Høring: Oslostandard for Samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og aktivitetsskole

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Stine Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Rådhuset 0037 OSLO Høring: Oslostandard for Samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og aktivitetsskole Høringssvar fra Utdanningsforbundet Oslo Innledning Utdanningsforbundet Oslo mener at denne høringen har hatt for kort høringsfrist selv om Oslo kommune utvidet fristen dagen før opprinnelig frist gikk ut. Vi synes dette er uheldig, da det vanskeliggjør deltagelse og innspill fra barnehager/skoler/aks. Det er tross alt de ansatte som skal ta standarden i bruk, og de bør få en reell mulighet til å ytre seg direkte. Denne Oslostandarden er tjent med en ny høringsrunde. Det bør da være en lengre høringsfrist, slik at deltagelse fra barnehager og skoler i større grad sikres. Utdanningsforbundet Oslo er positive til at Oslo kommune vil sikre kvalitet på samarbeidet mellom barnehage og AKS/skole. Spesielt bra er det at AKS blir trukket aktivt inn i dette samarbeidet, da AKS ofte er barnas første møte med skolen, og AKS vil spille en stor rolle i mange barns skolehverdag. Vi er samtidig skuffet over at kommunen nok en gang vektlegger omfattende skjemaer i overgangen mellom barnehage og AKS/skole. Informasjonsskjema om skolestartere Utdanningsforbundet Oslo er svært kritisk til at barnehagene skal fylle ut et omfattende informasjonsskjema om skolestartere. Det er beklagelig at informasjonsskjemaet bærer preg av å være en kartlegging av det enkelte barns ferdigheter. Vi mener man heller bør legge opp til en god dialog mellom skole/aks og barnehagene, og mellom lærere og ledere i barnehage og skole/aks og foreldrene. Vi mener at skjemaet viser en mangelfull forståelse av barns utvikling. Barn i denne alderen utvikler seg fort, men i svært ulikt tempo. Informasjon som blir oversendt i mai, kan være utdatert før barnet har begynt på skolen. Det meste det spørres om, er kontekstuelt. At barnet er trygt eller mestrer noe i én setting, betyr ikke at det gjør det i alle settinger. I tillegg er det en fare for at de viktige opplysningene av størst relevans for skolen drukner når det fylles ut omfattende skjemaer for alle barn. Utdanningsforbundet Oslo reagerer på at det i dette skjemaet skal krysses av for om barnets språkkompetanse er vurdert i barnehagen. Alle barns språkutvikling vurderes gjennom Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Brynsengveien 2 oslo@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO Bankkonto

2 2 observasjon i barnehagen. Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling beskriver rutiner for barnehagelæreres arbeid med dette. I Rutine 3: Oppfølgingsplan for barnets språkutvikling i nevnte standard beskrives det videre hvilken informasjon som skal overføres mellom barnehage og skole. Utdanningsforbundet Oslo mener derfor at man i årshjulet for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og aktivitetsskole viser til rutine 3 i Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling i årshjulet. Informasjonsoverføringen blir dermed ivaretatt. Utdanningsforbundet Oslo er også kritiske til skjemaet Dette er meg. Vi stiller oss undrende til hensikten med et slikt skjema. Trenger skolen disse opplysningene og eventuelt til hva? Skjemaet bør presisere hensikten, slik at ikke barn risikerer å bli ansvarliggjort og konfrontert i ettertid med at de har fylt ut noe, eller vært med på å fylle ut noe i et skjema som de opplevde i en annen kontekst. Til sammen utgjør disse skjemaene en flere siders ferdighetsvurdering av hvert enkelt barn som er av liten nytteverdi for skolen. Skjemaene er i utakt med barnehagens rammeplan og verdigrunnlag. Utdanningsforbundet Oslo mener en oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og aktivitetsskole har mye positivt ved seg, men at slike skjemaer ikke bør brukes. Andre generelle innspill Mange aktivitetsskoler har i dag ganske høy utskifting av ansatte, og en høy andel ansatte uten formell kompetanse. Det er i rammeplanen for AKS satt et mål om 24 barn per voksen, men dette er avhengig av ressursene. De ansatte i AKS må gis de nødvendige forutsetningene for å kunne oppfylle forventningene i standarden for samarbeid og sammenheng mellom barnehage, skole og aktivitetsskole. Utdanningsforbundet Oslo mener at standarden legger opp til lite lokalt handlingsrom. Ordet skal går igjen ofte, også når det gjelder mindre detaljer som hvor et møte skal legges, nøyaktig hvilken måned noe skal foregå osv. Under punkt 6 side 8 står det at Det må derfor finnes lokale løsninger på den praktiske organiseringen Dette blir vanskelig når det samtidig står listet opp hvem som skal være med på møtene, at møtene skal holdes i skolens lokaler, at det skal holdes i september osv. Det samme gjelder under mange av tiltakspunktene. Mange bydeler og skoler har allerede gode rutiner for samarbeid, og det må kunne være rom for å videreføre det. Det er bra at Oslo kommune vektlegger at overgangen fra barnehage til skole/aks må tilpasses hvert enkelt barns behov i samarbeid med barnets foresatte (s. 4). Det er også positivt at det er fokus på at barna skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole (s. 4). Innspill til årshjulet 1. Informasjon om hvem som er leder i den enkelte barnehage og de eldste barnas skoletilhørighet sendes samlet til skolene..

3 3 2. Planlegging av det pedagogiske tilbudet til de eldste barna i barnehagen Vi støtter intensjonene i dette punktet, men er redd august kan være for tidlig. Selv om det er rimelig å forvente at barnehagene har planene klare til dette tidspunktet, må det være rom for forandring, og vi er usikre på hvilken nytte skolene har av planer på dette tidspunktet. Vi tenker det er mer formålstjenlig at man i det lærende nettverket om våren utveksler erfaringer/informasjon om hva barna som skal begynne på skolen/aks, har vært opptatt av, og hvilke pedagogiske aktiviteter de har gjennomført det siste året i barnehagen. Barn i barnehagen har rett til medvirkning rundt sin egen hverdag i barnehagen, og dette vil medføre at planer som legges, kan og bør endres gjennom året. På bakgrunn av dette foreslår vi at barnehagene ikke sender sine planer til skolen i august, men at det i dialogen i det lærende nettverket utveksles informasjon om det den enkelte barnehage har lagt vekt på. 3. Plan for AKS i oppstartsrutine Utdanningsforbundet Oslo opplever det er vanskelig å få tak på hva som konkret menes her. 4. Foreldremøte for de eldste barna i barnehagen 5. Barn med omfattende særskilte behov 6. og 14. Lærende nettverk om 5-7 årsgruppen Utdanningsforbundet Oslo synes intensjonen om et lærende nettverk er god, og støtter dette. Vi tror det er av stor betydning at barnehagelærere og lærere kommer sammen og utveksler erfaringer. Vi vil likevel påpeke at beskrivelsen av nettverket er preget av mange pålegg, samtidig som det skrives at det må finnes lokale løsninger på den praktiske organiseringen. I standarden er det flere punkter som er lagt til september måned. Her bør skolene og bydelene få rom til å sette tidspunkt. For lærere i barnehage og skole er august og september to svært hektiske måneder. I barnehagene er det tilvenningsperiode. I skolen vil vekten ligge på å etablere en trygg og god oppstart av skoleåret og da særlig for førsteklassingene. Vi mener av den grunn at det er lite hensiktsmessig å arrangere/delta på lærende nettverk akkurat i denne perioden. For at lærende nettverk skal fungere etter intensjonen, er det helt nødvendig at deltakerne opplever dette arbeidet som utviklende og hensiktsmessig. Utdanningsforbundet Oslo mener at antall deltakere i et slikt nettverk ikke må bli for mange, slik at det faktisk er mulig å basere møtene på en anerkjennende dialog mellom deltakerne. I målgruppen står det pedagoger som arbeider med skolestartere. Utdanningsforbundet Oslo mener pedagoger må byttes ut med barnehagelærere.

4 4 7. Foreldremøte for skolestartere I denne rutinen foreslås det å avholde et foreldremøte for skolestartere i skolens regi. Utdanningsforbundet Oslo ser ikke hensikten med at skolen arrangerer et foreldremøte nesten et år før barnehagebarna begynner på skolen. Mange foreldre/foresatte vet ikke hvilken skole barna skal begynne på, og innskrivingen skjer ikke før i desember. Vi tror det er mer nyttig at et slikt møte avholdes i januar, i et samarbeid mellom barnehage, AKS og skole. Barnehagens arbeid blir presentert, og representanter fra nærskolene kan være tilstede og eventuelt formidle informasjon om AKS og skole. 8. Årlig evaluering av samarbeid mellom bydelene og skolene Evaluering av arbeidet er nødvendig. Utdanningsforbundet Oslo reagerer på at de som arbeider nærmest barna dette samarbeidet er til for, ikke er med i evalueringsarbeidet. Vi mener barnehagelærere og lærere må tas med, og vi vil at rutinen/årshjulet også er tema. Hvis de lokalt kommer fram til andre metoder for å fremme samarbeid mellom barnehage/skole/aks på en bedre måte, må det være rom for å ta disse i bruk. 9. Barnehagen sender informasjon om skoleinnskriving til foresatte og alle barnehagene Her er det en feil i overskriften. Det er skolen som sender informasjonen. 10. Innskriving 11. Kontakt med foresatte til barn som ikke går i barnehage 12. Barn som vurderes å ha behov for ekstra støtte ved skolestart Utdanningsforbundet Oslo påpeker at samtykke må foreligge. Det er mulig at det er tenkt inn i (...) og i samråd med foresatte, men dette må presiseres. Utdanningsforbundet Oslo foreslår at dersom foresatte, barnehage og fagsenter, i et samarbeid, ser at det er behov for at støttepedagog følger barnet i AKS/skole i en oppstart, gis denne muligheten. Dette for å gjøre overgangen så trygg som mulig for barn med behov for ekstra støtte ved skolestart. 13. Skolen informerer aktuelle samarbeidspartnere om førskoledager, skolestart og søknad til aktivitetsskolen 14. Se svar i punkt 6.

5 5 15. Foreldresamtaler i barnehagen Utdanningsforbundet Oslo viser til vårt innspill om informasjonsskjemaet og Dette er meg i et eget kapittel i innledningen. 16. Informasjonsskjema og Dette er meg Utdanningsforbundet Oslo er svært kritiske til begge disse skjemaene og mener de bør tas ut av standarden. 17. Skolen gjør seg kjent med informasjonen som er oversendt fra barnehagen Utdanningsforbundet Oslo er enige i at skolen og særlig AKS bør gjøre seg kjent med hvordan barnehagene har jobbet det siste barnehageåret, for å kunne gjøre overgangen til skolen trygg og gjenkjennbar for barna. Det kan f.eks. gjøres gjennom dialog, i et møte om våren. Vi er derimot, som skrevet i innledningen, svært kritiske til at denne standarden skal inneholde et slikt informasjonsskjema. Vi lurer også på hvordan disse skjemaene gir nyttige opplysninger i forbindelse med inndeling av klasser. Skal det stå i skjemaene at Siri bør ikke gå i klasse med Haddy? Er det foresattes eller barnehagelærerens vurdering som skal bestemme dette? Skolene har ulike rutiner for klassesammensetning, og de gjør det på ulikt tidspunkt. For noen skoler er klassene inndelt før juni, andre kan ikke gjøre det før i august fordi de har stor fraflytting i løpet av sommerferien. 18. Førskoledager Førskoledager er viktig, men vi stiller spørsmål om hvorfor ikke AKS er involvert her. For mange barn blir den første overgangen fra barnehagen til AKS, ikke til skolen, og det bør barna ha mulighet til å forberede seg på. 19. Pedagogiske planer for AKS. Med vennlig hilsen Utdanningsforbundet Oslo Aina Skjefstad Andersen leder Stine Sund saksbehandler