HØRINGSUTTALELSE VEDR. SKOLEBEHOVSPLAN

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon HØRINGSUTTALELSE VEDR. SKOLEBEHOVSPLAN Forslag til Skolebehovsplan er en ambisiøs plan, der Utdanningsetaten har søkt å finne en enhetlig løsning på de utfordringene den reelle elevtallsveksten i Oslo de nærmeste årene medfører. Det har vært store utfordringer å lage planen, blant annet fordi valg av tiltak på en skole eller et område uvilkårlig vil få konsekvenser på andre skoler og områder. Valgmulighetene har derfor vært store, og konsekvenser av de ulike valgalternativene vanskelige å sammenligne. Valgene har på den annen side vært begrenset blant annet av tilgang på tomter, økonomi, usikkerhet i byutviklingen, mobilitet i befolkningen med videre. Skolebehovsplanen anslår en elevtallsvekst på elever fram mot år I planen viser en til at fødselstallet har ligget rundt 6000 barn i mange år, og har nå passert Tall fra SSB viser imidlertid at fødselstallene allerede lå på 7000 i 1989 og passerte 8200 i Utdanningsforbundet Oslo går ut fra at elevtallsberegningene blir fortløpende kvalitetssikret slik at skolekapasiteten holder tritt med reell elevtallsvekst. Utdanningsforbundet Oslo ser at det ligger grundighet og omfattende vurderinger i valgene som er tatt, og velger i denne uttalelsen å rette oppmerksomheten mot spørsmål av overordnet og prinsipiell karakter fremfor å vurdere enkeltforslag i planen. Disse vil vi komme tilbake til etter hvert som planen blir ferdigstilt og det enkelte prosjekt legges fram. Utdanningsforbundet vil i uttalelsen særlig vektlegge betydning og konsekvenser vedr. 1. TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET FOR ELEVER OG FORELDRE 2. FRISKE SKOLEBYGG SOM FREMMER LÆRING 3. ANSATTES RETT TIL ET GODT ARBEIDSMILJØ Kapasitetsberegning Eksisterende skolebygg er omtalt i planen fra , der en opererte med en gjennomsnittlig kapasitetsberegning på 28 elever pr klasserom. I den nye planen er det anslått behov for ett klasserom per 30 elever i nye skolebygg, og det opereres med en høy oppfyllingsgrad i de eksisterende skoleanlegg. Dette ser Utdanningsforbundet som risikabelt. Ulike forhold som nye læreplaner og nye undervisningsformer, bruk av indivduelt IKT-utstyr og andre tekniske Adresse Brynsengveien OSLO E-post/Internett oslo@udf.no tel fax Org. nr Bankkonto

2 hjelpemidler, har ført til et større plassbehov enn før. Kravene til individuell tilrettelegging kan også medføre ekstra plassbehov, blant annet for støttepersonale eller ekstra utstyr, og funksjonshemmede elever må ha reell mulighet til å bevege seg i klasserommet. Vi frykter derfor at kapasiteten er beregnet for høyt. 1. TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET FOR ELEVER OG FORELDRE Fortsatt godt læringsmiljø i osloskolen Utdanningsforbundet etterlyser en konsekvensanalyse og en pedagogisk begrunnelse som bør ligge til grunn for den strukturen som blir valgt i det enkelte tilfelle. Ingen av forslagene i planen er pedagogisk begrunnet. Erfaringer fra eksisterende skolestruktur og de ulike kombinasjoner i struktur må vektlegges, satt opp mot hverandre og holdt opp mot andre hensyn. Spesielt når det gjelder 8-13 skoler, synes det betenkelig at en fortsetter å planlegge for flere slike uten at en har evaluert erfaringene fra de eksisterende skolene. Planen inneholder forslag til endringer i flere omganger som medfører at skoler flyttes til midlertidige lokaler for kortere eller lengre perioder. En må sørge for at perioden i midlertidige lokaler blir forutsigbar og at elever ikke opplever å bli flyttet på flere ganger. Nærskoleprinsippet Det er et viktig prinsipp i planen at de yngste elevene i størst mulig grad skal være omfattet av nærskoleprinsippet, dvs. at skolestartere i størst mulig grad skal få begynne på sin nærskole. Utdanningsforbundet støtter dette prinsippet. I skolebehovsplanen legges det også vekt på at en er nødt til å endre skolegrensene fortløpende for å få utnyttet kapasiteten ved skolene fullt ut. Dette vil kunne føre til uro blant elever og foreldre. Hvis dette grepet likevel blir nødvendig, ber Utdanningsforbundet Oslo om at en prøver å ta hensyn til elevsammensetningen i denne forbindelse slik at demografiske ulikheter utjevnes. De nye videregående skolene som temaskoler Flere videregående skole flyttes til sentrum, ettersom elevene søker seg dit. Fagtilbudene spisses, slik at de nye og endrede skolene nærmer seg temaskoler. Det har mange fordeler at en lager skoler med sterke fagmiljøer og fag som støtter opp under hverandre, og flere av skolene virker å ha tydelige og interessante innretninger. Det er ønskelig at man prøver å tenke flere tradisjonelle yrkesfag inn i samme tankegang, heller enn å legge opp til konkurranse mellom skoler. Videregående skoler i sentrum Utdanningsforbundet Oslo er betenkt over planen om å flytte flest mulig videregående skoleplasser til sentrum. Dette vil føre til opphopning på dagtid av elever i sentrumsområdene i Oslo. Effektene av dette bør utredes, også logistiske konsekvenser. Ny 8-13-skole med byomfattende ungdomstrinn Ny 8-13 skole skal samarbeide med Universitetet i Oslo, og benevnes som en akademisk skole som av mange kanskje vil oppfattes som en typisk eliteskole. Vi kan se at det kan være behov for et slikt tilbud for videregående skoles del. Gjennom et samarbeid med Universitetet Side 2 av 5

3 vil skolen få tilført fag- og lærerressurser man ellers ikke ville hatt tilgang på. Når det gjelder å etablere den byomfattende ungdomsskolen, har vi derimot visse betenkeligheter. Vi mener det blant annet kan problematisk å finne gode inntakskriterier til en slik ungdomsskole. Hvem som skal prioriteres inn? Det er dessuten stort behov for elevplasser generelt i dette området. En kunne også vurdere om denne ungdomsskolen heller skulle gi et ambulant tilbud til alle ungdomsskoleklasser i Oslo, som kunne få kortvarige kurs, laboratoriebesøk osv. Elevtall på den enkelte skole bør ikke bli for høyt Kommunen har problemer med å etablere nye skoler i de områdene der befolkningsveksten blir størst, hovedsakelig i sentrumsområdene. Mangel på tomter i sentrale områder er prekær, og er i seg selv en begrunnelse for å utvide eller utnytte eksisterende skoleanlegg. En må likevel vurdere og ta hensyn til de ulempene det medfører når skolene blir store. Det går et skjæringspunkt der faglige og økonomiske fordeler ved større skoler krysser problemene ved for mange elever i store anlegg. Problemer som har både med trygghet og læringsmiljø å gjøre kan oppstå. Etaten bør innhente erfaringer fra andre land eller byer som har slike store skoler og som kan ha funnet spesielle løsninger arkitektonisk eller pedagogisk, eller har andre tiltak som utnytter de fordeler store skoler også kan gi. Etter vår erfaring er det få stordriftsfordeler ved å etablere store skoler. De krever store administrative enheter, og mye arbeid for å skape en enhetlig skolekultur med gode relasjoner både mellom elever på ulike trinn, og mellom læreren og de enkelte elevgrupper. På videregående skoler er det en spesiell utfordring å legge til rette for samarbeid mellom ulike avdelinger. Store skoler krever mye arbeid å med lage fornuftige løsninger for bruk av rom, spesialrom og lærernes fagkompetanse. 2. FRISKE SKOLEBYGG SOM FREMMER LÆRING Planlagt og akutt vedlikehold må gjennomføres I planen forutsettes det at kapasiteten må økes i eksisterende skoleanlegg, med nødvendig ombygging, utbygging eller rehabilitering på disse skolene. Behov for kapasitetsutvidelse på en rekke skoler må ikke gå ut over de skolene som ikke skal bygges ut, men likevel har behov for rehabilitering. Dette vil i så fall særlig gå ut over elever og ansatte på skoler der det er akutt eller oppsamlet behov. Dette vil også kunne føre til en utsettelse av nødvendig oppgradering av inneklimaet ved flere skoler. Utdanningsforbundet Oslo mener det er svært uheldig dersom dette skjer, da mange elever og lærere allerede i dag arbeider i mangelfullt vedlikeholdte og dårlig ventilerte skoler. Krav til midlertidige bygg Ansatte og elever i skoler som skal rehabiliteres, omstruktureres eller flyttes, må ofte ut i midlertidige løsninger, paviljoner, nedlagte skoler eller leide lokaler. Slike midlertidige løsninger er som regel ikke av samme kvalitet som permanente bygg. I midlertidige løsninger renonseres det på holdbarhet, garderobeløsninger osv. Side 3 av 5

4 Utdanningsforbundet Oslo krever at midlertidige løsninger er av en kvalitet som møter satte krav i valg av tekniske løsninger og som er i overensstemmelse med arbeidsmiljøloven, gjeldende forskrifter og veiledninger. I midlertidige lokaler må elevene ha tilgang til gymsal og andre spesialrom, og de ansatte til tilfredsstillende personalarealer. 3. ANSATTES RETT TIL ET GODT ARBEIDSMILJØ OG EN FORUTSIGBAR ARBEIDSSITUASJON Erfaring med flere større omorganiseringsprosesser viser at de personalmessige omkostningene er relativt sett store, selv når prosessen er god. Man må ta hensyn til de ansattes behov for et forutsigbart arbeidsmiljø. Det er fare for å splitte opp gode fagmiljøer i endringsprosesser, noe som igjen vil gå ut over tilbudet til elevene. Det siste punktet er ikke det minst viktige. Gode prosesser krever ekstra ressurser i en overgangsperiode Planen legger opp til å rendyrke noen skoler som rene ungdomsskoler og andre som barneskoler, mens flere videregående skoler gjøres om til grunnskoler. Disse omstruktureringene medfører flytting av mange ansatte. Noen av skolene vil også måtte flytte i midlertidige lokaler for kortere eller lenger tid, og skoler slås sammen. Forberedelsene må være gode fordi sammenslåtte skoler eller midlertidige løsninger må være operative fra første dag. En må være forberedt på de kostnadene dette medfører initialt og underveis. Behov for ny kompetanse Det er viktig å sette i verk tiltak for å skape en enhetlig skolekultur, og for at lærerne har den faglige kompetanse som skal til for å møte nye elevgrupper. En omstrukturering vil i mange tilfeller medføre endret behov for kompetanse i de ulike skoleslagene. Tilbud om kompetanseøkning / endret kompetanse må gis til de lærerne som trenger det. Risikovurdering De endringene som er foreslått, vil medføre store utfordringer for personalet. Det kreves god informasjonsstrategi og likeverdig medvirkning fra tillitsvalgte og verneombud dersom dette ikke skal ende som negative prosesser. Det er vesentlig at den enkelte ansatte blir hørt i prosessen, og får ytre seg om hvordan de kan få brukt og utviklet sin kompetanse best på det som skal bli deres fremtidige arbeidsplass. Det fremgår ikke av planen at noen skoler skal nedlegges, men forslagene innebærer strukturendring, relokalisering, nytilsetting og det kan i visse høve oppstå (faglig) overtallighet. Utdanningsforbundet Oslo ber om at det gjøres klart for den enkelte ansatte på den enkelte skoleenhet hvilke endringer som iverksettes. For ledere og kommunalt tilsatte kan planen medføre endringer som berører deres særavtaler. Det må gjennomføres en kartlegging og en risikovurdering for skolen, det enkelte personalet og den enkelte medarbeider i hver enkelt stillingskategori. Side 4 av 5

5 Etter det vi kan se er planen ikke basert på en risikovurdering slik arbeidstilsynet krever ved omstilling. Utdanningsforbundet ber om at det gjennomføres slike risikovurderinger før planen gjennomføres. Utdanningsforbundet Oslo har i denne høringsuttalelsen vektlagt enkelte prinsipielle sider ved skolebehovsplanen. Vi vil komme tilbake til de enkelte prosjektene etter hvert som planene blir ferdigstilt. Med vennlig hilsen Utdanningsforbundet Oslo Side 5 av 5