S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m

GOL KOMMUNE S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m 1 9. s e p t e m b e r 2 0 0 8

INNHOLD A BAKGRUNN OG FØRINGER A1 Bakgrunn A2 Formål A3 Overordnede føringer Kommuneplanens arealdel Utkast til vernevurdering Utviklingsplan for Gol tettsted Pågående planer B ANALYSE B1 Historie B1.1 Gols historiske utvikling B1.2 Bygningsvurderering / vern B1.3 Utvalgte bygninger C DRØFTINGER C1 Områdets rolle / Forutsetninger C2 Sikring av kvaliteter C3 Utfordringer C4 Alternative utviklingsstrategier C5 Viktige forbindelser C6 Trafikk C7 Avslutning B2 Området i dag B2.1 Landskap og grøntstruktur B2.2 Bebyggelsesstruktur B2.3 Gatestruktur/ byrom B2.4 Funksjoner B2.5 Trafikk og parkering B2.6 Forbindelser B2.7 Fortettingspotensial S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 3

4

A BAKGRUNN OG FØRINGER A BAKGRUNN OG FØRINGER A1 BAKGRUNN Gol kommune har gjennom flere år jobbet aktivt med videreutvikling av Gol tettsted. Arbeidet er formalisert i en kommunedelplan og en utviklingsplan med handlingsprogram. Sentralt i utviklingsstrategien er konsentrasjon av utvikling til Øvre sentrum og det er lagt opp til en betydelig fortetting av området. Samtidig pågår det flere utviklingsprosjekter i de tilgrensende områdene. Stedsanalysen er et ledd i arbeidet med å lage premisser for utvikling av Øvre sentrum. Rapporten er utarbeidet av Norconsult ved dipl. ing. Berit Bjørnsen, sivil. ark. Anniken Reinertsen og cand.agric.johannes Henrik Myrmel. Lorents Letnes har vært kontaktperson i Gol kommune. En prosjektgruppe sammensatt av grunneiere, politikere og kommunen har bistått i arbeidet. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 5

Gol vgs. Kremmartunet Pers Hotell N Planområdet i Gol sentrum 6

A BAKGRUNN OG FØRINGER A2 FORMÅL Stedsanalysen skal være et informativt og opplysende redskap som skal benyttes som grunnlag til det påfølgende reguleringsarbeidet og under vurderinger og drøftinger i tettstedsutviklingssaker generelt. Stedsanalysen gir grunnlag for bedre forståelse av stedets fysiske form og tydeliggjør sammenhenger mellom enkelttiltak og dets konsekvenser for helheten. Analysen tar metodisk utgangspunkt i realistisk byanalyse, men er tilpasset kommunens behov. Analysen setter fokus på viktige spørsmål og utfordringer i forhold til videre utvikling av Gol sentrum. Utforming av retningslinjer eller formelle bestemmelser vil foregå i reguleringsplanprosessen med blant annet stedsanalysen som grunnlagsmateriale. Historiedelen og analyse av dagens situasjon brukes som bakteppe for å forstå utviklingen og verdiene som ligger i det fysiske miljøet. I drøftingsdelen stilles det viktige spørsmål i forhold til utviklingsmuligheter. Valg/diskusjoner det er viktig å ta i forhold til den ønskede utviklingen i Gol diskuteres og det pekes på premisser som bør legges til grunn for den videre planleggingen/utviklingen. Planområdet er avgrenset til området som er avsatt til senterområde i kommunedelplanen. Analysen går noen ganger ut over denne avgrensningen for å bedre kunne fange opp viktige sammenhenger. Området vist på luftfotoet til venstre markerer området med særlig fortettingspotensial, som skal reguleres, blant annet med stedsanalysen som grunnlag. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 7

Kommunedelplan for Gol tettsted 2005-2015 8

A BAKGRUNN OG FØRINGER A3 OVERORDNEDE FØRINGER Kommunedelplan for Gol tettsted 2005-2015 Kommunedelplanen gir overordnete føringer om arealbruk (formål), og gir noen overordnete rammer for utviklingen. Hovedstrategien med planen er å legge til rette for styrkingen av Øvre sentrum. Bestemmelser: Øvre sentrum skal priorites som senterområde. For bygninger i senterområdet skal det legges til grunn en høy grad av utnyttelse. Tillatt prosent tomteutnyttelse (TU) skal være min. TU = 100 % og maks. TU = 200 %. Byggehøyder skal tilpasses tilgrensende bygninger. Mønehøyde skal være mellom 9 og 15 m, og gesimshøyden skal ikke over 12 m. Atkomst og parkering skal baseres på fellesløsninger. 50 % av nye parkeringsplasser skal plasseres under bakken eller i bygg. Det skal opparbeides 1 parkeringsplass pr. 25 m² Tillatt bruksareal (T- BRA) til forretningsareal. Bruksareal under bakkenivå skal være beregnet som 0 der avstanden mellom himling og gjennomsnitlig terrengnivå er mindre enn 0,5 m, 50 % der avstanden er mellom 0,5 og 1,5 m og 100 % der avstanden er over 1,5 m. Jfr. veileder til tekniske forskrifter, kap. III, Grad av utnyttelse. Retningslinjer: Det skal legges til rette for og prioriteres funksjoner som bygger opp under stedet som kommune- og distriktssenter. Dette gjelder arbeidsplass- og besøksintensive nærings- og servicevirksomheter og boliger. gjennom og på tvers av senterområdet. Visuell kontakt med omkringliggende lier og fjell må opprettholdes ved sikring av korridorer, siktlinjer og utsiktspunkt. Utkast til vernevurdering Buskerud Fylkeskommune laget i 2004 et utkast til vurdering av bygninger i Gol tettsted. Den gir en kategorisering av verneverdien for den eksisterende bebyggelsen. Utviklingsplan og handlingsplan for Gol tettsted Utviklingsplan for Gol tettsted har vært en omfattende prosess hvor den ønskede utviklingen for tettstedet ble diskutert. Arbeidet bygger på følgende visjon: Gol tettsted skal være en robust og livskraftig motor i lokal og regional utvikling. Viktige punkter for utvikling av sentrumsområdet oppsummeres nedenfor: - Kommunen skal styrkes som bolig-, handels-, arbeids- og opplevelsessted - Kommunen skal styrke som bosted - fra innpendlerkommune til bokommune (bokvalitet, leke- og uteoppholdsområder, grøntområder) - Det skal legges vekt på en sammenhengende grøntstruktur, spesielt med fokus på området fra elva og opp til Hallingmo. - Generell fysisk oppstramming og fortetting av sentrum er ønskelig. - Det skal legges tilrette for bedre forhold for gående og syklende i sentrum - En aktiv parkeringspolitikk bør vurderes I første etasje skal det prioriteres publikumsrettete funksjoner. Over første etasje kan det legges til rette for boliger. Et sammensatt boligtilbud skal vektlegges. Sammenhengende grøntstruktur skal sikres ved å etablere grønne akser S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 9

HALLINGMO Skole, idrett, bibliotek og samfunnshus KREMMARTUNET Utvidelse av kjøpesenter GORDSENTERET SENTRUMSVEGEN 85 Sanering og nybygg KOMMUNE OMRÅDET Utvidelse av området GLITRE Serviceanlegg STORØYNE Kultur og miljøpark Pågående planer i og rundt Gol sentrum 10

A BAKGRUNN OG FØRINGER Pågående planer Det er stor aktivitet rundt planlegging av Gol, både på overordnet nivå og enkeltprosjekter. Sentralt for utviklingsstategien er 3 områder: - Øvre sentrum - Hallingmo - Storøyne Disse 3 områdene ligger på tvers av dalen - noe som gir et godt utgangspunkt for å knytte Gol sentrum bedre sammen med tilgrensende områder og omgivelsene. Gol på tvers er den andre viktige utviklingsstrategien for tettstedet. Øvre sentrum Øvre sentrum har et stort utbyggingspotensial og skal fortettes i tråd med strategien om en konsentrasjon av sentrumsfunksjoner. Hallingmo Hallingmo, et område nord for Øvre sentrum, består i dag hovedsakelig av skole, idrettsbaner, park og grønne områder. Hallingmo er et prosjekt i offentlig regi som skal utvikles som en tyngdepunkt for undervisning, idrett og kultur. Området er regulert til offentlig formål og er nå under videre utredning. Et arbeidsutvalg har tidligere foreslått følgende tiltak etablert i området: ny barneskole, ny kunstfrossen skøytebane, nytt servicebygg med bibliotek, nytt voksenopplæringssenter, ny idrettshall og oppgradering av eksisterende samfunnssal til kultursaler. Glitre Område sørvest for Gol sentrum som planlegges som et hovedanlegg for reisende mellom øst- og vestlandet. Senteret vil bla. omfatte veikro, serviceanlegg og bensinstasjon. Kremmartunet Det foreligger planer om utvidelse av eksisterende kjøpesenter. Forretningsarealet skal øke fra 7.500 m2 til 14.000 m2. Utvidelsen omfatter også parkeringsarealer, ny adkomst fra Gamlevegen og boliger på kjøpesenterets tak. Utvidelsen vil strekke seg sørover og innebærer bygging over Gamlevegen. Utbyggingstettheten ligger over TU=200 % og det er foreslått redusert antall parkeringsplasser i forhold til krav i kommunedelplanen. Gordsenteret Gordsenteret er et fortettingsprosjekt langs Sentrumsvegen og innebærer sanering av eksisterende bygg. Den nye bebyggelsen legger opp til publikumsrettete aktiviteter i 1. etasje mot gate, næring og boliger i de øvrige etasjer. Utbyggingstetthet ligger ved TU=200 % med ca. 1300 m2 til forretning, 550 til servering, 2000 m2 til kontor og 3000 m2 til boliger (ca. 36 boenheter). Kommunesenteret Det er regulert større områder nord og øst for dagens kommunesenter til offentlig formål for å sikre en utvidelse av offentlige funksjoner mot nordøst i tilknytning til kommunesenteret. Storøyne Storøyne, den største øya i elva sør for Gol sentrum, planlegges utvidet til kultur og miljøpark. Dette er et privat initiativ, og utvidelse av Pers hotell og Tropicana med utendørsbasseng og opphold er under vurdering. Området blir i så fall delvis privatisert. I tillegg til de tre større overordnede prosjektene er det flere enkeltprosjekter som vil ha stor innvirkning på utviklingen av Gol sentrum: S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 11

12

B ANALYSE Innledningsvis i analysedelen av rapporten, vises den historiske utviklingen av Gol tettsted. Deretter er det vist en oversikt over planområdets verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. I tillegg vises bygninger som ikke er verneverdige, men som bidrar positivt som en del av Gols historie. Videre i rapporten analyseres det fysiske miljøet i dagens situasjon. Det fokuseres på Øvre sentrum og planområdets nærmeste omgivelser. Denne delen av analysen omfatter områdeinndeling, analyse av landskap og grøntstruktur, bebyggelsesstruktur, arealbruk, den trafikale situasjonen, forbindelser og fortettingspotensial. B1 HISTORIE Den eksisterende bygningsmassen forteller en historie om områdets utvikling. Endringer i levekår, verdier og holdninger lar seg på ulike måter avlese i den fysiske strukturen. Denne kunnskapen utgjør sammen med bygningenes opplevelses- og bruksverdi, en viktig del av grunnlaget for den lokale identiteten. Samtidig befinner samfunnet og tettstedet seg i stadig endring og utvikling, og det er viktig å skape rom for at også samtiden og ettertiden får prege omgivelsene. Kunnskap om bygningene og hvilken sammenheng de er oppført i, er verdifull både i forhold til å forvalte og videreutvikle tettstedet. I dette kapittelet er det derfor først fokusert på områdets kronologiske utvikling med hovedvekt på de elementene som har vært førende og strukturerende for den fysiske utviklingen av området. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 13

Gol 1955. Sentrumsvegen og bebyggelsen langs Gol stasjon sees tydelig på hver sin side av elva. Sentrumsvegens søndre og nordre del er mest fortettet, mens den midtre delen mykes opp av landbruk og jorder 14

B ANALYSE B1.1 GOLS HISTORISKE UTVIKLING Gols opprinnelse er knyttet til Gol stavkirke Garðar kirkja. Kirken ble bygget rundt 1200, ca. 500 m sørvest for den nåværende Gol kirke - i skråningen vest for dagens sentrum. Mot slutten av 1870-årene ble det planlagt en større og mer tidsmessing kirke. Stavkirken ble demontert i 1884 og flyttet til friluftsmuseet på Bygdøy hvor den fremdeles står i dag. Gol har en sentral beliggenhet i Hallingdal, som var et viktig jordbruksområde. Fordi dalføret var en viktig forbindelse mellom øst og vest ble handel en viktig næring, og tettstedet Gol begynte å vokse fram langs veien i dalbunnen. Det var rundt Heslafossen at utviklingen startet. Først med bygging av kvernhus allerede på 1600-tallet, i 1890 ble det bygget landhandel, og i 1913 kom Myklefoss kraftverk. Kraftverket var i drift helt frem til 1959. Med etablering av Gol Skysstasjon og hotell i 1898 og senere landhandel (i dag Eidsgaard hotell) på østsiden av Heslafossen, begynte utviklingen langs Sentrumsvegen. I 1909 kom Bergensbanen og stasjonen på Gol ble etablert. Jernbanestasjonen ligger ca. 2 km øst for Heslafossen og påvirket at tettstedet utviklet seg både fra vest og øst. Den første bebyggelsen bestod av landhandler, småbruk og hoteller som alle var tilknyttet hovedveien. De landlige omgivelsene preget området. Den østre delen av Gamlevegen ble etablert i forbindelse med byggingen av et industriområde (slakteriområdet) ved elva før andre verdenskrig. Det var først senere at veien ble fullført og forbundet med Sentrumsvegen ved Eidsgaard hotell. Gol kirke og tidlig landsbybebyggelse sett fra østsiden av dalen til Hemsedal Kraftutbyggingen startet like før andre verdenskrig og utvikling innenfor reiseliv utviklet seg utover 60-tallet. Befolkningen økte etter krigen, med den største befolkningsøkningen i årene 1960 til 1980. Befolkningsveksten medførte at det ble bygd flere boliger, det ble etablert flere forretninger og behovet for offentlige sevicefunksjoner økte. Bebyggelsen som tidligere hovedsaklig bestod av mer eller mindre frittliggende småbruk, fikk karakter av enkeltbygg og eneboliger knyttet til veien. Sentrumsvegen utviklet seg til en gate med tettere bebyggelse og hager og trær langs veien. Heslafossen og Hesla bru S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 15

Gol sentrum og Sentrumsvegen (1957). Nederst i høyre hjørne sees Furuheim 16

Siden har utviklingen gått fra småhusbebyggelse og mindre eiendommer til å omfatte større bygningskomplekser. Pers hotell og kjøpesenteret Kremmartunet er i dag de største. På bildet til høyre vises deler av bebyggelsen som ble revet da Pers hotell ble bygget. Bildene til høyre viser også at Øvre sentrum var helt omsluttet av skog, og hvor synlig skogen var fra Sentrumsvegen. Gol sentrum betjente ikke bare kommunen som handels- og servicesenter, men også nabokommunenes befolkning benyttet Gols forskjellige tilbud. Etter hvert som privatbilismen økte, økte også behovet for parkering i sentrum. Dette har i dag ført til at store deler av sentrum består av asfaltflater brukt til parkering. Dette var tidligere jorder, skog og grønne hager. Det fins fortsatt enkelte eiendommer med hager langs Sentrumsvegen. Dette bidrar til å opprettholde en variert bebyggelsesstruktur langs Sentrumsvegen, og ivaretar Gols grønne identitet. Midt på 1970-tallet ble riksvegen lagt utenom Gol sentrum. Beslutningen var svært omstridt. Erfaringene viser likevel at det var en fordel å unngå gjennomgangstrafikk i sentrum. Dagens sentrum ville ikke kunnet utvikle seg på menneskets premisser dersom tungtransporten skulle fortsette å føres gjennom sentrum. Gol sentrum sett fra Gamlevegen. Mye av bebyggelsen på bildet forsvant da Pers hotell ble bygget på bla. den gamle skifabrikktomta Planer for sentrum Reguleringsplanen fra 1953 var sentral i ønsket om å bevare og utvikle karakteren av Sentrumsvegen. Hovedgrepet med at Sentrumsvegen skulle ha et romslig tversnitt med rundt 27 m ble sikret gjennom byggegrenser. Reguleringsplanen fra 1976 fokuserer på parkering, og parkering dominerer og styrer planen for hele sentrum og Sentrumsvegen. Store arealer også langs Sentrumsvegen blir satt av til parkering. Planen gir sterke føringer for utformingen av Furuvegen, hvor gatestrukturen ble nedprioritert til fordel for trafikkarealer. Enkelte av de planlagte parkeringsplassene i Sentrumsvegen ble etablert i kommunens regi, men planen forøvrig ble heldigvis aldri fullt ut gjennomført da gjennomføringsansvaret ble lagt på de private grunneierne. Reguleringsplanen fra 1987 fokuserer igjen på gatestrukturen. Parkering er fortsatt et viktig element, men langt fra så dominerende som i 1976. Bebyggelsen langs Sentrumsvegen deles opp gjennom gater som strukturerer Sentrumsvegen og Pers hotell (1965). Dengang var hotellet tydeligere tilknyttet Sentrumsvegen. På bildet ses tydelig sveitservillaene Furuheim og Stenset i bakgrunnen S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 17

Åpningen av Gol stasjon på bergensbanen Hesla Hotell Gol skyssstasjon og hotell Hotell og bensinstasjon 18

området. Dette forhindrer store sammenhengende utbygginger langs sentrumsgaten, og er dermed viktig for å bevare gatens karakter. Utnyttelsen i sentrum er satt til U-grad = 0,4 som tilsvarer TU = 40 %. Planen legger også opp til ny kryssløsning med rundkjøring mellom Furuvegen og Sentrumsvegen, noe som svekker sentrumsgatens karakter. Planen gir grunnlag for oppkjøp av arealer langs og mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen for å sikre offentlige arealer til gater, fortau, parkering, grøntareal og gangforbindelser. 1991-1993 ble gatebruksplanen for sentrumsgaten realisert og fartsgrense med 30 km/t ble innført i Sentrumsvegen. Fokus i planleggingen har nå vekt på en balansert utvikling hvor ulike trafikanter som kjørende og gående skal kunne fungere ved siden av hverandre. Med åpningen av Kremmartunet i 1998 ble Gols posisjon som sentrum for regional handel styrket. På dette tidspunktet er også skysstasjonen etablert, og har med den sentrale beliggenheten umiddelbart øst for parken bidratt positivt til stedsutviklingen. Kommunedelplanen fra 2005 gir grunnlag for et helt nytt hovedgrep. Tettstedssentrum skal utvikles fra enstrengsby til et senter med kjerne. Planen legger opp til en betydelig fortetting i hele Øvre sentrum. Folkefest i hovedgaten 17. mai 1945 Sentrale hendelser Rundt 1200 - Gol stavkirke blir bygget 1600-tallet - Utvikling ved Heslafossen 1909 - Etableringen av Bergensbanen med tilhørende jernbanestasjon 1953 - Reguleringsplan som dannet grunnlag for den tidlige utviklingen av sentrum 1964 - Første byggetrinn av Pers hotell står ferdig (2000 m2) for kommunalt oppkjøp av vikige eiendommer i Sentrum Vest 1991 - Skysstasjonen flyttes til sentrum 1991-93 - Gatebruksplanen blir gjennomført 1998 - Kjøpesenteret Kremmartunet åpner 2005 - Ny kommunedelplan legger til rette for en betydelig fortetting 1987 - Reguleringsplan gir grunnlag S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 19

Berglund/ Eidsgaard hotell Banken Hallingstugu?? Solstad hotell Bedehuset Trekanten Fredheim Furuheim Bjørnstad Bøyum Bergtun Skogly Furuset Fagermo Stenset Hesla Nedre Figur: Oversikt over bygninger vurdert av Buskerud Fylkeskommune Bebyggelse som i følge Buskerud Fylkeskommune har høy verdi Bebyggelse som i følge Buskerud Fylkeskommune har middels verdi Bebyggelse som i følge Buskerud Fylkeskommune har lav verdi 20

B ANALYSE B1.2 BYGNINGSVURDERING / VERN Synet på hva som er bevaringsverdig henger sammen med faglige og politiske prioriteringer og endrer seg over tid. Eksempelvis var vern av enkeltstående monumenter og praktbygninger det viktigste innsatsområdet i kulturminnevernet tidligere, mens det i dag legges større vekt på bevaring av helhetlige kulturmiljøer og kulturminner knyttet til vanlige menneskers liv. Figuren til venstre viser en oversikt over bygninger vurdert av Buskerud Fylkeskommune i Utkast til vernevurdering (2004). I notatet er det kun tre bygninger som er vurdert som bygninger med høy historisk verdi, dette er: Furuheim, Banken og Bedehuset. Det er i dag ingen helhetlige historiske bygningsmiljøer bevart i Gol sentrum, og det fins ingen bygninger som er vernet. Nedenfor diskuteres to ulike innfallsvinkler til en vernestrategi: 1 Vern av enkeltbygg Den historiske verdien ligger i enkeltbyggene og det er de enkelte bygninger som reguleres til bevaring, uavhengig av hverandre. Gol sparebank - høy historisk verdi Buskerud Fylkeskommunes vurdering viser få bygninger med høy bevaringsverdi. Bakgrunnen til det er at flere av de vurderte bygningene er svært ombygde, og det er tatt lite hensyn til den opprinnelige byggestilen. Bygninger som representerte en periode og var autentiske på den tiden de ble bygget, har utviklet seg til å bli en tilfeldig sammensetting av materialer og stilarter. Resultatet blir at bygningene ikke lenger har den samme historiske verdien. Solstad hotell og Eidsgaard hotell er gode eksempler på bygninger som ble svært forandret (se bilder s. 22). Solstad hotell ble opprinnelig bygget i tradisjonell tømmerstil med klare bygningsvolumer. I dag er det vanskelig å se at dette er samme bygning: det er mange påbygg, flere av vinduene er bygget igjen og bygningen fremstår som mer lukket en tidligere. I tillegg er tømmeret skiftet ut eller bygget over av gult og rødlig trepanel. Eidsgaard hotell ble opprinnelig bygget i sveitserstil i begynnelsen av forrige århundre. På bildet fra 1928 sees tydelig de karakteristiske dimensjonene og Furuheim - høy historisk verdi S t e d s a n a l y s e a v G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 21

Solstad Hotell (før krigen, ukjent år) Solstad Hotell (2008) Eidsgaard Hotell og Landhandel (1928) i opprinnelig sveitserstil Eidsgaard Hotell (1977) 22

dekorasjonene fra sveitserstilen. I 1977 ser bygningen svært annerledes ut. Bygningen er malt eller bygget over med mørk tømmer, og det er foretatt større fasadeendringer mot øst. De opprinnelige kjennetegnene fra sveitserstilen er borte. Det er kun et fåtall bygninger med høy historisk verdi som forsvarer en regulering til bevaring. 2 Vern av helhet Den historiske verdien ligger ikke bare i enkeltbyggene, men i bebyggelsens plassering og skala og den tidligere funksjonen langs Sentrumsvegen. Enkelbygningene presenterer samlet et helhetlig miljø som synliggjør Gols historie. Bebyggelsen med historisk verdi reguleres til bevaring. Bevaringsverdien er avhengig av at den øvrige historiske bebyggelsen også bevares. Denne vernestrategien vil imidlertidig være vanskelig å gjennomføre i diskusjon om enkeltbygg. Den historiske verdien av enkeltbyggninger er til dels tvilsom og noen bygninger er i dårlig stand. Samtidig vil utbyggingspotensial langs Sentrumsvegen reduseres vesentlig. Uavhengig av hvilken vernestrategi som velges, er det å være bevisst om at den historiske bebyggelsen representerer en landsbykarakter og at denne karakteren kan videreføres i de framtidige planer for utviklingen av Sentrumsvegen. Karakteristiske trekk som kan videreføres er at bygninger legges mer eller mindre fritt i tilknytning til hovedveiene og i grønne omgivelser. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 23

B1.3 UTVALGTE BYGNINGER Gol sparebank, Sentrumsvegen 109 Nyklassisistisk bygning med skifertekt valmtak. Fine detaljer. I dag drives det næringsvirksomhet i bygget Banken har høy verdi og er i god stand. Vernekriterier: autensitet, estetisk verdi og identitet Furuset, Sentrumsvegen 88 Bygd i 1914, brant og gjennoppbygd i 1918. Det ble også bygget forretningsgård og verksted. Bolighuset er bygget i enkel jugendstil. Våningshuset er av middels verdi og er i god stand. Vernekriterier: autensitet og miljø Furuheim, Gymnasvegen 20 Tidligere gårdsbruk med stabbur, uthus og bryggerhus. Hovedhuset er i sveitserstil og bygget 1905, med to høyders trepanel. Stabburdet er i bindingsverk og er fra 1906. Både stabburdet og våningshuset er av høy verdi. Vernekriterier: autensitet, miljø og estetisk verdi. Stenset, Sentrumsvegen 76 Tidligere gårdsbruk med stabbur og eldhus. Hovedhuset er fra 1911, og bygget i enkel sveitserstil delvis i panelt tømmer. Stabburet kan være tilflyttet. Våningshuset er av middels verdi, og i dårlig stand. Stabburet er av høy verdi. Vernekriterier: autensitet, miljø og representativitet. Bedehuset, Sentrumsvegen 105 Bygget rundt 1927 Bygget har høye vinduer, tømmermannspanel og skifertak. Bedehuset har høy verdi. Vernekriterier: identitet Eidsgaard Hotell (Berglund), Sentrumsvegen 130 Engebret Eidsgaard bygde Gol Skydsstation og Hotell i 1898 og landhandel i 1924. Enkelte av bygningene er revet. Hotellet er i panelt tømmer og noe ombygd. Hallingstugu er i upanelt tømmer. 24 Hotellet og Hallingstugu er av middels verdi. Vernekriterier: historisk verdi, autensitet og miljø.

B ANALYSE Skogly, Sentrumsvegen 94 Bygd i 1930. Bolighus i 1,5 etasjer i enkel og noe ombygd jugendstil. Bygningen er av middels verdi. Vernekriterier: autensitet og representativitet Trekanten, Sentrumsvegen 103 Utskilt i 1945. Første eier drev Gol Bygg AS. To etasjes bygning i pusset mur. Funkisbygning. Bygningen er av middels verdi. Vernekriterier: autensitet og miljø Fredheim, Sentrumsvegen 85 Driftsbygningen er av middels verdi Stabburet er flyttet fra Flå og er bygget i tømmer med sval i stavverk. Den kan være fra ca. 1700 og er av høy verdi. Vernekriterier: autensitet og representativitet S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 25

MYKLE- FOSSEN HALLINGMO BREIDOKK Hallingdalselvi STORØYNE Ortofoto 26 GLITRE N

B ANALYSE B2 OMRÅDET I DAG Gol, Geilo, Nesbyen og Ål (Sundre) er definert som distriktssentra i Hallingdal gjennom fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur. I Strategisk plan for Hallingdal fra 1997 har kommunene bestemt at man ikke ønsker å satse på et regionsenter, men i stedet satse på utvikling av alle de fire større sentra i Hallingdal. Gol er geografisk sett det naturlige knutepunktet i regionen, og Gol har den største omsetningen innenfor detaljhandel i regionen. Dette åpner opp for at Gol kan ha mulighet til å få en mer dominerende posisjon som hovedsenter for regionen selv om det ikke er prioritert politisk i regionen. Dette vil sannsynligvis avhenge av Gols ønske om og satsing på å utvikle Gol sentrum som et senter for regionen. Hemsedal Fagernes Gol er i tillegg til å være kommunesenter, et av Hallingdals viktigste turist-, service- og handelssteder. Kommunen har omkring 4.440 innbyggere og tettstedet Gol har omkring 2.500 innbyggere. Gol har i den senere tid hatt en svak vekst i folketallet. Ål GOL Beliggenhet mot Bergen Som kommunesenter i Hallingdal og sentralt stopp på veien mellom østlandet og vestlandet er Gol et attraktivt knutepunkt for bilister og kollektivreisende i hele landet. mot Kongsberg og Oslo Gol ligger sentralt plassert mellom øst og vest i Norge. Flere regionale veier møtes i Gol: Hallingdalsvegen (RV 7) er hovedveien i Hallingdal, og fortsetter vestover mot Bergen fra Gol. Valdresvegen (RV51) går fra Gol og nordøstover mot Fagernes og E16. Hemsedalsvegen (RV 52) starter nord for Gol sentrum, og fortsetter mot Hemsedal og E16 nord for Hemsedal. Knutepunktet Gol Skyssstasjonen og togstasjonen er viktige kollektive knutepunkt i området. Gol togstasjon ligger på togstrekningen mellom Oslo og Bergen, som er en av Norges mest populære reisestrekninger og er mye brukt av turister. Sentrumsvegen - naturen er alltid til stede i Gol sentrum S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 27

Hesla bru bebyggelse vest for sentrum SENTRUM bebyggelse øst for sentrum: stasjonsområdet Figuren viser overordnet grøntstruktur. Den indikerer også plasseringen av Gol sentrum Grønt/ friområder Landbruk Sport Sentrumsvegen med koblinger over Hemsil 28

A BAKGRUNN OG FØRINGER B2.1 LANDSKAP OG GRØNTSTRUKTUR Overordnet Gol ligger midt i et storslagent landskap, omkranset av fjell og skogkledde åser. Det overordnete landskapsrommet defineres av flere store åsrygger som er dekket av varierende typer skog. I bunnen av dalen renner elvene Hemsil og Hellingdalselvi. Hesla bru binder bebyggelsen helt nord i Sentrumsvegen sammen med resten av sentrum. Hesla bru går over Heslafossen i elva Hemsil. Helsafossen danner et spektakulert landskapsrom, som egentlig bør være en attraksjon så sentralt i tettstedet, men fossen er lite synlig og lite tilgjengelig fra sentrum. Etter det karftige terrengfall rolig slynge seg Hemsil rolig videre sørover mot Hallingdalselvi. Midt i Hemsil ligger to store øyer. Øyene er grønne og delvis uberørte. Men de er, som resten av områdene langs elva generelt, lite tilgjengelige fra Gol sentrum. Disse områdene representerer et stort potensial for Gol både som enkeltområder og som deler av sammenhengende grøntdrag gjennom og rundt Gol sentrum. Gol sentrum ligger nede i dalen. Sentrum er hovedsaklig situert langs hovedgaten Sentrumsvegen som går parallelt med Hemsil. Figuren til venstre viser at den sentrale delen av Gol ligger på nordsiden av elva Hemsil, mens enkelte deler av den eldre bebyggelsen ligger på sørsiden av elva. Dette gjelder bebyggelsen nord i Sentrumsvegen og noe bebyggelse rundt togstasjonen helt sør i Sentrumsvegen. Gols plassering i terrenget gjør Gol til et attraktivt turiststed både sommer og vinter. Det fins mange turmuligheter i fjellene rundt Gol, og flere turstier går direkte fra sentrum og opp i fjellene. Det fins også et lokalt skianlegg i umiddelbar nærhet. Konsentrasjonen av jordbruksområder preger kulturlandskapet rundt Gol. Jordbruksområder ligger dels nede i dalen, og dels i de slake skråningene opp fra dalbunden. Gol - oversiktsbilde S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 29

Figuren viser de store terrenforskjellene i området rundt Gol sentrum Bildene viser (fra venstre): - Byparken i Sentrumsvegen - Elva, sør for planområdet - Vest for planområdet - Grønne områder midt i sentrumskjernen 30

DIAGRAM TIL DRØFTINGSDELEN B ANALYSE Terreng Gol sentrum ligger i skrånende terreng mellom åsene i nord og elva i sør. Terrengforskjellene er tydeligst i områdene ned mot elva, og spesielt markert på sørsiden av Gamlevegen. Bebyggelsen påvirkes av terrengforskjeller. Dette er tydigst i områdene der Gamlevegen treffer Sentrumsvegen. Her er det fallende terreng over et større område med forholdsvis tett bebyggelse. De fleste bygningene har derfor en eller to etasjer ekstra på sørsiden. For store bygg blir konsekvensen større, da vil antall etasjer variere mye fra en side av huset til en annen. Dette sees tydelig på Kremmarhuset, som kun har én etasjehøyde mot Sentrumsvegen, men har en høyde tilnærmet 4-5 etasjer mot sør. Terrengforskjellene er ikke like like tydelig nord for Sentrumsvegen der bebyggelsen er spredt og hovedsaklig består av mindre byggninger, som lettere kan tilpasses terrenget. Landskap i og rundt Gol sentrum Kommunedelplanen legger opp til sikring av en sammenhengende grøntstruktur. En grønn korridor fra elva Hemsil i sør til Hallingmo i nord vil styrke sammenhengen mellom sentrum og naturen og vil kunne sikre en gjennomgående gang/sykkelforbindelser. Fremtidig grønstruktur bør bygges opp rundt eksisterende vegetasjon som delvis bør bevares for å sikre det grønne preg av sentrum. Naturen og landskapet rundt er alltid til stede i Gol sentrum, i form av grønne skogkledte fjell som reiser seg bak bebyggelsen og i form av den rike vegetasjonen i området. Byparken, øst for skysstasjonen, er den eneste opparbeidede park i sentrum. Et annet fint karakteristisk trekk ved Gol er de mange grønne innslagene i sentrum i form av trerekker og hager. Figur som viser grønne områder og stier i området med særlig fortettingspotensial Hager, parker og friområder Stiforbindelser S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 31

A 4B D1 D2 D2 D2 C C D2 D2 4 D1 D2 B Figur: Bebyggelsesstruktur B2.2 BEBYGGELSESSTRUKTUR Planområdet er preget av svært forskellig type bebyggelse og har varierende grad av bypreg. Deler av bebyggelsen forholder seg til gateløpet, andre bygg er så store at de etablerer egne gatestrukturer innendørs, mens en tredje type bygninger trekker seg vekk fra veien/gaten og inn i skogen. Dersom man tar bebyggelsesstrukturen og den historiske utviklingen i betraktning, kan analyseområdet deles inn i fire typer bebyggelse: A Bebyggelse langs Sentrumsvegen B Bebyggelse i østre ende av Gamlevegen C Skog/grøntområde med boligenklaver D Større bygg som bryter med bebyggelsesstrukturen 32

B ANALYSE A - Bebyggelsen langs Sentrumsvegen Sentrumsvegen strekker seg fra jernbanestasjonen i øst til Hesla broen i vest. Den tettest bebygde og mest aktive strekningen er mellom de to kryssene der Sentrumsvegen treffer Gamlevegen - mellom Teaterverkstedstomta i øst og Eidsgaard hotell i vest. Disse to kryssene markerer innkjøringene til sentrum. Kryssene er utflytende - noe som gir et landeveispreg til Gol sentrum. Dette i kontrast til den klart definerte gaten mellom kryssene (heretter bare omtalt som Sentrumsvegen). Sentrumsvegen er hovedgaten i Gol sentrum, og det er her størstedelen av handelen i området foregår. Bebyggelsen langs Sentrumsvegen er variert i størrelse og utforming, men de fleste bygningene henvender seg til gaterommet med butikker og næring i førsteetasjene. Dette bidrar til at gaten oppfattes som aktiv. Bebyggelsen består hovedsaklig av to etasjes bygg, men med enkelte større bygg opp til 4 etasjer. og et klart konsept for utforming av gaten med tydelige markeringer av ulike områder. En trerekke på den ene siden av gaten bidrar også til å styrke gatløpet. Fortauets soneinndelinger er markert med farget belegning - noe som styrker oppfattelsen av sammenhengende gangarealer. Det er også tydelige fotgjengerfelt. Sentrumsvegen er godt tilrettelagt for gående og biltrafikk. Bygninger som bryter med det typiske gatetverrsnittet fremstår som spesielt viktige, som for eksempel Pers hotell. Spesielt slike bygninger bør ha en publikumsrettet funksjon og åpen fasade. I tillegg til kommunens benker som er plassert flere steder langs gaten, velger mange av butikk/kafeeierne å sette ut egne benker og bord. Dette gir et bilde av en levende sentrumsgate, og gir Gol et bymessig/ urbant preg. Det er to områder langs Sentrumsvegen med høyere utnyttelsesgrad og som fremstår som tyngdepunkter: den vestre delen av Sentrumsvegen ved Kremmartunet, Sentrumsvegen øst for Pers hotell. Her er det mye aktivitet i form av utstilling av varer på fortau, butikker og uteservering. Området i midten består av mer spredt bebyggelse og en del boliger. Til tross for spredt og sammensatt bebyggelse bidrar den fysiske utformingen av gaten til at Sentrumsvegen oppfattes som sammenhengende. Dette innstrykket skapes på grunn av tilnærmet lik gatetverrsnitt, lik gatebredde S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 33

B - Bebyggelsen langs Gamlevegen Gamlevegen ligger sør for planområdet, og er forbundet med Sentrumsvegen i øst og i vest. Gamlevegen har to karakterer: den er utformet som en bygate i øst, og har landeveispreg i vest. I øst er Gamlevegen tett tilknyttet Sentrumsvegen. Her ligger kommunesenteret, politigården og annen handel. I dette området har alle bygg hovedinngang fra gaten, gaten er utformet med fortau og har gateparkering. I krysset Gamlevegen/ Dalevegen går Gamlevegen fra å være gate til å bli landevei. Terrengforskjellene blir større og fortauet slutter. Det er ingen fotgjengerfelt. Bebyggelsen er spredt og uten tilknytning til veien. I dette området er Gamlevegen preget av biltrafikk. Der Gamlevegen passerer kjøpesenteret Kremmartunet og svinger opp mot Eidsgaard Hotell, endres karakteren igjen til gate med fortau og fotgjengerfelt. C - Mindre enklaver av eneboliger med hage Mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen ligger flere eneboliger. Størstedelen av dem ligger sør i sentrumskjernen, og oppfattes ikke som en del av sentrum. Enkelte av eneboligene med hage rundt ligger langs Sentrumsvegen, noe som bidrar til å skape variasjon i Gols hovedgate, og gi den et mer landlig preg. Boligene har egne innkjørseler, garasjer og hager. De fleste husene er i halvannen etasje. Den store terrengforskjellen bidrar sterkt til at Gamlevegen fremstår som isolert. Fra Sentrumsvegen trappes terrenget gradvis ned mot Gamlevegen og videre ned til elva Hemsil. Nordsiden av denne strekningen er preget av mye skog og noe stigende terreng. 34

B ANALYSE D - Store enkeltbygg som bryter med bebyggelsesstrukturen - forsider og baksider i bebyggelsen Flere store enkeltbygg utmerker seg i den varierte småskalabebyggelsen på Gol. Disse kan deles i to kategorier: Sentre Det fins to sentre i Gol sentrum: Pers Hotell og kjøpesenteret Kremmartunet. i skala og uttrykk. Karakteristisk for dem er at de ikke forholder seg til det offentlige rom. Bygningene har en tydelig forside med hovedinngang, men de resterende sidene er ofte dominert av store lukkete flater, vareinnganger og parkering. Enkelte av bygningene trekker seg tilbake fra gaten, for å gi plass til parkering mellom bygg og gate, Bygningene har det til felles at de strekker seg over flere kvartaler. De har sin kortside mot Sentrumsvegen, og bryter dermed ikke med rytmen i gaten, men bygningene bryter med skalaen til de tverrgående gatene og hindrer gjennomgang på tvers med sine lange og delvis lukkete fasader. Bygningene har tydelige forsider og baksider. Begge har en side som er variert og tilpasset omgivelsene: Kremmartunet åpner seg opp og har sin hovedinngang mot Sentrumsvegen, mens Pers hotell åpner seg mot Dalevegen, og har også sin hovedinngang her. Dette bidrar til å aktivisere disse gatene. Byggenes øvrige sider fremstår derimot som baksider og er preget av store lukkete fasader og parkeringsarealer. Store gårder Flere store gårder markerer seg i Gol sentrum. De er ikke voldsomme i sitt fotavtrykk eller høyde, men bryter likevel med omkringliggende bebyggelse Senter: Pers hotell og Tropicana Senter: Kremmartunet Stor gård sett fra baksiden: Kiwi Stor lukket gård trukket tilbake i Furuvegen S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 35

Figur: Bebyggelsesstruktur - orientering Bebyggelse som henvender seg mot Sentrumsvegen Bebyggelse som henvender seg mot Gamlevegen Bebyggelse som henvender seg mot Furuvegen Bebyggelse som henvender seg mot Dalevegen Bebyggelse som henvender seg mot intern boligvei 36

B ANALYSE B2.3 GATESTRUKTUR/ BYROM Figuren til venstre er en oversikt over bebyggelsens tilhørighet og orientering. Byggets orientering kan leses gjennom hvor bygningens hovedinngang ligger, og hvilke fasader som er aktive ut mot gaten. Bebyggelsesstrukturen i Gol er tydelig gateorientert. Figuren viser tydelig betydningen Sentrumsvegen og østre del av Gamlevegen har hatt, og at de fortsatt spiller en viktig rolle som bygater i Gol sentrum. Volumene og tettheten langs Sentrumsvegen varierer, men gateforløpet er bevart og bygningene forholder seg til gateløpet og til hverandre. Furuvegen er en viktig trafikal forbindelse som går mellom områdene nord for Gol og helt ned til Gamlevegen. Bebyggelsesstrukturen og veigeometrien gjør derimot at veien ikke leses som en bygate. Bygningene er enten små bolighus som trekker seg vekk fra veien, eller store handelsbygg med større parkeringsarealer mellom bygningen og gaten. Dalevegen er derimot en svært viktig bygate som forbinder Sentrumsvegen og kommunens bygninger i Gamlevegen. Bygningene forholder seg til gaten. Gols viktigste byrom er Sentrumsvegen. Det er to områder langs Sentrumsvegen som utmerker seg som tettere og mer aktive enn resten av gaten. Det er den vestre delen av Sentrumsvegen ved Kremmartunet og Sentrumsvegen øst for Pers hotell. I tillegg til disse to har nordre del av Dalevegen et bymessig preg med kafeer og uteservering. Byparken ved skyssstasjonen er eneste offentlige park i Gol. Gol har en gateorientert bebyggelse, med en tydelig hovedgate. Dette gjør at bebyggelsen tydelig er preget av forsider og baksider. Rema 1000-bygget ligger langs gaten, men har helt lukkete fasader og parkering i 1. etasje ut mot Gamlevegen S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 37

Figur: Etasjehøyder 1 etasje 1,5-2 etasjer 2,5-3 etasjer 3,5-4 etasjer 38

Etasjer Figuren til venstre viser hvordan høydene varierer i Gol sentrum. De største bygningsvolumene fins øst og vest for planområdet. Her er også terrengforskjellen størst, noe som gir en ekstra etasje mot sør for en del bygninger. Sentrumsvegen har hovedsaklig en bebyggelseshøyde på rundt 2 etasjer, men med enkelte bygg opp til 4 etasjer. Planområdet har lav utnyttelse med lav og spredt bebyggelse. Mange av bygningene er eneboliger i 1,5-2 etasjer. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 39

Figur: Funksjoner Boliger Off./ allmennnyttig Forretning Hotell / leilighetsutleie Næring Stasjon Bensinstasjon/ industri Blandet formål: 1.etg - forretning/ næring 2. etg - bolig Servering 40

B ANALYSE B2.4 FUNKSJONER Sentrumsvegen skiller seg ut på figuren til venstre som den gaten i Gol med flest bygg med blandede funksjoner. I tillegg til handel og næring, har flere av bygningene også boliger i de øvre etasjene. Dette bidrar til at gaten er aktiv større deler av døgnet, noe som bidrar til et levende sentrum, og at det føles trygt å ferdes der. Dette til forskjell fra hvis gaten f.eks. kun besto av næringsbygg som om natten sto tomme. Detaljhandelen i Gol er knyttet til Sentrumsvegen og Furuvegen. I tillegg fins det flere store rene handelsbygg. Disse ligger noe spredt, men hovedsaklig tilknyttet Sentrumsvegen, Furuvegen og Gamlevegen. Kommunesenteret og de offentlige funksjonene finnes ikke i selve sentrumskjernen, men i umiddelbar nærhet. Kommunehuset, helsetjeneste og voksenskole ligger øst langs Gamlevegen. Biblioteket deler lokaler med den videregående skolen, som ligger nord for Sentrumsvegen. Hotellene og utleieleilighetene er spredt jevnt ut over sentrum, med Pers hotell midt i sentrum, og Bruket og Eidsgaard hotell i hver ende av Sentrumsvegen. Utleiehytter og leiligheter fins nord og sør for sentrum. Den største konsentrasjonen av rene boliger finnes sentralt i sentrumskjernen og langs Gamlevegen. Disse ligger spredt i et større skogområde. Plassering av offentlige funksjoner i og rundt sentrumskjernen Gols skysstasjon og bensinstasjon ligger sentralt plassert langs sentrumsveggen. Det er spesielt bensinstasjonen som vanskelig lar seg forene med en urbanisering av sentrum. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 41

RV 51 Valdresvegen, 2 400 ådt Sentrumsvegen, 3 500 ådt skyssstasjon Dalevegen Sentrumsvegen, 4 400 ådt RV 51, 3 300 ådt Furuvegen Gamlevegen, 2 600 ådt jernbanestasjon RV 7 Hallingdalsvegen, 2 400 ådt Jernbanen Bergen - Oslo Figuren viser trafikksituasjon Jernbanestasjonen/ skyssstasjon Bussholdeplass Utrygg strekning * Særlig utrygt møtested * * De utrygge sonene er hentet fra Trafikktryggleiksplanen - Gol kommune, juni 2006 42

B ANALYSE B2.5 TRAFIKK OG PARKERING Trafikk bevege seg på kryss og tvers uten at det oppstår farlige situasjoner. Det kan derfor være viktig å prioritere forhold for gående fremfor framkommelighet for biltrafikken, spesielt i de mest sentrale områder. Gol er handelssentrum i Hallingdal og er i stor grad avhengig av god tilgjengelighet med bil. Samtidig er Gol knutepunkt for busstrafikken i regionen. Skysstasjonen ligger veldig sentralt både i forhold til sentrum og til skole og fritidstilbud på Hallingmo. Jernbanestasjonen ligger i 15 min gangavstand fra sentrum. Gol har et robust og fleksibel veinett som er en styrke i forhold til den ønskede veksten. Gjennomgangstrafikken ledes på riksveien utenom sentrum. I planområdet framstår Gamlevegen som lokal omkjøringsvei for den sentrale gaten. Sentrumsvegen har en bredde som tåler en del trafikk uten at funksjonen som byrom blir vesentlig forringet. Dalvegen og Furuvegen er de to eneste tverrgående forbindelser mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen. Ved etablering av kryss ved Storøyne vil disse få økt betydning. Det ser ut som det svakeste ledd i trafikknettet i dag er området rundt Heslabrua som ligger nordvest for sentrum, utenfor planområdet. Varelevering foregår hovedsaklig fra baksiden av bebyggelsen langs Sentrumsvegen, men med adkomst fra Sentrumsvegen. Det er i dag god kapasitet i veinettet. Nyetableringer i sentrum vil medføre at belastningen på veinettet vil øke, men trafikkberegningene til Rambøll (Vei- og trafikkanlyse Gol tettsted, 2005) viser at dette ikke blir kritisk for vegsystemet, selv om man må regne med at trafikkavviklingen i kryss kan blir dårligere i perioder med høy trafikk. Trafikkveksten ble vurdert i et 20 års perspektiv. Det er i midlertidig ikke tatt høyde for større vekst utover det som ligger i den generelle utviklingen. Det er også uklart hvor mye trafikk utbygging på Hallingmo vil medføre. Farlige momenter i tilknytning til trafikksikkerhet er særlig knyttet til manglende gang-/sykkelvei langs Gamlevegen og dårlig sikt i kryss. I tillegg oppleves det for høy fart i øvre del av Sentrumsvegen, som også er skolevei. Figuren til venstre gir en oversikt over utrygge strekninger og områder. For å skape et attraktivt og levende sentrum er det viktig at folk er frie til å S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 43

Figur: Parkeringsoversikt Kommunale parkeringsplasser Opptegnet gateparkering Varierende grad av definerte områder brukt til parkering Kommunal parkeringsplass Gateparkering Parkeringsareal 44

B ANALYSE Parkering Gol er en innpendlingskommune, og mye av handelen i regionen foregår her. Dette forutsetter store parkeringsarealer. Parkeringsplassene er viktige for å kunne konkurrere med andre handelssteder. Kommunens mål er å øke parkeringskapasiteten, da den oppleves som for liten. Dette gjelder spesielt i ferier og helger, som er da det legges igjen mest penger i kommunen. Bilparkering opptar allerede de fleste åpne arealene langs hovedgatene i Gol sentrum. Det er etablert gateparkering langs Sentrumsvegen, i tillegg fins det tre større kommunale parkeringsplasser og svært mange private arealer som brukes til parkering. Det er særlig øst og vest for planområdet at parkeringsarealene dominerer utearealene rundt bygningene. Her foregår parkeringen foran, mellom og bak bygningene og parkeringsarealene variererer i utforming og belegning. Dette gjør at gaten oppfattes som utflytende. Parkeringsplassene kunne i større grad integreres i bybildet ved å markere en hovedinnkjørsel til plassen. Det kunne vært brukt asfalt eller belegning i stedet for grus, og det kunne vært brukt større grad av beplantning for å skjerme og strukturere feltene. Langs sentrumsvegen fungerer gateparkeringen godt. Gaten er bred, og gateparkeringen foregår i merkede felt på begge sider av gaten. En rekke trær langs gaten skjermer fortauet fra bilene. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 45

Figur: Bebyggelsesstruktur Bygninger Diverse grønne arealer Dyrket mark Idrett Opphold/ benker/ uteservering 46

B ANALYSE Samlet oversikt over bebyggelse, parkerings-, idretts- og grønatarealer Figuren til venstre gir en samlet oversikt over bebyggelse, parkerings-, idrettsog grøntarealer. Oversikten viser at mye av det naturlige grønne fortsatt er bevart i sentrum, selv om mange av disse områder befinner seg på baksiden av bebyggelsen. Sentrum er dominert av parkeringsarealer. Dette er tydeligst øst og vest for planområdet, der utearealene rundt bygningene nærmest utelukkende består av parkering og harde flater. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 47

Gymnasvegen Sentrumsvegen Gymnasvegen Sentrumsvegen Figuren viser viktige forbindelser i og gjennom Gol sentrum Forbindelser parallelt med elva Forbindelser på tvers Viktige gangforbindelser 48

B ANALYSE B2.6 FORBINDELSER Sentrumsvegen er hovedveien og ryggraden gjennom sentrum. Veien går parallelt med elva Hemsil, og knytter øvre og nedre Gol sammen. Parallelt med Sentrumsvegen og elva går Gamlevegen og Gymnasvegen. Det fins ingen sammenhengende turvei langs elva. Sentrumsvegen er godt forbundet med boligområdene og veinettet på nordsiden, men er ikke like godt tilknyttet søndre del av senterområde og spesielt ikke områdene langs elva. Denne delen av planområdet er preget av høydeforskjeller og et markert terrengsprang mot elven. Forbindelsene fra Sentrumsvegen mot elva har varrierende karakter og går delvis gjennom parkeringsplasser eller boligtomter. Dette gjør området uoversiktlig og gir et privat preg, som gjør at området oppleves lite tilgjengelig. Det er i dag kun en forbindelse som knytter elven opp mot sentrum. Denne er lite synlig, lite innbydende og oppleves som ganske privatisert. De to eneste tverrgående gatene som forbinder Sentrumsvegen og Gamlevegen er Furuvegen og Dalevegen. Furuvegen forbinder boligområdene nord for sentrum med Sentrumsvegen og Gamlevegen, og er en viktig kjøreforbindelse, da den er eneste gaten som forbinder de tre sentrale langsgående veiene. Dalevegen har en mer lokal karakter som bygate og er en viktig gangforbindelse mellom sentrum og de offentlige funksjonen langs Gamlevegen. Disse to veiene bidrar sterkt til at østre del av Gamlevegen oppleves som en del av Sentrum - i motsetning til vestre del som oppfattes mye mer isolert. Det er viktig at alle forbindelser gis et offentlig preg for å øke tilgjengligheten av området. Gatene bør ha gjennomgående fortau og trygge gang- og sykkelforbindelser må sikres i hele sentrumsområde. Det bør markeres tydelig hvor offentlige gangveier/stier begynner, og disse bør ha en karakter som skiller seg fra private tråkk. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 49

teatertomt Figuren viser utnyttelse langs Sentrumsvegen 150-249 % TU 100-149 % TU 50-99 % TU 0-49 % TU 50

B ANALYSE B2.7 FORTETTINGSPOTENSIAL Tomteutnyttelsen innenfor området med særlig fortettingspotensial varierer, men er relativt lavt unyttet i forhold til krav og mål fra kommunedelplanen som krever en utnyttelse av minst TU=100%, men tillater en tomteutnyttelse opp til TU=200%. Områder med noe høyere utnyttelsesgrad definerer 3 sentrale områder: den vestre delen av Sentrumsvegen ved Kremmartunet, Sentrumsvegen øst for Pers hotell og den østre delen av Gamlevegen ved kommunegården. Etasjehøydene varierer noe i området, men grovt sett følger mer eller mindre utnyttelsesgraden slik at man finner de høyeste bygningene i de høyest utnyttede områdene. Vurdering av fortettingspotensialet er delt opp i to områder, med store forskjeller i karakter og dagens utnyttelse: - Sentrumsvegen - Sentrumskjernen: Områdene mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen. Sentrumsvegen Det er stor variasjon av tomteutnyttelsen langs Sentrumsvegen (se figur på side 50). De lavest utnyttede områdene ligger mellom 10 og 30 % TU som tilsvarer eneboligbebyggelse, og ligger hovedsakelig i den sentrale delen av Sentrumsvegen. Den mest karakteristiske utnyttelsen ligger mellom TU=50% og TU=100%, og er typisk for den enkeltstående bebyggelse med blandet formål. De høyest utnyttede områdene ligger opp mot TU= 250%, og finnes i kombinasjon med de store bygningskompleksene Kremmartunet og Pers hotell. Det teoretiske fortettingspotensialet innenfor området (tomter langs Sentrumsvegen) og i forhold til 200 % TU ligger rundt 75 000 m2 bruksareal. Går man utifra at det realistiske fortettingspotensial ligger rundt 50 % av det teoretiske, så tilsvarer dette ca. 12.000 m2 til forretning, service og offentlige funksjoner, like mye som dagens kjøpesenter med planlagt utvidelse og 200 boliger (80 m2/bolig). Områdene mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen Området mellom Sentrumsvegen og Gamlevegen er generelt lavt utnyttet. Eneboligene i området er en bebyggelsestype som, hvis krav om minsteutnyttelse skal legges til grunn, på sikt må vike for en tyngere bebyggelse. Det teoretiske fortettingspotensialet innenfor området og i forhold til 200 % TU ligger rundt 130 000 m2 bruksareal i sentrumskjernen. Det faktiske utbyggingspotensialet vil være avhengig av andel offentlig areal (offentlig gate, gangareal, torg, grøntområder/park) og privat areal. En tett utbygging vil kreve større andel offentlig areal enn Sentrumsvegen, da det ikke finnes gode gjennomgående forbindelser eller etablerte offentlige parker/ plasser. Følgende regnestykket forsøker å tydeliggjøre størrelsesorden av utbyggingspotensialet. Det er tatt utgangspunkt i at 25 % av samlet flateareal settes av til offentlige arealer. Samlet flateareal for sentrumskjernen (uten bebyggelse) ligger på 75.000 m2, og 25 % av dette tilsvarer 16.500 m2 til offentlige arealer. Dette vil for eksempel kunne gi et utbyggingspotensial med 40 000 m2 næring og 700 boliger (100 m2/bolig) Eiendomsstruktur Som figuren til høyre viser, har kommunen sikret seg flere sammenhengende eiendommer i området. Eiendomsstrukturen gir i dag et godt grunnlag for å sikre offentlige forbindelser, men en helhetlig utvikling av området vil fremdeles være avhengig av samarbeid med grunneiere i området. Beregning av fortettingsptoensial Det teoretiske fortettingspotensial er beregnet som følger: Tomteareal x 2 (som da tilsvarer en tomteutnyttelse av 200 %) - overslag bruksareal (BRA) for eksisterende bebyggelse. Det er imidertidig urealistisk at hele fortettingspotensial utnyttes. Det realistiske fortettingspotensial prøver å ta hensyn til dette, men må forståes som et overslag, som skal formidle størrelsesorden av et realistisk utbyggingspotensial. S t e d s a n a l y s e G o l s e n t r u m G o l k o m m u n e 51