Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: STRATEGISK UTGANGSPUNKT FOR ØKONOMIPLAN

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 130 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: STRATEGISK UTGANGSPUNKT FOR ØKONOMIPLAN INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET: Administrasjonens innstilling: I arbeidet med økonomiplan prioriteres videre utvikling av kommunens brukerrettede tjenester, med spesielt fokus på grunnskole og eldreomsorg. Behovet for å revidere Drammen kommunes overordnede strategiske målsettinger vurderes i et helhetlig perspektiv i forbindelse med at arbeidet med rullering av kommuneplan startes opp høsten Nils Fr. Wisløff Rådmann Kari Høyer Kommunaldirektør

2 Saksutredning: Hensikt med saken I notat til formannskapet datert , om årshjulet i Drammen kommune, legges det opp til at det utarbeides en sak til bystyret om det strategiske utgangspunkt for arbeidet med økonomiplan Saken er forutsatt behandlet i juni, parallelt med egen sak om "Budsjett uten tall". Målsettingen er å legge til rette for at Bystyret skal kunne debattere de strategiske føringer for arbeidet med økonomiplan Årshjulet Kvartal 1. Kvartal Virksomhetsplaner Regnskap Årlige spørreundersækelser Bydelskonferanser skal være gjennomført Budsjettforslag vedtak 3. Kvartal 2. Kvartal Diskusjon av resultater - Årsmelding m/ BMS -rapp. Drøfting av tiltak Dialogmøter Prosess Økonomiplan Behandling av Budsjett uten tall Budsjettseminar "Killingen" Behandling av strategisk utgangspunkt for Økonomiplan Saken behandles formelt av formannskapet før den legges fram for bystyret. For å sikre et best mulig grunnlag for bystyrets behandling går saken i tillegg til samtlige bystyrekomiteer som orienteringssak. Saken legges også fram for partssammensatt utvalg. Strategiske mål - kommuneplan for Drammen Kommunenplanens formål er å synliggjøre kommunens strategiske valg, og den har en viktig rolle i å sikre at løpende store og små enkeltsaker henger sammen med visjon og overordnede mål. Gjeldene kommuneplan for Drammen er utarbeidet gjennom en bredt anlagt medvirkningsprosess. Det ble gjennomført SWOT-analyser og utarbeidet scenarier som grunnlag for en debatt om overordnede retningsvalg. Scenariene som ble utarbeidet beskrev hver for seg en hovedretning for vekst og utviklingen av byen. Disse var: Naturbania, som beskrev en satsing på urbant mangfold, kompetansemiljø, kultur og utvikling i de sentrale deler av byen Navet, som fokuserte på Drammen som knutepunkt og logistikkbasert næringsutvikling Boligbyen, der strategien var utvikling av gode boligområder og tjenestetilbudet som en konkurransefordel. Den offentlige og politiske debatten rundt scenariene viste bred enighet om at det var alternativet Naturbania som i størst grad skulle legges til grunn for retningsvalg og arbeid med visjon og målsettinger. Ut fra dette ble hovedfokus i kommuneplanen knyttet til byutviklingsdimensjonen. Planens overordnede føringer i forhold til utviklingen av Drammenssamfunnet kan oppsummeres slik:

3 Status Økt bolig- og befolkningsvekst. Det skal legges til rette for en årlig befolkningsøkning på 1.5%, og flertallet av nye boliger skal bygges sentralt i byen. Utvikling av bysentrum og de sentrale deler av Drammen. Bragernes torg, Byaksen og elvebreddene skal rustes opp,. Utnytting av kulturen som motor i byutviklig. Det kulturelle mangfoldet skal tas i bruk som en ressurs. Utvikling av konkurransedyktige utdannings - og kompetansemiljøer i Drammen. Styrking av Drammens regionale rolle. Det skal legges til rette for at Drammen skal være et avlastende sentrum i hovedstadsområdet og at byen skal utvikle seg i samspill med sin region Modernisering av de kommunale tjenester. Drammen skal tilby tjenester på nivå med sammenlignbare storbyer og nærliggende kommuner. Samfunnsutvikling Kommuneplanens målsettinger om at Drammen skal legge til rette for økt vekst og ta en rolle som avlastningsby for veksten i det sentrale østlandsområde, er i ferd med å virkeliggjøres. Byen fremstår i dag som en helt annen og mer attraktiv by en den var for få år siden. Byens omdømme er i forvandling, noe som bl.a. er kommet til uttrykk gjennom Bymiljøprisen i 2003, Vakre veiers pris i 2004 og nå i 2005 prisen for Norges beste uterom. Resultatene skyldes en langsiktig strategi med utgangspunkt i rensingen av elva, veipakkeprosjektene og satsingen på byaksen og elvebreddene i de senere år. Basert på regionalt samarbeid er en ny kunnskapspark i ferd med å realiseres, og private utbyggere er i ferd med å fylle de sentrale deler av byen med attraktive byboliger. I tråd med kommuneplanen legges opp til at denne satsingen skal fortsette. Ambisjonen er at flere sentrale byutviklingsprosjekter skal stå ferdig til byjubileet i Brukerrettede tjenester I forhold til utviklingen av brukerrettede tjenester kan Drammen ikke vise til samme positive utvikling. Kommunen står overfor store utfordringer innen flere tjenesteområder, spesielt innen grunnskole og eldreomsorg. Innenfor skole har kommunen drevet meget kostnadseffektivt de siste årene. Så langt har man i hovedsak maktet å holde kvaliteten på undervisningen oppe. Marginene i forhold til å kunne håndtere vekst i elevtallet og økning i antall elever med behov for spesialundervisning er imidlertid knapp. Kommunen har også en bygningsmasse preget av eldre og lite tidsmessige skolebygninger som i begrenset grad kan tilpasses moderne undervisningsprinsipper. Behovet for nybygg og omfattende rehabilitering er derfor betydelig fremover. Innen pleie- og omsorgstjenestene er mye de siste årene gjort i forhold til effektivisering av tjenesteproduksjonen. Bildet per i dag er imidlertid at kommunen fortsatt har behov for å gjennomføre betydelige strukturelle endringer for å sikre et tjenestetilbud i tråd med behovene, spesielt innen heldøgns omsorg. Samtidig har man innenfor tjenesteområdet over tid hatt problemer i forhold til de gitte budsjettrammer.

4 Til tross for utfordringene kan det i forhold til målsettingen i kommuneplanen argumenteres for at Drammen kommune på mange områder ikke ligger dårligere an enn sammenlignbare storbyer og nabokommuner. Også i mange av disse kommunene står man imidlertid overfor betydelige utfordringer. Veivalg I de to årene som er gått siden kommuneplanen ble vedtatt har Drammen tatt det strategiske veivalget på alvor også økonomisk. Til tross for stramme rammer og begrenset økonomisk handlingsrom har kommunen brukt betydelige ressurser på videreføring av den fysiske opprusting av sentrale byrom, tilrettelegging for boligvekst og byutviklingstiltak i bred forstand Samtidig som Drammen bruker en mindre andel av ressursene på brukerrettet tjenesteproduksjon, har kommunen lavere frie inntekter til disposisjon enn de fleste andre kommunener vi sammenligner oss med (jfr. vedlegg). En faktor i denne sammenheng er at halvparten av landets kommuner, herunder flere av storbyene, har eiendomskatt. For å bidra til å skape økonomisk handlingsrom har kommunen også gjennomført et betydelig effektiviserings- og omstillingsarbeid. Fokus har blant annet vært på reduksjon av administrasjon og ledelse. De to årene har samtidig vist at det har vært vanskelig å tilfredstille de reelle forventningene til utvikling innenfor brukerrettede tjenester innenfor disse rammebetingelser. Den demografiske utviklingen og brukernes og politikernes krav og forventninger i til tjenestene synes å kreve mer ressurser enn kommunen har maktet å tildele. Det endelige resultat for 2004 var noe svakere enn forventet. Det bildet som så langt tegner seg av kommunens økonomi for 2005, i forhold til faktorer som momskompensasjon, skatteinngang, pensjonskostnader og driftsutgifter, er også svekket. Samlet innebærer dette at den økonomiske inngangsituasjonen i 2006 ikke vil bli enklere enn den var i Dette innebærer behov for fortsatt stram styring og prioritering. Målsettingen i økonomiplan om et netto driftsoverskudd på ca 3 % over 4 årsperioden (totalt ca 235 mill) vil kunne bli vanskelig å opprettholde. Ut fra en samlet vurdering av utfordringene innen brukerrettede tjenester og de økonomiske rammer finner rådmannen det nødvendig at kommunen vurderer i hvilken grad den overordnede strategien med fokus på byutvikling fortsatt skal legges til grunn. Alternativet for kommunen vil være å ta konsekvensen av at man i økende grad har problemer med å levere tilfredstillende tjenester til brukerne på alvor, gjennom å heise de brukerrettede tjenestene opp som første prioritet mens byutviklingsdimensjonen og tilrettelegging for vekst nedtones noe. Rådmannens anbefaling vil være at man i forbindelse med årets budsjettprosess prioriterer videre utvikling av kommunens brukerrettede tjenester, med spesielt fokus på skole og eldreomsorg. i De politiske forventningene til tjenesten kommer bl.a. til uttrykk i flertallspartienes protokolltilførsel i bystyresak 19/05. Der heter det om kvaliteten på omsorgstjenestene at "Drammen skal ha en kvalitet på tjenesten som ligger litt over tjenesten i sammenlignbare kommuner."

5 I tråd med at kommunenplanen skal rulleres hvert 4 år, vil det være naturlig at Drammen høsten 2005 starter opp arbeidet med ny kommuneplan for I den forbindelse tilrår rådmannen at behovet for en revidering av kommunens overordnede strategiske målsettinger vurderes i et helhetlig perspektiv. Vedlegg: Tabell: Frie inntekter, Drammen sammenlignet med andre storkommuner og øvrige kommuner i Drammensregionen