MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , alt. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst og utdanning MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst og utdanning Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:00 - (MERK tiden) Eventuelt forfall meldes til tlf , alt. grim.syverud@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 18/14 RETNINGSLINJER FOR SKOLEBYTTE 19/14 ORIENTERINGSSAK: FAGUTVALG FOR OPPVEKST OG UTDANNING /14 RULLERING BERNEHAGEPLAN 2014 Lillehammer, Hilde Ekeberg Leder av fagutvalget

2 Sak 18/14 Sak 18/14 RETNINGSLINJER FOR SKOLEBYTTE Saksbehandler: Trude Halvorsen Arkiv: B12 &00 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 11/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning Vedlegg: Retningslinjer uttrykt. Sammendrag: Fagutvalget har bedt om å få en sak om retningslinjer for skolebytte ved flytting innad i Lillehammer kommune. Rådmannen viser til at spørsmålet om endring av regler og praksis ble behandlet i Kommunestyret Bakgrunn: I kommunestyresak 4/ «Rett til gammel skole», fremmet Sanna Sarromaa (Venstre) forslag om endring av retningslinjer om skolebytte for grunnskoler i Lillehammer kommune. Forslaget gjaldt et prinsipp om rett til å fortsette å gå på sin opprinnelige skole etter flytting innenfor kommunens grenser, hvis dette er etter familiens ønske. I fagutvalget for oppvekst og utdanning sak 4/ , ble det vedtatt at fagutvalget ønsket å vurdere retningslinjene for skolebytte, og ba om å få framlagt en slik sak. Fakta: Elevenes skoletilhørighet i Lillehammer kommune bygger på Opplæringslovens 8-1, det såkalte nærskoleprinsippet, samt forskrift om skolekretser vedtatt i kommunestyre i I denne saken ble praktiseringen av forskriftene delegert til rådmannen. Praktiseringen skulle ikke medføre vesentlige merkostnader. Dagens praksis når noen søker om å få fortsette ved sin «gamle» skole ved flytting innen Lillehammer kommune, tar utgangspunkt i «Retningslinjer om skolebytte for grunnskoler i Lillehammer kommune som ble revidert 12. juni I retningslinjene heter det: Den enkelte elev/foresatte kan søke om skoleplass ved annen skole enn den eleven sokner til, Jf. opplæringsloven 8-1, annet ledd. Elever som søker om plass ved skole i annen skolekrets enn sin egen, kan tildeles plass dersom skolen har ledig kapasitet og med følgende begrunnelse: o søsken ved samme skole o særskilte hensyn av sosial karakter Side 2

3 Sak 18/14 o farlig skolevei Hvis en elev flytter ut av skolekretsen i løpet av skoletida, skifter eleven automatisk skole. Dersom eleven ønsker å fortsette ved skolen etter flytting, skrives egen søknad. I tillegg til punktene over, vil det ved behandling av søknaden bli lagt vekt på hvor langt i skoleløpet eleven er kommet. Dersom søknaden innvilges, er det en forutsetning at foreldrene dekker eventuell skyss. I tillegg skal det ikke medføre merkostnader av betydning. Det er utarbeidet egne kriterier for når en elev alltid vil få innvilget en søknad om å fortsette ved opprinnelige skole: - På barneskolen innvilges alltid fortsatt skolegang ved «gammel» skole: dersom eleven har ett år eller mindre igjen på barneskolen. Eleven får ikke dekket skyss, og det forutsettes at eleven begynner på den skolen hun/han sokner til, etter 7.klasse. - Elever som flytter ut av kretsen i siste kvartal av skoleåret, får alltid fullføre skoleåret ved skolen dersom de ønsker det. Søknad er ikke nødvendig. Skyss innvilges ikke. - Søskengarantien jf. kommunens retningslinjer gjelder ikke dersom et søsken har fått innvilget skoleplass etter ovennevnte kriterier. - Dersom en elev har startet på ungdomsskolen, gis det alltid tillatelse til at han/hun får fullføre ungdomstrinnet på skolen han/hun har startet på. Skyss innvilges ikke. På ungdomsskolen varierer timetall i fagene per år fra skole til skole. Noen fag med få timer går kun over ett trinn. Hvilket trinn undervisningen foregår på kan være forskjellig fra skole til skole. Dette gjør at elever som har begynt på en ungdomsskole får fullføre selv om de flytter til annen krets. I tillegg har elevene kommet langt i grunnskoleløpet. En søknad om skolebytte skal saksbehandles etter forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Det betyr at det skal være en individuell vurdering. Når det kan dokumenters at særlige hensyn tilsier at det for et barn vil være det beste å fortsette på tidligere skole, blir en søknad innvilget. I enkelt saker kan også skoleskyss innvilges for å oppfylle retten til opplæring etter Opplæringsloven. Det behandles årlig mellom 30 og 40 søknader om skolebytte, og en stor del av disse handler om å få fortsette ved tidligere skole ved flytting. De aller fleste søknadene innvilges fordi de oppfyller kriteriene i retningslinjene. Vurdering: Få prinsipp i Opplæringsloven står sterkere enn nærskoleprinsippet. Årsaken til dette er nettopp betydningen det har for barn å gå på skole i den kretsen det bor. Ved flytting til ny krets er det viktig at barnet så snart som mulig blir sosialisert inn i sitt nye nærmiljø. Lillehammer kommune har en praksis hvor målet er å ta hensyn til den enkelte barn beste, og en likeverdig behandling av søknadene innenfor rammene av Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Slik nærskoleprinsippet fungerer i dag er det lav kostnad på transport av elever til de skolene de sokner til. Denne kostnaden kan bli betydelig større om det åpnes for større valgfrihet. Da vil færre kunne gå til skolen og behovet for skoleskyss øke. Åpnes det for mer fleksibilitet rundt retningslinjene om skolebytte kan det gi mindre likeverdig behandling av elevene som søker. Man må ta hensyn til om skolen har plass og om det medfører økte Side 3

4 Sak 18/14 kostnader for kommunen. Økt behov for skoleskyss og eventuelle klassedelinger er eksempler på kostnader det må tas hensyn til. Spørsmålet om endring av regler og praksis ble behandlet i Kommunestyret sak 4/13 etter Interpellasjonen. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: Retningslinjene for skolebytte ved flytting innad i Lillehammer kommune beholdes som de er i dag. Konklusjon: Rådmannen mener saken er grundig belyst og formelt behandlet i kommunestyretsak 4/ Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: Fagutvalget tar saken til orientering. Lillehammer, 6. mars 2014 Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Fagutvalgets behandling i møte : Vedtak: Saken utsettes. Side 4

5 Sak 19/14 Sak 19/14 ORIENTERINGSSAK: FAGUTVALG FOR OPPVEKST OG UTDANNING Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 19/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning Vedlegg: Ingen. Sammendrag: I møtet vil det bli gitt følgende orienteringer: Orientering: SLT-arbeidet v/ SLT-koordinator Stine Tøndevold Orientering: "Hva skjer med Lillehammer-elevene når de går over i videregående opplæring?" v/ Anne Lise Fredlund fra Oppland fylkeskommune. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Framlagte orienteringer tas til orientering. Lillehammer, Terje Næss Kommunalsjef for sektor oppvekst, utdanning og kultur Side 5

6 Sak 21/14 Sak 21/14 RULLERING BERNEHAGEPLAN 2014 Saksbehandler: Agnes Olafson Lundemo Arkiv: 14/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 21/14 Fagutvalg for oppvekst og utdanning Vedlegg: Ingen Sammendrag: Fagutvalget har ansvaret for at barnehageplanen ruleres. I denne saken legger rådmannen fram et forslag til arbeidsprosess og framdrift. Bakgrunn: Kommunestyret gjorde følgende vedtak ifm. behandleingen av budsjett 2014: «Kommunestyret ber fagutvalget for oppvekst i løpet av 2014 foreta en rullering av barnehageplanen med vekt kvalitet, struktur og innhold. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre en juridisk vurdering om det vil være gjennomførbart innenfor rammen av lov og forskrift å vurdere pensjon som grunnlag i kommunens beregning av kostnadsnivå for barnehageplass i Lillehammer kommune. Målet om minimum 50% kommunale barnehageplasser skal videreføres i revidert plan» Vurdering: Organisering av arbeidet Det foreslås å etablere en arbeidsgruppe bestående av: Kommunalsjef Terje Næss Barnehagesjef Marianne Bruket Slåen Iren Rønning Fagansvarlig barnehage Agnes Olafsen Lundemo (leder av arbeidsgruppe) Hovedtillitsvalgte for hhv. Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Det etableres videre en referansegruppe med medlemmer fra kommunale og private barnehager. Fagutvalget må holdes løpende orientert om arbeidet og komme med innspill i prosessen. Planen sendes på høring før politisk behandling høsten Planens innhold Innholdet i planen bør vurderes gjennom det arbeidet som skal gjøres. I utgangspunktet arbeides det ut fra disse stikkordene: Fødselstall/framskriving av fødselstall, Behov for barnehageplasser, Barnehagestruktur Hvor i kommunen trenger vi barnehageplassene? Side 6

7 Sak 21/14 Innhold/kvalitet. Her er arbeidet startet med kommunale og private barnehager; Barns læring Barns trivsel Personalets kompetanse Økonomi Tiltaksplan Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Fagutvalget slutter seg til forslaget til organisering av arbeidet med rullering av barnehageplanen 2014 slik det er beskrevet i saken Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef. Side 7