SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Margrethe Hagerupsen Arkiv: 031 Arkivsaksnr.: 15/1402 Lenvik kommunes statusbilde - og veien videre i kommunestrukturprosessen... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE RØR LINJA Vedlegg: - Lenvik kommunes statusbilde. Andre dokumenter (ikke vedlagt): - Sak kommunestyre 105/14 - Sak kommunestyre interkommunalt 24/15 - Diverse skriv angående reformen Bakgrunn for saken: Solberg-regjeringens tiltredelseserklæring sa at «Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.». «Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.» Kommunereformen er en velferdsreform. Det handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Det handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og de som faller utenfor. Kommunereformen handler også om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Økte krav til kapasitet og kompetanse Veksten i oppgaver, flere rettighetsbaserte tjenester og befolkningsveksten har gjort kravene til kapasitet og kompetanse er betydelig skjerpet de siste 50 årene. Videre gjør den demografiske utviklingen at konkurransen om arbeidskraften vil øke i årene framover. Kommunene må konkurrere med andre samfunnssektorer om
arbeidskraften. Utfordringer for lokaldemokratiet Lokaldemokratiet er knyttet både til kommunens makt og myndighet og omfanget av reelle beslutninger i kommunen, men også til mulighet for innbyggerne til å påvirke beslutninger som er viktige for hverdagen deres. Regjeringen peker på at etter hvert som oppgavene og ansvaret for kommunene er blitt flere og mer komplekse har det vokst fram flere interkommunale selskaper og økt statlig styring av kommunene. Det pekes på at interkommunale selskaper minsker mulighet til folkevalgt styring og kontroll. Videre uttrykkes det også at for sterk statlig styring utfordrer lokaldemokratiet legitimitet i befolkningen. Regjeringen mener at større kommuner vil redusere behovet for interkommunale selskaper og behovet for statlig styring. I oktober 2014 ble sak om kommunestruktur, i sak 105/14, behandlet første gang i Lenvik kommunestyre. Det ble da fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Lenvik kommunestyre tar saka om kommunereformen til orientering. 2. Lenvik kommunestyre vedtar at Lenvik kommunes framdrift skal være i tråd med løp to i prosessen. 3. Lenvik kommunestyre vil ha utredet følgene alternativer for kommunestruktur: a: I tråd med regionrådets vedtak: Utrede hele Midt-Troms som en kommune, med kommunene; Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Målselv, Bardu. b: Utrede alternativ med Lenvik og de andre Senja-kommunene som er med i Senjalegen; Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik. c: Utrede kommunene som er med i legevaktsamarbeidet; Berg, Torsken, Tranøy, Lenvik, Sørreisa og Dyrøy. d: Alternativ der Lenvik kommune fortsetter som egen kommune. 4: Lenvik kommunestyre setter ned følgende politiske utvalg som sammen med sekretariat fra administrasjonen skal utføre utredningsarbeidet. a: Tonni Nylund FrP b: Jorhill Andreassen H c: Per-Inge Søreng KrF d: Jon Kvistad LL e: Kjetil Johnsen AP f: Anne Grete Normann SP
g: Arve Cruickshank V h: Katrine B. Gregussen SV i: Leder av ungdomsrådet j: Tillitsvalgte 5: Som verktøy i arbeidet brukes veileder og modeller utarbeidet av KMD. 6: Lenvik kommunestyre oppnevner fem politiske representanter LL a: ordfører H b: varaordfører SP c: Grethe Sebulonsen AP d: Ole Kr. Berntsen FrP e: Veronika Møller.. som i tillegg til rådmannen skal gjennomføre formelle samtaler med kommuner i tråd med vedtak i pkt 3 i denne saka 7. Ansvarlige politikere skal sammen med rådmannen lage forslag til videre mandat, framdrift og prosess for involvering som legges ram for kommunestyret i egen sak senest juni 2015. Stortinget og regjeringen har gitt kommunene et utredningsansvar i forhold til mulig ny kommunestruktur som kan være egnet til å gjøre framtidens kommuner bedre i stand til å løse de oppgavene kommune er pålagt i dag og de utfordringene vi kjenner. I tillegg kan man påvente at eventuelle større enheter kan tilføres nye oppgaver. Statusbilde, Lenvik kommune: Første trinn i utredningsprosessen har vært å utarbeidet statusbilde for Lenvik kommune. Dette arbeidet er nå avsluttet og rapporten legges fram for kommunestyret. Intensjonen har vært å legge fram et realistisk statusbilde, samt å kartlegge styrke og svakheter innenfor de forskjellige tjenesteområdene, både i nåtid og framtid. Rapporten er bygd opp rundt følgende fire hovedoppgaver for kommunene: - Tjenesteyting. - Myndighetsutøvelse. - Samfunnsutvikling. - Demokratisk arena. Kriteriene som er brukt i malen er de so ble anbefalt av regjeringens ekspertutvalg. Kriterier for kommunene:
1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltagelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Utredningen viser at Lenvik kommune som selvstendig kommune er i stand til å ivareta kravene til som ligger i det å være generalistkommune. Kommunen er i stand til å produsere og levere tjenester innenfor de foreslåtte kriterier, men kommunen er meget sårbar innenfor de mest spesialiserte tjenestene. Eksempel på det er kompetanse på innkjøp, juridiske spørsmål, en del planleggingsoppgaver osv. I tillegg er kommunen sårbar på en del rådhusfunksjoner som utviklingsressurser på skole, barnehage og helse- og omsorg. Lenvik kommune er også marginalt bemannet innenfor personalområdet. Statusbilde viser videre at Lenvik kommune har på omtrent alle områder har relevant kompetanse, men igjen avdekkes sårbarhet på enkelte områder når det gjelder kapasitet. Kommunen er så pass stor at også nødvendig distanse ivaretas. Statusbildet er blitt et omfattende dokument som går i dybden i det meste av kommunens tjenester, og som også sier noe om Lenvik kommune som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena. Interkommunal prosess. Parallelt med arbeidet i egen kommune har det vært kjørt en prosess i regi av regionrådet, der Telemarksforskning har vært prosessledere med utgangspunkt i vedtak om strukturalternativer i de 8 kommunene i Midt-Troms samt Salangen og Lavangen. Lenvik kommunestyret behandlet sak i februar 2015 og sluttet seg enstemmig til dette arbeidet. Foreløpig rapport vil bli forelagt regionrådet i Midt-Troms 22. juni 2015. Den skal så på høring i kommunene i perioden juni 15 august 15. Endelig rapport skal foreligge oktober 2015. Rapporten blir forelagt Lenvik kommunestyre desember 2015. Involvering av innbyggerne i prosessen: Å komme med forslag til hvordan innbyggerne skal involveres i den videre prosessen er en del av gruppens mandat og ble selvfølgelig drøftet i gruppen. Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyret fatter endelig vedtak om kommunesammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser møter eller lignende. Involverende prosesser er viktig for å skape tillit, gjensidig forståelse, eierskap og engasjement.
Man har gode erfaringer med å involvere innbyggere, lag og foreninger samt næringsliv og ansatte. Det er også viktig at lokalpolitikerne ansvarliggjøres. Det kan arrangeres folkemøter, innbyggerpanel eller gjennomføre innbyggerundersøkelser. Folkemøter: - Folkemøter er gode arenaer for informasjon, innspill, synspunkter og kommentarer og kan også være en god høringsarena. - Temaet er godt egnet for folkemøter hvor det kan innledes om sentrale føringer i prosessen samt en kort gjennomgang av statusrapporten. Dette må kombineres med en bolk med spørsmål som deltakerne kan jobbe med, med svar og oppsummering i plenum. - Arbeidsformen krever god møte- og prosessledelse i tillegg til sekretærfunksjon. - Spørsmål og statusrapporten kan sendes ut i forkant til høring til grendeutvalg, lag og foreninger, eldreråd, ungdomsråd, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeidstakerorganisasjoner. Høringsfristen bør være etter at møtene er gjennomført. Opinionsundersøkelse: Høring av innbyggerne, som verktøy i kommunereformen vil kunne tjene flere hensikter. Dette er en vanlig metode for å høre innbyggerne. Slike undersøkelser forutsetter at man trekker ut et representativt utvalg av befolkningsgruppen. Undersøkelsen gjennomføres som intervjuer med forhåndsdefinerte spørsmål. Det vanlige er å leie byråer til å gjennomføre disse undersøkelsene. Fordelen med denne type undersøkelse er at resultatet viser hva et tverrsnitt av innbyggerne mener om saka. Folkeavstemning: Tradisjonell måte å innhente innbyggernes syn på ved kommunesammenslåing. Selv om myndigheten er lagt til kommunestyret har det vært vanlig med rådgivende folkeavstemning. Gjennom folkeavstemninger får alle anledning til å si sin mening, men det forutsetter at det er klare valgalternativer og at innbyggerne har fått kunnskap, både positivt og negativ, om saken før avstemningen. Folkeavstemning legger ikke til rette for dialog og vurderinger av ulike sider i en sak der man søker gode løsninger. Utfordringene med folkeavstemning er at det gjerne er de som er i mot som lar sin stemme høres. Ungdomsmedvirkning: Ungdomsrådet/BUK har vært representert ved leder/varaordfører i utvalget som har laget statusbilde. Det er viktig også i fortsettelsen at ungdomsmedvirkningen blir ivaretatt. Rettighetene som er gitt i FN`s barnekonvensjon kapittel 12, som sier at barn og unge skal sikres medbestemmelse i spørsmål som angår den selv og på en rekke samfunnsområder. Arbeidet med kommunereformen er et område som barn og unge skal involveres i. Det er viktig å involvere ungdommene i folkemøtene, i undersøkelser, involvere og høre ungdomsråd og BUK.
Forslag fra utvalget til prosess for høring i Lenvik kommune: Utvalget gikk enstemmig inn for slik strategi for informasjon/høring til befolkningen i Lenvik: 1. det legges opp til to runder med informasjon/folkemøter, der den først runden gjennomføres høsten 2015. 2. Kommunestyret v/politikerne «eier» møtene. 3. Grendeutvalgene står som arrangør av folkemøtene 4. Samkjøring av rapporten fra Telemarksforskning skal skje 5. Statusbilde for Lenvik kommune sendes ut på høring mellom første og andre informasjonsrunde/runde med folkemøter 6. Informasjonsrunde to gjennomføres i perioden mars/april 2016 7. Kommunestyret tar endelig stilling til alternativ for kommunestruktur juni 2016. Utvalget er delt i synes på om hvorvidt det skal gjennomføres folkeavstemning og vil derfor ikke gi noen anbefalinger om dette til kommunestyret. Overordnede spørsmål til diskusjon og debatt i kommunestyret: I departementets veileder for prosessen rundt kommunestruktur oppfordres det enkelte kommunestyre å diskutere en del overordnede spørsmål. Politikerne i utvalget har diskutert spørsmålene og laget skriftlige svar som i dette saksframlegget er «limt inn» under hvert spørsmål: Hvor godt klarer kommunen å stå alene i et 20-30-års perspektiv? Selv om Lenvik er den tredje største kommunen i Troms, tror vi det blir vanskelig å stå alene i en tøff konkurranse om arbeidsplasser og arbeidskraft i et lengre perspektiv. Det kan bli enda viktigere i fremtida å samarbeide i større enheter for å møte byene i sør og nord. Er kommunen avhengig av en eller flere nabokommuner for å levere lovpålagte velferdstjenester til sine innbyggere? Vi lever i et rettighetssamfunn og da må enhetene være robuste for å imøtekomme innbyggernes behov og krav. Velferdstjenestene en kommune kan gi avhenger av kommunens økonomi og når overføringene fra staten avhenger av innbyggertall, er det nødvendig med større enheter. Hvor omfattende kan et interkommunalt samarbeid være før samarbeidsulempene blir større enn ulempene? I Midt-Troms har vi i dag et omfattende interkommunalt samarbeid og dette har vært positivt for alle. Vi ser imidlertid at dette halter noe, fordi det ofte blir uenighet om den økonomiske fordeling av kostnadene.
Hvilke gjennomføringsevne har kommunene på de ulike områdene kommunen har ansvar for? I og med at de som representerer kommunene ikke har nødvendige fullmakter fra sine kommuner, må sakene legger frem for sine respektive kommuner for endelig avgjørelse. Dette kan være en langvaring prosess. Det kan også stilles spørsmål om det alltid blir demokratisk riktig fordi representantene noen ganger må ta avgjørelser de egentlig ikke har fullmakt til. Greier kommunen å nå de mål den har satt seg? Målstyring er også kommet til kommunene. Det er bra!i Kommunestyret vedtar budsjetter og vedtar fullmaktsreglement. Men det er administrasjonssjef som har ansvar for administrasjonen og setter vedtak ut i livet ut fra delegasjon. Stort sett nås de mål som settes, men ofte er det økonomien som setter grenser. Hva er visjoner og mål for framtidig utvikling? Selv om oppgavene blir flere ved større enheter, blir det også flere kroner i kassa. Ved riktig organisering, tror vi tjenestene kan bli minst like bra eller bedre enn de er i dag for de som bor i utkantene. For eksempel kan ei bygd med skole, sykehjem og litt tekniske tjenester, få stor grad av selvstyre innenfor godkjente budsjetter. I og med at det er kommunene som har ansvar for sine innbyggere fra vugge til grav, MÅ staten sørge for at overføringene står i forhold til oppgavene. DET ANBEFALES PÅ DET STERKESTE AT KOMMUNESTYRET TAR SEG TID TIL Å DEBATTERE DISSE SPØRSMÅLENE I MØTET. Vurdering: Arbeidet med statusbilde ble vel mer omfattende enn man i utgangspunktet hadde tenkt, men gruppa er enig om at det er blitt et godt dokument som bla kan brukes i folkevalgtsopplæringa etter valget høsten 2015. Gruppa er også enig om at det var viktig å framskaffe et realistisk bilde av Lenvik kommune som skal ligge til grunn når man gjør vurdering av 0-alternativet (Lenvik kommune som egen kommune også i framtiden) eller når statusbilde skal brukes i vurderinger av Lenvik kommunes sterke og svake sider i sammenslåingsalternativer med andre kommuner. Det er viktig at alle grupper i befolkningen høres, og gruppa har foreslått en prosess for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Gruppa var delt i synes på folkeavstemning og overlater til kommunestyret å avgjøre dette spørsmålet. Rådmannen er av den oppfatning at med bakgrunn i de svakheter som ligger i gjennomføring av folkeavstemning, vil foreslå at det gjennomføres opinionsundersøkelse i kommunen gjennomført av et anerkjent byrå og at et representativt tverrsnitt av befolkningen i Lenvik kommune intervjues.
Det er fattet ni forskjellige alternative strukturvedtak hos kommunene i Midt-Troms. Lenvik kommune er involvert i 5 av disse alternativene. Når rapporten fra Telemarksforskning foreligger vil kommunestyre få seg forelagt resultatet av denne. Det er viktig at resultatene som angår Lenvik kommune i blir tatt med i folkemøter og høring hos innbyggerne. Med denne bakgrunn legger rådmannen fram slik innstilling i saka:... Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE RØR LINJA Innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja IKKE RØR LINJA Lenvik kommunestyre vedtar framlagte statusbilde for Lenvik kommune som grunnlag for det videre arbeidet og beslutningsgrunnlag i kommunestrukturarbeidet. Lenvik kommunestyre vedtar nedsatte utvalgs forslag til strategi for informasjon/høring til befolkningen i Lenvik med følgende tilføyelser: - Regionrådets rapport fra Telemarksforskning behandles i Lenvik kommunestyre desember 2015 - Rapporten fra Telemarksforskning sendes ut på høring sammen med statusbilde for Lenvik kommune. - Rapporten fra Telemarksforskning tas med i folkemøtene i runde to. - Det gjennomføres opinionsundersøkelse i Lenvik kommune i perioden ultimo mai- 16/medio juni 16. - Prosessen skal ha sterk fokus på ungdomsmedvirkning der ungdom spesielt må oppfordres til å delta på folkemøtene i tillegg til at ungdommene skal høres gjennom etablerte ordninger som ungdomsråd og BUK. Ungdommene bør i tillegg oppfordres til å bruke stemmen sin i de kommunestyremøtene der kommunestruktur er tema. Lenvik kommunestyre vedtar at dialog/forhandling med aktuelle kommuner om vedtatte modeller for framtidens kommunestruktur (sak 105/14) skal skje i perioden mars/april 2016. Med bakgrunn i at det er valg høsten 2016 opphever Lenvik kommunestyre sitt vedtak i sak 105/14 punkt 6 og setter ned følgende utvalg som sammen med rådmannen skal gå i dialog/forhandling med aktuelle kommuner: - Ordfører - Varaordfører - Opposisjonsleder Endelig sak om kommunestruktur for dagens Lenvik kommune legges fra for
kommunestyret juni 2016. Lenvik rådhus, 16.06.2015 Margrethe Hagerupsen Rådmann ::: Sett inn innstillingen over denne linja IKKE RØR LINJA