Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2016/7870-2 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Handlingsprogram med økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos arbeidsmiljøutvalg 14.11.2016 Otterøyrådet - Namsos kommune 16.11.2016 Namsos Plan, byggesak og teknisk drift 16.11.2016 Namsos råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 16.11.2016 Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 17.11.2016 Namsos Eldres råd 17.11.2016 Namsos formannskap 22.11.2016 Namsos kommunestyre 08.12.2016 Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017, med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i planperioden 2017-2020:
b. Investeringsbudsjett i planperioden 2017-2020: Investeringer 2A Rev. bud 2016 2017 årsbudsjett 2018 2019 2020 Sum Investeringer i anleggsmidler 48 561 101 363 24 325 15 825 16 500 206 574 Utlån og forskuddteringer 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 125 000 Avdrag på lån -33 000-34 500-34 500-34 500-34 500-171 000 Avsetninger 0 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 40 561 91 863 14 825 6 325 7 000 160 574 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 28 151 72 352 11 980 4 900 5 500 122 883 Tilskudd til investeringer 2 165 0 0 0 0 2 165 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 0 0 0 Momskompensasjon 6 992 16 063 2 645 1 225 1 300 28 225 Sum ekstern finansiering 37 308 88 415 14 625 6 125 6 800 153 273 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 3 253 3 448 200 200 200 7 301 Sum finansiering 40 561 91 863 14 825 6 325 7 000 160 574 Udekket/udisponert = 0 0 0 0 0 0 0
Investeringer 2B Rev. bud 2016 2017 årsbudsjett 2018 2019 2020 Totalramme (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd 3 053 3 248 Rehabilitering kommunestyresal 500 Sum fellestjenester og administrasjon 3 553 3 248 0 0 0 6 801 Fagområde oppvekst IKT-plan grunnskolen 2 500 2 700 2 500 2 100 4 800 Årlig Otterøy oppvekstsenter 12 500 30 000 55 000 Opprusting av uteområder. Barnehage og 1 100 1 500 1 500 5 200 Forprosjekt opplæringssenter 700 700 Barnehage 600 600 Sørenget oppvekstsenter, forprosjekt 700 700 Sum Oppvekst 16 800 34 200 4 600 2 800 4 800 63 200 Helse og omsorg Velferdsteknologi inkl. varslingssystem 1200 4400 5 600 Solavskjerming 600 400 1 000 Utstyr sentralkjøkken 200 200 400 Forprosjekt nødstrøm Helsehus 200 200 Bil, utskiftning rus & psyk. 320 320 Carport, Namsos BV 750 Sum Helse og omsorg 1 800 5 520 950 0 0 8 270 Fagområde Kultur Kjøp av lyd og lysrigg i Kulturhuset 2500 2 500 Sum Kultur 2 500 0 0 0 0 2 500 Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak 200 200 200 200 200 Årlig Opprusting Namsoshallen 4 750 2 700 7 450 Brannbil 5 375 5 375 Røykdykkerutstyr 400 400 Varmesøkende kamera 100 100 Hjemmevaktsbiler 1 625 1 625 Heis Bangsund bo og velferd 600 600 Standardheving vei-/gatelys 1 500 1 500 1 500 1 500 1 500 7 500 Kjøp Rehaben, Bjørum 4 000 4 000 Digitalisering byggesaksarkiv 150 150 Opprustning festplassen 1 000 500 1 500 Tråkkemaskingarasje 658 658 Fasader seniorhuset 27 000 27 000 Vaskemaskin/bekledning 570 570 Utskifting stolper lysløypa 600 600 Stigebil høydeberedskap 8 125 8 125 Sum Teknisk 13 358 40 595 7 675 3 325 1 700 66 653
Investeringer 2B (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Rev. bud 2016 2017 årsbudsjett 2018 2019 2020 Totalramme Andre Kirka, oppvarmingsanlegg Namsos kirke 850 850 Kirka, prosjekteringskost kirkegårdsutvidelse Vemundvik 300 300 Forprosjekt rehabilitering kirketårn 150 150 Varmestyring Klinga og Otterøy kirke 150 150 Biler, leies ut til MNS barnevern 700 Sum andre 850 1 000 0 0 300 1 450 Sum investeringer (Kommunekasse) 38 861 84 563 13 225 6 125 6 800 149 574 Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag 1 910 Momskompensasjon totalt 6 992 16 203 2 645 1 225 1 300 Bruk av kapitalfond 3 253 3 448 200 200 200 Tilskudd fra lag og foreninger 255 Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse 26 451 64 912 10 380 4 700 5 300 Sum finansiering (Kommunekasse) 38 861 84 563 13 225 6 125 6 800 149 574 Selvkostområder Biler og maskiner 700 700 700 700 700 Årlig Ny hjullaster 1 400 1 400 Gravemaskin 1400 1 400 Vannanlegg 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 Årlig Avløpsanlegg 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Årlig Dam Smørøya 6 400 22 500 Sum teknisk avgiftsområder 9 700 17 500 11 100 9 700 9 700 57 700 Startlån for videre utlån 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 Sum investeringer (Selvfinansierende) 34 700 42 500 36 100 34 700 34 700 182 700 Totalt låneopptak 61 151 107 412 46 480 39 400 40 000 294 443 2. Rådmannen får fullmakt til å ta foreta låneopptak med inntil 106,792 mill. kroner i 2017. 3. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta justeringer av internhusleie og fordeling av kostnader knyttet til renhold mellom fagområde Teknisk og de øvrige fagområdene. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 44, 45 og 46.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I 09.09.2016 Oversendelse av saker fra kontrollutvalget til behandling i kommunestyret S 31.10.2016 Handlingsprogram med økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017 S 07.11.2016 Betalinngssatser for skolefritidsoridningen (SFO). KomSek Trøndelag IKS Vedlegg: 1 Handlingsprogram med økonomiplan 2017-2020 og årsbudsjett 2017 2 Kirkelig fellesråd - budsjettforslag 2017 Saksopplysninger Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til Handlingsprogram med økonomiplan for perioden 2016-2019 og årsbudsjett 2016. Fremleggelse av økonomiplan er regulert av kommunelovens 44 som fastsetter at: «kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan» Handlingsprogram med økonomiplan 2017-2020 er utarbeidet på bakgrunn av følgende handlingsregler: Handlingsregel 1: Fram til et akkumulerte underskuddet er dekket inn: Inndekking av underskuddet prioriteres først og nødvendig omstilling gjennomføres. Ingen nye driftstiltak gjennomføres. Investeringstiltak holdes på et minimum. Nødvendig vedlikehold og oppgraderinger prioriteres. Investeringstiltak som medfører økte driftsutgiftene prioriteres ikke. Handlingsregel 2: Etter at et akkumulerte underskuddet er dekket inn: Kommunen skal ha et realistisk budsjett med et resultat på minimum >2% i netto driftsresultat av kommunens brutto driftsinntekter Kommunens gjeldsnivå styres mot et langsiktig mål der netto lånegjeld ikke skal overstige 80 % av kommunens brutto driftsinntekter Disposisjonsfondet skal utgjøre minimum 5% av brutto driftsinntekter. Handlingsregel 3: Inntekter budsjetteres etter KS-prognosemodell korrigert for lokale forhold. Dette betyr at Namsos kommune benytter seg av inntektsprognoser som er utarbeidet av KS i forbindelse med fastsetting av skatt og rammetilskudd for kommunen. Handlingsregel 4:
Økning av aktivitetsnivå skal ha sikker finansiering. Dette betyr at en varig aktivitetsøkning finansiert med bruk av fondsmidler ikke er tillatt eller at for eksempel bemanningen skal dimensjoneres slik at det også skal være rom for nødvendige utgifter til utvikling og vedlikehold av kompetanse. Økonomiplanen skal derfor inneholde en årsverksanalyse og en kompetanseanalyse. Handlingsregel 5: Vedlikehold av kommunal infrastruktur skal som minimum dimensjoneres til et nivå som ivaretar bevaring av kommunens realverdier. Økonomiplanen skal inneholde en analyse av vedlikeholdsbehov og budsjettert vedlikehold for kommunens infrastruktur Vurdering Sammendrag av Handlingsprogram med økonomiplan 2017-2020 Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til Handlingsprogram med økonomiplan for perioden 2017-2020. Ved inngangen til planperioden er kommunen i en relativt god situasjon med kontroll på egen økonomi og et godt opparbeidet sikkerhetsnett i form av nødvendige fondsavsetninger. Samtidig står kommunen ovenfor en rekke utfordringer som tilsier at kommunen fortsatt skal vise forsiktighet. Blant disse utfordringene er en svak befolkningsutvikling og endringer i sammensetningen av befolkningen med færre barn/unge og flere eldre. Det utfordrer vår måte å arbeide og yte tjenester på og blir et viktig tema å adressere i løpet av planperioden. Videre står kommunen foran flere større investeringsprosjekter som det må finansielle muskler til for å håndtere. Eksempler på kommende prosjekter her er bygningssituasjonen på samfunnshuset, opplæringssenteret og kulturskolen. Administrasjonen er etter en intern gjennomgang i ferd med å utarbeide et forslag til en eiendomsstrategi hvor disse investeringene sammen med øvrige behov skisseres og prioriteres. Rådmannen har per i dag ikke tilstrekkelig oversikt over de faktiske økonomiske størrelsene som de ulike løsninger representerer til å innarbeide disse i økonomiplanen, men ønsker å signalisere at fortsatt anbefalt bygging av fond legger grunnlaget for å håndtere dette når nødvendige utredninger er gjennomført. Regjeringens forslag til statsbudsjett representerer en negativ realvekst for Namsos kommune og gir et begrenset handlingsrom. Dette blir til en viss grad kompensert gjennom en økt skatteinngang i 2016 som kommunen ikke har disponert til nye tiltak. Samlet sett er allikevel effekten den at kostnadsveksten på dagens aktivitetsnivå er vesentlig høyere enn tilsvarende vekst i inntektene. Rådmannen har derfor som hovedtilnærming prioritert å videreføre og sikre dagens tjenestetilbud fremfor å etablere nye tiltak. Det innebærer at de satsninger kommunestyret vedtok i forrige budsjettbehandling er videreført i rådmannens forslag til økonomiplan. Videre er det prioritert å gi mest mulige realistiske rammer til de tiltak som allerede er i gang. Det er derfor også i år gjort et stort arbeid med å justere budsjettrammene med kjente effekter av tidligere vedtak, lovendringer og andre kjente forhold. Dette er en viktig øvelse for å unngå manglende realisme i forventningene til tjenestenivå og for å sikre lojalitet til de vedtatte rammene som budsjettet representerer. Kommunal infrastruktur og eiendomsmasse Namsos kommune har et vesentlig etterslep på vedlikehold av kommunale veier og bygninger. Kommunestyret vedtok derfor som en del av budsjettbehandlingen for 2016 å styrke vedlikeholdsbudsjettene for vei og bygninger med henholdsvis 2 og 5 millioner kroner. I tillegg ble det avsatt ytterligere 1,5 millioner i investeringsmidler for oppgradering av gatebelysningen. Rådmannen har i sitt forslag til HPØP for 2017 2020 videreført denne satsningen og opprettholdt dette nivået gjennom hele planperioden.
Kommunereform Namsos kommune har i 2016 vedtatt kommunesammenslåing med kommunene Namdalseid og Fosnes. Det er forventet at Stortinget vil vedta sammenslåing i tråd med dette i vårsesjonen 2017 med virkning fra 1. januar 2020. Det administrative og politiske arbeidet med å slå kommunene sammen vil starte allerede høsten 2016 og være en svært prioritert oppgave frem til tidspunkt for sammenslåing. Omfanget og kompleksiteten i dette arbeidet er så langt ikke avklart, men erfaringene fra tilsvarende prosesser i andre kommuner tilsier at dette ikke må undervurderes. Som følge av at vi i dag ikke har tilstrekkelig oversikt over de konsekvenser sammenslåingen vil ha for kommunenes drift er disse ikke innarbeidet i handlingsprogrammet. Rådmannen legger til grunn at det vil være naturlig å innarbeide effektene av dette etterhvert som kunnskapen om faktiske konsekvenser blir bedre ved senere handlingsprogram. Samtidig representerer det fremlagte handlingsprogrammet etter rådmannens syn et solid bidrag inn i arbeidet med byggingen av en ny kommune. Plan- og strategiarbeid Flere sentrale planer mangler, eller er av en slik alder at de er klare for revisjon. Disse planene legger rammeverket for utviklingen av Namsos i et lengre perspektiv og rådmannen er av den oppfatning at det nå er viktig å prioritere arbeidet med slike sentrale styringsdokumenter. Betydningen av planarbeidet er også løftet fram som en viktig del i intensjonsavtalen om kommunesammenslåing som er inngått mellom Namsos, Namdalseid og Fosnes. Som følge av at dette er langsiktige strategier blir det nødvendig at arbeidet med disse gjøres i fellesskap og samarbeid mellom de kommunene som etterhvert skal danne en ny kommune sammen. For å sikre en rask start på et slik felles utviklingsarbeid har rådmannen i sitt forslag til budsjett for 2017 avsatt midler til rekruttering og ansettelse av en ny funksjon som samfunnsplanlegger med 0,5 millioner. Disse midlene sikrer iverksettelsen frem til finansieringen av den nye kommunen er på plass etter Stortingets vedtak sommeren 2017. Etter dette tidspunkt vil den nye kommunen få utbetalt en engangsstøtte på 30 millioner til dekking av ulike kostnader kommunene vil ha gjennom arbeidet med sammenslåingsprosessen. Det forutsettes at stillingen samfunnsplanlegger vil være viktig i den sammenheng og dermed finansieres av disse midlene. Barn, unge og opplæring Rådmannen legger til grunn en videreføring av aktivitet i grunnskolesektoren på nivå med budsjettvedtaket fra forrige år. Den styrkingen som der ble vedtatt på skolehelsetjenesten og assistentårsverk er videreført. Det samme er det initierte løftet på IKT infrastruktur og uteområder for skole og barnehager. Barnehageområdet og tiltaksbudsjettet for barnevern er områder som har vært underbudsjettert og viser avvik i inneværende år. Det er prioritert å rette disse skjevhetene før nye driftstiltak er foreslått. Samtidig må rådmannen signalisere at den demografiske endringen som er forventet gjennom en varslet nedgang i antallet barn og unge vil utløse et behov for et arbeide hvor strukturen innen spesielt barnehagesektoren gjennomgås nærmere. Uten en slik gjennomgang vil kommunen ut i perioden sitte med en betydelig overkapasitet som vil trekke ressurser fra andre områder. Eldreomsorg og helse Namsos kommune står, som svært mange andre kommuner, foran en utvikling hvor andelen eldre i samfunnet vil øke. Hovedutfordringene innen området blir å rigge morgendagens tjenester til de behov og utfordringer dette representerer. Namsos kommune ønsker her å legge til rette for at innbyggerne blir boende så lenge som mulig hjemme i egen bolig. I den sammenhengen er det foreslått en styrking av hjemmetjenesten med 2 millioner i 2017 og ytterligere økning til 3 millioner i det resterende av perioden. Dette kommer som tillegg til den styrkingen som ble gitt i inneværende års budsjett. Dette gjøres som alternativ til å øke antallet plasser på helsehuset hvor rådmannen ikke foreslår en økning på nåværende tidspunkt. På
investeringssiden er fasadene på seniorhuset igjen innarbeidet med en samlet investering på 27 millioner i 2017. Flyktningsituasjonen Namsos ble som de fleste andre kommuner utfordret av statlige myndigheter til å øke bosettingen av flyktninger i kommunen ved inngangen til 2016. Ikke minst gjaldt det opprettelsen av nye tilbud knyttet til bosetting av enslige mindreårige. Dette skyldtes den store internasjonale flyktningkrisen med stor tilstrømning til Norge. Denne situasjonen har endret seg dramatisk i løpet av året med den konsekvens at kommunene allikevel ikke får like mange til bosetning som det er fattet kommunale vedtak om. Situasjonen er i dag fortsatt uoversiktlig, men det er forventet at det antallet som skal bosettes vil være mindre enn det kommunene har kapasitet til å håndtere. Som følge av at kommunenes kostnader til bosetting av flyktninger finansieres gjennom tilskudd som følger den enkelte flyktning er det stor usikkerhet til om dette vil være tilstrekkelig til å dekke kommunens kostnader i en periode hvor det er nedgang i bosettingen. Rådmannen legger til grunn at det skal være mulig å tilpasse kapasiteten til det reelle behovet innenfor de økonomiske rammer som er stilt til rådighet, men vil signalisere en usikkerhet i den forstand at det totale bildet fortsatt er uavklart. Sikkerhet og beredskap Over år har Namsos som by utviklet seg med en stadig større andel høyere hus og bygninger. Denne utviklingen vil fortsette også fremover, noe som i stadig større grad aktualiserer behovet for å bedre høydeberedskapen til Brann og redningsvesenet. Rådmannen har derfor i sitt budsjettforslag foreslått å allerede i 2017 innarbeide investeringsmidler på 8,1 millioner kroner og driftsmidler med opptrapping til 0,7 millioner kroner til en stigebil. I tillegg foreslår rådmannen å avsette midler til et forprosjekt for etablering av nødstrøm på helsehuset med 0,2 millioner kroner. I dag har kommunen ingen slik nødstrømsløsning og er derfor avhengig av å flytte de mest pleietrengende beboerne til sykehuset ved et eventuelt strømutfall. Dette er vurdert som svært lite tilfredsstillende og behovet har blitt ekstra tydelig etter opprettelsen av tilbudet om kommunalt øyeblikkelig døgntilbud. Rådmannen har i dag ikke tilstrekkelig oversikt til å vurdere omfanget av nødvendige investeringer for å etablere en slik nødstrømsløsning og har derfor ikke inkludert dette, men legger til grunn at dette innarbeides så snart forprosjektet bedre dokumenterer behov og løsninger. Eiendomsskatt, kommunale avgifter og betalingssatser I tråd med budsjettvedtaket for foregående år foreslår rådmannen å videreføre nivået på eiendomsskatt og vil først foreslå en vurdering av nivået i sammenheng med retakseringen av eiendomsskattegrunnlaget med virkning fra 2018 budsjettet. Av øvrige kommunale avgifter og betalingssatser har rådmannen etter en nærmere gjennomgang foreslått tilpasninger basert på kommunens kostnadsnivå for å drive tjenestene. For flere av de viktigste avgiftene foreslås det at avgiften settes ned. Den samlede sum av kommunale avgifter som en gjennomsnittlig innbygger skal betale vil med dette reduseres ikke ubetydelig fra dagens nivå. En slik reduksjon er, sammen med lave rentekostnader, et resultat av at det over tid er arbeidet målrettet med å redusere kostnadsnivået i kommunen. Det må presiseres at denne reduksjonen ikke gjelder de satser som følger av statlige føringer. Vurdering av budsjettforslaget i forhold til handlingsreglene Ved inngangen til økonomiplan 2017-2020 er det ikke udekket underskudd, og handlingsregel 1 er dermed ikke aktuell. Rådmannen legger fram budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 i balanse, som i planperioden bare delvis innfrir kravene i handlingsregel 2. Forslaget innfrir kravene til gjeldsnivå og disposisjonsfond, men har et lavere netto driftsresultat de fra 2017-2019 enn handlingsregelen tilsier. I 2020 er det fastsatt som mål at netto driftsresultat skal være på 2% og dermed innfri handlingsreglene fullt ut. For å kunne innfri målet på 2% i hele
perioden, ville det måtte gjøres større omstillingsgrep på kort sikt, med grunnlag i inntekts- og kostnadsutviklingen som statsbudsjettet legger opp til. Rådmannen anbefaler dermed å ta seg noe mer tid til å tilpasse nivået til nytt inntektssystem, og se dette i sammenheng med arbeidet mot ny kommune fra 2020. Inntektene er basert på KS-prognosemodell, og anses som realistisk og nøkternt budsjettert. Det er i tillegg lagt til en estimert kompensasjon for gradert basistilskudd og regionsentertilskudd i nytt inntektssystem. Dette er ekstra midler som gis til kommuner som har vedtatt sammenslåing i kommunereformen, men som ikke er tatt med i prognosemodellen fra KS siden dette fordeles som skjønn i 2017. Det er i budsjettforslaget ikke lagt opp til en aktivitetsøkning som krever bruk av fond eller på andre måter har usikker finansiering. Rådmannen har lagt vekt på å holde langsiktige faste kostnader på et bærekraftig nivå. Målet i handlingsregel 4 om å inkludere en årsverks- og kompetanseanalyse er ikke nådd, men vil være en del av arbeidsoppgavene frem mot rullering av økonomiplan kommende år. I henhold til handlingsregel 5 inneholder Rådmannens budsjettforslag videreføring av tidligere økning av vedlikehold både av bygningsmasse, vei og gatelys. Rådmannen anser dermed handlingsregel 5 å være delvis innfridd. I løpet av 2016 har det blitt utarbeidet og vedtatt Hovedplan veg 2016-2021 som legges til grunn for prioriteringer av vegvedlikehold i planperioden. Det jobbes i tillegg med en overordnet eiendomsstrategi som vil legge grunnlaget for kommunenes strategiste valg og prioriteringer fremover. Videreføring av styrkingen av vedlikeholdsbudsjettet som ble innarbeidet i økonomiplan 2016-2019 gjør det mulig å bedre følge opp vedlikeholdsplaner for bygningsmassen. Tilsammen vil dette være et godt grunnlag for å sikre at vedlikeholdsmidlene blir brukt hensiktsmessig for å sikre at kommunenes realverdier bevares over tid. Tilleggsopplysninger Rådmannen foretar årlig en budsjettjustering mellom rammeområdene knyttet til endringer i internhusleie og kostnader til renhold. Det presiseres at dette ikke påvirker driftsrammen for fagområdene, og kun har som funksjon å synliggjøre kostnader i regnskapet der tjenestene utføres. Siden disse korrigeringene først er klar etter at detaljbudsjettet for resultatenhetene er lagt, ber rådmannen om fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettjusteringene dette medfører. Miljømessig vurdering Handlingsprogrammet med økonomiplan for perioden 2017-2020 har et betydelig miljøpotensiale. Bakgrunnen er bla. rulleringen av planstrategien som ble gjort i 2016. I det statlige forventningsbrevet pekes det bla. på «bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt» og på «attraktive og klimavennlige by- og tettsteder» som to av tre målområder det forventes at kommunene har fokus på i den kommunale planleggingen.