MERKNAD TIL PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - GNR. 20, BNR. 3 I BERGEN DERES SAKSNUMMER:

Transkript

1 Notat Til: Byrådsavd. for Miljø og Byutvikling Fra: Advokatfirma Harris v/ Stig J. Harris og Henrik Lande Dato: 17. november 2017 Saknr.: MERKNAD TIL PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - GNR. 20, BNR. 3 I BERGEN DERES SAKSNUMMER: KORT OM EIENDOMMEN: Vi viser til Byrådssak 2017/ og inngir med dette merknad på vegne av Rune Bønes, eier av gnr. 20, bnr. 3 i Bergen. Den aktuelle parsell dette innspill er knyttet til gjelder et restareal på ca.30 da. til et nedlagt gårdsbruk som er avskåret fra resterende del av gnr. 20, bnr. 3 av Straumevegen. Den parsellen har tilkomst til hovedvei både i nord og i sør. I Nord er tilkomst sikret over gnr. 20, bnr og gnr. 20, bnr. 782 ved privat avtale med grunneiere som er familien til eier av bnr. 3. Vi viser videre til vårt notat til Bergen kommune av 21. oktober 2016 for beskrivelse av den del av gnr. 20, bnr. 3, som merknadene retter seg mot. Bilag 1: Notat av 21. oktober 2016 med bilag fra advokat Stig J. Harris. I tillegg vises det til at eiendommen er svært egnet til boligutbygging. Dette er vist i vedlagte illustrasjon/tomtevurdering utarbeidet av BARK arkitektfirma v/ Geir Brekke. Som det fremgår av denne er det fullt mulig både med eneboliger. leilighetsbygg eller en kombinasjon av disse boligtypene. Det er nok særlig leilighetsbygg som er en mangelvare på Bønes. Bilag 2: Beregninger av økonomi i prosjektet viser også at det er fullt ut økonomisk gjennomførbart. Den vedlagte illustrasjonen viser en utbygging basert på en utnyttelse av tomten som reduserer grad av nødvendig grunnarbeid/sprengning og dermed kostnader. Utbyggingen er dermed økonomisk rasjonell, og kan bidra til en variert og prisgunstig fortetting. Den aktuelle del av eiendommen (rød ring) er foreslått utlagt delvis til LNF, delvis til grønnstruktur i forslag til ny KPA:

2 I gjeldende KPA er eiendommen utlagt til Grønnstruktur:

3 Etter gjeldende reguleringsplan er imidlertid eiendommen regulert til LNF. Eiendommen brukes ikke til dette formål og er også dårlig egnet på bakgrunn av avskåret tilkomst fra hoved eiendommen som ligger plassert på motsatt side av den trafikkerte Straumevegen, med dårlig adkomst for landbruksdrift, og ved at den er omkranset av eksisterende utbyggingsområde/boligområde. Som også påpekt overfor kommunen tidligere (se bilag 1) harmonerer ikke gjeldende KPA og reguleringsplan for denne del av eiendommen. 2 EIENDOMMEN BØR LEGGES UT TIL BOLIGOMRÅDE I NY KPA Eiendommen her treffer meget godt på de kriteriene som er lagt til grunn for utbygging av fagetaten. Vi viser til Byrådssak 2017/ , vedlegg G, fagetatens gjennomgang av områder for fremtidig boligbebyggelse i KPA I vedlegget er kriterier for fremtidige boligområder vurdert i forhold til det overordnede tema om reduksjon av personbiltransport. Momentene som er vektlagt er: Gangavstand til barneskole

4 Gangavstand til lokalsenter Gangavstand til bydelssenter Gangavstand til busstopp (frekvens 10 min eller bedre) Den aktuelle del av gnr. 20, bnr. 3 kommer meget godt ut på disse kriteriene, slik gjennomgangen nedenfor viser. 2.1 Gangavstand til barneskole Det er kun 800 meter/11 minutters gange i flatt terreng mellom eiendommen og Bønes barneskole:

5 Avstanden må betegnes som kort. I følge barneombudets hjemmeside har elevene på 1. trinn lang skolevei om den overstiger to km: 1 «Hva er lang skolevei? Elevene på 1.trinn har lang skolevei dersom det er mer enn 2 kilometer til skolen.» 2.2 Gangavstand til lokalsenter Avstanden til Bønes senter er kort, kun 700 meter/ni minutters gange. 2.3 Gangavstand til bydelssenter Avstanden til Oasen i Fyllingsdalen er 3.5 km/48 minutters gange: 1

6 Gangavstand er således kortere enn minsteavstand (4 km) for skyss av barneskoleelever på 2. trinn.

7 2.4 Gangavstand til busstopp Eiendommen har meget god bussforbindelse både i nordre og søndre del. I Nord er det busstopp ved Bønes Hagesenter som er lokalisert helt inntil eiendommen i vår sak. Bussforbindelsen Bønes Hagesenter Bergen busstasjon er meget god, og et utsnitt fra morgenen viser hele syv avganger mellom 0705 og 0735: Dette er hyppigere enn den 10 minutters frekvens som fagetaten anbefaler i vedlegg G til Byrådssak 2017/ I tillegg kommer bussforbindelsen ved Bønesstranden busstopp, noen få minutters gange fra eiendommens søndre del:

8

9 3 KOMMUNEN HAR RETTSLIG ADGANG TIL Å LEGGE EIENDOMMEN UT TIL BYGGEOMRÅDE 3.1 Innledning Det er ikke juridiske bindinger som forhindrer kommunen fra å legge eiendommen ut til byggeområde. I det følgende skal vi påvise at kommunen og eventuelt bystyret har anledning til å beslutte at eiendommen skal kunne benyttes til boligområde. 3.2 Strategisk temakart Bergen 2030 I denne saken av 18. august 2016 fremmet Byrådet et strategisk temakart for bystyret, som forutsatt i planprogram for ny kommuneplan , vedtatt av bystyret 19. november Temakartet viser syv kompakte byutviklingsområder, og byrådets forutsetning var at utenfor disse områdene skal det kun tillates arealkrevende virksomhet som industri og lager. Temakartet er ikke juridisk bindende, men gir føringer for utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel. Bystyret vedtok temakartet, men med følgende merknader (våre understrekninger): 2 Merknad 1: «Bystyret legger til grunn at strategisk temakart er retningsgivende for fremtidig KPA, og at det må utvises skjønn i en overgangsperiode.» Merknad 2: «I tilknytning til Kommunens arealplan skal det utredes et program for boligforsyning i Bergen Kommune, hvor hensynet til bærekraftig utvikling og tilgang på boliger av variert størrelse og kostnad veier tungt.» Bystyrets merknad om skjønnsutøvelse i en overgangsperiode viser at temakartets føringer ikke er uten unntak. Bystyrets uttrykte ønske om å utrede muligheten for boliger av variert størrelse og kostnad trekker i samme retning, siden dette trolig vil kreve utvikling av områder utover fortettingsområdene. Bystyret har således i hovedsak sluttet seg til prinsippet om en mer kompakt byutvikling, men åpner for unntak der dette måtte være fornuftig. Eiendommen i vår sak burde således være egnet til utbygging på grunn av lokalisering nært kollektivtrase, nærhet til skole, lokalsenter ogf bydelssenter. 2 Bystyrevedtak av , sak

10 I forslag til ny KPA er det uttalt at utbygging i hovedsak skal skje i utvalgte områder for fortetting. Når det vises til i hovedsak er det klart at man ikke har ment å låse det politiske skjønnet fullstendig, og dermed frata kommunen enhver mulighet for konkrete vurderinger og tilpasninger der det fremstår som hensiktsmessig. 3.3 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet Statlige og regionale organer og kommunene skal etter plan- og bygningsloven 7-2 legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i regionen. Kommunen er ikke formelt bundet til å følge regionale planer, men må ved avvik som ikke er konkret og godt begrunnet forvente at det blir fremmet formell innsigelse til kommunale planer. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet skal legge grunnlag for framtidig vekst og i regionen, samtidig som den skal sørge for at veksten blir håndtert på en bærekraftig måte. Fra planen hitsettes følgende retningslinjer vedtatt for kommunal planlegging og arealbruk: «RETNINGSLINER FOR AREALBRUK 3 Senterstruktur og utbyggingsmønster 3.1. Veksten i bustader og arbeidsplassar bør i hovudsak kome innanfor regionale vekstsoner definert som areal som: a. er knytt til fylkessenter og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp, eller b. er knytt til bydelssenter eller regionsenter og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp, eller c. er i nærleik til andre senter innanfor bystamlinene i kollektivsystemet og samstundes er i gangavstand til kollektivstopp 3.2. Kommunane bør leggje til rette for arealeffektiv utbygging og setje krav om rekkjefølgje i utbygging av arealreservane der transportreduserande og arealeffektive prinsipp er lagt til grunn. Sentrumsnære område bør bli prioritert først Utanfor regionale vekstsonar kan det bli lagt til rette for utbygging for å oppretthalde gode tettstader og levande lokalsamfunn Kommunane bør vurdere behovet for lokale vekstsoner basert på lokal senterstruktur fastsett i kommuneplanen.

11 3.5. Nye utbyggingsområde bør utnytte eksisterande sosial og teknisk infrastruktur. Investeringar i ny infrastruktur bør i hovudsak skje knytt til senter Innafor vekstsonene bør lokale høve bli vurdert og lagt til grunn for prioriteringar av byggjeområde. Ein bør unngå bygging i bratte skråningar og område der det er stor høgdeforskjell mellom utbyggingsområde og sentrum og/eller kollektivhaldeplassar. 5 Bustadområde 5.1.Kommunane bør ha ein bustadreserve i samsvar med befolkningsprognosar for minst 12 år og maksimum 20 år. 5.2.Kommunane bør leggje til rette for eit variert tilbod av bustader i samsvar med regionale prognosar for hushaldssamansetnad. 5.3.Kommunane bør prioritere kollektivorientert utbygging ved å i hovudsak lokalisere bustader i regionale og lokale vekstsoner og langs eksisterande kollektivtrasear. 5.4.Nye større bustadområde (15 einingar) skal ha dokumentert trygg veg til grunnskule og til kollektivstopp. 5.5.Kommunane skal gjennom si arealplanlegging sikre klimatilpassing og kvalitet i bustadområde.» At det er tale om retningslinjer betyr at det er rom for kommunalt skjønn når konkrete områder skal vurderes utbygget. Eiendommen i vår sak har kort vei til barneskole, kort vei til godt utbygget kollektivtilbud, og kort vei til lokalsenter. Eiendommen er lokalisert mellom andre byggeområder, og utvikling til bolig bryter ikke med forutsetningene i regional planlegging. 3.4 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling utarbeider regjeringen etter plan- og bygningsloven 6-1 hvert fjerde år et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i kommunal, regional og statlig planlegging og legges til grunn for statens deltaking. Brudd på forventningene i kommunal planlegging vil således kunne føre til innsigelse fra statlig myndighet i planprosessene. De gjeldende forventningene vedtatt 2. juni 2015 gir føringer på et generelt plan. Det hitsettes fra disse:

12 «Samtidig med at byene og tettstedene vokser, er manglende samordning av transportsystem og bolig-, nærings- og arbeidsplasslokaliseringer en utfordring. For å redusere byspredning, transportbehov og klimagassutslipp, må vi utvikle kompakte byer og tettsteder, og bygge tett rundt kollektivknutepunkt. Dette reduserer arealforbruk og transportbehov, og styrker grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange. Ny byutvikling og boligbygging skjer allerede gjennom transformasjon og fortetting mange steder, og det er fortsatt et stort potensial for å øke arealutnyttelsen i de fleste byer og tettsteder. Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes på tvers av kommunegrensene i samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunene og staten. Regjeringen vedtok i 2014 nye statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Disse skal legges til grunn både ved statlig, regional og kommunal planlegging, og bidra til en fremtidsrettet by-og tettstedsutvikling. 3 Fylkeskommunene og kommunene fastsetter regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunene sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Fylkeskommunene og kommunene i storbyområdene legger til grunn at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og følger aktivt opp bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler med staten. 4» Forventningsdokumentet overlater de konkrete vurderingene av hvilke områder som bør bygges ut til kommunens skjønn. Utbyggingen skal således sikre «tilstrekkelig og variert boliogbygging». Når det står at «Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk.» er det klart ikke ment som et absolutt påbud mot at fortetting alltid skal skje før nye områder bygges ut. Dette ville være urealistisk, i strid med forventningenes karakter av generelle føringer, og med de statlige retningslinjene omtalt like nedenfor, hvor det er presisert at fortetting bør skje først. Det kan således ikke utledes juridiske bindinger som forhindrer Bergen kommune fra å vedta utbygging av eiendommen her. Tvert imot er eiendommen lokalisert nært kollektivtransport og skole slik at den fremstår som egnet til boligbygging. 3 S S / harris.no Side 12 av 16

13 3.5 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Det følger av plan- og bygningsloven 6-2 annet ledd at slike retningslinjer skal legges til grunn ved kommunal planlegging. Det er forutsatt i forarbeidene at kommunen skal følge instruksene i slike retningslinjer, og kommunen er dermed i stor grad bundet av føringer i slike retningslinjer. De statlige retningslinjene er generelle i formen, og det kan ikke utledes konkrete forbud mot utbygging av enkeltområder fra disse. Fra de generelle føringene hitsettes: «Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene. Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Ved behov for økt transportkapasitet skal mulighetene for å løse transportbehovet med et effektivt kollektivtilbud og bedre tilrettelegging for sykkel og gange utredes. Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Regionalt planforum bør brukes aktivt.» Som det fremgår bør potensiale for fortetting utnyttes før nye områder utvikles, men ordlyden «bør» viser at det er rom for lokalt skjønn. Utvikling av nye større boligområder må ses i sammenheng med behovet for infrastruktur. Utvikling av eiendommen her vil kunne bidra til et mer variert boligtilbud i området, og det kan ikke utledes noen juridiske bindinger fra de statlige retningslinjene som forhindrer kommunen fra å legge til rette for utbygging her. 3.6 Byvekstavtale mellom Hordaland Fylkeskommune, Bergen kommune og Staten Byvekstavtalen er inngått mellom Staten, ved Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet, og Hordaland fylkeskommune samt Bergen kommune for perioden Avtalen er geografisk avgrenset til Bergen kommune, og gjelder transporttiltak, finansiering og arealplanlegging. Avtalen gir ikke konkrete pålegg om utbyggingsområder, men gir en del generelle føringer som kommunen har forpliktet seg til å ta hensyn til i sin planlegging / harris.no Side 13 av 16

14 Avtalen er forpliktende for kommunen i den forstand at den skal fungere som et virkemiddel for samordning av statlig, regional og kommunale bidrag til å nå målsettingen om vekst i utbygging kombinert med redusert personbiltransport. Avtalen synes å bygge videre på målsettingene i statlige retningslinjer, forventninger, nasjonal transportplan, og på regional planlegging, jf. nedenfor. Avtalen fremstår som et politisk instrument for styring og koordinering av lokal utbygging og statlige bevillinger. De rettslige bindingene på kommunen vil først og fremst være i form av at den gir føringer for når statlige og regionale myndigheter kan tenkes å benytte sin innsigelsesadgang under kommunale planleggingsprosesser. Målsettingen for avtalen er uttrykt slik: «Veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Løsningene som velges må bidra til å sikre bedre mobilitet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil og bedre framkommelighet for næringstransporten. Målet skal gjelde avtaleområdet som en helhet. Det vil i denne avtalen si Bergen kommune. Bergen kommune har egne ambisjoner om at personbiltransporten sammenlignet med 2013 skal reduseres med 10 % innen 2020 og 20 % innen 2030.» Avtalen fokuserer på kollektivtransport og arealutvikling. Fra avtalen hitsettes (våre understrekninger): «Avtalepartene forplikter seg til å utvikle et helhetlig, attraktivt kollektivsystem med vekt på knutepunkts- og tettstedsutvikling. Områder ved stasjoner og knutepunkter må utvikles med hensyn til både fortetting, attraktive byområder og funksjonelle terminaler og stasjoner 5 Konsentrert byutvikling rundt kollektivknutepunkter er vesentlig for å utvikle et attraktivt og velfungerende kollektivsystem. Samtidig er et godt kollektivtilbud en nøkkel for en attraktiv byutvikling. Byutvikling og kollektivsystemet må gjensidig bygge opp om hverandre. Disse prinsippene er lagt til grunn for utbyggingsmønsteret i forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet. Videre er det lagt vekt på et utbyggingsmønster som gir større deler av befolkninga nærhet til funksjoner og tjenester, slik at flere kan gå og sykle til sine daglige gjøremål 6 forslag til Regional areal- og transportplan for Bergensområdet er det lagt opp til å redusere transportbehovet gjennom målrettet arealbruk. Veksten skal skje i en flerkjernet struktur, med konsentrert vekst i strategisk utvalde vekstsoner. Målsettingen er at hovedtyngden av veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje innenfor disse regionale vekstsonene. Et mer balansert tilbud av bolig og arbeidsplasser vil gi mindre 5 S. 3 6 S / harris.no Side 14 av 16

15 transportarbeid, og det vil være et vesentlig bidrag til å nå mål om nullvekst i personbiltrafikken. Hordaland fylkeskommune legger opp til å vedta Regional areal- og transportplan for Bergensområdet før sommeren Fylkeskommunen skal bidra til å sikre at den regionale planen blir lagt til grunn og innarbeidet i de enkelte kommunenes arealplaner, slik at hovedtyngden av veksten vil skje innenfor de regionale vekstsonene. Staten skal også aktivt bidra i oppfølgingen av den regionale planen og statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging for å nå nullvekstmålet for persontransport med bil. Fylkeskommunale tjenester skal lokaliseres i samsvar med føringer gitt i Regional arealog transportplan for Bergensområdet og Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Statlige arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter skal lokaliseres i definerte senterområder og ved knutepunkter i kollektivtrafikken i samsvar med SPR-BATP og føringer i Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Staten skal gjennom sine investeringer og finansieringsbidrag i Bergensområdet, forsterke utviklingen frem mot en realisering av 0-vekstmålet 7 I juni 2015 vedtok Bergen kommune «Bergen 2030» - ny samfunnsdel av kommuneplanen (KPS). Med den forplikter Bergen kommune seg til å bygge en kompakt by som bidrar til reduksjon i transportbehov, og at transportsystemet og arealdisponeringen skal utvikles med sikte på nullvekst i persontransporten med bil. I dag stilles det krav til at 80 prosent av ny boligbygging i kommunen skal skje innenfor byggesonen. Bergen kommune tar sikte på å øke denne andelen, og en vesentlig del skal styres til senterområdene. Nye bygg for arbeidsplassintensive virksomheter skal også legges til senterområdene. Som et ledd i arbeidet med rullering av kommuneplanen sin arealdel (KPA), vedtok Bergen bystyre, i september 2016, en prinsippsak om strategisk temakart. Partene legger således til grunn at fremtidig byvekst i all hovedsak skal skje innenfor syv soner i form av boliger, kontorarbeidsplasser og privat og offentlig service. Resterende byvekst skal så langt det er mulig søkes lagt innenfor områdene «bebyggelse/anlegg blandet». Det skal etableres høyverdige kollektivtraseer gjennom og mellom disse områdene og til nabokommunene. Bergen kommune vil utforme ny KPA i tråd med overordnede prioriteringer i vedtatt samfunnsdel av kommuneplanen, Bergen 2030, Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og føringer i prinsippsak om strategisk temakart vedtatt i Bergen bystyre i september Det tas sikte på vedtak av ny KPA rundt årsskiftet 2017/2018. Det gjennomføres en egen byutredning for Bergensområdet med 0-vekstmålet som premiss. Denne utredningen vil være et sentralt grunnlag for revisjon av Byvekstavtalen. 8» Avtalen er mer konkret enn de statlige forventningene og føringene omtalt ovenfor blant annet ved at syv utvalgte soner omtales i Bergen. Det er likevel ikke slik at det kommunale selvstyret bindes fullstendig gjennom en slik avtale. Formuleringene som brukes «i all hovedsak» og «så 7 S S / harris.no Side 15 av 16

16 langt det er mulig» er riktignok mer tydelige enn i de overordnede statlige retningslinjene og forventningene, men det er naturligvis fortsatt slik at avtalen åpner for kommunalt skjønn i konkrete tilfeller. Dette harmonerer også med at avtalen er utarbeidet før forslag til ny KPA er lagt ut til høring og vedtatt. Dersom lokale myndigheter og høringsinstanser ikke skulle ha noen reell påvirkningsmulighet i høringsrunden ville dette stride mot systemet i plan- og bygningsloven. En slik binding kan selvsagt ikke utledes av byvekstavtalen. Eiendommen her, som har et godt utbygd kollektivtransporttilbud inntil feltet allerede i dag, er således ikke utelukket fra utbygging etter de føringer som finnes i byvekstavtalen. 4 UTBYGGING VIL SIKRE EN VARIERT OG HENSIKTSMESSIG UTVIKLING AV OMRÅDET En utbygging av for eksempel leiligheter her vil være et ønsket og tiltrengt supplement til et område hvor leiligheter er mangelvare. For eldre som ønsker å flytte fra eneboliger men som vil beholde tilknytningen til området vil en utbygging som denne være velkommen. Som illustrasjonen på utbygging viser, vil denne tomten kunne bidra til en variert og tilpasset fortetting av området / harris.no Side 16 av 16