SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/1292 Klassering: A06 Saksbehandler: Robert Ertsås MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE SA - SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVEN - HØRINGSUTTALELSE Trykte vedlegg: - Brev fra Udir: Anmodning om uttalelse Midtpunktet Montessoriskole SA Søknad etter privatskoleloven - Søknad fra Midtpunktet Montessoriskole SA (Innledning) - Brev fra FAU ved Ogndal skole Utrykte vedlegg: - Søknad fra Midtpunktet Montessoriskole SA (Vedlegg) Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet angående Midtpunktet Montessoriskole SA sin søknad om godkjenning etter privatskoleloven. 2. Høringsuttalelsen oversendes Utdanningsdirektoratet. Torunn Austheim Rådmann

2 Saksopplysninger: Våren 2013 søkte Midtpunktet Montessoriskole SA om godkjenning etter privatskoleloven. Etter uttalelse fra kommunen vedtok Utdanningsdirektoratet å ikke imøtekomme søknaden. Midtpunktet Montessoriskole SA har påklaget vedtaket. Utdanningsdirektoratet har etter ny vurdering valgt å opprettholde sitt vedtak og saken er sendt til Kunnskapsdepartementet for endelig vurdering. I påvente av klagebehandling i Kunnskapsdepartementet har Midtpunktet Montessoriskole SA sendt inn en ny søknad om godkjenning. Søknaden er i stor grad likelydende med tidligere søknad. I brev fra Utdanningsdirektoratet opplyses det at Midtpunktet Montessoriskole SA søker om godkjenning etter privatskoleloven. Det fremgår av søknaden at skolen vil ligge i Steinkjer kommune. Skolen søker om godkjenning av årstrinn og for inntil 50 elever. Skolen ønsker å drive sin virksomhet på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, nærmere bestemt montessoripedagogikk, jf. privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav b). Utdanningsdirektoratet anmoder om en uttalelse fra Steinkjer kommune, og ber om at henvendelsen besvares senest innen 3 måneder. Det er i skriv til Utdanningsdirektoratet bedt om at kommunen får mulighet til å inngi sin uttalelse etter behandling i Kommunestyre I privatskoleloven heter det: 2-1. Godkjenning av skolar Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a) religiøst b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag I Ot.prp. nr. 37 ( ) om lov om endringer i friskoleloven heter det i kapittel : Departementet foreslår at det etter privatskoleloven 2 1 ikke skal foreligge en rett til godkjenning og tilskudd etter loven, men at departementet gis en skjønnsmessig adgang til å godkjenne nye skoler og driftsendringer. Dette var også ordningen etter den tidligere privatskoleloven, dvs. før 1. oktober Departementet foreslår at den skjønnsmessige vurderingen bl.a. bør bygge på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. ( ) Departementet foreslår at vertskommunen og vertsfylke fortsatt skal høres før det treffes vedtak om godkjenning av en skole. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter privatskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket. Skjønnstemaet «vesentlige negative konsekvenser», foreslås ikke videreføre, jf. at det ikke foreslås en rett til godkjenning. Dette innebærer at departementet kan avslå en søknad om godkjenning også der det ikke foreligger vesentlige negative konsekvenser for vertskommunen eller vertsfylket. Videre vises det til at en søknad etter forslaget også kan avslås av andre grunner, jf. ovenfor. Det har vært reist spørsmål ved om vertskommunen og vertfylket har rett til å påklage departementets vedtak om godkjenning etter friskoleloven. Departementet foreslår derfor at dette presiseres i privatskoleloven at vertskommunen og vertsfylket har rett til å påklage

3 departementets vedtak. I Innst. O. nr. 88 ( ) om lov om endringer i friskoleloven heter det: Vertskommunen eller vertsfylket skal gi en uttalelse før vedtak om godkjenning, men uttalelsen skal ikke være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. ( ) Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i godkjenningsgrunnlaget er lagt begrensninger på hvilke kriterier skolene kan starte opp etter. Flertallet forutsetter at skoler gis godkjenning når det søkes innenfor det fastlagte godkjenningsgrunnlaget, og øvrige krav i loven. Departementet skal likevel kunne ta hensyn til den offentlige skolestrukturen, behovet for skolen og vurdere seriøsiteten til søkeren. Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler. Flertallet mener at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen. Flertallet mener også det skal foretas rask behandling når en godkjent skole søker om utvidelse. Dette innebærer at Utdanningsdirektoratet vil foreta en skjønnsmessig vurdering av søknaden etter at vertskommunen har fått muligheter til å uttale seg. Den skjønnsmessige vurderingen vil blant annet bygge på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. I tillegg vil direktoratet vurdereoppfylling av lovkrav og seriøsiteten til søkeren. I forbindelse med opprinnelig søknad har Ogndal FAU har sendt inn et skriv hvor de ønsker å presisere sitt engasjement og ønske om å bygge opp en god, funksjonell og framtidsretta offentlig skole i Ogndal. I henvendelsen vises det til at det store flertallet ved Ogndal skole har et ønske om at Ogndal skole skal være det eneste, og et godt skoletilbud for alle elevene i hele bygda. De frykter at etablering av en privat skole kan føre til at kommunens tiltak om å endre strukturen i grunnskoletilbudet, kan miste effekt. Det er etter deres oppfatning uheldig for elevene og ansatte ved Ogndal skole dersom vedtaket kommunen gjorde for å styrke den offentlige grunnskolen i Ogndal og gjøre den bærekraftig for fremtida blir svekket, som følge av at elevgrunnlaget for den offentlige skolen blir et annet enn det kommunen har regnet med. De ser også at dette vil splitte både bygda og elevene og opplever det som en svært uheldig konsekvens av resultatet av vedtaket som ble gjort. De frykter at en eventuell privat skole i bygda vil redusere bærekraften i det skolegrepet som ble tatt for Ogndal fra Saksvurderinger: Med bakgrunn i skriv fra Utdanningsdirektoratet bør kommunen avgi høringsuttalelse til søknaden fra Midtpunktet Montessoriskole SA om godkjenning etter privatskoleloven. I uttalelsen bør det framkomme kommunens synspunkter knyttet til: - konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen - skolefaglige hensyn - behovet for skolen - budsjettmessige hensyn I behandling av tidligere søknad og klage har Utdanningsdirektoratet vektlagt kommunens uttalelse om at en godkjenning vil ha negative konsekvenser for offentlig skolestruktur og kommunens økonomi. Det er ingen nye forhold knyttet til denne søknaden som skulle tilsi en annen uttalelse fra kommunen enn den som ble vedtatt i kommunestyre som uttalelse til den første søknaden. Det foreslås at Steinkjer kommune avgir følgende høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet angående Midtpunktet Montessoriskole SA sin søknad om godkjenning etter privatskoleloven: Det vises til søknad fra Midtpunktet Montessoriskole SA om godkjenning etter privatskoleloven.

4 Steinkjer kommune har ikke foretatt vurderinger av søknaden knyttet til oppfylling av lovkrav og seriøsiteten til søkeren, og har således ingen merknader til dette. Steinkjer kommune ønsker å uttale seg om forhold som skal vektlegges i de skjønnsmessige vurderingene av søknaden. 1) Konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen - Etter en større prosess ble det vedtatt å legge ned Vålen skole og Røysing skole med virkning fra , og fra samme tidspunkt opprette Ogndal skole lokalisert til Røysing. - Denne strukturendringen ble vedtatt etter omfattende vurdering knyttet til de minste skolene i Steinkjer kommune, og da knyttet til skolerelaterte forhold, skolens betydning for lokalsamfunnet og økonomiske beregninger. - I samsvar med uttalelse fra FAU ved Ogndal skole uttrykkes det bekymring for at en eventuell privat skole i bygda vil redusere bærekraften i det skolegrepet som ble tatt for Ogndal fra En eventuell privatskole i Ogndalen vil gjøre at effektene av den vedtatte strukturendringen i stor grad blir redusert eller falle bort, da elevgrunnlaget for den offentlige skolen blir et annet enn det kommunen har regnet med. - Elevtallet for Ogndal skole (tidligere Vålen skole og Røysing skole) vil fra høsten 2013 være ca. 70 elever. Elevtallsprognoser tyder på at elevtallet kan nærme seg og stabilisere seg på nærmere 100 elever i perioden I et avgrenset område som Ogndalen vil en privatskole kunne gi uforutsigbart elevtall for både den offentlige og private skolen, noe som vil vanskeliggjøre planlegging både innholdsmessig og i forhold til utvikling av skolebyggene. - En privatskole i Ogndal vil undergrave bærekraften i det skolegrepet som ble tatt og vil kunne tvinge frem nye strukturvurderinger m.h.t. skole, som vil være uheldig for en samling av elevene i bygda. 2) Skolefaglige hensyn - I samsvar med uttalelsen fra FAU ved Ogndal skole er det bekymringsfullt dersom elevgrunnlaget for den offentlige skolen blir et annet enn det kommunen har regnet med. Dette kan gjøre at vedtaket kommunen gjorde for å styrke den offentlige grunnskolen i Ogndal og gjøre den bærekraftig for fremtida blir svekket. - Både skolefaglig og sosialt kan en privatskole bidra til å splitte både bygda og elevene, og redusere bærekraften i det skolegrepet som ble tatt for Ogndal fra Uforutsigbart elevtall vil kunne påvirke både det faglige og sosiale tilbudet, og vil gjøre det vanskeligere å planlegge og utvikle skolen både på kort og lang sikt. - Det er slik sett mye som taler for en skole i Ogndalen for å få til en god, robust og bærekraftig skole med tanke på læring og læringsmiljø. 3) Behovet for skolen - I tråd med kommunens vedtak om skolestruktur er det ut fra elevtall og geografi tilstrekkelig med en skole i Ogndalen. Selv om avstanden til skolen har økt for elevene som tidligere gikk ved Vålen skole, mener kommunen at dette ikke gir noe grunnlag for flere skoler i Ogndalen. - I kommunen er det allerede en etablert privatskole med montessoripedagogikk, med godkjenning for inntil 100 elever. - To skoler med montessoripedagogikk i Steinkjer synes ikke å være nødvendig, så lenge det ikke er rent geografisk nødvendig. - Dersom det samlede behovet for elever som ønsker montessoripedagogikk er større i Steinkjer, burde dette i utgangspunktet skjedd ved en utvidelse av elevplasser for allerede eksisterende privatskole som ligger i sentrum, selv om denne skolen ligger km fra det som Midtpunktet Montessoriskole SA oppgir som sitt primærområde.

5 4) Budsjettmessige hensyn - For kommunen vil også de økonomiske effektene av vedtatt skolestruktur reduseres med en privatskole. - I strukturvurderingene ble det beregnet en årlig innsparing av driftsutgifter på om lag 2 mill. kroner for kommunen med de strukturgrep som ble valgt. En stor del av denne effekten faller bort ved opprettelsen av en privatskole. - Uforutsigbart elevtall vil i tillegg vanskeliggjøre planlegging både innholdsmessig og i forhold til utvikling av skolebyggene. Dette kan gi økonomiske merkostnader for kommunen da det vanskeliggjør utnyttelse av kapasitet både når det gjelder personale og skolebyggene. - Eventuelle reduserte innsparinger og merkostnader vil gi mindre handlingsrom for utvikling av skolesektoren i kommunen, og være av betydning for utvikling av faglig innhold i skolene i Steinkjer. 5) Oppsummering/Konklusjon - Med bakgrunn i ovennevnte konkluderes det med at etablering av privatskole i Vålen vil gi store negative konsekvenser, både skolefaglig og økonomisk. - Det vises til den grundige prosess som gikk i forkant av vedtak om framtidig skolestruktur i Steinkjer.