Østfold. Befolkningsutvikling

Transkript

1 Østfold 1 Befolkningsutvikling 1

2 Arbeids-/ næringsutvikling Mosseregionen 4 2

3 1. Hovedmål for befolkning 1 % ,3 %

4 Overordnet boligbyggeprogram Befolkningsprognose Kommunale planstrategier Felles prosess i kommunene i Mosseregionen Moss og Råde vedtatt i juni 2012 Våler og Rygge vedtatt høst 2012 Gjeldende kommuneplaner videreføres i perioden Fokus på oppfølging og gjennomføring av kommuneplanene Felles oppfølgingsprosjekter Regionalt boligbyggeprogram med fokus på fortetting / transformasjon Felles naturmangfoldsplan m.m. 4

5 Bolig-, by- og stedsutviklingsprosjekt Reg. boligbyggeprogram + fortettingsprosjekt Søknad om skjønnsmidler i februar 2013 Søknad om midler fra reg. partnerskapsfond i mai (og nov. 2013) Utlysning av rammetilbud i juni 2013 Valg av konsulent i september 2013 Gjennomføring i 2013 og Hovedmål arbeid/næringsutvikling 5

6 Verdiskaping og kompetanse Kommuneplanene 6

7 Utvalgte satsingsområder 7

8 8

9 9

10 Eidsberg 20 10

11 1. Hovedmål for befolkning (F. eks. om det er absolutte eller relative mål for befolkningsvekst, befolkningssammensetning og liknende) Foreligger det noen måltall eller indikatorer for målene hos dere? Kommuneplan : Bosetting og befolkningsvekst Målsetting: Befolkningsveksten skal være 0,7% pr. år. Den fremtidige veksten i kommunen bør hovedsakelig skje gjennom fortetting og videreutvikling i Mysenområdet. Lokal/grendesentrene skal styrkes gjennom jevn naturlig vekst, slik at skoletilbud og andre samfunnstjenester kan opprettholdes på en økonomisk forsvarlig måte. 11

12 Hva har skjedd? Indre Østfoldregionen, nordøstre %-vis befolkningsendring etter % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % Marker Rømskog Trøgstad Eidsberg Rakkestad Den reelle veksten siden planen ble vedtatt(feb. 2006) har i gjennomsnitt vært over 130 personer pr.år Hovedmål for arbeid/næringsutvikling (Absolutte eller relative mål for arbeidsplassvekst, mål for sammensetning av næringslivet, mål om økt kompetanse, innovasjon, etc.) Foreligger det noen måltall eller indikatorer for slike mål? Kommuneplan : Næringsliv og arbeid Målsetting: Sterk forankring til lokalsamfunnet er et viktig grunnlag for etablering av ny næringsvirksonhet. Det skal tilrettelegges for et effektivt og godt samarbeid mellom offentlige og privat instanser som arbeider for utvikling av næringslivet. Eidsberg kommune skal fremstå som en samordnet og næringsvennlig offentlig aktør som kan ta raske og forutsigbare beslutninger. Det skal legges vekt på utvikling av infrastruktur gjennom transportkorridorer, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nyskapingskultur. 12

13 Hva har skjedd? Regulert et større næringsområde(brennemoen sør) med bl.a. hotellområde og servicetjenester. Kommuneplanen har også et framtidig område på ca 100 dekar(gislingrud) som tenkes tilrettelagt for arbeidsintensiv og/eller kompetansebasert næringsliv og tjenesteytende næringer. Det er utarbeidet planprogram, men området er ikke regulert og ikke ervervet. Arbeidsplasser i Eidsberg Arbeidstakere som pendler til Eidsberg År 2000 År 2005 År 2010 År 2012 Eidsberginger m. jobb i Eidsberg Sum arbeidsplasser i Eidsberg Sum arbeidstakere bosatt i Eidsberg

14 Fredrikstad 27 Fredrikstad kommune 14

15 Kommuneplan Samfunnsdelen Samfunnsplanlegging engasjerer! 15

16 Fredrikstad, utfordringer innbyggere og Norges 6.største by Postindustriell kommune Ubalanse: Befolkning og sysselsetting Befolkningens sammensetning Levekår, dødelighet, uføre, arbeidsledighet mv. Næringslivets sammensetning Samarbeid lokalt og regionalt Vekst i arbeidsplasser Hovedmål, befolkning, i 2023: Folkehelse og levekår er kraftig forbedret Sosiale helseforskjeller er utjevnet Innvandrerbefolkningen deltar i Fredrikstadsamfunnet på alle samfunnsområder 16

17 Verdiskaping Arbeidsplassene er basert på kunnskap, innovasjon og teknologisk utvikling Fredrikstad er en studentby med tydelig satsing på utdanning og kompetanse Antall arbeidsplasser i Fredrikstad har en økning som er relativt sett sterkere enn befolkningsveksten Nyttetrafikken opplever god framkommelighet på hovedveinettet. Næringsplan: Vedtatt planprogram Operasjonaliserer målene i samfunnsdelen Tett samarbeid med næringsforeningen og næringslivet Ferdig våren

18 Indikatorer (1) Levekårskartlegging hvert annet år 40 soner indikatorer fra SSB Kart Neste utgave kommer mai porten_2012_web.pdf Indikatorer 2: Budsjett og handlingsplan : Innsatsområder fra k-plan samfunn:indikator Kilde Befolkning, folkehelse og levekår Utdanningsnivå, høyere utdanning 16 år+, forholdstall hele landet = 100 SSB 86,6 87,2 86,6 86,7 86, c Utdanningsnivå, høyere utdanning år, forholdstall hele landet = FHI ,0 89,0 90, Frafall i videregående skole (prosent) FHI 25, Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Menn Dødelighet (0-74 år, forholdstall, hele landet =100) Kvinner FHI Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 1 SSB 2,5 2,5 2,5 2,5 2,7 2,9 3,3 3,6 4,0 4,6 5,1 Andel innvandre i befolkningen, landbakgrunn gruppe 2 SSB 3,6 4,2 4,6 5,3 6,5 7,1 7,6 8,0 8,5 8,8 9,3 Befolkningsvekst, prosent per ,1 0,8 0,8 0,5 0,7 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,6 Innsatsområder fra k-plan samfunn:indikator Kilde Verdiskaping og næringsliv Skatteinngang* SSB Bruttoinntekt* SSB Arbeidsledighet, SSB 4,6 4,7 4,6 3,5 2,4 2,3 3,7 4,0 3,8 totalt, bosatte i prosent av arbeidsstyrken 3,7 4,0 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 1 SSB 2,6 6,5 7,3 6,1 5,7 6,7 Arbeidsledighet, innvandrere gruppe 2 SSB 11,0 14,6 16,9 17,5 17,4 16,9 Vekst, antall sysselsatte totalt (prosent) SSB -2,3 1,2 1,6 1,3 Sysselsetting, totalt, andel av arbeidsstyrken år SSB 64,3 65,7 67,0 66,8 64,4 64,1 63,9 63,6 sysselsetting, innvandrere gruppe 1 SSB 68,6 68,0 69,1 71,7 71,3 sysselsetting, innvandrere gruppe 2 SSB 48,5 43,0 44,0 44,4 45,2 Bedrifter som investerer i FoU SSB Gruppe 1: EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS 18

19 Skiptvet 37 Sarpsborg 38 19

20 39 Kommuneplan for Sarpsborg Kommuneplan for Sarpsborg Samfunnsdelen Hva skal vi prioritere? Hvilke mål skal vi sette oss? Hvordan skal vi gjennomføre dem? Et bredt samarbeid er nødvendig for å lykkes! 20

21 V I S J O N Sarpsborg der barn og unge lykkes Identitet Sarpsborgs innbyggere skal være stolte og engasjerte Verdiskaping Sarpsborg skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter Levekår Barn og unge skal motiveres til utdanning for å møte framtidas utfordringer. Sarpsborg skal være en by som fremmer likeverd og inkludering. Miljø Alle i Sarpsborg skal være miljøbevisste og delta i en felles miljødugnad for framtida Befolkningsvekst 1,2 prosent pr år fram til 2023 Ha en variert befolkningssammensetning både i kommunen som helhet og i de enkelte deler av kommunen «Kommuneplanen har et mål om en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,2 % for å markere at Sarpsborg er en ambisiøs og framtidsrettet kommune.» «En økt befolkning tilfører kommunen større aktivitet, nye impulser og høyere skatte- og rammetilskuddsinntekter, og bærer bud om en attraktiv kommune.» 21

22 Flyttestrømmer Som gir befolkningsvekst på 1,2 % årlig Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Verdiskaping Sarpsborg skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Identitet Sarpsborgs innbyggere skal være stolte og engasjerte Mål Sarpsborg: Sarpsborgs fødselsbalanse siste ti år: 0,1 Norge (MMMM): Norges antatte fødselsbalanse +0,5 Befolkning 1,2 Fødselsbalanse 0,1 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 1,1 Sarpsborgs må ha netto innflytting på 1,1 % for å nå målet +0,3 Netto innflytting 0,8 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 22

23 ,2 Sarpsborg, relativ flytting 0,9 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6 Sarpsborg: -0,3 Nettoflytting +0,3 men fallende Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt -0,44 Arbeidsplasser -1,0 Næringsliv -1,4 Andre forhold Struktureffekt: +0,5 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Snitt +0,2, men fallende Men hvis bostsedsattraktiviteten er høy, og næringsattraktiviteten lav, hvor skal folket arbeide? Sarpsborg kan nå befolkningsmålsettingen uten å være attraktiv, verken for bosted eller næring. 23

24 Kan Sarpsborg (og de andre kommunene i Østfold) kunne fortsette å vokse på bostedsattraktivitet alene, men lav bedriftsattraktivitet? Når vil den lave sysselsettingsandelen begynne å skape problemer som struper bostedsattraktiviteten? Sysselsettingsandel i Østfold, i forhold til landsgjennomsnittet = kv 2013 aku Betyr dette at kommunene i Østfold, og da særlig de største, må prioritere bedrifts- og besøksattraktivitet? Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Bedrift Besøk Bosted Utnytte Inspiria science center for å synliggjøre byens satsinger innen helse, miljø og energi Utvikle attraktive næringsarealer langs elvebredden Styrke innsats for etablererstøtte og entreprenørskap Utvikle en effektiv og miljøvennlig vare- og persontransport som ivaretar næringslivets behov og styrker bysentrum Kommunen skal ha en aktiv rolle som pådriver, koordinator og tilrettelegger når det gjelder nærings- og sentrumsutvikling Bidra til utvikling av møteplasser innen og mellom bransjer lokalt og internasjonalt Bruke tusenårsjubileet for å synliggjøre byens kvaliteter og sette Sarpsborg på kartet Stimulere til at gårdeiere og næringsdrivende samarbeider om et attraktivt og levende sentrum Synliggjøre og utvikle Sarpsborgs gode bomiljøer og fritidstilbud til barn og unge Utvikle attraktive bolig- og friarealer langs elvebredden Utvikle nye attraktive boligområder i nærheten av et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem Utvikle kulturarenaer og møteplasser i sentrum. Tilrettelegge friluftsområdene og synliggjøre kommunens mange vakre innsjøer, Glommavassdraget og kystområdene. Strategier: Attraktivitetsfaktorer som Sarpsborg fokuserer på 24

25 Vanskelig å plassere: Stimulere til handelsutvikling og etablering av kontorarbeidsplasser og service i sentrum Tilrettelegge for etablering av kompetansevirkomheter Tilrettelegge for utvikling av eksisterende næringsliv og etablering av nye bedrifter, spesielt innen helse- og omsorgstjenester og opplevelser Stimulere til styrket forsknings- og utviklingsaktivitet i næringslivet Utvikle Sarpsborg og Nedre Glommaregionen som motor for utviklingen i Østfold Lykke til Sarpsborg! 25

26 Vestfold 51 Befolkningsvekst og næringsutvikling i Vestfold 26

27 Betydelig befolkningsvekst i Oslofjordfylkene frem til 2040 Befolkningsvekst i Oslofjordfylkene Befolkningen vil øke med nær personer til 2,6 millioner innbyggere frem til % av veksten vil skje i Oslo og Akershus. Resten av veksten fordeles på Østfold, Buskerud og Vestfold, noe mer i Buskerud og noe mindre i Vestfold. 27

28 Befolkningsvekst i Vestfold Vestfold er Norges tettest befolkede fylke, nest etter Oslo og Akershus. Ca 85% av befolkningen bor sør for E18 Om lag 74% av Vestfolds befolkning bor i fylkets fem største kommuner; Sandefjord, Larvik, Tønsberg, Horten og Nøtterøy. Frem til 2040 antas innbyggertallet å øke fra ca til Vestfold har en lavere andel av befolkning i aldersgruppen år enn resten av landet. Forenklet kan man se en tendens til utflytting under studier og tidlig arbeidsliv, og tilbakeflytting ved etablering av familie 28

29 Levekår i Vestfold Jo høyere verdi, jo høyere grad av levekårsulemper Indeksen består av 7 indikatorer på sosiale problemer Kilde: SSB 27,1% utenfor arbeidsmarkedet i Vestfold reduksjon på 1,3 prosentpoeng siste to år Andel av ulike stønadsgrupper i prosent av befolkning år for Vestfold 30,0 8,1 8,5 8,2 0,9 1,2 0,7 1,1 0,6 2,4 1,1 2,5 2,3 4,7 4,0 3,9 11,1 11,0 10,9 nedsatt arbeidsevne arbeidsmarkedstiltak delvis ledige helt ledige sykepenger uførepensjon 0, Kilde: NAV 29

30 Strategi for næringsutvikling Kompetansenivået i Vestfold skal heves i bredde og topp. Tilgangen på arbeidskraft skal styrkes på alle nivåer. Dette skal reflekteres gjennom: Redusert utenforskap i form av arbeidsledighet eller uføretrygd Økt andel av befolkningen med høyere utdanning Sterke kompetansemiljøer Flere kompetanseintensive arbeidsplasser 30

31 Utvikling privat sektor Vestfold Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting Antall arbeidsplasser i privat sektor i Vestfold 2008 og Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Endring : Handel Industri Handel Forr. tjenesteyting Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Telemarkforskning Regionanalyse Vestfold Kort fortalt Sysselsetting i Vestfold stagnerer Sterk nedgang i privat sektor fra 2008 Nedgangen i privat sysselsetting jevnt over Sterk tilbakegang i utekonkurrerende næring 31

32 Larvik Planmodell

33 Befolkningsmål / kompetanse TO MÅL SKAL GIS SPESIELL OPPMERKSOMHET: Det skal oppnås en årlig vekst på 1.5 % i befolkningen i Larvik kommune. Langt flere av innbyggerne over 16 år skal ha høyere utdanning og faglig kompetanse Ønsket utvikling Kjennetegn i 2020 på fire tema; Engasjement og alles deltakelse Vekst og verdiskaping som forutsetning for velferd Et like verdig liv for alle Natur, miljø og kulturarven er mitt og ditt ansvar

34 Arbeid/næringsutvikling (1) EFFEKTMÅL FOR PERIODEN FRAM TIL 2020 Omdømmet Eksterne omdømmeundersøkelser viser at Larvik har et omdømme på nivå med de beste bykommunene på Østlandet. Befolkningsvekst Befolkningsveksten har økt til 1,5 % pr år fram mot Arbeidsplassdekning Netto utpendling til arbeid er redusert fra om lag 2500 til om lag 2000 personer i Arbeidsplasser Arbeidsplasser - Gjennomsnittlig tilvekst på ntp. 200 arbeidsplasser hvert år i perioden. Boligbygging antall boenheter Larvik er blant de 5 bykommunene i Vestfold, Telemark og Østfold med høyest takt i boligbyggingen i 2020, målt i antall nye boenheter pr år pr innbygger Arbeid/næringsutvikling (2) Fastlagt overordnet arealstrategi Relevant for vekst og utvikling Fastlegger planstrategi Relevant for vekst og utvikling

35 Strategidokumentet Konkretiserer oppfølging i 4-års perioden De to spesielle fokusområdene De fire temaene Effektmålene i 4-års perspektiv Planstrategi i 4-års perspektiv Hvem kjenner målene (1) Befolkningsvekst og kompetanse: Kommunestyret Administrativ ledergruppe Forum for næringsutvikling i Larvik Overordnet arealstrategi: Formannskapet Planavdelingen

36 Hvem kjenner målene (2) Planstrategi: Formannskapet Administrativ ledergruppe Kjennetegn: Formannskapet Administrativ ledergruppe Mellomledere (?) Effektmål: Mer usikkert både politisk og administrativt Noen kjenner alle, noen de som er relevante Realitetssjekk «Alt» bryter ned til 4-års perspektiv i Str.dok. Rapporterer årlig på Str.dok. (Årsevaluering)

37 Re og Holmestrand Re og Holmestrand Kommuneplan utarbeides sammen Kommunene i 3K har en årlig vekst på 1,5%, med en bærekraftig demografisk sammensetning Betyr et mål over gjennomsnitt i Vestfold Holmestrand har ca 1% pr år nå - Re har ligget mellom 1 og 1,5% de siste årene Re høyest «naturlig vekst» i Vestfold Holmestrand nå fødselsoverskudd etter underskudd fra Knyttet til målene i Regional Plan for bærekraftig arealpolitikk Mål om fortetting i eks. boligområder og nye arealer ihht 1,5%-målet

38 Del av et større arbeidsmarked Pendling og egne arbeidsplasser Kommunene i 3K trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter Kommunene i 3K legger til rette for å ivareta og videreutvikle eksisterende næringsliv. Det er bred deltakelse i arbeidslivet ingen tapt generasjon i 3K 3K er en region med et bredt spekter av yrker, utdanninger og fagkompetanse 3K er en synlig og offensiv aktør som bidrar til utvikling av vestfoldsamfunnet Organisasjonsmål: 3K deltar på de arenaer der næringspolitikk og strategier utformes i Vestfold

39 Indikatorer ikke måltall? Antall registrerte arbeidstakere Forholdet mellom inn- og utpendling Egendekning arbeidsplasser Antall nyetableringer Overlevingsgrad etter år

40 Re og Holmestrand Kommunene i 3K har en årlig vekst på 1,5%, med en bærekraftig demografisk sammensetning 40

41 Hva skal til for å nå befolkningsmålet, som snittet? Holmestrands fødselsbalanse siste ti år: 0 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 Holmestrand: Norge (MMMM): Befolkning 1,5 Fødselsbalanse 0,0 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 1,5 +0,7 Netto innflytting 0,8 Det legges til grunn at Holmestrands nettoinnflytting vil være 0,7 prosentpoeng av folketallet over landet som helhet Hva skal til for å nå befolkningsmålet, som snittet? Res fødselsbalanse siste ti år: 0,5 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 Re: Norge (MMMM): Befolkning 1,5 Fødselsbalanse 0,5 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 0,9 +0,2 Netto innflytting 0,8 Det legges til grunn at Re s nettoinnflytting vil være 0,4 prosentpoeng av folketallet over landet som helhet 41

42 Relativ flytting Holmestrand: Gjennomsnitt siste årene: 0,1 % Målsetting: 0,7 % 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1-0,2-0,3 Holmestrand Relativ flytting Re: Gjennomsnitt siste årene: -0,2 % Målsetting: 0,2 % 1,2 0,8 0,4 0,0-0,4-0,8-1,2 Re -1,6-2,0 42

43 Hvordan passer dette inn i attraktivitetsmodellen? Re Norge Holmestrand 122,1 114, Arbeidsplassutvikling i Holmestrand og Re ,3 Holmestrand: Men arbeidsplassveksten har vært mye lavere enn landsgjennomsnittet. Derfor har nettoflyttingen bare vært 0,1 til tross for høy attraktivitet Nettoflytting Mål:+0,7 Historisk: 0,1 Vil kunne oppnå målet, selv med nøytral næringsattraktivitet framover, dersom bostedsattraktiviteten beholdes. Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt -1,1 Arbeidsplasser -2,2 Næringsliv -1,6 Andre forhold +0,3 Struktureffekt: +0,4 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Det har vært sterk nedgang i offentlige arbeidsplasser. Holmestrand har også hatt spesielt stor andel av næringslivet i nedgangsbransjer Hvis arbeidsplassveksten er som landsgjennomsnittet, må Holmestrand være attraktiv, tilsvarende +0,3. Attraktivitet i snitt siste årene +0,5 43

44 Re: Arbeidsplassveksten har vært god, men mye av effekten på flytting flyter over til nabokommuner (Holmestrand) Nettoflytting Mål:+0,2 Historisk: -0,2 Med sin gode fødselsbalanse, vil det være forholdsvis lett for Re å oppnå sine målsettinger. Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt -0,9 Arbeidsplasser +0,7 Næringsliv +1,1 Andre forhold -0,2 Struktureffekt: +0,4 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassveksten har vært god, til tross for negativ struktureffekt, som tyder på høy næringsattraktivitet. Hvis arbeidsplassveksten er som landsgjennomsnittet, trenger ikke Re å være attraktiv. Attraktivitet i snitt siste årene har vært -0,4 Lykke til Holmestrand og Re! 44

45 Telemark 89 45

46 Bø 46

47 Notodden Tinn 47

48 Skien MÅL 48

49 Hovedmål for befolkningen i Skien Boligbyggingen skal baseres på en høy vekst i befolkningen, dvs. årlig 1% (kommuneplanens arealdel rulleres nå) Befolkningsveksten i Skien skal ligge over landsgjennomsnittet Absolutte mål kilde SSB Hovedmål for befolkningen i sentrum: I 2020 har Skien sentrum 2000 nye beboere og andelen unge og barnefamilier har økt Absolutte mål 49

50 Indikatorer Fysisk avgrensning av sentrum SSB` tall for bosatte og fordeling på alder Hovedmål for arbeid/næringsutvikling i Skien Øke Skiens attraksjonskraft for å tiltrekke oss nye innbyggere, nye bedrifter og være det foretrukne valget for etablerte bedrifter Relativt mål Indikatorer Har definert indikatorer for alle delmålene Delmål 4 er utdypet 50

51 Hovedmål for arbeid/næringsutvikling i sentrum I 2020 er det fler som jobber i sentrum Indikatorer Fysisk avgrensing av sentrum Antall arbeidsplasser hentet fra SSB I 2020 er det flere som handler i sentrum Indikatorer Fysisk avgrensing av sentrum Omsetning i sentrum, hentet fra SSB Spørreundersøkelse om handlevaner i sentrum Antall ledige lokaler i første etasje Porsgrunn 51

52 103 Porsgrunn 52

53 Kommunen ønsker en befolkningsvekst minst lik landsgjennomsnittet. Hva skal til for å nå befolkningsmålet, som snittet? Porsgrunns fødselsbalanse siste ti år: 0 mot Norge: 0,35 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 Porsgrunn: Norge (MMMM): Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,1 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 1,2 +0,4 Netto innflytting 0,8 Det legges til grunn at Porsgrunns nettoinnflytting vil være 0,4 prosentpoeng av folketallet over landet som helhet 53

54 Relativ flytting Porsgrunn: 1,2 0,8 Porsgrunn Gjennomsnitt: -0,1 % 0,4 Målsetting: 0,4 % 0,0-0,4-0, Hvordan passer dette inn i attraktivitetsmodellen? 54

55 Porsgrunn: Men arbeidsplassveksten har vært mye lavere enn landsgjennomsnittet. Derfor har nettoflyttingen vært -0,1 Nettoflytting Mål:+0,4 Historisk: -0,1 Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt -0,5 Arbeidsplasser -1,4 Næringsliv -1,6 Andre forhold -0,1 Struktureffekt: +0,5 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Men arbeidsplassveksten trenger bare å være lik landsgjennomsnittet for å oppnå befolkningsmålet. Men da vil det enten bli mer utpendling, eller lavere sysselsettingsandel Hvis arbeidsplassveksten er som landsgjennomsnittet, trenger ikke Porsgrunn å være attraktivt som bosted for å oppnå MMMM. Porsgrunn har vært attraktive i snitt siste ti år +0,0 Arbeidsplassutvikling i Porsgrunn, sterke svingninger, men mange år med nedgang: 4,0 Arbeidsplasser totalt 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0 55

56 Arbeidsplassutvikling i Porsgrunn: Det er privat sektor i Porsgrunn som skaper variasjonene i arbeidsplassveksten. 6,0 4,0 2,0 0,0 Arbeidsplasser totalt Arbeidsplassvekst privat sektor Porsgrunn har mye basisnæringer, industri og teknologiske tjenester. -2,0-4,0-6,0 Etter hvert bedre vekst-struktur i Porsgrunn. Porsgrunn er nr. 13 av de 428 kommunene når det gjelder teknologiske tjenesters andel av samlet sysselsetting. Basisnæringer Porsgrunn 56

57 Lykke til Porsgrunn! Buskerud

58 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE ELI LUNDQUIST Skien, Innspill på spørsmål til case-samling fra Bfk: 1. Har Bfk hovedmål for befolkningen i Buskerud? Ingen absolutte eller relative mål. Bfk sitt mål er å være tilrettelegger for å A) opprettholde befolkningsgrunnlaget i utkantstrøk B) øke befolkningsvekst i tettbygde strøk Utfordring: Buskerud er et splittet fylke med distriktsprofil i nordlig del og byprofil i sørlig del. 2. Har Bfk hovedmål for arbeids- og næringsutvikling? Ingen absolutte eller relative mål. Verktøy: Regional Planstrategi som sier vi skal stimulere til vekst, men uten konkrete mål. Mer konkrete mål i egne strategier (ex. FoU, reiseliv, kultur), satsinger og programmer, inkl. Buskerudbyen. 58

59 Ringerike Ringerike kommune MÅL Kommunal planstrategi, vedtatt Tre satsingsområder: Befolkningsutvikling Næringsutvikling Effektiv arealdisponering 59

60 Ringerike kommune MÅL Gjeldende samfunnsdel: Visjon og mål Ringerike kommune Handlingsprogram

61 Ringerike kommune 121 Gol 61

62 Kongsberg Kommuneplan tre satsingsområder 1 Natur, miljø og bærekraftig utvikling. 2 Næringsutvikling, vekst og attraktivitet. 3 Kommunale tjenester, livskvalitet og levekår, med vekt på barn og unges oppvekstmiljø 62

63 Mål om befolkningsutvikling Ambisjon: Kongsberg % årlig vekst i befolkningen legges ti lgrunn for dimensjonering av infrastrukturen i planperioden Mål 1. Kongsberg kommune skal ha et næringsliv og innbyggere som er miljøbevisste i forhold til egen praksis og egne handlinger. Reduksjon av biltrafikk i sentrum Øke andelen reisende med kollektivtransport Velfungerende transportinfrastruktur 63

64 Mål 2 Kongsberg skal videreutvikle gode rammevilkår for næringslivet Økt bredde i næringslivet Attraktivt sentrum Boligbygging større volum og mangfold Styrke Kongsbergs omdømme Legge til rette for aktiv innbyggerdeltakelse i samfunnsutviklingen Mål 3. Den enkelte innbyggers behov for tjenester skal dekkes på en samordnet, forutsigbar og faglig forsvarlig måte. Kapasitet og nivå på tjenester i forhold til befolkningsvekst og forventninger Flest mulig i alle aldre skal mestre sin egen livssituasjon Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsearbeid til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelsearbeid 64

65 Mål 4. Kongsberg kommune skal være nyskapende og produktiv med høy kvalitet på tjenestene Effektiv og kompetent kommuneorganisasjon Utvikle nye konsepter i samhandling med andre Bidra til et godt lokaldemokrati Målbare mål og indikatorer Målbare mål med indikatorer settes på enhetsnivå. F eks : 250 nye boenheter i året Måles årlig 65

66 Drammen

67 Drammen Naturbania: Miljø- og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Befolkningsmål: Drammen sier ja til vekst ikke fordi befolkningsvekst er et mål i seg selv, men fordi veksten gir muligheter når det gjelder å utvikle Drammen til å bli en enda bedre by. Ikke selvstendig mål om befolkningsvekst, men SSBs prognose legges til grunn 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Årlig vekst MMMM 0,5 0,0 Årlig befolkningsvekst i prosent av folketallet. 67

68 Arbeidsplassmål: Hovedmål: Drammen og regionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere. Langsiktige mål: 1. Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser. 2. Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå. 3. Etablering av et nytt sykehus med områdefunksjoner i eller nær Drammen. 4. Utdanningstilbudet skal søke samarbeid med lokalt næringsliv. 5. Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere. Innebærer en arbeidsplassvekst som er 0,6 % over landsgjennomsnittet. Vekst i offentlig sektor Relativ vridning mot bransjer som krever kompetanse. Analyser kommer! Hva skal til for å nå befolkningsmålet, SSBs MMMM? Drammens fødselsbalanse siste ti år: 0,28 mot Norge: 0,35 Norges antatte nettoinnvandring de neste 6 årene: 0,8 Drammen: Norge (MMMM): Befolkning 1,9 Fødselsbalanse 0,4 Befolkning 1,3 Fødselsbalanse 0,5 Netto innflytting 1,5 +0,7 Netto innflytting 0,8 Det legges til grunn at Drammens nettoinnflytting vil være 0,7 prosentpoeng av folketallet over landet som helhet 68

69 Relativ flytting Drammen: Gjennomsnitt: 0,5 % Målsettinger: 0,7 % 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0-0,1 Drammen, relativ flytting Hvordan passer dette inn i attraktivitetsmodellen? 69

70 Drammen: Men arbeidsplassveksten har vært lavere enn landsgjennomsnittet. Derfor har nettoflyttingen vært 0,5 Nettoflytting Mål:+0,7 Historisk: +0,5 Drammen må dermed «kvele» sin bostedsattraktivitet for å få en balansert utvikling! Offentlige arbeidsplasser Struktureffekt 0 Arbeidsplasser -0,4 Næringsliv -0,7 Andre forhold -0,1 Struktureffekt: +0,8 Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet For at arbeidsplassveksten skal tilsvare halvparten av befolkningsveksten, må den være på +0,6. Må bli betydelig mer næringsattraktiv! Men da vil innflyttingen øke ytterligere, hvis ikke bostedsattraktiviteten reduseres, f eks gjennom restriksjoner på boligbygging Hvis arbeidsplassveksten er som landsgjennomsnittet, trenger ikke Drammen å være attraktivt som bosted for å oppnå MMMM. Drammen har vært attraktive i snitt siste ti år +0,3 Som prognosen MMMM Befolkningsvekst Fødselsbalanse Nytt sykehus Styrket høyskole Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplasser Næringsliv Andre forhold Strukturelle forhold Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 70

71 Lykke til Drammen! 71