Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere.

Transkript

1 Høringsnotat skolenedleggelse Leirbotn oppvekstsenter Dato: Høringsfrist: Innledning Kommunestyret har i forbindelse med skolestruktursaken behandlet forslag om nedleggelse av to skoler i distriktene som et ledd i å redusere driftsutgiftene til grunnskoleundervisning i Alta kommune. Alta kommune har i flere saker behandlet spørsmål om skolestrukturen i kommunen. Der er laget mange utredninger om saken, og dette saksfremlegget støtter seg på flere av de tidligere saksframlegg og tidligere utredninger. I tillegg er det gjort nye utredninger tilknyttet dette saksfremlegget. Driftsutgiftene per elev til bygningsmessig og pedagogisk drift er høyere i distriktene enn for skoler i sentral Alta. Det økonomiske omstillingsbehovet for kommunen er nå så stort at rådmannen anbefaler å legge ned virksomhetene i Kåfjord og Leirbotn fra Reiseavstanden for elevene er ikke lengre enn at det vurderes som forsvarlig å sende elevene med skolebuss til henholdsvis Gakori og Rafsbotn skoler. Dette kombinert med nedgang i elevtall gjør at rådmannen nå anbefaler nedleggelse av Kåfjord skole og Leirbotn oppvekstsenter. Faglig drøfting Alta kommune deltar og skal delta i de nasjonale skolesatsingene Vurdering for læring, Veilederkorpset og Ungdomstrinn i utvikling. Alle disse satsningene har fokus på at utviklingen skal skje i den enkelte skole gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Kort fortalt handler det om at lærerne og ledelsen ved den enkelte skolen skal utvikle seg innenfor skolens vegger og ressurser. Alta kommune må legge til rette for dette. Skoler i Alta bør i hovedsak være så store at de utgjør faglig solide enheter. Med dette menes skoler med solide og faglig sterke lederteam. Videre må skolene ha fagmiljø innen de ulike fag, nødvendig spesialkompetanse og kompetanse i fremmedspråk slik at det er et godt grunnlag for utvikling og organisasjonslæring. Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. For å drive god skoleutvikling er det helt nødvendig med gode ledere og lederteam. I større skoler vil det etableres lederteam som kan utvikle hverandre i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling. Forskningen finner ingen entydige konklusjoner om hva som er den optimale skolestørrelsen. Den nasjonale forskningen på området har i stor grad hatt fokus på forholdet mellom skolen og lokalmiljøet. I Alta er det viktig å fokusere på at skolene ikke blir for små fordi dette gir et

2 lite og sårbart faglig og sosialt miljø for elever og ansatte. Store forskjeller i skolestørrelse gir også store forskjeller i lærertetthet ved kommunens skoler. Når det ikke er tydelige pedagogiske eller kvalitetsmessige forskjeller mellom små og store skoler, blir det i hovedsak et politisk valg om en vil ha en desentralisert skolestruktur med små skoler eller en mer sentralisert struktur. Barnas beste I henhold til FN s barnekonvensjon artikkel 3 skal kommuner, i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnas beste. I saksfremlegget skal kommunen dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god eller bedre ivaretakelse av barna. Rådmannen mener at saksfremlegget med vedlegg dokumenterer at barna ved skolene som legges ned får et like godt tilbud ved en annen skole som ved den skolen tilbudet gis ved i dag. Avstanden fra barnas hjem til ny skole er ikke lengre enn det som er forsvarlig. Barns rett til å bli hørt ivaretas gjennom muligheten for barn, elevråd, samarbeidsutvalg, barnog ungetjenesten og Alta ungdomsråd til å komme med høringsuttalelser i saken. Rådmannen tar utgangspunkt i at de fleste barn liker skolen sin, og ønsker å fortsette å gå på den skolen de tilhører i dag. Leirbotn oppvekstsenter Elevtallsutvikling Sum b.tr Sum u.tr Som det fremgår av oversikten, ser elevtallet ut til å holde seg rimelig stabilt frem til 2022/2023. I oversikten er ungdomsskoleelevene fra Leirbotn ikke tatt med på 8. trinn i 2016/2017, 9. trinn i 2016/2017 og 2017/2018 og på 10. trinn for perioden 2016/ /2019. Disse elevene er inkludert i elevtallet til Rafsbotn skole for de samme årstrinn/ skoleår. 2

3 Elevutvikling Rafsbotn skole Sum Også ved Rafsbotn skole ser elevtallet et til å holde seg veldig stabilt frem til 2022/2023. Elevutvikling Leirbotn + Rafsbotn skoler Sum Elevdata hentet fra GSI pr og befolkningsanalyse fra GIS-line Innsyn. Skoleskyss. Fra høsten 2017 vil flere elever måtte ha skoleskyss enn i dag. Det vises til elevoversikten. Skysskostnader Fra høsten 2017 vil flere elever måtte ha skoleskyss enn i dag. Det vises til elevoversikten. Ordinær skoleskyss Tur Antall Turer Dager Kostnad Dager Kostnad Årskostnad Skoleår Fra Til retur elever Takst pr. dag høst høst vår vår 17/18 Leirbotn Rafsbotn x /19 Leirbotn Rafsbotn x /20 Leirbotn Rafsbotn x /21 Leirbotn Rafsbotn x /22 Leirbotn Rafsbotn x /23 Leirbotn Rafsbotn x

4 Skysskostnadene vil til enhver tid avhenge av antall skyssberettigede elever Midtskyss Tur Antall Pris pr Turer Dager Kostnad Dager Kostnad Årskostnad Skoleår Fra Til retur elever tur pr. dag høst høst vår vår 17/18 Rafsbotn Leirbotn /19 Rafsbotn Leirbotn /20 Rafsbotn Leirbotn /21 Rafsbotn Leirbotn /22 Rafsbotn Leirbotn /23 Rafsbotn Leirbotn Barnehagevirksomheten. Barnehageaktiviteten forutsettes avviklet i sin nåværende form. Barn i førskolealder har slik utvikling: Født Antall Plass Sum 6 3 Fra høsten 2017 er det så langt vi kjenner til totalt 6 barn i førskolealder. Pr. i dag har 3 barn et barnehagetilbud i Leirbotn. Dersom oppvekstsenteret blir lagt ned, vil barna kunne få et tilbud i Rafsbotn barnehage. Av hensyn til kjøreavstand vil det være naturlig å gi førskolebarna fra Leirbotn fortrinnsrett til plass i Rafsbotn barnehage, noe som i praksis medfører at tilsvarende antall barn fra Rafsbotn vil måtte få sitt tilbud i Sentral-Alta. Alternativt kan det etableres et familiebarnehagetilbud (assistenthjem) i Leirbotn skolekrets under pedagogisk veiledning fra styrer ved Rafsbotn barnehage. Overføring av ressurser til Rafsbotn skole ved overføring av nye elever Elevene fra Leirbotn oppvekstsenter vil ikke medføre noen økning i lærerressursene fra siden elevene vil kunne inngå i eksisterende klasser. Dette betinger imidlertid at en går bort fra dagens ressursberegningsmodell som er elevrelatert og over til en mer «klasserelatert» modell. Det må imidlertid påregnes en økning i driftsutgiftene ved Rafsbotn skole knyttet til skolemateriell m.m. Dette fanges opp i beregningen av den enkelte skoles driftsbudsjett og som er elevrelatert. 4

5 Budsjettmessige konsekvenser ved å legge ned Leirbotn skole fra Netto pedagogisk drift opprinnelig budsjett 2016 Leirbotn skole og SFO Leirbotn barnehage Sum Alternativkostnader: Økt lærerressurs ny skole 0 Undervisningsmateriell Økte skyssutgifter Sum alternativkostnader Mulig innsparing helt år Mulig innsparing i 2017 (deflator på 2,5 %) Beregnet innsparing i 2017 (5 måneder) Beregnet innsparing i økonomiplanperioden Nedleggelse Leirbotn oppvekstsenter Beregnet innsparing totalt i økonomiplanperioden Nedleggelse Kåfjord skole Nedleggelse Leirbotn oppvekstsenter Totalt Innsparingspotensialet knyttet til pedagogisk drift er noe høyere enn det som er lagt inn i budsjettet. De økonomiske konsekvensene ved å legge ned to skoler og overføre elevene til en annen skole er imidlertid forbundet med en viss usikkerhet og det tilrås derfor at den innsparingen som legges inn i budsjettet er noe lavere enn beregningene viser. 5