FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE. Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform:

Like dokumenter
FELLES SAMLING FOR KOMMUNESTYRENE I MIDT-GUDBRANDSDALEN

NÆRINGSLIVET OG KOMMUNENE. Foto: Jo Michael

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Færre, større og mer robuste kommuner - Foredrag for lokalsamfunnsforeningen 19. oktober 2010

Østre Agder Verktøykasse

ARBEIDSGRUPPE 1 PRINSIPPER - MÅL - VISJON. Møte forhandlingsutvalg, kommunereform

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Agenda møte

Presentasjon - Gruppearbeid

Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i runden etter arbeidsøkten

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Kommunereformen og Nome kommune status quo eller fusjonering?

Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater. 44 besvarelser

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Hva er viktig i vår videre forhandlingsprosess?

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

UTREDNINGER OG NOTATER

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Kriterier for god kommunestruktur

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU

Kommunereformen. Kommunestyret

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Kommunereformen. Drammen kommune

Muligheter og utfordringer

Kommunereform Gran og Lunner. Felles kommunestyremøte 18. juni 2015

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen

Formannskapssamling 20.januar 2015 notater sekretariatsleder + innspillene fra kommunenes drøfting.

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG

Gruppeoppgave 5 dag 2

SWOT analyse. Hvordan lykkes med SAM-kommuneforsøket/prosjekt? GRUPPE 1

Stikkord/innspill fra folkemøter mai 2015 om kommunereformen i Overhalla kommune

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kriterierfor god kommunestruktur

Kommunereform Gran og Lunner Møter for ansatte 28. og 29. april 2015

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen

Kan Meråker bestå som egen kommune?

FOLKEMØTE LISTER KOMMUNE

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kommunesammenslåing. Eddie Whyte SLT-koordinator Seksjon strategi og samfunn.

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

STORTINGSVALGET SEPTEMBER 2013

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 5. april Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Namdalseid ungdomsråd

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune

Hobøl i Fremtiden Tingvoll

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE

Politisk plattform for ny kommune. Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016

SWOT frå Kommunestyret, rådmannen si leiargruppe og hovudtillitsvalte. Alt. a) Fusa åleine, evt. med grensejusteringar (Kvam, Kvinnherad)

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer

Veien mot en ny kommune. Veileder

Kriterier for god kommunestruktur

ARBEIDSGIVERSTRATEGI Gjeldende fra

Skodd for framtida. Vedtatt i kommunestyret k-sak 17/21

Skal vi slå oss sammen?

Nye Asker å bygge en ny kommune. Organisering av tjenester. Lars Bjerke, prosjekt rådmann. 19 januar 2018

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Kulepunkter i rødt er momenter gruppen selv trakk frem i «runden» etter arbeidsøkten

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år?

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

NY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER:

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL

Transkript:

FORDELDER OG ULEMPER VED Å DANNE EN NY KOMMUNE (Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron) Samlet oppsummering fra fellesmøter om kommunereform: 1. Kommunestyresamling, Rudi Gard, 19.11.2015 (Folkevalgte, tillitsvalgte og administrasjon) 2. Ledermøte for alle ledere med personalansvar, Tromsvang 18.02.2016 FORDELER/MULIGHETER Tjenestetilbud Bedre forutsetning for å løse felles utfordringer. Bedre utnyttelse av det totale tjenestetilbudet. Samle og utnytte ressursene i eldrebølgen Sikre gode tjenester til innbyggerne og heve tjenestenivået på enkelte områder, eks innen helse. Mer effektivt og bedre kvalitet Spesialiserte tjenester. Mulighet for spissing av kompetanse. En solid kommune som kan møte fremtidens utfordringer. Økt profesjonalitet distanse brukere/forvaltning. Opprettholde samme gode tjenestetilbudet vi har i dag, ller bedre Betre mulighet til å ta seg av brukere med spesielle behov Bygge videre på det gode samarbeidet vi allerede har. betre kvalitet på tjenestene Større fagmiljø og attraktive arbeidsplasser Betre ivaretakelse av innbyggernes behov Økonomi Økonomisk gevinst Mindre administrasjon og ikke mer frigjøre ressurser. Effektiv drift. Kostnadseffektiv drift. Betre ressursutnyttelse Betre økonomi, spare penger Organisering/fagmiljø Samler kompetanse i tørre og sterkere fagmiljøer, mer attraktiv arbeidsgiver. Flere som jobber med samme utfordringer. Stordriftsfordeler Kompetanseheving og større fagmiljø

Større fagmiljø tiltrekke spesialister Utnytte kompetansen bedre Mindre administrasjon Kommunestørrelse Slagkraftig og betydningsfull kommune i Oppland. Passe størrelse Et tyngdepunkt i Gudbrandsdalen. Større slagkraft. Befeste oss som et tyngdepunkt i Gudbrandsdalen overfor sentrale myndigheter. Større muskler og gjennomføringskraft. Passe store geografisk Sentralisering Hindre sentralisering, styrke distriktene. Motvekt mot sentralisering sørover og nordover. Nærings- og samfunnsutvikling Bedre utviklingsaktør for næringsliv og det offentlige. Større mulighet for å markedsføre midtdalen som destinasjon. Mer samordning innen reiseliv. Stor hyttekommune - mer helhetlig satsning på reiseliv og hyttenæring. Mer attraktive arbeidsplasser. Helhetlig samfunnsutvikling, samordning av planprosesser. Bli en sterk region (fagmiljø, attraktivitet, identitet) Styrke reiseliv og næringsliv. Primærnæring Tine og større satsning Eierskap i GE aksjemajoritet på en eier Større mulighet til å ta vare på og utvikle næringsutvikling. Sterkere region En større kommune med bedre grunnlag for positiv folketallsutvikling. Skape en midtdalsidentitet Flere arb.plasser Økt tilflytting Meir rom for utviklingsarbeid Lettere for næringslivet å forholde seg til en kommune Styrke reiseliv, kultur, landbruk, festivaler. En vekstkommune Bedre forvaltning av fjellområdene Samle oss om VVS. Større påvirkningskraft mot fylke og stat. Vi skal få flere statlige oppgaver Interkommunale selskaper Avvikle interkommunale selskaper, mer demokratisk styring

Bedre politisk styring ift interkommunale selskap. Større fagmiljø = attraktive. God plass og ledig areal. Videreføre/videreutvikle interkommunale samarbeid med mål om å yte enda bedre tjenester enn det vi har i dag. Slipper interkommunale selskap (stat i staten) Digitalisering/teknologi Gode elektroniske løsninger Lettere å utvikle ny teknologi Ansattes arbeidsforhold/medvirkning Større medbestemmelse og større frikjøp (tillitsvalgte) Større fagmiljø og mer attratktivt å søke jobb her. Sterkere fagforeninger. Lettere å ivareta Hovedavtalen og andre avtaler. Bedre samarbeid med arb.giver. Vi som fagorganisasjoner blir større og sterkere. Større frikjøp, bedre ivaretakelse av ansattes rettigheter og medbestemmelse. Større mulighet til spesialisering, felles kompetansehevinger Lettere å rekruttere Samle kompetanse og gjøre hverandre gode Transport Kollektiv transport Unngå E6 bommer i ny kommune Bedre og flere avganger på kollektivtransport

ULEMPER/UTFORDRINGER Organisering/tjenestetilbud Flere mellomledere Manglende endringsvilje Lokalisering, struktur mindre nærhet og demokrati. Administrasjon kan miste kontakt med bakkemannskapet Fagmiljøene blir de meir spredt? Veien frem til beslutning forståelse av hvorfor vi gjør dette? Se helhetsbildet Uklar senterstruktur en utfordring Større avstand ansatte administrativ ledelse Økt antall formelle møter for å få avklart ting? Fleire oppgaver til ledere i alle ledd Spredt administrasjon vanskelig ift samarbeid Grendaskoler kan bli nedlagt. Samkjøring av ledelsesprinsipper og liknande. Sentralisering Vanskelig å få med utkantene. Svekker utkantene Større avstand til kommunesenteret Lokal tilhørighet Endring av etablerte rutiner Transport Bompenger Bompenger for å kjøre innad i egen kommune. Kostbar drift av noen tjenester (eks. bompenger) Lokaldemokrati Svekke lokaldemokrati og engasjement Større avstand fra innbygger til beslutning Færre folkevalgte Mangel på lokalkunnskap Svekke lokaldemokratiet. Kan svekke lokaldemokratiet Redusert lokalkunnskap (tjenesteyting) fatte enkeltvedtak Meir byråkrati Mindre demokrati

Arbeidsplasser Miste arbeidsplasser. Eventuell reduksjon i offentlige arb.plasser. Er håpet om flere arb.plasser luftslott eller hvilepute? Tap av kommunale arb.plasser Følelser knyttet til navn og lokaliseringer. Vanskelig med rettigheter ift jakt og fiske. Identitet Miste identitet Mindre engasjement blant innbyggere Taper identitet og eierskap til kommunen. Ta identiteten på alvor Ivareta utkantene Vi er like men er vi for like? Engasjere folket Kultur og avstand Lengre avstander Skrekken for det ukjente kan resultere i pessimisme. Legge tilside gamle vaner og uvaner, bli felles Avstand til ledelse og avstand generelt Få eierskap til sin nye kommune, frå tre til en Skaffe felles kultur, felles forståelse for den nye organisasjonen Større avstand til kultur og fritidsaktiviteter Holdninger (fastgrodde) Kulturforskjell Ta vare på utkanten (Skåbu/Venabygd) Betjene større områder Lengre avstander et problem? Større avstander svekker utkantene Lengre avstander fysisk og mentalt. Næringsutvikling Næringsutvikling koordinering av dette Uenighet i næringsutvikling

Ansattes forhold Forskjellige arb.tider Beholde kvalifisert fagfolk Frykt for det ukjente Usikkerhet Andre forhold Få tilbake ungdommen Er dette en stor nok kommune for fremtiden (demografisk) Forsterke demografiske utfordringer Informasjonsflyt Språkstrid Følelser Alders og næringsmessig like