SBI - skole- og barnehagestrukturen i Iveland



Like dokumenter
Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole.

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Behandling av innspill til modellforslag

Velkommen til grendemøte

Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Forprosjekt Februar 2012

Utvalgets mandat, del 1 Skoledelen

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Saksfremlegg. Hovedutvalg for skole- oppvekst og kultur sin innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen over (IKKE RØR DENNE LINJE) &&&

Eidsbergskolen Hvor går vi? Svar på spørsmål fra politisk nivå

Skolebehovsanalyse for Å s sentrum med endring av forskrift om skoletilhørighet og endring av skolekretser - Høringssvar fra Å sga rd skoles FÅU

Høringsuttalelser. Klubben v/melkevarden skole. FAU v/melkevarden skole. Samarbeidsrådet v/melkevarden skole. Klubben v/fossen skole

SAKSFRAMLEGG. Rissa Kommunestyre REHABILITERING OG NYBYGG VED STADSBYGD SKOLE. AVKLARINGER OM LOKALISERING, STØRRELSE OG INNHOLD I SKOLEN.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 19/2166-2

Ark.: B12 Lnr.: 7239/12 Arkivsaksnr.: 12/129-9

Oppsummering av foreldremøte ved SUS vedr nye Øye Skule - resultat Øye skole.

Vedrørende vedtak om nedleggelse av Ekerhovd skole

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Forprosjektrapport skolestruktur sørsida

Skal vi slå oss sammen?

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR I ALTA KOMMUNE

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Brev til administrasjonen og de politiske partiene vedrørende innsparing med privatisering av Tjøtta barnehage

Skolestruktur i Kongsberg kommune

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

Agenda. Innledning og orientering Noen faktaspørsmål Kaffepause, og mulighet til å fremme spørsmål Besvare spørsmål meldt inn i pausen Debatt

UTBYGGING TVEIT SKOLE - PROSJEKT LØSNING/KOSTNADER

Oppvekst og kultur Flatanger. Utvida skolesamarbeid for området Utvorda - Statland - Lauvsnes. Lokal forskrift om nye kretsgrenser.

Befolkningsprognoser sett opp mot barnehage og skolekapasitet Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Saksfremlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Vedtak fattet i kommunestyret , saksnr 92/11 opprettholdes.

STRUKTURPROSJEKTET FRA 2 TIL 1

Ørland kommune Arkiv: A /1528

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Averøy kommune Rådmann

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Prosjektgruppa har etter en helhetsvurdering kommet med sitt forslag til anbefalt løsning. Den anbefalte løsningen er begrunnet.

Høringsuttalelse til Skolebruksplan fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit

Rapport etter tilsyn med Mølnbukt Barnehage etter Lov om barnehager (barnehageloven)

Det er satt av 20 mill. kroner til oppgradering av Måndalen skole i økonomiplanen for

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Referansegruppa består av: ansatte, tillitsvalgte (ATV), foresatte/representanter fra FAU og SU, representanter fra frivilligheten.

Hvorfor 4 folkemøter?

Klageadgang: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE

Lørenskog kommune. TEMA: Plan for barnehage- og skoleutbygging i Lørenskog OMRÅDE: OPPVEKST OG UTDANNING PUBLISERT: LENE KARLSTAD

Saksfremlegg. Endringen iverksettes ved at klasse samlokaliseres ved Gratangsbotn skole f.o.m

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

Dialogkonferanse 6. juni Utredningsarbeid oppvekst

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

RAUMA KOMMUNE SAKSPAPIR

Arkivnr. Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kultur- og opplæringsutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Stein Roar Strand

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig kjøp av skoleplasser fra Osen kommune

Oppvekst og kultur Flatanger. Framtidig skolesamarbeid - ny behandling etter høring

Framtidig organisasjonsstruktur innen oppvekstavdelingen i Fosnes kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen Sarpsborg kommune

Verdal kommune Skole/SFO

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Angående behovet for en helhetlig løsning for elevene ved Marienlyst

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 18/5259 FRAMTIDIG STRUKTUR OG INVESTERINGER I SKOLEBYGG

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

Avtale om årlig særtilskudd til Studentbarnehagen

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: 144 A10 14/ Dato:

Barnehagestruktur Selbu kommune

Prioritering av folkehelseutfordringer Tor-Ivar Karlsen, førsteamanuensis Universitetet i Agder

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , alt. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling

Midlertidige endringer av ungdomsskolegrenser for å løse kapasitetsutfordringene ved Holt ungdomsskole for 8. trinn skoleåret 2013/2014

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

Ny skolestruktur i Frogn?

«Høringsuttalelsen skolebehovsplan » Fra personalet på Hagen skole.

Tønsberg kommune. Elevtallsutvikling og rombehov ved Vear skole

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Rapport Framtidig barnehage og skolestruktur i Haugtun og Fjuk skolekretser i et lengre tidsperspektiv

VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00034 Arkivkode: 033

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 110/16 15/902 BARNEHAGEKAPASITET OG STRUKTUR

OU Presentasjon for styringsgruppa OU sluttrapport Øystein Lunnan, prosjektleder

Høringsuttalelser fra KFUV angående nye vedtekter om SFO.

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 25/13

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

KOMMUNENS FRAMTIDIGE BARNEHAGETILBUD OG BARNEHAGESTRUKTUR

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Transkript:

Iveland et godt sted og bo Rapport og drøftingsnotat: SBI - skole- og barnehagestrukturen i Iveland September 2011 Rapport SBI 2011: Skole- og barnehagestruktur i Iveland 1

Iveland et godt sted og bo Forord Prosjektgruppa ble etablert av Rådmannen 10. juni 2011 (vedlegg 1) for å se på skole- og barnehagestrukturen i Iveland kommune etter en interpellasjon vedtatt i kommunestyret (vedlegg 2). Prosjektgruppa ble med bakgrunn i Rådmannens mandat på første møte enig om at arbeidet skulle konsentrere seg om å framskaffe bredest mulig beslutningsgrunnlag, i første omgang for felles drøftinger mellom administrasjonen og kommunestyret ifm. budsjett 2012, deretter for administrasjonen for evt. å lage et saksframlegg med tilhørende innstilling fra Rådmannen, og i siste omgang for politikerne som skal realitetsbehandle saken. Rapporten legges fram i felles drøftingsmøte mellom administrasjonen og kommunestyret 22. september. Alle innspill fra prosjektgruppas medlemmer fikk likeverdig plass både i møtene, i referatene og i den ferdige rapporten. De fleste innspill som har kommet skriftlig er vedlagt. Prosjektgruppa har sett på skole- og barnehagestrukturen fram til 2030. Teknisk Avdeling i kommunen har estimert de byggetekniske investeringer og drifts- og vedlikeholdskostnader (vedlegg 6), som i prosjektgruppa har blitt noe problematisert og alternativene utvidet (vedlegg 11). For å involvere brukerne har prosjektgruppen invitert til innspill fra innbyggerne i Iveland, kunngjort invitasjonen gjennom kommunens hjemmesider på internett, og gjennom distribusjon av løpeseddel til samtlige skole- og barnehagebarn i kommunen (vedlegg 3). Denne rapporten omhandler flere ulike alternativer for skole- og barnehagestrukturen i Iveland. Men ett prosjekt og én bygning er prosjektgruppa samstemte om: Vatnestrøm må ha ny barnehage, og byggingen må starte så snart råd er. Prosjektgruppa har vært bredt sammensatt med representanter fra ansatte, tillitsvalgte, foreldrerepresentanter og administrasjonen. Prosjektgruppa har hatt fem møter; referatene er vedlagt (vedlegg 34-39). Styringsgruppe for prosjektet har vært ledelsen i Iveland kommune inkludert Utdanningsforbundets representant Wenche Reinertsen. Iflg. Sivilombudsmannens brev av 3.8.11. ifm. Erkleiv skole i Kristiansand er det opp til kommunen selv å avgjøre skolestruktur med visse forutsetninger. Kriteriene er bl.a. at saken er tilstrekkelig utredet, og at «kommunestyret har rimelig kjennskap til synspunktene» (vedlegg 4). Vi vil tro at alle som er berørt har hatt mulighet til å fremme sitt synspunkt i denne saken, og at de ulike innspillene og synspunktene kommer fram: Først og fremst er vedleggene til rapporten viktige: Her har alle medlemmer i prosjektgruppen hatt mulighet til å bidra med sine synspunkt. Et rimelig fyldig utvalg av innspillene fra bygdefolket er dessuten også med i rapporten (vedlegg 33). Det er vanskelig å sørge for at alle synspunkt i like sterk grad fra de ulike prosjektgruppemedlemmene blir like synlige i denne oppsummeringen. Prosjektleder og sekretær ble Rapport SBI 2011: Skole- og barnehagestruktur i Iveland 2

Iveland et godt sted og bo i siste og avsluttende møte i prosjektgruppa gitt tillit til å ferdigstille drøftingsnotat uten ytterligere møter. Vi beklager hvis vi ikke har fått balansert synspunktene tilstrekkelig. Det gis andre anledninger til å utfylle rapporten. Den skal først og fremst være et underlagsmateriale for samtaler mellom administrasjonen og kommunestyret 22. september ifm. budsjettdrøftinger for kommende økonomiplanperiode. Prosjektgruppen tror at oppsummeringen og først og fremst vedleggene kan bidra til felles kompetanseheving, bevissthet og gi grunnlag for fornuftige valg for Iveland kommune fram til 2030 når det gjelder skole- og barnehagesituasjonen i Iveland. Skole og barnehage må først og fremst gi - uansett struktur, økonomi, bygdekultur og bygninger: Trygghet Anerkjennelse Arena for deltakelse Iveland, 19.september 2011 Åse Gunn W. Engestøl Bent Olav Aggvin Agnete Rieber-Mohn Ingelin Vidnes Linda Vigsnes Håkon Laland Bjørn Mikal Engestøl Bente Voreland Ole Kr. Hægeland Lise R. Mitander Lars-Ivar Gjørv prosjektleder og sekretær for prosjektgruppa Rapport SBI 2011: Skole- og barnehagestruktur i Iveland 3

Iveland et godt sted og bo Tre perspektiver Spørsmålet omkring skole- og barnehagestruktur i Iveland handler om minst tre ulike perspektiver: Økonomi, kvalitet og bygdeutvikling. Vi ser av denne oppsummeringen og vedleggene at disse tre perspektivene ikke alltid harmonerer, og de kan sammen og hver for seg gi ulike føringer i forhold til struktur. De tre skolekretsene Skaiå, Birketveit og Vatnestrøm er alle tre livskraftige grender/bygder som selvsagt jobber for å bevare og øke engasjementet, bosettingen og tilflytningen. Samtidig har kommunestyret vedtatt at «sentrum» i Iveland kommune er på Birketveit. Kommunen ønsker å oppmuntre til bolig- og næringsutvikling i hele kommunen. Skaiå har fått en ny og flott barnehage som de aller fleste er svært fornøyd med. De er lovet (vedtatt) en skole som i første omgang skal ha elever fra 1-4. trinn. Mens barnehagen ble bygd og de ventet på ny skole, har elevene fra Skaiå (1-4) gått på skole på Birketveit. Mange familier rundt Skaiå venter og håper på skole, men de er uansett godt fornøyd med barnehagen. Birketveit er av kommunestyret definert som «sentrum» i Iveland. Hvis man ser framover til 2030, burde man kanskje vurdere en barnehage også på Birketveit. Det har prosjektgruppen ikke gjort; den har kun forholdt seg til barnehage på Skaiå og Vatnestrøm. Vatnestrøm: Prosjektgruppa vil tro at alle er enige i at Vatnestrøm må ha en ny barnehage, et nytt bygg. Utfordringene ved de ulike alternativene er: Skal de fortsatt ha skole, og i så tilfelle: 1-4 eller 1-7? Ett av de sentrale spørsmålene er om eksisterende skolebygg bør rives eller renoveres videre. Teknisk Avdeling anbefaler uten tvil rivning og nybygg, og utgangspunktet er scenarioer fram til 2030. Det er likevel vist til alternativer der eksisterende skolebygg beholdes, men renoveres i løpet av 2012. Alternativer, arealbehov og kostnader Prosjektgruppa ble tidlig enig om hvilke alternativer man ville se nærmere på, og hvilke man ville se bort fra. (se vedlegg 5): - 8.-10. trinn på Skaiå og Vatnestrøm ville man ikke utrede nærmere; her skal ungdomsskolen uansett ikke være. Ungdomsskolen skal være på Birketveit. - Ungdomstrinn på Birketveit og barnehager på Skaiå og Vatnestrøm var udiskutabelt. Man stod da likevel igjen med en hel rekke alternativer som i hovedsak dekkes av de åtte som gruppa har arbeidet med (vedlegg 6). Det kom tidlig fram en problematisering når det gjelder skolen på Vatnestrøm: Teknisk Avdeling anbefaler nybygg, mens man kan argumentere for oppussing og renovering og dermed kanskje komme noe rimeligere ut (vedlegg 11). Prosjektgruppa har samlet, hver for seg og i grupper arbeidet godt med for- og imot-argumenter for det enkelte alternativ, uavhengig av hvilken oppfatning man selv måtte ha. For fordypning i Rapport SBI 2011: Skole- og barnehagestruktur i Iveland 4

Iveland et godt sted og bo argumentasjonen henviser vi til vedleggene, ikke minst vedlegg 12, 13 og 14. Med utgangspunkt i investeringskostnadene, tilhørende kapitalkostnader samt drifts- og vedlikeholdskostnader for det enkelte alternativ, har gruppa samlet de årlige kostnader i vedlegg 8. Tabellen bygger på underlagsmaterialet fra Teknisk Avdeling, og en evt. oppussing (og ikke nybygg) for skolen på Vatnestrøm vil redusere disse kostnadene noe. Kostnader til personalet/effektiviseringsgevinst er ikke tatt med i dette oppsettet. I vedlegg 18 vises netto kostnader per elev ved Iveland skole og Vatnestrøm skole i 2011 (tall tatt fra budsjettet). Dette kostnadsoppsettet må nok justeres noe, men det viser uansett at personalkostnader er en betydelig faktor. Vi skisserer kort noen stikkord rundt hvert alternativ, og henviser ellers til fordypning og kommentarer i vedleggene 11, 12-18: Alternativ 1: Sentralisering. All skolevirksomhet samles på Birketveit, og man avvikler skoledrift i de andre bygdene. Skaiå og Vatnestrøm blir likestilt (ingen får skole, men begge har nye barnehager), og man får maksimal størrelse på fagmiljøet. Av argumenter i mot nevnes bl.a. lang reisevei for flere, lang vei til SFO (selv om SFO likevel kan etableres på Vatnestrøm) og det reises bl.a. spørsmål om utearealene er store nok på Birketveit. Den gode og nære relasjonen skole og barnehage man har i dag på Vatnestrøm når det gjelder overgang blir svekket. Andre argumenter tilkommer. Stipulert kostnad fra Teknisk avdeling: 35 millioner. Alternativ 2: Ingen skole på Skaiå, 1-4 på Vatnestrøm. Med dette alternativet bygges ikke skolen på Skaiå (vedtaket omgjøres), og det er kun 1.-4. trinn på Vatnestrøm, ikke 1.-7. som i dag. Fagmiljøet svekkes, men overgangen barnehage-skole ivaretas. Stipulert kostnad: 40 millioner. Alternativ 3: Allerede vedtatt struktur. Før interpellasjonen om skole- og barnehagestruktur ble framlagt, hadde kommunestyret for flere år siden vedtatt bygging av ny skole på Skaiå. I en overgangsperiode ble elevene fra Skaiå (1-4) flyttet til Birketveit der de går i dag mens barnehagen ble ferdigstilt i 2010. Usikkerhet rundt utvidelse av kraftverket Iveland 2 har forskjøvet byggingen av skolen. Tegninger og anbud foreligger. Argumentene for dette alternativet er mange: Alle tre grendene beholder skolen, og skole sammen med barnehage gir større fagmiljø på Vatnestrøm og Skaiå. Men administrasjonen og kollegium på Iveland skole (Birketveit og Skaiå) blir splittet, og det vil kreve ekstra ressurser, kjøretid mv. Kostnadsoverslag: 47 millioner. Alternativ 4: 1-7 på Skaiå, 1-4 på Vatnestrøm og kun ungdomstrinnet på Birketveit. Alle tre bygdene beholder skolen, men alternativet problematiseres kraftig fra skolen sin side, se bl.a. vedlegg 17. Kostnad: 67 millioner. Alternativ 5: Likeverdighet mellom grendene. Dette alternativet er interessant bl.a. ut fra et grendeperspektiv: Her ser man for seg en ren ungdomsskole på Birketveit, og 1-7 trinn på Skaiå og Vatnestrøm. Argumentene mot dette er flere: Økonomi, kompetansemiljø mv., se Rapport SBI 2011: Skole- og barnehagestruktur i Iveland 5

Iveland et godt sted og bo bl.a. vedlegg 17. Kostnadsoverslag: 72 millioner. Alternativ 6: Som i dag. Dette alternativet er slik vi har skole- og barnehagestrukturen i Iveland i dag: 1-10 på Birketveit, 1-7 på Vatnestrøm og ingen skole på Skaiå. To nye barnehager på Skaiå og Vatnestrøm (gjelder alle alternativer). Kostnad: 45 millioner. Alternativ 7: Kun 1-4 på Skaiå og Vatnestrøm; 5-10 på Birketveit. Også dette alternativet innebærer en likeverdighet når det gjelder både skole og barnehage for Vatnestrøm og Skaiå. Kostnad: 40 millioner. Alternativ 8: Kun ungdomsskole på Birketveit, 5-7 på Skaiå og 1-4 på Vatnestrøm. Kostnad: 55 millioner. Oppsummering av alternativene Som presisert i mandatet og i innledning til rapporten skal ikke prosjektgruppen velge mellom de åtte alternativene som er utredet. I vedleggene kan innbyggerne, administrasjonen og politikerne selv lese hva som er kommet fram i debatten og ha tilgang til alle innspill (vedlagt). SFO kan evt. fortsatt være et tilbud på Vatnestrøm selv om skoledriften skulle avvikles. Kostnadene Kostnader for en kommune handler om mange ting, likeså inntektene. Dette er et komplekst farvann. I denne rapporten har vi forholdt oss til disse faktorene: Lån: Prosjektgruppa har i alle alternativer forutsatt at alt skal lånefinansieres. Dette er gjort bl.a. for å forenkle framstillingen; men må og kan modifiseres. Det er dessuten ulike regler for hva man kan finansiere via fond og hva man kan finansiere via lån (for eksempel er det ulike regler ifm. oppussing, vs. renovering opp til et høyere kvalitetsnivå vs. nybygg). Kapitalkostnad: Prosjektgruppa har tatt utgangspunkt i at alle investeringer lånefinansieres i et serielån til 4,5 % rente. Se tabelleksempel (vedlegg 9). Drifts- og vedlikeholdskostnad: Drifts- og vedlikeholdskostnader er estimert av Teknisk Avdeling for de ulike alternativer (vedlegg 6). De årlige kostnadene for de åtte alternativene varierer fra 2,7 millioner til 3,4 millioner. Etter prosjektgruppas oppfatning bør disse differansene ikke være avgjørende for beslutning ifm. skole- og barnehagestruktur (vedlegg 9). Personalkostnad: Personalressursene som kreves for de ulike alternativene er ikke fullt ut utredet, dette er det umulig å gjøre fram til 2030. Senest i høst (2011) kom det signaler fra utdanningsministeren (SV) at de ville norm- og/eller lovfeste krav om minst én pedagog per tolv elever i klassen/gruppen. I dag forutsetter opplæringsloven «tilstrekkelige ressurser». En annen problemstilling er behovet for spesialrom, evt. etablering av eget ppt-team mv. som også kan effektivisere, få ned kostnader og samtidig beholde og forsterke kvaliteten. Til tematikken hører også personalkostnader, rekrutteringsproblematikk og tilgang på kvalifiserte vikarer med. Rapport SBI 2011: Skole- og barnehagestruktur i Iveland 6

Iveland et godt sted og bo Inntekter og støtte til nybygg mv.: Vedlegg 10 gir en kortfattet oppsummering av mulige støtteordninger til nybygg. For skolebygg synes mulighetene relativt beskjedne, og dette vil neppe ha stor innvirkning på hvilke alternativer som velges. Inntektssystemet: Vedleggene kommenterer delvis noe av denne problematikken, men regnestykket er svært sammensatt: Brukernes/innbyggernes alder, sammensetning, hvor mye skatt de betaler, hvilke tjenester de har krav på og får fra kommunen etc. er sammen med mange andre faktorer styrende for den økonomiske bunnlinjen. Investeringskostnadene: Teknisk avdeling i Iveland kommune har beregnet investeringskostnader for det enkelte alternativ ut fra gjeldende standarder. Prosjektgruppa har forutsatt låneopptak med serielån over 20 år til 4,5 % rente (vedlegg 9). Det er flere usikkerhetsmomenter ved dette regnestykket, men prosjektgruppa mener dette er en relativt konservativ måte å tenke kapitalkostnader på. Men ingen kan spå hva som skjer de neste tjue år når det bl.a. gjelder rentenivået. Når det gjelder total lånebelastning for kommunen, har flere i gruppa klart gitt uttrykk for at den uten fare bør kunne øke vesentlig. Skole- og barnehageåret 2012/2013 Gruppa har så vidt vært inne på hvordan skole- og barnehageåret 2012/2013 må løses. Personalet ved begge skolene og barnehagen på Vatnestrøm gir uttrykk for at de fortsatt er villige til å vise fleksibilitet for å få til en best mulig løsning, men man forutsetter at gode og riktige vedtak snart blir tatt slik at situasjonen blir forutsigbar. Befolkningsutviklingen i Iveland Prosjektgruppa har sett på ulike scenarioer ifm. befolkningsutviklingen. SSB (Statistisk Sentralbyrå) har selv tatt feil i forhold til hvordan befolkningsutviklingen har utviklet seg i Norge, ikke minst i forhold til noen små kommuner som Iveland (kommunen har hatt befolkningsutvikling langt utover SSBs estimat se vedlegg 19 og 20). Prosjektgruppa har framført en 25/75-fordeling mellom Vatnestrøm (25 %) og Skaiå og Birketveit, bygd på den reelle situasjonen per i dag. Dette er selvsagt usikre estimater, avhengig av bl.a. hvor man velger å bygge skoler og barnehager, hvor befolkningsveksten i realiteten vil bli, infrastruktur som veier og kollektivtransport mv. Usikkerheten handler bl.a. om hva som kommer først høna eller egget: Får man økt tilflytting og etablering av industri og boliger på Skaiå hvis man først bygger skole der, eller blir det tilflytting til Skaiå selv om man ikke bygger skole, og som gjør at man etter hvert ønsker å bygge der fordi skolen på Birketveit er sprengt i 2020? På Iveland skole 1.-10. trinn går det i dag 157 elever. Framskrevet til 2030 vil det kunne gå 244 elever der, derav ca. 90 på ungdomstrinnet (alle tall medregnet elever fra Skaiå). På Vatnestrøm 1.-7. trinn i dag har skolen 23 elever. Framskrevet til 2030 vil den kunne ha ca. 50 Rapport SBI 2011: Skole- og barnehagestruktur i Iveland 7

Iveland et godt sted og bo elever. Totalt vil det, i 2030, fortsatt være i underkant av 300 elever totalt på 1.-10. trinn i Iveland kommune. Kvalitet i skole og barnehage Det kan argumenteres både for og imot små skoleenheter når det gjelder kvalitet. Flere av vedleggene belyser dette på en god måte (se vedleggene 21-26). Utdanningsforbundet nevner bl.a. de positive erfaringene skolen nå har med samlingen av 1.-10. trinn på Birketveit. FAU ved Vatnestrøm argumenterer bl.a. for små fellesskap som legger til rette for trygghet og godt læringsmiljø. Ikke minst trekkes foreldresamarbeidet fram som en vesentlig faktor for god kvalitet i skolen. Vi henviser til vedleggene for videre fordypning. Lokalsamfunnet I vedlegg 27 drøftes bolyst-begrepet: Viktigheten av bl.a. «nærhet til skole, barnehage og butikk». Skolen er også en identitetsbygger som skaper stolthet og tilhørighet. Utvikling av lokalsamfunnet forutsetter kanskje en god skole i sin midte? Skyss, miljø og reisetid Det er Fylkeskommunen som betaler skyss. Prosjektgruppa har vært opptatt av skysstid tiden eleven bruker fra han eller hun går ut fra døra hjemme til eleven er framme på skolen. Ulike estimater er framlagt, se vedlegg 28-32. Man har sett på reisetid fra de ulike boområdene relatert til de åtte alternativene. Her er det flere usikkerhetsmomenter som drøftes bl.a. i vedlegg 32. Blant annet er det i tabellen tatt utgangspunkt i direkteruter. Flere av rutene i dag er ikke direkteruter, men dette kan endres fram mot 2030. Vi har tidligere kommentert at det er mulig å etablere et SFO-tilbud på Vatnestrøm uavhengig av skoledrift der. Når det gjelder klimaproblematikken er dette et komplekst regnestykke som behandles bl.a. i vedlegg 29: Forurensing fra busser og privatbiler vil antakelig endre seg mye fram mot 2030, og ny bygningsmasse vil kanskje utgjøre en stor positiv forskjell i forhold til miljøet. Rapport SBI 2011: Skole- og barnehagestruktur i Iveland 8

Vedlegg Innledning 1. Prosjektgruppas mandat: Rådmannen 3 2. Interpellasjon: Arne Birketveit 4 3. Flygeseddel publisert på nettside og sendt alle hjem med skole- og barnehagebarn: Lars-Ivar Gjørv 7 4. Sivilombudsmannens stadfestelse av kommunens kompetanse ift. struktur: Sivilombudsmannen 8 Alternativer, arealbehov og kostnader 5. Prosjektgruppas prioriteringer av alternativer: Samlet prosjektgruppe 14 6. Prosjektgruppas åtte alternativer med estimerte kostnader: Teknisk Avdeling/Bjørn Mikal Engestøl 15 8. Samlede investerings-, kapital og drifts- og vedlikeholdskostnader bygd på Teknisk Avdelings estimater: Lars-Ivar Gjørv 18 9. Eksempel på kapitalkostnader: Serielån på kr. tjue millioner over tjue år: Lars-Ivar Gjørv 19 10. Muligheter for investeringstilskudd ifm. bygging av skoler og barnehager: Bente Voreland 20 11. Kommentarer til Teknisk Avdelings estimater av arealbehov og tilhørende kostnader: Agnete Rieber-Mohn 21 Prosjektgruppas vurderinger av argumenter for- og i mot de ulike alternativene (oppsummering av gruppearbeid på tvers av grende- og fagtilknytning): 12. Gruppearbeid A: Linda, Åse Gunn, Håkon og Ole Kr. 22 13. Gruppearbeid B: Alfred, Bent Olav og Agnete 23 14. Vurdering av de ulike alternativene: Agnete Rieber-Mohn og Lise Ranestad Mitander 27 15. Refleksjoner ved et medlem av prosjektgruppa: Alfred Ø. Fjermeros 31 16. Brev fra ansette ved Iveland skole: Personalet ved Iveland skole 33 17. Kommentarer ifm. evt. samling av kun ungdomstrinnet på Birketveit: Håkon Laland 35 18. Kostnader per elev: Håkon Laland 37 Befolkningsframskrivning i Iveland 19. Framskrivning til 2013: Ole Kr. Hægeland/Statistisk Sentralbyrå (SSB) 38 20. Forenklet befolkningsframstilling: Ole Kr. Hægeland og SSB 41

Kvalitet i skole og barnehage 21. Kvalitet og kompetanse i skole og barnehage: Utdanningsforbundet 42 22. Kvalitet i skolen: Agnete Rieber-Mohn 43 22. Kvalitet i små skoler: Anita Berg Olsen 48 23. Kommentar på oppfordring fra Ordfører til interpellasjon fra Gro Anita Mykjåland: Rådmannen 55 24. Skolestørrelse og kvalitet: Tone H. Sollien, Asplan Viak 63 25. Små kommuner og skoleeierrollen: Utdanningsforbundet 70 26. Svar på interpellasjon fra Gro Anita Mykjåland: Ordfører 85 Lokalsamfunnet 27. Skulen og lokalsamfunnet: Bent Olav Aggvin 86 Skyss, miljø og reisetid 28. Reisetid fra de ulike lokasjonene i forhold til de åtte alternativene: Bente Voreland 90 29. Skoleskyss og miljø: Bente Voreland 92 30. Skyssreglement, lover og forskrifter: Bente Voreland 93 31. Kart over barn i skoler og barnehager i Iveland: Bente Voreland 100 32. Kommentarer til administrasjonens utredning av skyss: Agnete Rieber-Mohn 101 Innspill fra bygdefolket 33. Et utvalg av innspill fra bygdefolket 102 Referater 34. Referat fra prosjektgruppemøte 22. juni 110 35. Referat fra prosjektgruppemøte 22. august 112 36. Referat fra prosjektgruppemøte 1. september 114 37. Referat fra prosjektgruppemøte 7. september 116 38. Notat fra styringsgruppa 14. september 117 39. Referat fra sluttmøtet i prosjektgruppa 15. september 118

Iveland kommune Rådmann Prosjekt Framtidig skole- og barnehagestruktur Styringsgruppe: En tillitsvalgt, Eva Synnøve Bjelland, Lars-Ivar Gjør. Helge Håverstad og Sten A Reisænen Prosjektgruppe: Lars-Ivar Gjørv-leder, Åse Gunn Engestøl, Håkon Laland, Ole Kristen Hægeland, Bente Voreland, Bjørn Mikal Engestøl, en fra hver av FAU, en tillitsvalgt og HVO eller et av plass verneombudene. Tidsramme : 10. juni 2011 til 23. september 2011. Bakgrunn Med bakgrunn i interpellasjonen fra Arne Birketveit-Krf og svaret på interpellasjonen fra Ordfører Ole Magne Omdal har rådmannen fått i oppdrag og utrede alternativer for framtidig og levedyktig skolestruktur som ivaretar kvalitet og er innenfor de økonomiske rammer kommunen har til disposisjon. Sitat brevet fra ordfører; Vi ønsker, og bør ha, en særs god kvalitet på barnehage og skole. Ovennevnte utfordringer gjør at vi må se helhet og langsiktig. Det er store investeringer på bygninger, og viktige grep som må gjøres i forhold til å bedre resultatene i skolen. Mandat Rådmannen gir prosjekt- og styringsgruppen følgende mandat med bakgrunn i ovennevnte; Iveland kommune skal utrede alternativer for framtidig og levedyktig barnehage- og skolestruktur som ivaretar kvalitet og er innenfor de økonomiske rammer kommunen har til disposisjon nå og i nær framtid. Framtidig struktur skal gi grunnlag for og bedre resultatene i skolen. Forhold som skal vurderes Type alternativ Målgruppe og antall brukere Kvalitet og muligheten for kvalitetsutvikling Levetid og endringsmuligheter Byggestart Driftsstart Investeringskostnad Driftskostnad Muligheter for eget PPT tilbud i kommunen ift stadig økt behov Rekrutteringspotensialet for arbeidskraft Listen kan utvides ettersom arbeidet framskrider i prosjekt- og styringsgruppen. Økonomi De som er med i gruppene er selv ansvarlig for økonomisk dekning fra egen avdeling. FAU dekkes av Kommunalsjef. Møteplan for Styringsgruppen 1. møte Felles oppstartmøte (styrings- og prosjektgrp) onsdag 22. juni kl 0900 2. møte Prosjektleder gir status til styringsgruppen torsdag 25. august kl 1300 3. møte - Prosjektleder gir status til styringsgruppen tirsdag 13. september kl 0900 4. møte Presentasjon for kommunestyret torsdag 22. september Møteplan prosjektgruppe Prosjektleder lager engen møte- og milepælsplan for prosjektgruppen. Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 3

Inter ellas'on fra Arne Birketveit Krf fremsatt under kommunes ret 13.04.11: "Ordfører. Det er skjedd så mye endringer innen tidsrammer, nåværende situasjon og økonomiske beregninger ang. Iveland Skole avd. Skaiå, at jeg vil sende en interpellasjon til ordføreren og foreslår at rådmannen forbereder en saksbehandling allerede til kommunestyret i juni med framlegg om at rådmann tar en gjennomgang og ny saksutredning" Allerede i 2009 ble de første tankene om nytt ungdomsskolebygg på Birketveit behandlet i kommunestyret. Men det endelige vedtaket ble bygging av ny barneskole på Skaiå. Det ble i den politiske behandling tenkt på et tall (10 mill.) og åpning ble fastsatt til august -11 slik at et nytt skoleår kunne ta til i nye lokaler. Når nå skoleåret ebber ut konstaterer jeg at skolen kun foreligger teoretisk, på tegnebrettet, og at anbudets administrativt praktiske effektuering er doblet(20 mill), med stadig løpende utgifter til å holde på anbudet gjennom utsettelser, indeksregulering ol. som nok vil akkumuleres till ca. 2 mill i tillegg. Og åpningen er utsatt til tidligst høsten 2013. Imens drives hele Iveland Skole på avd. Birketveit noe trangbodd, men godt! Den manglende oppstart muliggjør derfor denne interpellasjon som en siste oppfordring til besinnelse, ikke minst fordi driften på Birketveit har motbevist en del innvendinger om hvor farlig det var å sende de små til Birketveit: Beste beviset for det siste er når de små (og småtrinnpersonalet) spør om de må flytte ned igjen. Med de siste tidsprognosene kan jeg i hvert fall trøste de små med at det behøver de ikke å uroe seg for! Hovedtillitsvalgte for Utdanningsforbundet og Delta er udelt positive til den midlertidige(?) fusjonen og har fremholdt dette i Administrasjonsutvalget/Formannskap m. underskriftliste. Siden innholdet herfra ikke foreligger i referat nevner jeg noen hovedpunkt fra driften:: 1. Personale:Sterkere faglig kollegium, deling av spesialpedagoger/rådgiver/ppt og spesialpedagogisk materiell, bedre kartlegging/ressurstildeling på tvers av trinn, lavere overgangsterskel mellom avdelinger, forsterket ledelse med to til stede, bedre IKToppfølging, sosialt triveligere og fleksibelt; lettere å dekke opp sykdom/fravær. En del i personalet var skeptiske til nåværende forflytning. Men nesten alle er nå entydig positive, og nasjonale prøver bedres. 2. Elever rapporterer:trivelig å ha de små her, krever mindre banning, alle leker greit(også på fotballbanen). Deling av leker(!) og fotballbane. Eneste "negative" saker elevrådet har fått er et ønske om å få opp mål fra Skaiå(effektuert!) slik at alder kan deles litt mer samt at de største har søkt om litt fred for de små i nye parkanlegget. Men her er tiendeklasses forslagsstillers premisser meget talende: "Vi fikk beskjed om å holde oss oppe ved vårt bygg så ikke de små skulle bli skremt, men med engang det ringer ut kommer jo de små løpende opp til oss". Dette er en utvikling personalet har observert, og vi er enig med ungdomsskoleelevene som trygt kunne slå fast at "-det tyder på at de i hvert fall ikke er redd oss!". Dette vises også i at det ikke har vært noen merkbar økning i saker hvor elever plager elever. Samspillet modner trinnene! 3. Foreldre:Bortsett fra en annen sak om sammenslåing 4/5 kl. har responsen i Samarbeidsutvalget og ellers vært svært positiv i forhold til hva mange forventet før flytting. En økende misnøye i foreldregruppa mot å dele opp igjen noe som fungerer såpass bra er også noe av bakgrunnen til denne interpellasjon ettersom både personale, elever og altså stadig fler foreldre uttrykker både glad overraskelse og rørende samhold. Spesielt rørende er det når de mest sårbare av våre små elever med spesielle behov uttrykker glede over å være her og "-de store er greie!". Enda mer rørende er det når noen av våre store elever med ditto behov uttrykker at "-det er greit å passe på de små". Også SFO samarbeider godt med de største... Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 4

Så langt praktiske erfaringer; Vi ser hvordan systemnærheten skaper heldige synergieffekter i et trygt læringsmiljø for utvikling av grunnleggende sosiale og faglige ferdigheter i et system der summen er mer enn delene (sitat):"hvorfor må vi splitte opp et system som fungerer så bra!" Etter åpning av Idrettsplassen på Frøyså er bruken av grusbanen på Birketveit gått ned til et minimum. Det er sjelden mer enn halve banen blir brukt i skoletida og på ettermiddagene er bruken helt fraværende. Så her ligger en ferdig planert såle klar til et ferdigtegnet signalbygg mellom Hallen og skolen, med mulighet for optimal utnyttelse med tilhørende opprusting av hallen til glede for idrettslag og andre brukere. Nå er sjansen før evt. planering Skaiå. Ikke det at det haster så veldig,...massen blir jo uansett kjørt med dumpere fra tunellen til eget depot, og derfra har neppe entrepenøren bråhast... Et argument som kanskje ikke ble nok kommunisert sist men som stadig aktualiseres er at i diskusjonen om "tvangssammenslåing" av kommuner er det mye lettere å slakte tre svake sentra med tilhørende liten skolestruktur enn det er å gå løs på en stor økonomisk og faglig veldrevet skole. Ellers kan en jo risikere at Vatnestrøm og Skaiå etter hvert busses til Samkom jfr. politiske signaler sentralt både fra regjering og opposisjon. Iveland har dokumentert både administrativt og via Agderforskning store utfordringer i levekår innen barnevern, sosiale ytelser og en økende andel barn med spesielle behov i både barnehage og skole. Denne gruppen er svært ressurskrevende og uforutsigbar på antall både grunnet målsettingen om 1500 innbyggere og en utvikling nasjonalt og internasjonalt hvor denne gruppen ser ut til å øke sterkt. Og Ivelands barn skal selvfølgelig ha det beste slik det er nedfelt både i slagordet;"et godt sted å bo"...samt i visjonen "best på oppvekst" jfr.mål nr 1. i barne/ungdomsplanen. Ved å bygge skolen slik den foreligger nå er jeg sterkt bekymret for "svømmebassengeffekten": Det virker så overkommelig å bygge, det er driftinga som kan knekke nakken(særlig når fond skal brukes i daglig drift jfr. barnehagen). Og med den fordyrende effekten det er å drifte tre skoler rent teknisk ser jeg vanskelig å kunne forsvare denne løsning. Ikke minst fordi personalet som skal ned igjen uttrykker bekymring over å få rekruttert kompetent personale til en så liten skole i en tid hvor det er arbeidstakers marked og lærersøknadene går drastisk ned nord for Vennesla. (I år var det fire reelle lærersøknader til Iveland Skole mot 40 for bare noen år siden, og Iveland ligger lavest i fylket på høyere utdanning;12%) Så avslutningsvis konstaterer jeg at kanskje tida begynner å bli moden til å se hele kommunen under ett, og ikke bare som en løs sammenslutning av tre deler. Går det an å tenke seg en rasjonell drifting i og på tvers av bygdesentrene. Når nå Oppvekstsenteret generøst har tilbudt å avstå skoleplass til barnehagen er det kanskje på tide å evaluere om det er på tide å bygge ned ulikheter og terskler ved å la 5-6-7-klassingene komme over heia, og la barnehagen med sine akutte behov ta over slik det er på Skaiå. Da vil barnehage være dekket opp for Vatnestrøms beboere i uoverskuelig fremtid. Er det f.eks. politisk uproblematisk at barnehagen er sprengt mens 22 vatnestrømelever er dobbelt så dyre som hver elev på Birketveit(...henholdsvis ca.183000 og ca.91000/stk./år) All nyere pedagogisk forskning fraråder små skoler (-fremhevet senest av Agderforskning i kommunestyret 13/4-11). Flertallet forskere lander på 400 som optimal skolestørrelse så vi har litt å strekke oss etter i tilflytting..leg minner ellers kommunestyret om at det selv har vedtatt at Birketveit skal være Ivelands kommunesentrum med tilhørende satsing. Foreløpig ser det bare ut til å være på (dette) papiret (stedsutviklingsmidlene var det primært suget etter statlige midler som avgjorde så de regner jeg ikke med). Politikk er det muliges kunst, derfor oppfordrer jeg til en ny gjennomgang! Ingen skam å snu... Mvh. Arne Birketveit Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 5

VIVELAND KOMMUNE Ordføreren Svar på interpellasjon fra Arne Birketveit, mottatt 18.05.2011 Som kjent kommer ikke Agder Energi i gang med utbyggingen av Iveland II i år. Dette medfører at Iveland kommune ikke får realisert skoleutbyggingen på Skaiå innen den tidsramme kommunestyret har vedtatt. Det er derfor nødvendig med en ny sak vedrørende tidsplan m.m. for denne utbyggingen. Jeg viser videre til sak i formannskapet PS 37/11 Utvidelse Vatnestrøm Oppvekstsenter og Rapport etter inspeksjon av Barnehagen ved Vatnestrøm Oppvekstsenter fra kommunelegen, datert 29.05.2011. Det kan se ut for meg som at det må investeres betydelige beløp på barnehagen ganske snart. Videre vil jeg trekke fram det faktum at Iveland har stor ressursinnsats i skolen, men resultater som ikke avspeiler dette. Viser bl.a. til Agderforsknings presentasjon for kommunestyret tidligere i vår. Endelig vil jeg nevne den omleggingen som har skjedd i forhold til overføring av midler til drift av barnehagene i kommunen. Den muligheten vi har mistet ved å få prosjektmidler til barnehagene, særlig på Skaiå, kan medføre en betydelig og merkbar innstramming av tilbud vi tidligere har kunnet gi våre innbyggere. Vi ønsker, og bør ha, en særs god kvalitet på barnehage og skole. Ovennevnte utfordringer gjør at vi må se helhet og langsiktig. Det er store investeringer på bygninger, og viktige grep som må gjøres i forhold til å bedre resultatene i skolen. På denne bakgrunn vil jeg foreslå at rådmannen innen september 2011, til budsjettkonferansen med kommunestyret, legger fram alternativer for en framtidig og levedyktig skolestruktur som ivaretar kvalitet og er innenfor de økonomiske rammer kommunen har til disposisjon for å gjennomføre begge disse tunge investeringene, samt en drift med fokus på kvalitet. Jeg kunne tenke meg at rådmarmens alternativer ble diskutert og gitt innspill på under budsjettkonferansen, og at rådmannen fremmet et helhetlig forslag til økonomiplan 2012 2015 og budsjett 2012. Iveland, 31.05.201 agne Omdal Postadresse: Telefon: 37 96 12 00 Bankgiro: Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 2920.07.00242 Vedlegg side 6 Birketveit Telefaks: 37 96 12 01 Postgiro: 08025637608 4724 IVELAND Org.nr: 864 966 012

Skole og barnehagestrukturen i Iveland: Engasjér deg! Rådmannen har etablert en prosjektgruppe som arbeider med ulike alternaver rundt skole og barnehagestrukturen i kommunen. Prosjektgruppa vil gjerne høre fra deg! Hvis du har innspill, kommentarer, råd eller anbefalinger er du velkommen l å sende disse på e-post l en av de fire foreldrerepresentantene i gruppa, eller l oss i administrasjonen: Bent Olav Aggvin boaggvin@online.no Agnete Rieber-Mohn agnete.rieber-mohn@online.no Linda Vigsnes viggo.vigsnes@vabb.no Lise Mitander lise.mitander@gmail.com Iveland kommune Lars-Ivar Gjørv kommunalsjef lig@iveland.kommune.no Gi dine innspill og kommentarer l prosjektgruppen! Hilsen Hvor skal vi ha skoler i Iveland? Hvor mange barnehager trenger vi? Hvor lenge kan elevene sie på bussen? Skole og barnehagestrukturen i Iveland: Engasjér deg! Rådmannen har etablert en prosjektgruppe som arbeider med ulike alternaver rundt skole og barnehagestrukturen i kommunen. Prosjektgruppa vil gjerne høre fra deg! Hvis du har innspill, kommentarer, råd eller anbefalinger er du velkommen l å sende disse på e-post l en av de fire foreldrerepresentantene i gruppa, eller l oss i administrasjonen: Bent Olav Aggvin boaggvin@online.no Agnete Rieber-Mohn agnete.rieber-mohn@online.no Linda Vigsnes viggo.vigsnes@vabb.no Lise Mitander lise.mitander@gmail.com Iveland kommune Lars-Ivar Gjørv kommunalsjef lig@iveland.kommune.no Gi dine innspill og kommentarer l prosjektgruppen! Hilsen Hvor skal vi ha skoler i Iveland? Hvor mange barnehager trenger vi? Hvor lenge kan elevene sie på bussen? Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 7

Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 8

Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 9

Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 10

Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 11

Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 12

Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 13

Løsninger prosjektgruppa ser nærmere på Skaiå Vatnestrøm Birketveit Barnehage O O x 1-4 trinn X X x 5-7 trinn x x x 8-10 trinn - - O 0 = Dette tilbudet står uansett fast X = Dette utredes og vurderes nærmere - = Ikke aktuelt tjenestetilbud Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 14

Alternative løsninger for skole og barnehage i Iveland Kommune Birketveit (BT) Skaiå (S) Vatnestrøm (VS) Arealbehov M2 Kostnader mil. Alt. 1 Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Skole 1-4 1-4 Ny barnehage 3 avd. VS Skole 5-7 5-7 560 m2 15,0 mil. Skole 8-10 8-10 Ny U-skole BT 800 m2 20,0 mil Alt.2 Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Skole 1-4 1-4 1-4 Ny barnehage 3 avd. Skole 5-7 5-7 Skole 1-4 760 m2 VS 20,0 mil. Skole 8-10 8-10 Ny U-skole 800 m2 BT. 20,0 mil. Alt.3 Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Ny BH. Og skole VS Skole 1-4 1-4 1-4 960m2 25,0 mil. Skole 5-7 5-7 5-7 Ny skole Skaiå 875 m2 22,0 mil Skole 8-10 8-10 Alt. 4 Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Ny barnehage 3 avd. Skole 1-4 1-4 1-4 Skole 1-4 760 m2 VS 20,0 mil. Skole 5-7 5-7 Nye skoler Skaiå Skole 8-10 8-10 1750 m2 Stort overskudd av m2 Birketveit 47.0 mil. Alt. 5 Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Ny BH. Og skole VS Skole 1-4 1-4 1-4 960 m2 25,0 mil. Skole 5-7 5-7 5-7 Nye skoler Skaiå Skole 8-10 8-10 1750m2 47,0 mil Alt.6 Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Ny BH. Og skole VS. Skole 1-4 1-4 1-4 960m2 25 mil. Skole 5-7 5-7 5-7 Ny U skole 800m2 BT. 20 mil. Skole 8-10 8-10 Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 15

Alternative løsninger for skole og barnehage i Iveland Kommune Birketveit (BT) Skaiå (S) Vatnestrøm (VS) Arealbehov M2 Kostnader mil. Alt. 7 Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Skole 1-4 1-4 1-4 Ny barnehage 3 avd. Skole 5-7 5-7 Skole 1-4 760 m2 VS 20,0 mil Skole 8-10 8-10 Ny skole Skaiå 875 m2 22,0 mil Alt. 8 Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Ny barnehage 3 avd. Skole 1-4 1-4 Skole 1-4 960 m2 VS 25,0 mil Skole 5-7 5-7 Ny skoler Skaiå 875m2 22,0 mil Skole 8-10 8-10 Ny gymsal 500 m2 10,0 mil Stort overskudd av m2 Birketveit Alt. 6a * Barnehage 5 avdelinger 3 avdelinger Ny barnehage 3 avd. VS Skole 1-4 1-4 1-4 560 m2 15,0 mil Skole 5-7 5-7 5-7 Opprusting VS skole 4,0 mil Skole 8-10 8-10 Ny U-skole 800 m2 BT 20,0 mil Prisene er beregnet ut fra kalkulasjonsnøkkelen Holte bygg safe 2011 og erfaringstall fra anbud til nytt skolebygg Skaiå. Drift og vedlikehold (DV) Alt. Antall klasser 2011 Antall klasser 2030 Antall skolesteder Antall bygg barnehage Antall M2 Kostnader / m2 Sum DVkostnader Sum Invis. mil. 1 10 1 2 4542 Kr. 600,- 2 725 000 35 2 14 2 2 4742 Kr. 600,- 2 845 200 40 3 17 3 2 5017 Kr. 600,- 3 010 200 47 4 14 3 2 5692 Kr. 600,- 3 415 200 67 5 17 3 2 5892 Kr. 600,- 3 535 200 72 6 17 2 2 4942 Kr. 600,- 2 965 200 45 7 14 3 2 4817 Kr. 600,- 2 890 200 42 8 10 3 2 5517 Kr. 600,- 3 310 200 57 Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 16

Alternative løsninger for skole og barnehage i Iveland Kommune Eldre bygninger skaper større vedlikeholdskostnader. Det er derfor i alle 8 alternativene regnet med at skolen ved Vatnestrøm Oppvekstsenter rives, og erstattes med et nytt bygg. *Alt. 6a er et alternativ som viser ny barnehage på Vatnestrøm 560 m2 og oppjustering av eksisterende skole. Alternativet er etter teknisk vurdering et lite fremtidsrettet alternativ. Overslag: Nye vinduer 0,8 mil, tak og yttervegger 3,2 mil. til nødvendig utvendig vedlikehold. Sum 4,0 mil. Tallene må ses i sammenheng med vedlikeholdsplan (2012-2015) Skolen på Birketveit trenger større klasserom, og større bygningsmessige vedlikehold. Vinduene på 8-kanten må byttes, administrasjonsbygget trenger en oppjustering og det er stadig bekymringer for luftkvaliteten i 8-kanten. Overslag: 1,0 mil til nye vinduer 8- kanten (2012), oppgradering av ventilasjon 1,5 mil (2013) og opprustning av administrasjonsbygg tak og etterisolering 1,5 mil. Sum 4,0 mil. Tallene må ses i sammenheng med vedlikeholdsplan (2012-2015) Idrettshallen trenger i denne perioden en oppgradering. Bygger vi nye tidsriktige og funksjonelle bygg, må vi til en hver tid vurdere om det er eldre og lite egnede arealer som kan tas ut av drift. For å unngå feilinvesteringer og bygg med kort levetid og høy miljøbelastning, må vi kartlegge alle kostnadene i hele byggets levetid, og ikke bare se på investeringskostnaden. Viser for øvrig til vedlikeholdsplan som er tatt til orientering i teknisk utvalg 18.5.2011 der det står blant annet: Det må kontinuerlig vurderes om eldre bygninger og nedslitte lokaler med fordel kan rives eller selges, for ikke å bli sittende med lite egnede lokaler og for store vedlikeholdskostnader i fremtiden. Teknisk avdeling Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 17

Kostnader relatert til de ulike alternativene (evt. effektivisering ifm. personalkostnader i egen presentasjon). Alternativ Kommentar Investering (mill. kr.) Kapital-kostnad per år (fallende) DV-kostnad per år (fast) Sum/år (år 1 -> 20) 1 All skolevirksomhet samles på Birketveit. 35 2,8 2,7 5,5 -> 4,5 2 Ikke skole på Skaiå, kun 1-4 på Vatnestrøm. 40 3,8 2,8 6,6 -> 4,9 3 Tidligere/gjeldende vedtak (ikke iverksatt). 47 4,5 3,0 7,5 -> 5,5 4 Kun ungdomsskole på Birketveit; 1-7 Skaiå og 1-4 Vatnestrøm. 67 6,4 3,4 9,8 -> 6,9 5 Kun ungdomsskole på Birketveit; 1-7 i de andre bygdene. 72 6,8 3,5 10,3 -> 7,3 6 A Struktur som i dag, beholde skolebygget på Vatnestrøm 39 3,7 3,0 6,7 - > 5,0 6 B Struktur som i dag; nytt skolebygg Vatnestrøm 45 3,6 3,0 6,6 -> 5,3 7 Likeverdighet 1-4 på Skaiå og Vatnestrøm. 5-10 Birketveit. 40 3,8 2,9 6,7 -> 5,0 8 Kun ungdomsskole på Birketveit; 5-7 Skaiå og 1-4 Vatnestrøm. 55 5,2 3,3 8,5 -> 6,2 Kapitalkostnadene vil variere og være høyest i starten og lavest på slutten av låneperioden (tjue år avdragstid, serielån; 4,5 % rente). Personalkostnadene kommer i tillegg, se egen presentasjon. Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 18

Eksempel på kapitalkostnad serielån kr. 20 000 000 År Årlige avdrag Årlig rentekostnad Årlig kapitalkostnad 1 1 000 000 900 000 1 900 000 2 1 000 000 855 000 1 855 000 3 1 000 000 810 000 1 810 000 4 1 000 000 765 000 1 765 000 5 1 000 000 720 000 1 720 000 6 1 000 000 675 000 1 675 000 7 1 000 000 630 000 1 630 000 8 1 000 000 585 000 1 585 000 9 1 000 000 540 000 1 540 000 10 1 000 000 495 000 1 495 000 11 1 000 000 450 000 1 450 000 12 1 000 000 405 000 1 405 000 13 1 000 000 360 000 1 360 000 14 1 000 000 315 000 1 315 000 15 1 000 000 270 000 1 270 000 16 1 000 000 225 000 1 225 000 17 1 000 000 180 000 1 180 000 18 1 000 000 135 000 1 135 000 19 1 000 000 90 000 1 090 000 20 1 000 000 45 000 1 045 000 Rentesats: 4,5 Lånebeløp 20 000 000 2 000 000 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 19

Barnehager: Investeringstilskudd, skoler og barnehager. Statlig investeringstilskudd, utdelt gjennom fylkesmannen. Gis til oppføring av nytt barnehagebygg etter antall nye plasser. Ombygging av eksisterende bygg til barnehagedrift dekkes også. Det gis tilskudd pr. barn etter alder og oppholdstid. Barn under 3 år, full plass: 50 000 Barne over 3 år, full plass 43 000 Momskompensasjon trekkes fra tilskuddet. Tilskudd til faste plasser i midlertidige lokaler. Gis etter økning i antall barn med barnehageplass som følge av opprettelsen av midlertidige lokaler i påvente av ferdigstillelse av en permanent barnehage. Deltidsplass: 10 000 Heltidsplass: 20 000 Skoler: Kan søkes tilskudd gjennom husbanken. En ordning som har vært praktisert noen år. Gis over en 15 års periode, med max utbetaling pr. kommune. Iveland har benyttet seg av ordningen. En undersøker om vi kan søke ytterligere midler. Størrelsesorden ca. 30 000 pr år. Departementene har tidvis prosjekter det kan søkes om midler fra. Fylkesmannen kan også gi prosjektstøtte ut fra gitte kriterier. Ordningene for skole krever undersøkelse, evt. tilpasning av prosjektene for å komme inn under kriteriene Tilskuddsordninger for nærmiljøanlegg finnes ( tippemidler ). Disse kan søkes for større og mindre anlegg ut fra bestemte kriterier. 08.09.11 BVO Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 20

Kommentarer til arealbehov og kostnader til bygg Viser til Teknisk avdeling sin oversikt over arealbehov og kostnader knyttet til de ulike alternativene til skolestruktur i Iveland. Framstillingen baserer seg på en strategi der man ønsker å bygge mest mulig nytt for å få ned driftsog vedlikeholdsutgiftene. Teknisk anbefaler å rive dagens skolebygg på VS ut fra en begrunnelse om at det har lav teknisk standard og er dyr i drift. Samtidig vil de beholde 8-kanten på Birketveit, selv om dette er et enda eldre bygg som også krever vesentlig oppgradering. Foreldre på Vatnestrøm opplever denne framstillingen som ubalansert og ufullstendig fordi: Dagens skolebygning på VS oppleves som meget funksjonell og det er foretatt vesentlige oppgraderinger de siste årene med nytt ventilasjonssystem, oppussing av klasserom og garderober osv. Bygget har kapasitet til forventede elevkull i skolekretsen fram til 2030 (55 elever). Vi har forståelse for at bygget trenger noe oppgradering ift isolasjon, vinduer osv. Dette er estimert til 4 mill kr av Teknisk avdeling. Men vi opplever det som en krisemaksimering å ha riving som eneste alternativ hvis man skal fortsette å ha skole på VS. Vi ønsker derfor å synliggjøre et alternativ B for alternativene 3, 5 og 6, der man oppgraderer dagens bygg i stedet for å bygge nytt. Dette vil gi en lavere investeringskostnad, men noe høyere oppgraderings- og vedlikeholdskostnader. Høyeste prioritet for foreldre på VS er ny barnehage, resten av lokalitetene er vi veldig fornøyde med! Tilsvarende har Teknisk avdeling vurdert at dagens skolebygg på Birketveit beholdes som i dag, men at det trenger vesentlige oppgraderinger i form av større klasserom, nye vinduer og større bygningsmessig vedlikehold. Kostnadene er estimert til 4 mill uansett alternativ, dvs samme kostnader som på VS. Vi stiller spørsmålstegn ved at man ikke trenger mer areal på Birketveit hvis man velger et alternativ som innebærer at man flytter noen eller alle elever fra VS til Birketveit. Med dagens elevmasse er rommene allerede for små. I tillegg forventes økt vekst i denne skolekretsen alene. Hvis man i tillegg velger å flytte 20-50 elever fra VS, finner vi det rart at man da ikke må beregne noe nybygg på Birketveit. Hvis man velger en slik løsning, vil vi tro at man i nær framtid vil ha behov for utbygging på Birketveit. Dette vises ikke i teknisk sin oversikt. I tillegg er det viktig å huske på at vi har et helt nytt flerbrukshus på VS som rommer arbeidsplasser for ansatte, skolekjøkken, grupperom og gymsal. Dette har vært en stor investering for kommunen, og vil være en bortkastet investering hvis man ikke skal ha skole der. Vi respekterer Teknisk avdelings faglige vurderinger og tilrådninger, men det er viktig at beslutningsgrunnlaget for politikerne er mest mulig balansert og fullstendig. Slik det fremstår nå har man etter vår mening overdrevet kostnadene på Vatnestrøm og underkommunisert kostnadene på Birketveit. Vatnestrøm 16.9.11 Agnete Rieber-Mohn, FAU-leder VOPS Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 21

VATNESTRØM OPPVEKSTSENTER 4730 VATNESTRØM - bhg i nærmiljø - billig skoledrift - utjevne elevmassen sosialt, fellesskapsfølelse - stort ped.fagmijø B - utskilt u.trinn Plusser og minuser med de 8 fremlagte bhg/skole-alternativene Gruppearbeid (Linda, Åse Gunn, Håkon og Ole K.) Alt. 1 Alt. 2 Positivt Negativt Positivt Negativt - lang skolereisevei - nærmiljøskole V - ikke nærmiljøskoler - god overgang bhg-skole V - lang vei til sfo - sfo i nærhet av bhg og - usikker bussreise skole V - lite fagmiljø V - ikke uteareal til så stor elevmasse - mister tett bhgskolesamarbeid - stort fagmiljø V - nærmiljøskoler V + S - kort reisevei V - god overgang bhg-skole V + S - sfo i nærhet av bhg og skole V + S - lov og trygt å være liten - dyr skoledrift - liten fagmiljø V - elevens samles ikke før 5.tr. - lite sosialt elevmiljø V - mister tett bhgskolesamarbeid S Alt. 3 Alt. 4 Positivt Negativt Positivt Negativt - elever på B mister kontakt med yngre elever - splittet adm. og kollegium for Iv. skole - samme nærmiljøtilbud til alle før man møtes på u.skolen - mulig med bhg i u.skolebygget på B - lite skyss - utearealer tilpasset alderstrinnene - planer for S allerede klare - stor, driftsbillige bygg på S + V - elevenes samles i 5. tr. - små nærmiljø V + S - god overgang bhg-skole - u.skole alene - tilpasset ny lærerutd. (1.-7. og 5.-10.) - mulighet for bhg i u.skolebygget i 2030 - mye skoleskyss - dyrere skoledrift - faglig utfordring for lærermassen (få u.skolelærere som dekker alle fag) - lite fagmiljø V - dårlig utnyttelse av areal på B Alt. 5 Alt. 6 Positivt Negativt Positivt Negativt (samme negative virkninger (samme positive virkninger som for eks. alt. 4 for S se 2 som for eks. alt. 3 for V se linjer i bunnen av 2 linjer på bunnen av dokumentet) dokumentet) - skaper størst skille mellom bygdene Alt. 7 Alt. 8 Positivt Negativt Positivt Negativt - elevene møtes i 5. tr. - lavt faglig og sos. miljø for skolene - noe for alle bygder - høyere elevtall og større fagmiljø V - nærmiljøskoler - u.trinn alene - uteareal tilpasset aldertrinn - spesialisering på alle trinn - mye skyss - kun en sfo i kommunen - store ledige lokale B - logistikk - må gå på 3 skoler - dårlig overgang bhg-skole Mange av punktene som gjelder f.eks kun u.skole på B eller kun bhg og 1.-4. på V, gjelder alle alternativ hvor Skole- kun og u.skole barnehagestrukturen på B eller bhg i Iveland + 1.-4. - september på V er et 2011 forslag. De er ikke nødvendigvis ramset opp Vedlegg alle gangene. side 22

Skole og barnehagestruktur Iveland, vurdering av ulike alternativer Oppsummering av gruppearbeid 1.9, Alfred, Bengt Olav og Agnete. Alternativ Fordeler Ulemper 1. 1-10 på Birketveit. En stor enhet gir mulighet for stordriftsfordeler. Ingen skolebytte. Unngår integreringsproblemer ved at alle elevene går sammen fra begynnelsen Færre skolebygg å drifte. Unngår utbygging Skaiå. Kun 1 skolebygg. En stor skole gir i seg selv ingen positiv effekt ift økt kvalitet og læringsutbytte. Medfører store klasser, noe som er negativt for oppfølging av den enkelte elev, tilpasset undervisning og trivsel. Vil slå negativt ut på skoleresultatene. Skaiå og VS får ikke skole i nærmiljøet negativt for et levende lokalsamfunn og for næringslivet, vil medføre fraflytting. Lang skoleskyss for mange elever utrygg skolevei og mindre tid til lekser, fritidsaktiviteter og fysisk aktivitet. Mister muligheten for økt motivasjon ved å begynne i et nytt miljø ved oppstart på ungdomsskolen. Redusert foreldreengasjementet pga negativ innstilling til skolen (har blitt fratatt egen skole) og manglende lokal forankring. Stort utbyggingsbehov Birketveit parallelle klasser på 1-7 trinn fra 2015. Kommunenes beste skolebygg (VS) står ubrukt. Må uansett bygge barnehage på VS fordi det ikke er økonomisk og teknisk forsvarlig å bygge om skolebygget til bhg. Overgang bhg skole blir dårligere enn i dag på VS. Tungvint hverdagslogistikk og økt transport for foreldre ved henting på SFO på Birketveit og bhg på Skaiå/Vatnestrøm. Blanding av barneskole og ungdomsskole tar ikke hensyn til at disse har ulike behov, ulik kultur og ulik læringslogikk. Å blande små og store elever oppleves som en belastning for de store. Ungdomsskoleelevene må ta mye hensyn. De små blir påvirket av ungdomskulturen tidligere enn ønskelig. 2. Småskole 1-4 på Elevene i vestbygda unngår skolebytte. Ikke bærekraftig VOPS med kun 1-4, for lite miljø for ansatte og 1 Skole- og barnehagestrukturen i Iveland - september 2011 Vedlegg side 23