Relasjonelle perspektiver i ledelse, læring og undervisning

Relasjonelle perspektiver i ledelse, læring og undervisning

Vår relasjonelle makt Relasjonelle maktforhold i alt menneskelig samvær men særlig en utfordring i skolen Må være bevisst vår relasjonelle makt i samtaler tilstrebe likeverd som ideal Psykologisk overtak Maktdimensjon i samtaler krever en god rolleforståelse

RELASJONSKOMPETANSE ETIKK Foresattes eller pedagogens evne og vilje til å påta seg det fulle ansvar for relasjonens kvalitet.

Autentisitet Rolle Person Privat Verbale Ikke-verbale

Det personlige språket: krever dobbel oppmerksomhet både på deg selv og det som skal sies Gjør den som snakker nærværende og tydelig Styrker selvfølelsen til den som snakker inspirerer den andre parten til personlig erkjennelse og reaksjon styrker dermed også den andre partens selvfølelse krenker aldri den andres grenser jeg kommer fra hjertet - ingen pedagogisk klisjé

Forskjeller... Eleven sier: Jeg kunne ikke gjøre leksen til i dag, jeg fant ikke det du sa vi skulle lese på. Det er skikkelig rotete på Fronter, altså! Pedagogisk språk Det er jo helt feil. Jeg sa veldig tydelig hvor på Fronter artikkelen lå. Det blir anmerkning, det vet du godt! Personlig språk Fant du ikke artikkelen? Det var jo dumt. Da er du kanskje uforberedt på hva vi skal gjøre i dag, da? Du får bare prøve å følge med så godt du kan, så kan du lese artikkelen til neste gang som en repetisjon. Etterpå kan jeg vise deg hvor jeg legger fagstoff som dette. Da blir det sikkert ikke flere anmerkninger på deg pga at du ikke finner frem

Tenk, skriv, del! 1. Velg en person (elev, foreldre, medarbeider) som utfordrer deg. 2. Beskriv kort hva personen gjør og sier, og hva du gjør og sier 3. Hva skjer med deg? (kroppsfornemmelser, følelser, reaksjoner) 4. Hva tror du er personens intensjon eller hensikt med det han/hun sier og gjør? 5. Beskriv hvordan du kan komme denne personen i møte, og nå gjennom med budskapet ditt.

Godt å få snakke om det jeg er opptatt av

Samtalekvadranten er et verktøy for å omdanne tanker til ord og deretter handling SAMTALEKVADRANTEN Strekk 4: Hvordan kan du vite at du har nådd målet når målet er nådd? Strekk 1: Hva ønsker du å oppnå? Fortid Coach posisjon Fremtid Strekk 3: Hvordan tenke annerledes? Mulige hindringer? NÅ Her og nå Strekk 2: Hva vil du gjøre for å nå målet?

Coachende væremåte forutsetter at man mestrer lytting på ulike nivåer 1. Indre lytting 2. Fokusert lytting Vi ønsker å finne ut av hva ordene betyr for senderen 3. Global lytting Egne mentale modeller styrer hva vi hører, vektlegger og tror senderen ønsker å si Vi åpner opp for alle våre sanseinntrykk, medregnet intuisjon og følelser samt stemninger, lukt og lyd fra omgivelsene Aktiv lytting krever at man lytter på nivå 2 og 3. Kilde: Gjerde 2003

Åpne spørsmål bidrar til større grad av selvrefleksjon og dialog Ekempler på åpne spørsmål Hva overrasker deg ved evalueringen? Hva vil du trekke fram som dine viktigste forbedringsområder basert på evalueringen? Hva betyr det for deg å nå de målene du har satt deg? Hvordan opplever du evalueringen du har fått? Hvilken betydning kan det ha for andre at du får det til? Hva vil være smarte steg å ta? Ser du enda flere muligheter? Hva trenger du av støtte fra andre for å oppnå dette? Hva kan hindre deg i å nå målet? Hva holder deg tilbake?

Kompetanseutvikling Norsk skoles store utfordringer, slik det framgår av resultatene fra Talis, er en svakt utviklet oppfølgingskultur, en relativt svak pedagogisk ledelse og et system for kompetanseheving for lærerne, som med fordel kan styrkes.

Den profesjonelles utvikling (etter Dreyfus og Dreyfus) Ekspert Kyndig utøver Kompetent utøver Avansert begynner Nybegynner

Å utvikle profesjonell kompetanse KOMPETANSEBYGGING ULLERN VGS. Individuelle planer Individuelle planer Individuelle planer Individuelle planer Den profesjonelle kontaktlærer Den profesjonelle lærer Den profesjonelle rådgiver Den profesjonelle skoleleder Den profesjonelle skoleadministrasjon Verdigrunnlaget/Ullernmodellen Introduksjon av nyansatte

Kunsten å lære hele livet

Autoritativ ledelse (varme og kontroll) Klare mål for timen og tydelig oppstart Hyggelig stemning Positive tilbakemeldinger til elevene God relasjoner mellom lærer og elev Høyt læringstrykk Differensiert undervisning innenfor fellesskapet Lite bråk og uro Kilde: Thomas Nordahl Solide timer

Ettergivende klasseledelse Utydelige beskjeder Svak fagdidaktisk kompetanse Lite klare mål for timen Dårlig relasjon mellom lærer og elever Lærer ikke til stede Passive elever Elever som er urolige og vandrer Diskusjoner lærer elev Mye uro og utagerende atferd Kilde: Thomas Nordahl Svake timer

Lærerprofesjonalitet Å kunne omgås barn og unge Å kunne faget sitt Å kunne formidle og motivere med pedagogisk kompetanse Å kunne være en autoritet og lede på en god måte Å ha omfattende systemforståelse

Å fange inn lærerrollen

INDIVIDUELL AUTONOM LÆRER Møller,1996) Individuell frihet for læreren til å utøve deler av yrkesvirksomheten på tider og steder de selv velger. Individuell rett til å sette standarden for god yrkesutøvelse og for sitt eget læringsarbeid Rektors styringsrett begrenset: Rektor kan ikke bruke styringsretten i lærerens praktiske virke Lærernes individuelle autonomi i forhold til undervisning betraktes gjerne som symbolet på profesjonell status. ( Planlegger og tilrettelegger for undervisning i det enkelte klasserom

TEAMET ELLER BESTE INDIVID? Er det ikke bedre at vi dyrker individuelle ferdigheter framfor å bruke så mye tid på møter og teamarbeid? Veldokumentert at team kan utkonkurrere selv beste individ i svært mange tilfeller særlig når det dreier seg om komplekse oppgaver som skal løses

PROFESJONELL AUTONOM LÆRER I dag har lærerne lang flere kollektive oppgaver. Dermed øker behovet for felles utvikling og felles drøfting av kunnskap i forhold til praksis (Møller 1996) Å kjempe for den individuelle retten til å sette standarden for sitt eget læringsarbeid stemmer dårlig med hva som er betingelsene for å bli akseptert som profesjon. Den individualiserte friheten kan faktisk hindre kollektiv profesjonell utvikling (Dale 1993, Handal 1994) Autonomi er ikke noe den enkelte tilkjennes, men yrkesprofesjonen. For profesjonen kan faglig autonomi eksistere som et viktig ideal, med det krever innordning under profesjonens krav (Møller 1996).

Læring tett opp til egen praksis

SYSTEMATISK FAGLIG OG PEDAGOGISK Faglag Storfaglag Felles lærings- og refleksjonsdager Trinnmøter Fagkoordinatortid Fellesmøter for pedagogene Årlige personalseminar SAMARBEID

Oppfølgingskultur Introduksjonskurs, observasjon, veiledning og oppfølging av nyansatte før høstferien Mentorlærere for nye nye og mentorlærere i fag Skolevandring Nyansatte tas ut av undervisning for opplæring i løpet av høsten To samtaler første år mht å være ny på vår skole Tre medarbeidersamtaler: Mål og plansamtale Utviklingssamtale Elevvurdering og resultatbasert medarbeidersamtale i mai/juni Felles evalueringsdag i juni

Strategisk mål: Strategisk initiativ: Resultater levert til medarbeidersamtalen Et godt resultat kjennetegnes av: Skolenes overordnede mål er at alle elever skal lære mer. På vår skole har vi avkodet dette til at karaktersnittet bør være 4.5 da våre elever de siste årene har 4. 3 i gjennomsnitt når de begynner. Det skal være et høyt læringstrykk og tydelige læringsmål for hver økt. Mål for timen og plan for økten kommuniseres tydelig til elevene. Lærere skal dekode kompetansemål og utarbeide vurderingskriterier. Mål og kriterier er dokumentert og tydelig kommunisert til elevene. Lærere skal gi tydelig og differensiert tilbakemelding og en vurdering som motiverer for læring. Dette gjelder både skriftlige og muntlige arbeider. Spørsmål fra elevenes evaluering av læreren: Plan og mål: Er det en plan for hva som skal skje i timene og er du kjent med denne? Opplever du at planen brukes? Kjenner du kompetansemålene (hva du skal lære) i faget? Vurdering: I hvilken grad vet du hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene? I hvilken grad får du begrunnelser fra læreren for karakterene du får? Hvor ofte forteller læreren deg hva du skal gjøre for å bli bedre i faget? Plan og mål: Alle elevene bør svare at det er en plan for timen. Det må forventes at færre sier at de bruker den. Minst 70% av elevene bør si at de kjenner målene i faget. Vurdering: Gjennomsnittet for skolen ligger her på 70 % på de to øverste svaralternativene og 90 % fra midten og opp. Dette blir en målestokk for et godt resultat. Midtveisvurderinger: Disse viser lærerens evne til å gi skriftlige tilbakemeldinger som er spesifikke og faglig holdbare. Midtveisvurderinger: Faglig nivå beskrives ut fra kriteriene i faget og de er knyttet til kompetansemålene. Elevens vekstpunkter skal være konkrete, gjerne med eksempler og de skal ha en klar sammenheng med elevens faglige nivå.

Å designe en lærende organisasjon Møtekultur Møtearenaer Stillingsinnstrukser Ledelses- og organisasjonsmodell

DET STORE LAGET: LÆRENDE INDIVIDER TEAM OG ORGANISASJON Rektor Administrativt team Leder, ass. rektor Torill Klevmark Kontoradministrasjon IKT Bygning Læresenter Vaktmester og renhold Rådgivnings team Leder, studieleder Ellen Wille Sosialpedagogisk rådgivning Yrkes- og studieveiledning Utvikling og oppfølging av kontaktlærerfunksjon Pedagogisk team Leder VG1 Leder VG3 Leder VG2 Leder MK Lærere Kompetansefaglag og fagansvarlige Faglærere Faglag Elever

Kompetanseprisen 2008 HR-Norge på besøk I finaleheatet Begrunnelsen Styrket selvfølelse