MØTEINNKALLING. Lillehammer kommune Ungdomsrådet. Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: PLAN B Møtedato: Tid: 16:00-17:00

Transkript

1 Lillehammer kommune Ungdomsrådet MØTEINNKALLING Utvalg: Ungdomsrådet Møtested: PLAN B Møtedato: Tid: 16:00-17:00 Eventuelt forfall meldes til Bjørn Jørgensen, tlf , bjorn.jorgensen@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 4/16 LOKAL FORSKRIFT OM SKOLEKRETSGRENSER 5/16 UNGDOMSRÅDET - MØTE Lillehammer, Henriette Rinde Leder

2 Sak 4/16 LOKAL FORSKRIFT OM SKOLEKRETSGRENSER Saksbehandler: Mads Furu Arkiv: B12 &00 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 14/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Formannskapet / Kommunestyret /16 Ungdomsrådet Vedlegg: 1. Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer kommune 2. Oversikt over adresser med tilhørende skolekretser Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at kommunestyret fatter vedtak om ny lokal forskrift om skolekretsgrenser i Lillehammer. Den nye forskriften foreslås som følge av at kommunestyret gjennom sak 11/16 har vedtatt nedleggelse av Saksheim skole fra Videre foreslås det to endringer i dagens praktisering av regelverket, gjennom at det innføres veiledende tak for skolenes kapasitet, samt en viss oppmykning av regelverket knyttet til skolebytte ved flytting internt i kommunen. Det foreslås også en justering av kretsgrensen mellom Søre Ål og Røyslimoen skoler, og mellom Vingar og Vingrom skoler. Sistnevnte foreslås på bakgrunn av høringssvar fra innbyggere i områdene. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 97/15, punkt 9, at rådmannen skulle legge frem en ny forskrift om skolekretsgrenser for Lillehammer kommune. I samme sak vedtok kommunestyret «Stategi for fremtidens barnehage- og skolestruktur i Lillehammer». I stategien står det at Lillehammer kommune har definert hva som er nærskole for kommunens innbyggere gjennom vedtak i formannskapet, samt at retningslinjer for skolebytte sist er behandlet i fagutvalg for oppvekst og utdanning. Ved en fremtidig endring av skolekretsgrensene bør disse nedfelles i en forskrift om skolekretsgrenser. En slik forskrift skal gi en samlet fremstilling av hvordan nærskoleprinsippet skal ivaretas for den enkelte elev i kommunen. Den bør altså inneholde en detaljert beskrivelse som knytter alle kommunens adresser til én spesifisert skole, samt rutiner og retningslinjer for skolebytte som sikrer en likebehandling i slike saker. Etter at kommunestyret i sak 11/16 vedtok nedleggelse av Saksheim skole fra sendte rådmannen ut et forslag til lokal forskrift for skolekretsgrenser i Lillehammer kommune på høring. Det er denne forskriften, justert etter innspill i høringsrunden og bearbeidet med tekniske endringer, som nå legges frem for kommunestyret. Fakta: Elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen. Dette er en nedfelt rettighet i opplæringsloven 8-1. Kommunen kan avgjøre hva som er nærskolen i en forskrift om Side 2

3 skolekretsgrenser. I Lillehammer kommune har nærskolen tidligere vært definert gjennom vedtak i formannskapet, men ikke vedtatt som en egen lokal forskrift. I tillegg har fagutvalget for oppvekst (under ulike navn) behandlet retningslinjer for praktisering av nærskoleprinsippet ved flytting og søknader om skolebytte internt i kommunen. Forskriften som nå legges frem ivaretar begge disse hensynene. Forskriften har fire paragrafer. 1 regulerer formål, virkeområde og ansvar og 4 regulerer bestemmelser om ikraftsetting og klagebehandling. Disse bestemmelsene kommenteres ikke ytterligere i saken. 2 regulerer skolekretsgrensene. 1. august 2016 vil Lillehammer kommune ha ni skoler med barnetrinn. Hver av disse barneskolene sogner til én skole med ungdomstrinn. Alle kommunens bostedsadresser er tilknyttet én av barnetrinnsskolene. Det er bostandene med samme skolestilknytning som utgjør en skolekrets. Den tidligere Saksheim skolekrets opphører 1. august I høringsbrevet er det derfor spesielt bedt om innspill til hvor disse bostandene skal være tilknyttet i fremtiden, men det er også åpnet for innspill til andre adresser i kommunen som bør bytte skoletilhørighet. 3 regulerer vedtak om skoleplass, og gjennom det også bestemmelser om skolebytte. I forslaget som har vært ute på høring er det foreslått to endringer av gjeldende praksis. For det første er det foreslått at skolene skal ha en veiledende kapasietsgrense for hvor mange førsteklassinger man kan ta i mot. Bakgrunnen for dette forslaget er at det vil være hensiktsmessig av pedagogiske og økonomiske grunner å kunne styre elevtallet spesielt mellom Hammartun skole og de to skolene i Nordre Ål de år der det er spesielt mange skolestartere i en av kretsene. I de andre kretsene er dette ikke en utfordring på samme måte. Utdanningsdirektoratet har gitt en tolkningsuttalelse til opplæringslovens bestemmelser om nærskoleprinsippet. Denne åpner for at kommuner kan fastsette skolekretsgrenser som ikke gir alle elevene rett til å gå på den geografisk nærmeste skolen under gitte forutsetninger. Forutsetningene det her siktes til kan være av topografisk art, hensyn til trafikksikkerhet, eller nettopp at skolene er fulle. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet har nådd en viss grense skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig. En skole kan vurderes som full ved fordelingen av kommunens elever ved skoleårets start, samtidig som det er kapasitet til å ta imot enkeltelever som kommer tilflyttende inn i skolekretsen gjennom skoleåret. For det andre er det videre i 4 foreslått en viss oppmykning av reglene tilknyttet vedtak om skoleplass utenfor skolekretsen. Dersom en elev flytter internt i kommunen vil man i mange tilfeller bytte skolekrets. I slike tilfeller må eleven bytte skole. Tidligere er det ikke gitt åpning for å forsette på sin tidligere skole med mindre det foreligger særskilte grunner til dette av sosial karakter. Rådmannen foreslår at elevene gis en rett til å fortsette skolegangen ved sin opprinnelige skole dersom de foresatte søker om dette. I høringen er det bedt spesielt om innspill til begge disse forslagene til endring av praksis vedrørende vedtak om skoleplass. Vurdering: Rådmannen mener det er hensiktsmessig at Lillehammer kommune har forskriftfestet skolekretsgrensene og hvordan vedtak om skoleplass skal praktiseres. Det er kommet tretten svar på det forslaget som har vært på høring, og det har ikke kommet noen svar som går mot forskriftsfesting. Side 3

4 Om skolekretsergrenser Dagens skolekretsgrenser har ligget fast over flere år. Det er kommet tre konkrete forslag om endringer av skolekretsgrensene til enkeltadresser. Det ene forslaget kommer fra Soltun borettslag og Måsåhaugen og Malerbakken velforening. De argumenterer for at veiene Måsåhaugen, Malerbakken og Ole Edvardsens veg, som nå tilhører Røyslimoen skolekrets, i fremtiden skal tilhøre Søre Ål skolekrets. Elever som bor på disse adressene og som tidligere har søkt om skolebytte til Søre Ål skole har i de fleste tilfeller fått medhold. Det er også slik at både topgrafi og avstand tilsier at Søre Ål er riktig tilknytning for disse adressene. Rådmannens vurdering er derfor at dette er et rimelig innspill, og anbefaler kommunestyret å vedta endret tilhørighet for disse adressene. Det andre forslaget kommer fra Erik Hov og Hege Amundsen. Disse foreslår at gårds- og bruksnummer 28/1, Vingromsvegen , endrer tilhørighet fra Vingar til Vingrom skolekrets. De henviser til at det er kortere avstand fra disse adressene til Vingrom enn til Vingar. En oppmåling på kart viser riktignok at disse adressene ligger midt mellom de to skolene, men det er rådmannens vurdering at ettersom det ikke ansees å være av negativ betydning verken for Lillehammer kommune eller beboerne på disse adressene å endre skoletilhøringhet, så bør kommunestyret følge forslaget fra høringssvaret. I dag bor det verken andre barnehagebarn eller andre skolebarn på disse adressene enn barna til Hov og Amundsen. Det tredje forslaget er fremmet av Ekrom skole. De foreslår at grensen mot Jørstadmoen skole ved Storhove flyttes til nord for Gudbrandsdalsvegen 379. Begrunnelsen er at foresatte bosatt på disse adressene tidligere har søkt skolebytte til Ekrom og fått dette innvilget. Adressene ligger noe nærmere Jørstadmoen skole enn Ekrom skole, men skolevegen er mer kupert mot Jørstadmoen. Begge strekningene er trafikksikre. Rådmannen vil ikke anbefale å flytte grensen her. For det første legger rådmannen til grunn at dersom kriteriet om nærmeste skole skal legges til grunn, så er Jørstadmoen nærskole. Dette vil antageligvis ytterligere forsterkes når Ekrom skole legges ned. For det andre er rådmannen av den oppfatning at ettersom flerer husstander blir berørt dersom grensene endres, ville det være problematisk å endre uten at dette var foreslått eksplisitt i høringen. Rådmannen anbefaler derfor at grensen mellom Ekrom og Jørstadmoen fastholdes i denne omgang. Kommunestyret vedtok i sak 11/16 at elever og foresatte som i dag tilhører Saksheim skolekrets tilbys å velge overflytting til Vingar eller Vingrom skole. Under høringen er det derfor spesielt lagt vekt på god kommunikasjon med denne gruppen. Skolesjefen har deltatt på to foreldremøter ved Saksheim skole, det er arrangert foreldremøter med omvisning både på Vingar og Vingrom skoler og både FAU, skolemiljøutvalget og elevrådet har sendt høringssvar i saken. Det er rådmannens vurdering at det også i fremtiden må være slik at alle adressene i Saksumsdalen må ha én unik skoletilhørighet. Også foreldregruppa har vært opptatt av at skoletilhørigheten for barna bør være lik for ikke å splitte opp bygdesamfunnet. Kommunestyrevedtaket åpner for en individuell valgfrihet ved overflytting til Vingar eller Vingrom skoler. Rådmannen mener dette kan løses ved at alle elever i gamle Saksheim krets gjennom forskrift om skolekretsgrenser får tilhørighet til én skole, men at det i år gis anledning til å søke skolebytte for de av dagens elever og skolestartere som ønsker en annen tilhørighet enn den som blir forskriftsfestet. I valget mellom Vingrom og Vingar skoler er foreldre og foresatte blitt orientert om fordeler og ulemper mellom de to alternativene. Begge skolene har kapasitet til å ta i mot elevene, og Side 4

5 begge skolene er svært positive til å få nye elever. Begge skolene har flotte uteområder. Vingrom skole har nye moderne skolelokaler, mens Vingar skole vil ha behov for restaurering i løpet av det nærmeste tiåret. Skoleveien er for de aller fleste husstandene noe lengre til Vingrom enn til Vingar, men veien til Vingrom er lettere å ta seg frem på for en skolebuss. Elevene ved Vingar går på ungdomsskole på Hammartun, men elevene fra Vingrom skole går på Åretta ungdomsskole. For foresatte som har sitt daglige virke i Lillehammer sentrum, og som skal skysse elever til og fra SFO, vil valg av Vingrom skole bety ca. 18 kilometer økt daglig reiseavstand. I tillegg har noen av barna tilknytning til fritidsaktiviteter ved Vingar skole, og noen av barna tilknytning til fritidsaktiviteter ved Vingrom skole. Dette er dilemmaene foreldrene og barna har måttet ta stilling til i valget av skoletilhørighet. Både FAU, skolemiljøutvalget og elevrådet har landet på at Vingar skole er det riktige valget. Kommunen skal ta utgangspunkt i hva som er det beste for barnet i alle avgjørelser som handler om barn. Det står i barnekonvensjonen artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven og har status som norsk lov. Dersom andre hensyn veier tyngre enn hva som er det beste for barnet, skal dette fremgå av saken. Barn har også en rett til å bli hørt i saker som angår dem. Det står i barnekonvensjonen artikkel 12. For små barn, som barn i barnehagealder, er det rimelig at foreldrene høres på deres vegne. Rådmannen er av den oppfatning at når både elevene og deres foresatte så tydelig signaliserer at Vingar bør bli den nye skoletilhørigheten, så bør dette hensyntas. Rådmannen foreslår derfor at bostandene i gamle Saksheim krets skal tilhøre Vingar skolekrets fra 1. august Om skolenes kapasitet I forslaget til lokal forskrift om skolekretser foreslår rådmannen at det defineres grenser for skolenes kapsitet til å ta i mot skolestartere. Det har vært en utfordring at enkeltkull spesielt ved Hammartun og Kringsjå skoler har vært så store at det har gått ut over den pedagogiske kvaliteten ved skolen. Noen ganger har man også måtte dele kullene i tre i stedet for to klasser. Dette betyr en stor økonomisk belastning for skolen som går utover den pedagogiske kvaliteten på de andre trinnene, og er også en utfordring med hensyn til skolens romkapasitet. Det er bostedsadresser i skjæringsfeltet mellom skolene som med hensyn til geografisk avstand like gjerne kunne vært plassert i en annen skolekrets. En forskrift bør sikre likebehandling mellom kommunens innbyggere. Det defineres derfor kapsitetsgrenser for alle kommunens skoler, men i praksis vil det likevel være kun være Hammartun og Kringsjå skoler som er berørt av dette i all overskuelig fremtid. Det er bostander lengst nord i Hammartun krets som mest sannsynlig vil berøres av dette. Eksepelvis tilhører hele Moavegen Hammartun skolekrets. Hustandene lengst nord i Moavegen ligger 2,8 km fra den definerte nærskolen Hammartun. Avstanden til Ekrom og Kringsjå skoler er henholdsvis 1,9 og 2,1 km. Det finnes flere slike eksempler, og det er i disse tilfellene bestemmelsen om kapasitetsgrenser kan tenkes å bli tatt i bruk. Flere av høringssvarene kommenterer dette punktet. FAU, elevråd og samarbeidsutvalget ved Saksheim skole går mot denne bestemmelsen, og mener at skolene må bygges store nok til å huse alle elevene i kretsen. Det samme gjør FAU ved Ekrom og Kringsjå skole. Skolemiljøutvalget ved Buvollen skole, skolemiljøutvalget ved Søre Ål skole og Utdanningsforbundet ved Kringsjå skole støtter forslaget, men understreker alle at det må brukes skjønn i slike tilfeller. Side 5

6 Rådmannen er av den vurdering at det vil gi svært få negative konsekvenser dersom man innfører kapasitetsgrenser for å sikre pedagogisk hensiktsmessige elevgrupper på de ulike skolene. Praktiseringen av kapasitetsbestemmelsen må foregå med bruk av skjønn, og elevene vil fortsatt ha en rett til å søke skolebytte. Slik sikres for eksempel at søsken fortsatt vil ha en rett til å gå på samme skole. Rådmannen anbefaler derfor kommunestyret å vedta forslaget til forskrift slik det foreligger. Om skolebytte ved flytting Ved flytting internt i kommunen som innebærer endring av skoletilhørighet må elever bytte skole. Familene har anledning til å søke om å fortsette på tidligere skole også etter flytting, men tidligere praksis har vært at slike søknader kun er blitt innvilget for elever som har kunnet dokumentere å ha særskilte sosiale behov som tilsier at flytting har blitt unødvendig belastende. Opprettholdelse av sosiale relasjoner har ikke vært tilstrekkelig begrunnelse. Flere av høringsinstansene har kommentert dette forslaget. Langt de fleste mener dette må være et personlig valg for familien og at skjønn må utøves. Utdanningsforbundet på Kringsjå skole går mot forslaget uten å begrunne dette ytterligere. Ekrom skole og FAU ved Ekrom og Kringsjå skole støtter forslaget. Rådmannens vurdering er at denne praksisen har vært unødvendig belastende for det enkelte barn, og forslår derfor at elevene skal få fortsette på sin opprinnelige skole også etter flytting dersom foreldrene søker om dette. Forutsetningen er at de foresatte selv besørger nødvendig skyss til og fra skolen. Forslaget innebærer ingen ulemper for kommunen, men vil være en styrkning av barnas rettigheter. Hovedregelen vil fortsatt være at barnet endrer skolekrets, men man vil ha rett til å fortsette på sin opprinnelige skole dersom man søker om dette. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret vedtar den foreslåtte endringen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret vedtar lokal forskrift om skolekretser i Lillehammer kommune. Forskriften innebærer at bostedene som tidligere har tilhørt Saksheim krets i fremtiden vil tilhøre Vingar krets. Videre innebærer forskriften at det defineres veiledende kapasitetsgrenser for hvor mange skolestartere skolene kan ta i mot, og gir elever rett til å fortsette på sin opprinnelige skole etter flytting internt i kommunen. I vedlegget til forskriften foreslås justeringer av skolekretsgrensen mellom Røyslimoen og Søre Ål skoler, og skolekretsgrensen mellom Vingar og Vingrom skoler. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar lokal forskrift om skolekretsgrenser med vedlegg, «Oversikt over adresser med tilhørende skolekretser», gjeldende fra Behandling/vedtak i Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur den sak 14/16 Side 6

7 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar lokal forskrift om skolekretsgrenser med vedlegg, «Oversikt over adresser med tilhørende skolekretser», gjeldende fra Side 7

8 Sak 5/16 Sak 5/16 UNGDOMSRÅDET - MØTE Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Ungdomsrådet Vedlegg: Ingen. Sammendrag: I denne saken skal rådet drøfte aktuelle saker de ønsker å arbeide med. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Ingen innstilling fremmes Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Sektorleder Side 8