Befolkningsprognoser. Våle 17. mars 2014 Knut Vareide

Like dokumenter
1. Attraktivitetsmodellens ulike ansikter 2. Ny modell for bostedsattraktivitet 3. Næringslivsveksten fordelt på ny måte 4.

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Regional analyse Drammen 2017

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Utfordringer ved å nå mål for befolkningsvekst og næringsvekst i Larvik. Knut Vareide Telemarksforsking

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Scenarier for Nye Stavanger. Stavanger 24 september 2018

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Forslag til terminologi

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Bærekraftige og attraktive Telemark

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Utviklingen i Drammen

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Status for Bø. Kommunehuset i Bø, den 8. februar Telemarksforsking

Regional analyse Trysil. Minirapport


Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis


Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Regional analyse for Fredrikstad Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr.

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Regional analyse Lister 2017

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Vågsøy Status og framtidsutsikter. Måløy 3. september 2015

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Regional analyse for Sogn

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Bosetting. Utvikling

Regional analyse for Sarpsborg 2016

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Regional analyse Indre Østfold. Minirapport

Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Selje Status og framtidsutsikter. Selje 3. september 2015

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Regional analyse for Sarpsborg Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Oppland utvikling og scenarier

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Østfold. Befolkningsutvikling

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Hva har vi lært om attraktivitet? Knut Vareide Attraktivitetsseminar 24. november i Kongsberg

Utfordringer med å arbeide med lokal attraktivitet. Workshop attraktivitet distriktssenteret 9. juni Bosted. Vekst.

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Regional analyse av Lødingen. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Transkript:

Befolkningsprognoser Våle 17. mars 2014 Knut Vareide

Tema om prognoser og framskrivinger fordi: SSBs framskrivninger fordi disse brukes i mange planer. Hva ligger til grunn for disse framskrivningene? Hvor sikre er de? På hvilken måte brukes framskrivningene i planene? Hvordan kan utviklingen bli annerledes? Hvordan kan SSBs framskrivninger brukes sammen med attraktivitetsmodellen og arbeidet med stedsinnovasjon? 2

SSBs befolkningsframskrivinger: Basert på et sett nasjonale forutsetninger om: Fruktbarhet Levealder Inn- og utvandring Innenlandske flyttinger Antar at flyttemønstret siste fem år fortsetter, (men svekkes over tid, sentraliseringen stopper etterhvert)

Hvordan brukes prognosene i planene? En forventet utvikling som det planlegges ut fra. F eks Drammen, tar 4M som utgangspunkt, og planlegger ønsket antall nye arbeidsplasser. En prognose som en skal gjøre det bedre enn. F eks Larvik 4

Netto innvandring som andel av folketallet Fra SSB: Nettoinnvandringen til Norge vil bety mye for befolkningsveksten i alle kommuner. Kan 24.03.2014 5 bli mye annerledes enn forutsatt.

140 130 MMMM Eidsberg Fredrikstad Mosseregionen Sarpsborg Skiptvet De aller fleste bruker 4M, som er det mest sannsynlige scenariet både for fruktbarhet, levealder, flytting og innvandring 24.03.2014 6

Den framskrevne veksten i SSB for de neste fem årene, blir ganske lik befolkningsveksten de siste fem årene. 4M, vekst de neste årene Vekst de siste fem årene Navn NY Våler 2,4 2,0 Drammen 1,9 1,6 Bø 1,5 1,4 Eidsberg 1,5 1,4 Holmestrand 1,5 1,4 Moss 1,4 1,2 Kongsberg 1,4 1,2 Skiptvet 1,4 1,4 Re 1,3 1,2 Fredrikstad 1,2 1,1 Rygge 1,1 0,9 Sarpsborg 1,1 1,0 Råde 1,1 0,9 Ringerike 1,0 0,8 Porsgrunn 0,9 0,8 Skien 0,8 0,8 Larvik 0,8 0,8 Notodden 0,6 0,6 Gol 0,5 0,4 Tinn -0,2 0,2 24.03.2014 7

Faktisk utvikling kan avvike ganske sterkt fra SSBs framskrivning. Avvikene for enkeltkommuner varierer fra -7,44 prosent til + 7,54 prosent etter bare to år. I våre kommuner har f eks Bø, Drammen og Moss fått mye lavere befolkningsvekst, mens Kongsberg, Tinn og Våler har fått sterkere befolkningsvekst. Kongsberg Tinn Våler Rygge Skien Fredrikstad Notodden Gol Skiptvet Re Eidsberg Råde Holmestrand Ringerike Porsgrunn Sarpsborg Larvik Moss Drammen Bø -0,30-0,41-0,52-0,56-0,69-0,76-0, -0,82-0,88-1,21-1,44-1,66 0,57 0,52 0,49 0,28 0,21 0,19 0,10 0,04-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 Avvik mellom 4M og faktisk befolkning 1. januar 2014. Prognose lagt i 2012 24.03.2014 8

Framskrivninger og MMMM Mønsteret i innvandring og innenlandske flyttinger i foregående femårsperioden forutsettes opprettholdt. MMMM forutsetter at attraktiviteten er uendret I vår attraktivitetsmodell er kan flyttemønstrene kan påvirkes lokalt. Steder som evner å bli mer attraktive enn før vil dermed få en sterkere vekst i befolkningen enn SSB framskriver. Endrede strukturelle forhold vil også føre til avvikende utvikling enn MMMM. Hva var attraktiviteten siste fem år? Forbedrede kommunikasjoner. Endring bransjer og konjunkturer Endret nabovekst

SSBs framskrivninger og Attraktivitetsmodellen Kommunenes attraktivitet de siste årene er ganske forskjellig. De som har hatt høy attraktivitet må beholde denne for at befolkningsutviklingen skal følge 4M. De som har hatt lav attraktivitet vil ha lettere for å kunne få sterkere befolkningsvekst. Bosteds Nærings SUM Kommune att att att Struktur Kongsberg 0,1 1,8 0,6 0,1 Våler 0,6 0,1 0,6 0,3 Bø 0,4 0,2 0,5 0,1 Holmestrand 0,5-0,2 0,4 0,1 Fredrikstad 0,4-0,3 0,3 0,3 Eidsberg 0,5-0,7 0,3 0,2 Drammen 0,3-0,1 0,2 0,6 Råde -0,1 1,0 0,2 0,5 Gol 0,4-1,1 0,1-0,2 Re -0,2 0,7 0,0 0,2 Sarpsborg 0,1-0,5 0,0 0,3 Ringerike 0,1-0,6-0,1 0,1 Notodden 0,1-0,7-0,1 0,0 Moss 0,3-1,2-0,1 0,4 Larvik 0,1-0,7-0,1 0,1 Skiptvet 0,0-0,5-0,1 0,2 Tinn -0,1-0,2-0,1-0,5 Rygge -0,3 0,3-0,2 0,5 Porsgrunn 0,0-0,8-0,2 0,3 Skien -0,1-0,3-0,2 0,3 Betydning for årlig befolkningsvekst 10

Noen eksempler på prognoser Basert på en tidlig versjon av prognosemodell med utgangspunkt i attraktivitetsmodellen

2016 2022 2028 2031 2034 2040 2016 2022 2028 2031 2034 2040 2016 2022 2028 2031 2034 2040 2016 2022 2028 2031 2034 2040 MMMM Attraktiviteten fortsetter 150 150 140 Drammen 140 Drammen 130 Gol 130 Gol Kongsberg Ringerike Kongsberg Ringerike 104 103 102 101 99 98 MM00 ingen flytting, bare naturlig vekst Drammen Gol Kongsberg Ringerike 140 130 Ingen Attraktivitet bare strukturelle forhold avgjør Drammen Gol Kongsberg Ringerike 97 96 95 24.03.2014 12

13 130 140 2017 2021 2029 2033 MMMM Holmestrand Larvik Re 92 94 96 98 102 104 106 108 2017 2021 2029 2033 MM00 Holmestrand Larvik Re 130 140 150 2017 2021 2029 2033 Snitt att Holmestrand Larvik Re 130 2017 2021 2029 2033 Ingen Att Holmestrand Larvik Re

14 130 140 150 2016 2022 2028 2031 2034 2040 MMMM Bø (Telemark) Notodden Porsgrunn Skien Tinn 88 92 94 96 98 102 104 2016 2022 2028 2031 2034 2040 MM00 Bø (Telemark) Notodden Porsgrunn Skien Tinn 130 140 2016 2022 2028 2031 2034 2040 Snitt att Bø (Telemark) Notodden Porsgrunn Skien Tinn 85 95 105 115 125 2016 2022 2028 2031 2034 2040 Ingen Att Bø (Telemark) Notodden Porsgrunn Skien Tinn

15 130 140 2016 2022 2028 2031 2034 2040 MMMM Eidsberg Fredrikstad Mosseregionen Sarpsborg Skiptvet 94 96 98 102 104 106 108 2016 2022 2028 2031 2034 2040 MM00 Eidsberg Fredrikstad Mosseregionen Sarpsborg Skiptvet 130 140 2015 2017 2021 2023 2027 2029 2031 2033 2035 2039 Snitt att Eidsberg Fredrikstad Mosseregionen Sarpsborg Skiptvet 85 95 105 115 125 130 2015 2017 2021 2023 2027 2029 2031 2033 2035 2039 Ingen Att Eidsberg Fredrikstad Mosseregionen Sarpsborg Skiptvet

Hvem ønsker å slå SSBs framskrivninger? Hvordan er målene i forhold til framskrivingene? Navn NY Vekst 4M Mål Diff Larvik 0,84 1,5 0,66 Kongsberg 1,41 2 0,59 Porsgrunn 0,86 1,26 0,40 Re 1,34 1,5 0,16 Skien 0,84 1 0,16 Sarpsborg 1,08 1,2 0,12 Bø 1,53 1,6 0,07 Holmestrand 1,47 1,5 0,03 Drammen 1,88 1,5-0,38 Eidsberg 1,48 0,7-0,78 Fredrikstad 1,21 Skiptvet 1,39 Ringerike 0,95 Gol 0,53 Notodden 0,57 Tinn -0,18 Mosseregionen 1,45 1,3-0,15 24.03.2014 16

Notodden

Ingen tallfestede mål for vekst i befolkning eller arbeidsplasser, men Attraktivitet for folk og næring 24.03.2014 18

2015 2017 2021 2023 Vår prognosemodell viser at Notodden vil få litt lavere vekst i befolkningen, dersom de har middels attraktivitet for befolkning og næringsliv. Hvor stor vekst kan de få, dersom de blir blant de mest attraktive kommunene både for folk og næringsliv? 13600 13400 13200 13000 12600 12400 12200 00 Prognoser for Notodden 13412 13294 13211 Samme att 0 att 4M 19

Høy bane blant de 50-60 beste kommunene både for bosteds- og næringsattraktivitet. Lav bane blant de 50-60 dårligste. 100 16000 14000 00 16493 13412 Mulighetsrom for Notodden: Fra minimum 10 242 til maksimum 16 493 innbyggere i. 00 00 6000 2023 2021 2017 2015 M (Snitt att) M (ingen att) 4M M (Høy att) M (Lav att) Prognoser for Notodden 10242 20

1 16 31 46 61 76 91 106 121 136 151 166 181 196 211 226 241 256 271 286 301 316 331 346 361 376 391 406 421 Høy bane forutsetter av kommunen har attraktivitet et standardavvik bedre enn gjennomsnittet, både som bosted og for næringsliv hvert år. 3,6 3,0 2,4 1,8 1,2 0,6 0,0-0,6-1,2-1,8-2,4-3,0 Fordeling av kommunenes bostedsattraktivitet i siste periode. 24.03.2014 21 Standardavvik er 0,6

Spørsmål

Spørmål 1: Befolkningsframskrivinger og planer Hvilken rolle har befolkningsframskrivingene i planer og mål, f eks: 1. Befolkningsframskrivingene tas som utgangspunkt for planlegging planlegger ut i fra den befolkningsutviklingen som framgår av f eks 4M. 2. Kommunen har som mål å få en sterkere vekst enn 4M. 3. Kommunen vil lage egne framskrivninger, f eks gjennom å vurdere om utviklingen de siste fem årene har vært unormalt god eller svak. 4. Annet? Spørsmål 2: Vil det være nyttig å få utarbeidet framskrivninger med ulike scenarier? Bør forskningsprosjektet lage slike? 24.03.2014 23

Takk for meg Knut Vareide