Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport.

Transkript

1 Kommunalt FAU v/stine L. Bjerklund, Skjelfossveien 57, 1827 Hobøl Mob e- post: Hobøl kommune Hobøl, 10.april 2014 Høringsuttale i forbindelse med Prosjekt Organisasjonsgjennomgang i Hobøl kommunes sluttrapport. 1. Innledning: Vi forstår at Hobøl kommune har utfordringer i forhold til økonomi og drift, og at noe må gjøres. Vi har forståelse for at dette er et omfattende arbeid, og at tidsrammene i dette prosjektet har gjort at begrunnelsene og arbeidet med å kartlegge alle faktorer er mangelfulle eller ikke har latt seg gjøre. Vi ønsker derfor å belyse flere faktorer som vi mener kan være såpass avgjørende og risikofylte at vi ikke kan se at anbefalingene til prosjektgruppa kan la seg gjennomføre. 2. Innspill: Vårt første innspill totalt sett, er: 2.1.: Er det mulig å iverksette tiltak, for eksempel opprette et prosjekt, som kan se på hvordan vi kan øke inntektsgrunnlaget til kommunen? (Dette har bl.a. kommunalt FAU kommet med innspill om i referansegruppen og er nevnt i referatet fra januar) Vi ønsker videre spesielt å belyse punkt 5 Organisering av fremtidig Hobølskole i Sluttrapporten: 2.2.: Hvilke konsekvenser vil det ha for et nærmiljø i Hobøl å miste sin nærskole slik som Modell ll, Modell lll og Modell lv beskriver? Det er slik at beslutninger som er av stor viktighet og har stor samfunnsmessig betydning krever særlig opplysning. For samtlige foreslåtte alternativer er fordeler og ulemper kun stikkordsmessig beskrevet. Det foreligger ingen konkret beskrivelse av hva særlig ulempene innebærer. Vi mener at forslagene og anbefalingene i sluttrapporten er av stor viktighet og har stor samfunnsmessig betydning FAU- representanter fra hele Hobøl har vært engasjert i dette arbeidet, og sammen ønsker vi å belyse disse faktorene i forhold til innspill nr. 2.2.: Vi mener at flere av Hobøl kommunes og Hobølskolens mål og visjoner er i strid med anbefalingene til prosjektgruppa: Vi nevner noen: Hobøls visjon: Hobøl kommune skal være Norges beste land- og forstadskommune for alle kommunens beboere og aktører Overordnet serviceerklæring for Hobøl kommune: Målet er å gjøre overleveringen av tjenester slik at den på alle måter oppleves som god av innbyggeren En av Hobølskolens visjoner: Tar del i fellesskapet på fritiden

2 En av målene til prosjektarbeidet: Vårt mål er å gjøre det enklere for våre brukere å få nødvendige tjenester fra Hobøl kommune. Vi mener at det er store usikkerhetsmomenter i forhold til hvordan forslaget om å transportere barn inntil 1,6 mil lenger hver vei hver dag vil påvirke barna. Hvilke følger vil det ha for barna å sitte på buss inntil 1,5 time hver dag? Hva går de glipp av og hvor viktig er det? Trivsel og læring: Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Ref. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr 1: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn Dersom barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksframlegget, vil det være en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket er ugyldig Nordlandsforskning gjennomførte en spørreundersøkelse I 2003 blant 32 skoler I 11 fylker. Spørreskjemaet ble sendt til elever som hadde opplevd skolenedleggelse, og hvor avstanden mellom ny og gammel skole var minst 10 kilometer.: 70% ønsket kortere reisevei elevene oppga at de trivdes bedre på den gamle skolen. (Dette gjaldt spesielt de minste barna de eldre barna viste at de trivdes like godt nå som før) Flere opplevde mobbing Færre elever deltok I fritidsaktiviteter på skolen (Barna opplevde at tilbudene hadde økt, men at tilgjengeligheten var redusert pga lang reisevei) FUG skriver om viktigheten av at foreldre kjenner hverandre og at dette fører til bedre samarbeid og oppfølging. Dette gjelder både i forhold til læring og trivsel. Vi mener at dette er mye lettere å få til med dagens skolestruktur. Når reiseveien blir for lang, kan det gå utover elevens rett til et godt skolemiljø. Vi viser til opplæringsloven kapittel 9a. Elever som er slitne etter reisen, eller gruer seg til reisen, kan få et redusert læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet har i rundskriv nr presisert at retten til et godt psykososialt miljø også gjelder på skoleveien. Barnekonvensjonen artikkel 31 beskriver hvordan lang reisevei kan gå utover retten til tid til lek, hvile og fritidsaktiviteter. I enkelte tilfeller kan elever få rett til spesialtransport. Risikoen for dette vil øke etter hvor lang reisevei barna får. Veien mellom Elvestad/Tomter og Knapstad/Tomter har dessuten vist seg ved flere anledninger å være risikofylt med smale, svingete og tidvis svært glatte veier. Hvordan vil denne veien bli påvirket av arbeidet med ny E18? Vil fylkesvei 120 bli berørt av dette?

3 Å tilbringe lang tid uten tilsyn på skoleskyss er et område som bør risiko vurderes i større grad. I sluttrapporten beskrives at Hobølskolen trenger ro til å fullføre arbeidet som er påbegynt i nåværende skolemodell. Dette med tanke på at effekten av endringsarbeid kommer først etter 2-5 år avhengig av hvor stor endringen er. Vi mener at dette bør legges stor vekt på, særlig i lys av andre usikkerhetsmomenter som for eksempel kommune- sammenslåing. Økonomi: Eksempel på et regnestykke: Dersom SFO tilbudet flyttes 16 km lenger unna, kan dette for enkelte bety en lengre reisevei på 3,2 mil for å levere og 3.2 mil for å hente. Etter statens satser vil det bety økte utgifter for en familie på kr (200 dager x 64km x 4,05kr) Er innbyggerne interessert i å øke eiendomsskatten for å sikre nærskolenes framtid? Ordføreren opplyste om at det uansett er for sent å innføre endringer vedr. dette i innværende år. Vårt forslag er å undersøke muligheter for dette fom neste år. Er det mulig å se på organiseringen av skolene uten at dette berører nærskolene? Hva med å se på skole- ledelsen? Er det behov for egen skolesjef, eller kan rektorene være direkte underlagt kommunalsjef. Dette ville gitt kommunen en innsparing på kr Prosjektgruppas anbefalte modell, beskriver at det blir en besparelse på kr inneværende år. I dette regnestykket ligger bl.a. en rektor- stilling på kr ,-. Er det praktisk mulig at en rektor skal gjøre jobben som to har gjort til nå bare fordi de flytter til samme bygg? Vil det holde å øke faglederstiling på Tomter med 30%? Eller betyr dette på sikt merkostnader i form av flere mellom- ledere fordi rektorens kontrollspenn blir for stort? Er dette godt nok utredet? Hva kan nedleggelse av nærmiljøskole gjøre for et tettsted på sikt? Vi frykter at dette kan påvirke at barnefamilier ønsker å flytte vekk, at prisene på husene synker og at andre med mindre ressurser og behov for kommunal bistand flytter inn. Hvilke økonomiske konsekvenser kan dette føre til på lengre sikt? Vi stiller også spørsmålstegn ved rapportens stimulerte kostnader i forhold til å bygge om skolene til ny skolestruktur og eventuelt flytting av administrasjonen fra Elvestad til Ringvoll. Helse og Miljø: Noen familier bruker i dag kollektiv transport til/fra jobb. Dersom SFO- tilbudet i nærmiljøet forsvinner, kan dette bety at flere må gå til innkjøp av bil for å frakte/hente barn. Infrastrukturen mellom tettstedene i Hobøl er i dag ikke slik at det er mulig å erstatte bil med for eksempel buss el. Tog.

4

5 Kilder: Barnevernkonvensjonen Forskrift om skolestruktur Opplæringsloven ( 8-1) Nordlandsforskning Utdanningsdirektoratet (Rundskriv nr ) Forvaltningsloven LUFS Menneskerettsloven FUG