Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Notat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /177 Emnekode: ESARK 03 Saksbeh.: MESV Kopi til: Høring Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Forslag til uttalelse. Fylkesutvalget har vedtatt å sende forslag til regional areal- og transportplan for Bergensområdet på høring med frist for uttalelse Planforslaget om handler kommunene Bergen, Radøy, Meland, Lindås, Askøy, Fjell, Øygarden, Sund, Osterøy, Vaksdal, Samnanger og Os. Planperioden er 12 år, men planen ser også utviklingen i et lengre perspektiv. Den skildrer mål, strategier og retningslinjer for fem deltema: 1. senterstruktur og utbyggingsmønster 2. regionalt transportsystem 3. boligområder 4. næringsareal og arbeidsplasser 5. natur, kulturmiljø og landskap Planen skal legges til grunn ved kommunal planlegging, og vil være førende for regionale og statlige vedtak og prioriteringer. Det er gitt tre overordnete mål i plandokumentet, samt mål og delmål for hvert deltema. De overordnete målene er: 1. Bergensområdet skal være en bærekraftig og konkurransedyktig vekstregion. 2. Utbyggingsmønster og transportsystem skal gi effektiv utnyttelse av samfunnsressurser og infrastruktur. 3. Det skal være en god fordeling av boliger og arbeidsplasser i Bergensområdet. Mål for senterstruktur og utbyggingsmønster Bergensområdet skal ha en flerkjernet senterstruktur med selvforsynte senter i samsvar med definert senterhierarki. Hovedtyngden av veksten i arbeidsplasser og boliger skal komme innenfor definerte vekstsoner.

2 Mål for regionalt transportsystem Bergensområdet skal ha et effektivt transportsystem som gir miljøvennlig og trygg transport, god mobilitet og tilgjengelighet til viktige reisemål. Mål for boligområder Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte areal til boliger som dekker et langsiktig behov. Mål for næringsareal og arbeidsplasser Bergensområdet skal ha attraktive og gunstig lokaliserte næringsarealer som dekker et langsiktig behov. Mål for natur, kulturmiljø og landskap Utbygging i Bergensområdet skal ta hensyn til naturmangfold, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv, og legge særskilt til rette for aktiv og bærekraftig bruk av kulturmiljø, natur og friluftsområder. Etat for plan og geodata har gått gjennom plandokumentene og har følgende kommentarer: Overordnete mål og mål for deltema er ganske generelle og lite "spisset", mens teksten under hvert deltema er mer presis. De overordnete målene kunne med fordel presisert klima- og miljøhensyn sterkere, og angitt de strategiske føringene om utbyggingsmønster med konsentrert utbygging som fremgår av dokumentet. Tilsvarende kunne målene for hvert deltema gitt tydeligere retning for fremtidig utvikling av regionen og ønsket endring, - f.eks. at fremtidig utbyggingsmønster og transportsystem skal bidra til nullvekst i personbiltransport el.l. Planforslaget utpeker vekstsoner der hovedtyngden av boligbygging og etablering av ansatteog besøksintensive virksomheter skal skje. Utover dette gir planforslaget få direkte arealmessige føringer. Retningslinjene gir imidlertid mange og til dels detaljerte føringer for kommunale utredninger og planoppfølging. Det er en fare at utredningskravene kan bli så store at viktige tiltak usettes i tid på grunn av for strenge krav til utredning. Vi minner om at planlegging ikke skal være mer omfattende enn nødvendig, (PBL 3-1). Plan og geodata mener at noen av retningslinjene blir for detaljerte og med fordel kunne vært strøket. Bergensområdet fremstår som ett samlet bo- og arbeidsmarked med felles infrastruktur. Det forventes fortsatt vekst og planforslaget presenterer et årlig behov på ca nye boenheter frem mot 2030 og tilsvarende antall arbeidsplasser. Vi savner en drøfting av regionale tiltak og virkemidler for å øke boligutbyggingen i takt med behovet, samt tiltak som bidrar til riktig lokalisering og kvalitet i nye boliger. Tilsvarende er det behov for virkemidler som bidrar til "rett virksomhet på rett sted". Planprogrammet peker på behovet for regional samhandling i oppfølging av planen. Bergen kommune ser det som svært nyttig å få til et godt samarbeid i Bergensområdet, og vil ta initiativ til dette. Side 2 av 5

3 Senterstruktur og utbyggingsmønster Planforslaget presenterer en arealstrategi der hovedvekt av all fremtidig utbygging av boliger og arbeidsplasser skal skje i utpekte vekstsoner som er knyttet til viktige kollektivknutepunkt. Figur 10 side 22 viser fordeling av regionale og lokale vekstsoner. Regionale vekstsoner er Bergen sentrum, Knarvik, Kleppestø, Straume, Os, bydelssentre i Bergen, samt noen lokalsentre i Bergen. De lokale vekstsonene er kommunesentre og lokalsentre. Planen presiserer at vekstsonene bør utvikles med arealeffektiv utbygging og legger til grunn at et kompakt utbyggingsmønster kan gi et redusert transportbehov og mindre press på sammenhengende grønnstruktur. Det åpnes for at hensynet til vekst kan gå foran hensynet til vern i vekstsonene. Arealstrategien i planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel (KPA) for Bergen og vi er derfor positiv til foreslått strategi og at vekst gis prioritet foran vern i vekstsonene. Kartet på side 22 (figur 10) kan med fordel ha stedsangivelser, samt avstandsangivelse på delsonene. Bergen kommune vil i rulleringen av KPA se videre på avgrensning og status for utpekte knutepunkt/fortettingsområder i kommunen. Bergen har gjennom ti år hatt en arealpolitikk som vektlegger fortetting i kollektivknutepunkt, med hovedvekt på bydelssentrene. Sammen med utbyggingen av Bybanen og bystamlinjer i kollektivsystemet, gir en slik arealpolitikk en tett utbygging i kollektivknutepunktene og redusert personbiltransport, ref. Reisevaneundersøkelse RVU Bergen kommune erfarer likevel at en kompakt utbygging i knutepunkt/vekstsoner ofte er komplisert og kostbart og krever andre virkemidler enn "vanlig" feltutbygging. Vi hadde gjerne sett at den regionale planen så mer på virkemidler for gjennomføring av ønsket politikk, og tiltak som kan bidra til økt fortetting. Planforslaget fokuserer lite på viktigheten av at offentlige service og tjenester får en god lokalisering i vekstsonene. Plan og geodata vil understreke betydningen av dette, og mener at både statlige, regionale og kommunale tilbud i hovedsak må etableres i vekstsonene med gangavstand til høyfrekvent kollektivtilbud. Vekstsonene bør utvikles med mest mulig bymessige kvaliteter med funksjonsmangfold og offentlige byrom mm. Det betyr at transportsystemet bør utvikles og gis prioritet i følgende rekkefølge: gange, sykling, kollektivtransport, næringstransport, lokal personbiltransport. All gjennomgangstrafikk bør i hovedsak ledes utenom de regionale vekstsonene. Etter vår vurdering kunne planforslaget vært tydeligere på mål for kvaliteter i vekstsonene. Regionalt transportsystem Planforslaget viser i stor grad til tidligere utredninger og planer for transport og føringer gitt i disse, f.eks. Regional transportplan , Konseptvalgutredning (KVU) for Bergensområdet (2011), Kollektivstrategi (2014) og Strategi for innfartsparkering (2015). I tillegg vises det til resultater fra RVU Det fremstår som uklart hvilken status Regional areal- og transportplan for Bergensområdet vil ha i fht de ovennevnte planene. Plan og geodata savner for øvrig omtale av Bergensprogrammet og den rollen dette har for prioritering og utbygging av transporttiltak i Bergen. Side 3 av 5

4 I retningslinjene gis det føringer til kommunal planlegging om utredning av bl.a. tilgjengelighet i ulike deler av kommunen, parkeringsbestemmelser, gåstrategi og sykkelstrategi, samt krav om mobilitetsplaner og samordning/rekkefølge i utbygging. Planforslaget fremstår som noe utydelig på overordnet strategi for regionalt transportsystem, og mangler forslag til tiltak for å nå nasjonale mål om nullvekst i personbiltransporten og reduserte klimagassutslipp fra transport. Avsnitt om overordnet vegnett kan med fordel være tydeligere på stamvegnettet og behovet for å ha en sammenhengende E39 som ledes utenom Bergen sentrum og som har gode koplinger til E16 og øvrig vegnett. Planforslaget kunne vært tydeligere på prioritering av ulike transportformer i vekstsonene (se avsnitt om vekstsonene over). I vekstsonene bør det være fokus på reduksjon av støyplager og lokal luftforurensing, - dette må også gjelde for næringstransporten. Vi foreslår at følgende føring tas inn: "Næringstransport bør skje på en effektiv og klimavennlig måte som gir minst mulig utslipp og belastning i sentrale byområder/vekstområder." Avsnittet om sykkel angir en prioritering av infrastrukturtiltak for sykkel, tabell 3 side 30. Denne bør sees i sammenheng med vedtatt Sykkelstrategi og handlingsplan for sykkel i Bergensprogrammet. Felles parkeringspolitikk omtales i eget avsnitt, og utforming av differensierte parkeringsnormer skal i hht tiltakene utarbeides i ettertid. Samtidig forventes det at kommunene skal utarbeide en differensiert parkeringspolitikk som bidrar til overgang til andre transportformer. Bergen kommune er enig i foreslått retningslinje om at parkeringsbestemmelser bør differensieres utfra områders tilgjengelighet med kollektivtransport. Vi stiller oss da noe uforstående til tabell 5 side 43, og vil påpeke at kollektivtilgjengeligheten i de angitte vekstsonene i "sone1" er ganske ulik. Bergen kommune sine parkeringsbestemmelser vil bli revidert ved rullering av KPA. Boligområder Planforslaget har målsetninger om attraktive og gunstig lokaliserte areal til boliger som dekker et langsiktig behov, og som gir et balansert tilbud i hele Bergensområdet. Med bakgrunn i at det bygges for få boliger i dag, bør målsetningene være å få bygget nok boliger til å betjene veksten. I tillegg bør det være et mål at boliger og boområder har gode kvaliteter og er tilpasset boligbehovet. Store deler av planområdet utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Vi hadde forventet at den regionale planen diskuterte virkemidler og tiltak som kan gi økt boligbygging i regionen generelt, og som kan bidra til tett utbygging av leiligheter nær arbeidsplasskonsentrasjoner spesielt. Det er et stort behov for å vurdere dagens boligmarked og se på hvordan boligtilbudet bedre kan svare på boligbehovet. Vi ser det som positivt at fylkeskommunen vil jobbe videre med kvalitet i fortetting slik det fremgår av tiltaksoversikten. Bergen kommune har i forbindelse med kommuneplanarbeidet bestilt en utredning av "Uterom i tett by" som vil gi innspill til bestemmelser og føringer for god fortetting. Næringsareal og arbeidsplasser Planforslaget har målsetninger om at regionen skal tilby attraktive næringsarealer som dekker langsiktige behov, og at det skal være vekst i arbeidsplasser og næringsareal i alle deler av Side 4 av 5

5 Bergensområdet. Ansatte- og besøksintensive virksomheter bør lokaliseres i senterområder med høy tetthet (TU 100%), mens arealkrevende virksomheter bør lokaliseres nær hovedvegsystem og ha lavere utnyttelse (maks 100% TU). I tillegg pekes det på behovet for romslige arealreserver til næring, og at bedre balanse mellom bolig og arbeidsplasser er ønskelig. Det er gitt retningslinjer om at kommunene bør analysere behovet for næringsareal på kommunenivå, og lage oppdaterte oversikter over fortettingspotensialet i eksisterende områder og legge ut tilstrekkelig areal til arealkrevende virksomheter. Plan og geodata er enig i overordnet strategi om at ansatte- og besøksintensive virksomheter skal etableres i senterområder og at arealkrevende virksomheter skal lokaliseres utenfor senterområder og med god tilknytning til overordnet vegnett. En bedre balanse mellom ansatte og bosatte på kommune- og bydelsnivå ville også være positivt. Vi savner imidlertid fokus på regionale virkemidler og tiltak som kan bidra til bedre balanse og riktig lokalisering av næringsvirksomheter. Bergensområdet er langt på vei ett felles arbeidsmarked, og mange tiltak og vurderinger krever fortsatt et regionalt perspektiv. Natur, kulturmiljø og landskap Hovedmålet for deltemaet er at utbygging skal ta hensyn til naturmangfold, landskap, landbruk, kulturmiljø og friluftsliv, og legge til rette for aktiv og bærekraftig bruk av disse verdiene. Det presiseres at et utbyggingsmønster som konsentrerer utbygging i vekstsoner kan spare sammenhengende naturområder, og planforslaget gir disse en særlig prioritet. Det er gjort et grundig og godt analysearbeid for deltemaet, likevel gir retningslinjene føringer om omfattende kommunale kartlegginger og tilgjengelighetsanalyser. Dette virker litt unødvendig. For øvrig har vi ikke kommentarer til dette deltemaet. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Side 5 av 5