Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling
Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg! Hvordan disponerer vi omgivelsene våre? Hvordan skal samfunnet vårt utvikle seg? bærekraftig utvikling balansen mellom økonomisk og sosial utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn Alle tiltak; en brygge, boliger, idrettshaller, ny E18, havner, hyttefelt hvor skal det ligge? hvordan skal det utformes? plannivåer politikk
Mange hensyn å ta
Samordningsloven
Pbl. består av: 215 paragrafer Vi starter med 1-1:......
Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. forts..
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
Plan- og bygningsloven skal være et virkemiddel for å: Legge rammer for hvordan summen av enkeltbeslutninger skal påvirke omgivelsene og samfunnet i et lengre perspektiv (Ot.prp. nr. 32 (2007-2008)) Lovgivers intensjon er at planlegging blir satt i et perspektiv, der kommunestyret tar stilling til samlet planinnsats. - innføring av begrepet planstrategi Tiltak og handling skal avklares og være i samsvar med planlegging - fokus på plan, og ikke enkeltsaker
Plan eller enkeltsaker?
Planlegging etter pbl skal ta følgende hensyn: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) jordressursene, kvaliteter i landskapet c) samisk kultur d) verdiskaping og næringsutvikling e) bomiljø f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) klimahensyn h) samfunnssikkerhet Pbl 3-1
Planmyndighetene Kongen Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Fylkeskommunen Regional planmyndighet Kommunene Det er her det skjer!!
Hva med Fylkesmannen og andre statlige etater? Fylkesmannen skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging etter loven (pbl 3-2) Rett og plikt til å delta på deres saksfelt. Skal gi informasjon som kan ha betydning. Berørt statlig og regionalt organ kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde (pbl 5.4) Fylkesmannen mekler mellom kommunen og innsigelsesmyndigheter. Evt. endelig avgjørelse i KMD.
Medvirkning 5 1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.
=??
Planhierarkiet
Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging T-1497, vedtatt ved Kgl. res. 24. juni 2011. Viktige tema: klima og energi by og tettstedsutvikling samferdsel og infrastruktur verdiskaping og næringsutvikling natur, kulturmiljø og landskap helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Planhierarkiet
Det kommunale plansystemet
PLANSTRATEGI - En plan for planleggingen
Hva er formålet Formålet: bedre og mer behovsstyrt planlegging verktøy for politisk prioritering av planer bedre samarbeid over kommune- og fylkesgrenser Kommunal planstrategi skal vedtas senest ett år etter at det nye kommunestyret er konstituert. Kan revideres underveis.
Planstrategien bør inneholde Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø. Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi både for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder. Vurdering av sektorenes planbehov. Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.
Kommunal planstrategi og folkehelseloven
KOMMUNEPLAN
Planprosessen Oppstart Ev. planprogram Varsel om oppstart + Kunngjøring + Ev. høring av planprogram Fastsette planprogram Planbeskrivelse Konsekvensutredning Høring og offentlig ettersyn
Planprogram
Om planprogram Loven legger vekt på at planprogrammet er et fleksibelt verktøy, som skal tilpasses den konkrete plansituasjon og planbehov. Samtidig er det viktig at planprogrammet har en innretning og et innhold som gir grunnlag for medvirkning i planprosessen. Planprogrammet skal gi statlige og regionale organer et grunnlag for å vurdere om planen kan komme i konflikt med nasjonale eller regionale interesser. HØRING 6 uker
Eksempel på planprogram
Planprosessen Oppstart Ev. planprogram Varsel om oppstart + Kunngjøring + Ev. høring av planprogram Fastsette planprogram Planbeskrivelse Konsekvensutredning Høring og offentlig ettersyn
Samfunnsdelen Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to fokusområder: Kommunesamfunnet som helhet: Skal vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar: folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m. Kommunen som organisasjon Skal synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres.
Arealdelen Juridisk bindende kart for hele kommunen med: formål hensynssoner tilhørende bestemmelser og retningslinjer planbeskrivelse Høring: minst 6 uker
Mye forebygging i arealplanlegging Mange omforente planleggingsprinsipper fremmer folkehelse Komprimert by- og tettstedsutvikling - korte avstander legger til rette for mindre transport - sparer grøntområder Strandsonevern viktig friluftsområder for alle Krav til universell utforming og uteoppholdsareal bokvalitet og trivsel Forebygging av støy og lukt - trivsel
To typer reguleringsplaner Områderegulering Etter krav i arealdelen. Behov for mer detaljerte områdevise avklaringer. Detaljregulering Følge opp arealdelen. Etter krav i områderegulering.
Kommunal planstrategi Kommuneplan med samfunnsdel, arealdel og handlingsdel Reguleringsplan (område- eller detaljregulering) Beskriver tilstanden, og hvilke prinsipper, strategier og planer kommunen vil arbeide etter for å møte utfordringene. Overordnede mål, retningslinjer og tiltak for sektorenes arbeid. Arealdel angir rammer for arealbruk. Detaljert angivelse av arealbruk og bestemmelser for et presist angitt område. Tiltak Enkelttiltak. Tillatelse, evt. med vilkår. Oppfølging av kommuneplanens handlingsdel/økonomiplan
Eksempel - Omsorg Kommunal planstrategi Kommuneplan med samfunnsdel, arealdel og handlingsdel Beskrivelse: Andelen av befolkningen over 80 år vil øke med 30%, og gruppen 67-77 vil dobles innen 2025. Strategi: Utarbeide kommunedelplan omsorg. Rullere kommuneplan og avsette nødvendig areal for offentlig tjenesteyting Mål: 25% sykehjemsdekning! Strategi: Økt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Arealdel: Lokalisere og avsette nødvendig areal for omsorgsboliger Reguleringsplan (område- eller detaljregulering) Arealbruk: Detaljert planløsning for omsorgsboligene. Bestemmelser: Funksjonskrav, universell utforming. Fra handlingsdel: Finansiere bygging av omsorgsboliger. Tiltak Byggesak: Se til at kravene i kommuneplan/reguleringsplan etterleves
Plan løsningen på alt? Jeg har en plan!