Ny skolestruktur i Frogn?

Transkript

1 Ny skolestruktur i Frogn?

2 Mandatet For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur være avgjørende. Kommunestyret ser at det er behov for å gjennomføre store og langsiktige grep, slik at barnehager og skoler får de best mulige rammebetingelsene fremover (HP ).

3 Føringer fra kommuneplanen Prioriterte satsingsområder: Klima og energi Livskvalitet og folkehelse Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo- og nærmiljøer Konkretisering gjennom føringer og målsettinger: Skolens rolle som oppvekst-, nærmiljø-, idretts- og kulturarena styrkes (s. 48) Frogn har et utbyggingsmønster som reduserer transportbehov, flere kan gå og sykle til daglige gjøremål (s. 24). Fokus på myke trafikanter og gode løsninger for disse (s. 59 og 62). Lokaliseringskriterier for barnehage (s. 48) bør også være førende for skole, særlig småskolen Det er en målsetting å styrke befolkningsgrunnlaget innen Dal skolekrets, for å utnytte kapasiteten på og sikre en god skole, bedre kollektivtilbudet og om mulig andre tilbud i sentrum samt for å bygge videre og sikre et aktivt foreningsliv i Skaubygda. Næringsutvikling og verdiskaping

4 Andre føringer «80% av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skole» Nasjonal sykkelstrategi i Nasjonal Transportplan Aktivitetsanbefalinger for barn fra helsedirektoratet Trygg skolevei Skoleveilengde tilpasset alder ungdomsskoleelever kan sykle lenger enn elever på barneskolen. Ungdommen «tåler» også noe mer trafikkutsatt skolevei enn barneskoleelevene

5 Bakteppet I Utrede strukturendringer som kan gi mulighet for økt læringsutbytte for elevene, spesielt på ungdomstrinnet. God tettstedsutvikling og folkehelse/trygg og aktiv hverdag skal også ha fokus/ vil få økt fokus i den videre utredningen. I økonomiopplegget for perioden legges det opp til at strukturendringer gir innsparinger på 5 mill. på barnehage og 10 mill. på skole med begynnende effekt fra Problematisk å få til 2 mill. i 2015, men mulig. I alle de foreløpig alternativene som presenteres for Formannskapet, forutsettes det en ny skolefordelingsmodell med tildeling i forhold til antall klasser.

6 Bakteppe II Overkapasitet skolearealer ca kvm (som kan utgjøre en husleie på 10 mill. i året) Mulig å avhende skoler for bygge opp en nye større skole med andre og mye mer effektive planog romløsninger basert på prinsippene om generalitet og fleksibilitet Mulig å bygge på noen klasserom på skoler hvor dette blir nødvendig etter endringer, for eks. Sogsti og Seiersten Grunnlag for dagens befolkningsprognoser - 1,5% vekst/100 boliger i året. - Veiledende rekkefølge for boligbygging (boligprogrammet) Kommuneplanen åpner for større boligprosjekter (Kolstad, områdeplan Seiersten, Ullerudsletta, Dyrløkke, Haneborgenga, Dal Brevik) Rekkefølge i boligbygging må tilpasses skolekapasiteten eller skolestrukturen må tilpasses der hoveddelen av nye boligene kommer

7 En bred utredning Rådmannen har arbeidet med noen foreløpige alternativer som framlegges for dialogmøtet i Formannskapet. Det foreligger SWOT-analyser for alle de foreløpige alternativer. Rådmannen ønsker signaler fra politisk hold hvilke alternativer som ønskes utredes videre i detaljer. Strukturendringer vil utredes videre med tanke på mulighet for økt læringsutbytte for elevene, spesielt på ungdomstrinnet. God tettstedsutvikling og folkehelse/trygg og aktiv hverdag skal også ha fokus/vil få økt fokus i den videre utredningen.

8 Kvalitetsveier 1.) Verdien av en samlet ungdomsskole 2.) Verdien av større skolemiljøer 3.) Konsekvenser for nærmiljø og tettstedsutvikling 4.) Større fagmiljøer på 1-4, 5-7 og 8-10 trinnene 5.) Velge alternativer som frigjør midler til felleskapet og skolene

9 Konsekvensanalyser I de foreløpige konsekvensanalysene som lagt til grunn for alternativene: Kvalitetsforbedringer Pedagogiske utfordringer Konsekvenser for elevene Økonomiske vurderinger Synergieffekter Trafikkforhold Lokalisering Utvikling av alle deler av kommunen Rombehov Antall elever og klasser

10 Skolestørrelse Alle skoler bør ha et elevtall på minst 20 elever pr trinn Jo flere klasser pr trinn pr skole, jo færre små klasser Begrunnelse : Både det faglige og sosiale miljøet krever at elevene har spillerom og flere valgmuligheter. Stigmatisering av enkeltelever oppstår oftere i små miljøer. Forskning i Europa konkluderte med at 600 elever var ideell størrelse på en skole

11 Skolekapasitet og utbygging Alternativene som er framlagt er basert på et stabilt elevtall. Kolstadutbygging med 600 boliger vil kreve plass på Dyrløkkeåsen, Sogsti eller bygging av ny kostnadseffektiv skole. Alternativene vil kreve flytting av elever..

12 Trafikkforhold Det må legges vekt på at flest mulig elever kan gå/sykle trygt til skolen. Flere steder kan det være behov for sikrere trafikkforhold ink. vei kryssninger, uansett hvilke alternativer som velges. For elever fra trinn er grensen 4 km for gangavstand

13 Alternativer Følgende alternativer er foreløpig utredet: A1: En ungdomsskole på Dyrløkkeåsen A2: En ungdomsskole på Seiersten A3: Dyrløkkeåsen 5-10, Seiersten 5-10, Drøbak 1.-4 m./ Sfo og Regnbuen A4: 1.-4.skole på Heer og 5.-7.skole på Drøbak A5: En ungdomsskole på Dyrløkkeåsen, skoler på Dal og Heer, skole på Sogsti, skole på Seiersten A6: skoler på alle nåværende barneskoler, skole på Seiersten, skole på Dyrløkkeåsen Fire ytterligere alternativer er drøftet, men lagt til side, vedlagt

14 Alternativ 1: En ungdomsskole lokalisert på Dyrløkkeåsen Forslaget: En ungdomsskole, 18 klasser, 530 elever, lokaliseres til Dyrløkkeåsen. Konsekvenser for barneskolene: Sogsti og Dal som i dag. Heer 1.-7.skole med 14 klasser. Drøbak/Seiersten som skole med 14 klasser. Fordeler: En samlet ungdomsskole gir likeverdig pedagogisk tilbud til alle ungdomsskole-elevene. Den nye ungdomsskolen kan ta imot ytterligere 60 elever og slik tas det høyde for framtidig utbygging i kommunen. Drøbak/Seiersten skole blir en skole med Sfo og Regnbuen. Ulemper: Barnetrinnselevene får skoletilhørighet på Drøbak/ Seiersten. Noe lengre skolevei. Utvidelse av Sogsti for å ta imot elever fra Kolstad. Økonomi: Foreløpig beregnet innsparingspotensial 13 mill.

15 Alternativ 2: En ungdomsskole lokalisert på Seiersten Forslaget: Alle ungdomsskoleelevene, 18 klasser (530 elever) lokaliseres til Seiersten. Konsekvenser for barneskolene: Hele Drøbak skole frigjøres. Fordeler: En samlet ungdomsskole gir likeverdig pedagogisk tilbud til alle ungdomsskoleelevene. Seiersten opprettholdes som ungdomsskole. Dyrløkkeåsen skole får plass til 22 klasser på trinnet. Større fagmiljø på en ungdomsskole kan gi økt undervisningskvalitet. Det blir et likeverdig tilbud om språk- og valgfag på den sammenslåtte ungdomsskolen. Dyrløkkeåsen skole blir styrket med flere elever. Ulemper: Seiersten må få tilbygg eller sees i sammenheng med utnyttelse av Drøbak skole. Investering ca. 60 mill. Årlige renter og avdrag ca.2 mill.. Oppgradering av SFO. Økonomi: Foreløpig beregnet innsparingspotensial 7 mill.

16 Alternativ 3: Dyr 5-10, Sei 5-10, Drøbak 1.-4 m./ Sfo og Regnbuen Forslaget: Både Dyrløkkeåsen og Seiersten blir skoler. Drøbak skole rendyrkes som skole med Sfo og Regnbuen. Konsekvenser for barneskolene: Endring i skolestrukturen Fordeler: Den nye lærerutdanning utdanner spesialister på trinnet og trinnet. Det foreslåtte alternativet imøtekommer dette. Kommunen vil få økt mulighet til å rendyrke begynneropplæringen ved å samle den faglige kompetansen på trinn. Alternativet er til fordel for det faglige nivået på mellomtrinnet ved at det blir lettere å gi utfordringer til alle elever, spesielt de faglig dyktige elevene. Ulemper: Kan føre til usikkerhet i forhold til å bytte skole og trafikkforhold. Økonomi: Foreløpig beregnet innsparingspotensial 5 mill.

17 Alternativ 4: skole på Heer, skole på Drøbak Forslaget: Både Heer og Drøbak blir 3-paralelle skoler skole på Heer og skole på Drøbak Konsekvenser for de andre barneskolene: Ingen Fordeler: Den enkleste løsningen. Den nye lærerutdanning utdanner spesialister på trinnet og trinnet. Det foreslåtte alternativet imøtekommer dette. Kommunen vil få økt mulighet til å rendyrke begynneropplæringen ved å samle den faglige kompetansen, både på og Skolekretsgrensene på ungdomstrinnet kan endres slik at Dyrløkkeåsen får flere elever på ungdomstrinnet. Ulemper: Trafikkforhold må utredes. Økonomi: Foreløpig beregnet innsparingspotensial 7 mill.

18 Alternativ 5: En ungdomsskole på Dyrløkkeåsen, skole på Dal og Heer, 1.7. skole på Sogsti og 5.-7-skole på Seiersten Forslaget: skoler, 5.-7.skole og en ungdomsskole. Konsekvenser for barneskolene: Frigjør Drøbak skole Fordeler: Den nye lærerutdanning utdanner spesialister på trinnet og trinnet. Det foreslåtte alternativet imøtekommer delvis dette. Kommunen vil få økt mulighet til å rendyrke begynneropplæringen ved å samle den faglige kompetansen på og samle den faglige kompetansen på Ulemper: Flytting av elever spørsmål ved skolevei. Økonomi: Foreløpig beregnet innsparingspotensial 10 mill.

19 Alternativ 6: skoler på Dal, Heer og Sogsti, skole på Seiersten, skole på Dyrløkkeåsen Forslaget: Rendyrkelse av prinsippet om 1.-4 og skoler, samt en ungdomsskole i kommunen. Konsekvenser for barneskolene: Stor endring i skolestrukturen Fordeler: Den nye lærerutdanning utdanner spesialister på trinnet og trinnet. Det foreslåtte alternativet imøtekommer dette. Kommunen vil få økt mulighet til å rendyrke begynneropplæringen ved å samle den faglige kompetansen, både på og 5.-7, samtidig får en til en ungdomsskole i kommunen med mulighet til kvalitets-forbedringer for elevene. Tar høyde for befolkningsvekst. Kan frigjøre midler til fellesskapet og skolene da innsparingspotensialet er stort. Frigjør Drøbak skole, som evt. kan dekke behovet for en ny barnehage midlertidig, om behovet for flere barnehageplasser kommer før vi har en ny barnehage klar. Ulemper: Stor omlegging. Trafikkforhold må utredes. Økonomi: Foreløpig beregnet innsparingspotensial 15 mill.

20 Andre løsninger som er drøftet og foreløpig lagt til side På de neste sidene er det listet opp alternativer som har vært drøftet, men foreløpig vurdert som urealistiske

21 En ungdomsskole på Heer Forslaget: Bygge ut Heer til ungdomsskole Fordeler: Nærhet til Frogn videregående skole. Konsekvenser for barneskolene: Styrker de andre barneskolene, unntatt Sogsti, med økt elevtall eller alternativt en reduksjon av en barneskole i kommunen. Ulemper: Investeringskostnader, en stor ungdomsskole og endret skoletilhørighet for elevene på Heer-området. Ytterligere overkapasitet i eksisterende skolelokaler Økonomi: Ikke ubetydelig investeringsbehov. Usikre økonomiske konsekvenser på sikt.

22 En skole lokalisert til Frogn vgs Forslaget: Bygge ut Frogn videregående skole slik at alle ungdommene i Frogn kan få skoletilhørighet der på ungdomstrinnet.. Fordeler: En innovativ løsning for framtiden. Alternativet gir muligheter til en spennende styringsform, kompetanse på tvers, økt mulighet til tilpasset opplæring og sterke fagmiljøer. Gir økt mulighet til et forbedret læringsutbytte for elevene ved økt muligheter for satsing på tilpasset opplæring. Kan være et redskap for å forebygge skolevegring og Drop-Out. Ulemper: Størrelse, skolevei og investeringskostnader. Ytterligere overkapasitet i eksisterende skolelokaler. Økonomi: Betydelig investering. Stor usikkerhet til økonomiske konsekvenser.

23 Midlertidig flytting av Dal-elevene til en av barneskolene Forslaget: Dal skole smelter midlertidig sammen med en av de tre andre barneskolene. Konsekvenser for barneskolene: Blir styrket med økt antall elever. Fordeler: Kan gi bedre læringsmiljø og læringsresultater for elevene fra Nordre frogn. I Kommunedelplanen for Nordre Frogn vil det bli vist at Nordre Frogn trenger en fordobling av innbyggertallet for å ha nok elever til en 1- parallell barneskole. Den dagen befolkningen i Nordre Frogn er doblet, gjenåpnes Dal skole. Ulemper: Dal skole og samarbeidet barnehage/skole opphører. Dalsamfunnet blir svekket. Alternativet tar ikke høyde for planlagt utbygging i Nordre Frogn. Usikkerhet for elever og foresatte. Økonomi: Innsparing 8 mill.

24 Dal-elevene til Dyrløkkeåsen ungdomsskole på 8. trinnet Forslaget: Ved overgangen til ungdomsskolen får Dalelevene skoletilhørighet på Dyrløkkeåsen. Fordeler: Økonomien til Dyrløkkeåsen styrkes. Elevene på Dal samles på samme skole som nå. Ulemper: Økonomien til Seiersten svekkes. Økonomi: Ingen innsparing, men intern flytting av midler som styrker Dyrløkkeåsen.

25 Avhende skoler, bygge en ny stor skole Forslaget: Bygge en ny, stor skole i kommunen og avhende to eller tre skoler. Beholde Seiersten vurderes. Lokaliseringsmuligheter: Ullerudsletta, Drøbak City-området eller annen lokalisering Fordeler: Nye skolebygg tilpasset dagens behov, effektive planog romløsninger, effektiv drift, både bygningsmessig og skolemessig, sterkere fagmiljøer og økonomisk gevinst. Ulemper: Gjenbruk av skolebygg. Realisering tar tid. Økonomi: Slipper eventuell høy husleie pga. overkapasitet på ledige arealer. Slipper framtidige store vedlikeholdsutgifter. Sparer antall klasser. Innsparingspotensial utover 10 mill.

26 Swot-analyser Det er utarbeidet foreløpige SWOT-analyser for alle de 8 alternativene, for eks. til alternativ 8: Dyr 5-10, Sei 5-10, Drøbak m./ Sfo og Regnbuen. Alle analysene kan gjøres tilgjengelig for politikerne i Frogn. INTERNE STYRKER Rendyrke begynneropplæringen Rendyrke trinnsopplæringen Ikke for store skoler To likeverdige ungdomstrinn Et faglig løft for lærerne på mellom- og ungdomstrinn Følger strukturen som ny lærerutdanning legger opp til SVAKHETER Mulig dårlig kapasitetsutnyttelse Mulig for stort SFO på Drøbak EKSTERNE MULIGHETER Samle kompetansen på småskolen enda bedre begynneropplæring gir synergi-effekt til de andre skolene Samle faglig kompetanse på trinn gir spennende faglige utfordringer og større muligheter for faglig sterke elever til å strekke seg TRUSLER/HINDRINGER Gir ikke god nok kapasitetsutnyttelse Gir en liten økonomisk gevinst Mange elever må bytte skole Trafikkforholdene

27 Økonomiske forutsetninger m.m. Kostnad pr klasse Grunnressurser pr skole Risiko for økte kostnader frem i tid ved få klasser pr trinn pr skole. Med kostnad pr klasse-modellen vil en ny klasse på hvert trinn på hver skole kunne utløse enorme kostnader på et tidspunkt. Det er derfor en forutsetning med robuste klassetall pr trinn pr skole ved anvendelse av klasse som variabel kostnadsdriver i en ny skolefordelingsmodell. I beregningen pr nå er kostnad pr klasse lavere enn i realiteten for to av skolene, mens den er lik for to. Det betyr at dersom man kutter en klasse og sparer en million får skolene likevel mer enn en million til de klassene som er igjen pluss en uforandret grunnressurs, dvs. noe romsligere rammer pr skole pr klasse i gjennomsnitt.

28 Kostnad pr elev og skolestørrelser Barneskoler i Frogn og tre nabokommuner

29 Kostnaden pr elev pr skole, tar ikke hensyn til antall klasser som kostnadsdriver i noen av kommunene

30

31 Finnes det andre og bedre alternativer? Andre alternativer kan framkomme i den politiske prosessen og /eller i høringsrunden. Eventuell slike alternativer må etter Rådmannens oppfatning underlegges detaljerte analyser. Administrasjonen vil foreta en detaljert analyse av de alternativer Formannskapet velger å gå videre med. Seiersten U-skole, 1959