Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: KOMMUNEPLAN FOR DRAMMEN PROSESS OG RAMMER FOR RULLERING INNSTILLING TIL: Formannskapet driftsstyret for økonomi- og plansaker Administrasjonens innstilling: Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til opplegg for arbeid med kommuneplan for Nils Fr. Wisløff Rådmann Aud Norunn Strand Økonomidirektør

2 Saksutredning: Hensikt Hensikten med denne saken er å legge til rette for at formannskapet kan drøfte føringer, utfordringer og ambisjonsnivå knyttet til arbeidet med ny kommuneplan for Drammen Bakgrunn Kommuneplanen er Drammen Kommunes overordnede styringsdokument. Planen består av en samfunnsdel med 12-års perspektiv, samt en arealdel som er juridisk bindene i 4 år. I plan- og bygningsloven heter det at kommunestyret minst en gang hver valgperiode skal vurdere kommuneplanen samlet ( 20.1). Gjeldene kommuneplan for Drammen ( ) ble vedtatt juni Kommuneplanprosessen styres av formannskapet som kommunens faste planutvalg. Formannskapet har dermed hovedansvaret for å trekke opp tematiske og prosessmessige rammer og fastlegge ambisjonsnivå for planarbeidet. Gjeldene kommuneplan Tidligere har Drammen kommune kun utarbeidet kommuneplanens arealdel, og gjeldene kommuneplan for Drammen Kommune er den første samlede kommuneplan for Drammen. Den var resultatet av en omfattende prosess, der man tok i bruk SWOT-analyser, framtidsbilder og en rekke medvirkningsarenaer. Det var først og fremst fra framtidsbildet Naturbania, som beskrev en tydelig satsing på utvikling av kvalitetene i de sentrale byområdene, man hentet flest elementer, da bystyret pekte ut en retning i form av visjon og overordnede målsettinger. Visjonen man vedtok var Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Kommuneplanen er de siste årene fulgt opp gjennom det årlige arbeidet med økonomiplan samt en rekke oppfølgende planarbeider. Dette har lagt grunn for gjennomføring av en rekke tiltak og investeringer i arbeidet med å realisere planens visjon og målsettinger. Den vedtatte visjon og målsettinger i gjeldene kommuneplan har vært godt forankret i det politiske miljø, og det synes fremdeles å være stor grad av enighet om den hovedretning som pekes ut. Rådmannen legger derfor til grunn at man ved denne rullering gjennomfører en enklere prosess der hensikten er å justere planen, dvs oppdatere og eventuelt styrke planen på enkelte områder. Føringer/utfordringer Befolkningsutvikling Et sentralt utgangspunktet for en oppdatering av kommuneplanens mål og strategier vil være oppdaterte analyser i forhold til den demografiske utvikling Drammen har hatt og kan påregne videre i årene fremover. Hvilke befolkningsgrupper som øker eller vil komme til å øke har blant annet stor betydning for behovene i forhold til fremtidig tjenestetilbud.

3 Brukerrettet tjenesteproduksjon Bystyre behandlet sak om strategisk utgangspunkt for økonomiplan (sak 74/05). I saken ble ønsket om en sterkere satsing på brukerrettet tjenesteproduksjon, spesielt innen eldreomsorg og skole, og mulighetene for å gjennomføre en slik styrking parallelt med fortsatt fokus på byutvikling drøftet. Vedtaket i saken var: I arbeidet med økonomiplan prioriteres videre utvikling av kommunens brukerrettede tjenester, med spesielt fokus på grunnskole og eldreomsorg. Behovet for å revidere Drammen Kommunes overordnede strategiske målsettinger vurderes i et helhetlig perspektiv i forbindelse med at arbeidet med rullering av kommuneplan startes opp høsten Rådmannen legger ut fra dette til grunn at det vil være aktuelt å justere fokus og prioriteringer i kommuneplanen gjennom å innarbeide tydeligere målsettinger innen brukerrettet tjenesteproduksjon. Regional utvikling Drammens regionale rolle er under endring. Siden siste kommuneplanprosess har rådet for Drammensregionen kommet på plass, samarbeidet i Vestregionen har blitt mer utdypet og den nye Osloregionen har blitt dannet. En hovedstadsmelding er under utarbeidelse og videre er det en nasjonal diskusjon om regioninndeling. Kommunen høster også erfaringer fra diverse internasjonale samarbeidsprosjekter bl.a. flere EU/interreg-prosjekter. Dette medfører at kommuneplanen bør gå grundigere inn på det som kan kalles kommunens "utenrikspolitikk". Formannskapets studietur til Stockholm og Melardalsregionen ga viktige innspill til diskusjonen om Drammens rolle i en flerkjernet storbyregion. Et sentralt fokus her er utvikling av kommunikasjoner og transportinfrastruktur i regionen. Et annet fokusområde er felles profilering. Pågående arbeid med "Omdømme Drammen"-prosjektet og resultatene fra en større undersøkelse om byene i Buskerud og Østfold sin attraktivitet (Metropolitan Area +-prosjektet) vil danne et godt grunnlag for videre prosess i kommuneplanen. Nærings- og kompetanseutvikling Viktige fokus her er videre utvikling av det regionale samarbeid om næringsutvikling, først og fremst innen Drammensregionen der det er utarbeidet en felles næringsstrategi. Blant annet er flerkulturell verdiskapning og kultur som næring aktuelle tema i forhold til dette. Papirbredden kunnskapspark, som nå er i ferd med å bli bygget, er et sentralt element i utviklingen av kompetansebyen Drammen. Kommuneplanen bør drøfte hvilke videre strategier som kan bidra til å styrke denne utviklingen. Havna har synliggjort betydelige ambisjoner for utvikling av virksomheten, og det antas at også havnespørsmål vil være ett naturlig tema for kommuneplanprosessen. Bærekraftig utvikling I notat til bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial datert , er det lagt opp til at arbeidet med bystyremelding om bærekraftig utvikling løftes direkte inn i kommuneplanprosessen. Dette innebærer at man gjennom kommuneplanarbeidet skal etablere en status for kommunens miljø- og LA 21-arbeid.

4 Arealdel Revisjonen av arealdelen vil for sentrumsområdet bygge på hovedgrepene i sentrumsplanen som kommer til sluttbehandling ved årsskifte. For øvrige områder må planen ta opp i seg behov for nærmere styring av fortetting og bruken av utmarksområdene slik LNF-planen legger opp til. Fra fylkesmannen er det gitt signaler om at forhold knyttet til samfunnsikkerhet i større grad bør innarbeides og synliggjøres i arealdelskartet. Fra 2005 er Plan- og bygningsloven endret slik at det for alle nye områder som planlegges nå skal gjøres konsekvensutredninger som en del av den ordinære planlegging. Endringen innebærer at det i den kommende arealdelsrevisjon tidlig i prosessen må tas stilling til om nye utbygningsområder skal tas med i forslag til ny plan. Dette for å få tid til å gjennomføre evt. konsekvensutredning. Ettersom hovedtrekkene i arealbruken antas å ligge fast, bør det ikke være noe stort behov for omfattende konsekvensutredninger. Prosess Kommuneplanprosessen styres av formannskapet som kommunens faste planutvalg. Samtidig vil det være viktig å involvere hele det politiske miljø i planarbeidet. Spesielt vil bystyrekomiteene ha en viktig rolle i forhold til det fagpolitiske innhold i kommuneplanen. Skissemessig vil en enkel planprosess kunne deles i tre hovedfaser: 1. Utarbeidelse av kommuneplanprogram. Gjennom dette beskrives - Sentrale trekk i utviklingen av Drammenssamfunnet, med spesiell vekt på demografisk utvikling og næringsutvikling. - Status i forhold til realisering av målsettingene i gjeldene plan. - Nye utfordringer/problemstillinger som planarbeidet må gi svar i forhold til Arbeidet med kommuneplanprogrammet gjennomføres av administrasjonen, eventuelt med kjøp av noe utredningstjenester fra eksterne konsulenter. Utgangspunktet vil være formannskapets drøfting av denne sak. Bystyrekomiteene behandler og gir innspill til planprogrammet under veis i prosessen. 2. Utarbeidelse av forslag til plan med oppdaterte målsettinger og strategier. I denne fasen vil planprosessen omfatte en rekke møtepunkter/medvirkningsarenaer: - Oppstartsmøter med o regionen (nabokommuner, fylkeskommunen, regional stat) o næringslivet o ungdomsråd, eldreråd og råd for funksjonshemmede - Bydelskonferanser der kommuneplanarbeidet presenteres, evt. med fokus på mer avgrensede tema. I fase 2 vil det også være naturlig at det utarbeides drøftingsnotater og/eller arrangeres temamøter med formannskapet og bystyrekomiteene. Som ett ledd i å sikre kvalitet i medvirkningsarenaene og forankring av planarbeidet i Drammenssamfunnet, vil det i forhold til fase 2 være nødvendig med en samlet strategi knyttet til bruk av ulike kommunikasjonsvirkemidler.

5 3. Gjennomføring av høringsprosess og sluttbehandling. I denne fasen gjennomføres formelle høringsmøter med ulike grupper (jfr over) Framdrift videre arbeid Det legges til grunn at administrasjonen i januar 2006 presenterer en første utkast til planprogram for formannskapet. Utkastet vil deretter kunne legges til grunn for behandling /innspill fra bystyrekomiteene, evt. i form av kommuneplanseminarer. Det skisseres forøvrig følgende hovedrammer i forhold til framdrift i planprosessen: November 05 - Februar/mars 06 April 06 november 06 Desember 06 mai 07 Arbeid med kommuneplanprogram Arbeid med planforslag Høringsprosess/sluttbehandling En alternativ framdrift vil være å ta utgangspunkt i at siste fase av kommuneplanprosessen skal gjennomføres etter valg av nytt bystyre høsten Hensikten med dette ville i så fall være å sikre kommuneplanens forankring i det nye kommunestyret. Dette alternativet antas å innebære at kommuneplanen ikke vil kunne sluttbehandles før vinteren Det antas imidlertid ikke å være noen formelle problemer knyttet til en slik framdrift.