Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1
St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige satsingsområder. Med dette som utgangspunkt vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet utarbeide en revidert tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg. Tiltaksplanen vil gi en samlet framstilling av hvordan aktørene skal bidra til en utvikling som støtter opp under det ambisiøse etappemålet for trafikksikkerhet. Statens vegvesen vil lede arbeidet med tiltaksplanen. Politiet Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene, de største bykommunene og sentrale interesseorganisasjoner vil bli involvert i dette arbeidet.» 2
Tiltaksplan for 2014-2017: Flere nye grep: Fylkeskommunene har fått en mer sentral plass Storbykommunene er trukket inn i arbeidet Handlingsplan for TS 2002-2005: - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet Handlingsplan for TS 2006-2009: - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet - Helsedirektoratet Tiltaksplan for TS 2010-2013: - Statens vegvesen - Trygg Trafikk - Politiet - Helsedirektoratet - Utdanningsdir. Egne fylkesvise omtaler (med bl.a. fylkesvise mål) Tilstandsutvikling og tilstandsmål har fått en mer sentral plass Skal ha en egen langsiktig del - Fylkeskom. -19 interesseorg. 3
Organisering av arbeidet Styringsgruppa med representanter fra: Politiet Trygg Trafikk Statens vegvesen Helsedirektoratet Fylkeskommunene Arbeidsgruppa med representanter fra: Politiet Trygg Trafikk Statens vegvesen Helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet Fylkeskommunene Storbykommunene 4
Framdrift 18/10-2013: Utkast til tiltaksplan sendt til fylkeskommunene og storbykommunene 20/12-2013: Frist for fylkeskommunene og storbykommunene til å komme med merknader til tiltaksplanen Mars 2014: Endelig utgave av tiltaksplanen skal foreligge 5
Fem hoveddeler: Tiltaksplanens disposisjon Del I: Kunnskapsgrunnlag og forutsetninger (mål, hovedtrekk i ulykkesbildet, organisering av trafikksikkerhetsarbeidet) Del II: De nasjonale aktørenes trafikksikkerhetsarbeid Del III: Fylkesvise omtaler Del IV: Interesseorganisasjonenes trafikksikkerhetsarbeid Del V: Grunnlag for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden 2018-2023 6
Tema jeg vil snakke om 1. Trafikksikkerhetsmål 2. Grunnlag for hovedprioriteringer 3. Fylkesvise omtaler 7
Fire nivåer: 1. Nullvisjonen Grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge 2. Etappemål for maksimalt antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken 3. Tilstandsmål Utviklingen i sentrale tilstander av betydning for trafikksikkerheten. 4. Tiltak 2003 8
Registrert antall drepte og hardt skadde 2000-2012 og etappemål for 2024 1800 1600 1593 1400 1200 1000 800 600 400 844 840 600 500 200 0 Drepte og hardt skadde Målkurve NTP 2014-2023 2003 9
Tilstandsmål Trafikantatferd Tilstand 2013 Mål 2018 Mål 2024 Bilbeltebruk i lette biler innenfor tettbygd strøk 94,4% 96,0% - Bilbeltebruk i lette biler utenfor tettbygd strøk 95,6% 98,0% - Bilbeltebruk blant førere av tunge kjøretøy 80,0% 90,0% - Barn i alderen 1-3 år som er sikret bakovervendt i bil 41,0% 60,0% - Bruk av sykkelhjelm blant barn under 12 år 75,4% 90,0% - Bruk av sykkelhjelm blant ungdom/voksne f.o.m 12 år 52,0% 60,0% - Bruk av fotgjengerrefleks blant voksne i by/tettsted 25,0% 40,0% - Bruk av fotgjengerrefleks blant voksne på landeveg 48,0% 60,0% - Omfanget av ruspåvirket kjøring Følger tilstandsutviklingen Overholdelse av fartsgrensene 54,0% (2012) (ca 70%) 85,0% 2003 10
Bilbeltebruk i lette kjøretøy Registrert utvikling og mål 2003 11
Bilbeltebruk i tunge kjøretøy Registrert utvikling og mål 2003 12
Barn i alderen 1 3 år som er sikret bakovervendt i bil Registrert utvikling og mål 2003 13
Bruk av sykkelhjelm Registrert utvikling og mål 2003 14
Bruk av fotgjengerrefleks Registrert utvikling og mål 2003 15
Fart som 85 prosent av kjøretøyene holder seg innenfor ved ulike fartsgrensenivåer Fart som 85% av kjøretøyene holder seg innenfor (km/t) 110 100 90 80 70 60 50 109,3 86,6 77,1 67,2 58,7 108,8 104,8 85,0 83,2 73,9 73,2 65,2 63,8 55,2 54,4 104,4 81,9 71,9 62,3 52,6 100,0 80,0 70,0 60,0 50,0 Fartsgr 50 km/t Fartsgr 60 km/t Fartsgr 70 km/t Fartsgr 80 km/t Fartsgr 100 km/t 40 2003 16
Kjøretøyparken Andel av trafikkarbeidet med lette kjøretøy som utføres med biler som har oppnådd 4 eller 5 EuroNCAP-stjerner Andel lette kjøretøy til periodisk kjøretøykontroll uten registrerte feil som krever etterkontroll 2003 17 Tilstand 2013 71,2 % (2012) Andel tunge kjøretøy med godkjente bremser 77 % (2012) Andel tunge kjøretøy uten feil eller mangler som kvalifiserer til bruksforbud Vegnettet Andel av trafikkarbeidet som utføres på riksveger med fartsgrense 70 km/t eller høyere som foregår på møtefrie veger Andel av riksvegnettet med fartsgr. 70 km/t eller høyere som tilfredsstiller minimumsstandarden i NTP 2014-2023 med tanke på å forhindre alvorlige utforkjøringsulykker Antall km langs riksveg tilrettelagt for gående og syklende Antall km langs fylkesveg tilrettelagt for gående og syklende Mål 2018 Mål 2024 92 % - Følger tilstandsutviklingen 90 % - Følger tilstandsutviklingen 45 % (49 %) Foreløpig tall - - 100% Ca 220 km i perioden 2014-2017 (Foreløpig tall) Ca 250 km i perioden 2014-2017 -
2003 18 Grunnlag for hovedprioriteringer
2003 19
Investeringer på riksvegnettet der hovedformålet er bedre trafikksikkerhet Bygging av møtefrie veger er hovedsatsingen i planperioden. Det vil bli igangsatt en systematisk gjennomgang av riksvegnettet for å redusere antall alvorlige utforkjøringsulykker. Økt satsing på trafikksikker tilrettelegging for gående og syklende. 2003 20
Målkurve sett opp mot forventet utvikling uten tiltak 2003 21
Fysiske tiltak, endret trafikantatferd, sikrere kjøretøypark og bedre håndtering av skadde må medføre at vi får 200 færre drepte og hardt skadde i 2018 sammenliknet med 0-situasjonen Forventet omtrentlig bidrag fra fysiske tiltak: Statens vegvesens investeringer på riksvegnettet: 27 færre drepte/h. skadde Ny standard på vinterdrift og dekkevedlikehold: 8 færre drepte/h. skadde Anslått virkn. fra investeringer på fylkesvegnettet: 10 færre drepte/h. skadde Anslått virkn. fra investeringer på kommunale veger: 5 færre drepte/h. skadde Summert bidrar fysiske tiltak i perioden 2014-2017 til i størrelsesorden 50 færre drepte og hardt skadde i enkeltåret 2018. Endret trafikantatferd, sikrere kjøretøypark og bedre håndtering av skadde må gi det resterende bidrag på 150 færre drepte og hardt skadde. 2003 22
Trafikant- og kjøretøyrettede tiltak Sentrale innsatsområder Tiltak rettet mot høyrisikogruppene Unge førere, eldre og MC Tiltak for økt overholdelse av fartsgrensene Trafikksikre kjøretøy 2003 23
Organisatoriske tiltak Tettere og mer forpliktende samarbeid mellom hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet (politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, fylkeskommunene og kommunene) Økt innsats for å forbedre trafikksikkerhetsarbeidet i virksomheter («Trafikksikre kommuner», NS-ISO 39001 osv.) Tettere samarbeid med interesseorganisasjonene 2003 24
2003 25 Fylkesvise omtaler
Del III Fylkesvise omtaler Ca 4 sider pr fylke med følgende innhold: 1. Mål og utfordringer Fylkesvise mål (nasjonalt mål brutt ned på fylkesnivå) Utfordringer som er spesielle for fylket 2. Nasjonale aktørers arbeid for å bedre trafikksikkerheten i fylket Vise til tiltakene til de nasjonale aktørene i del II Vise til rutevise omtaler i Statens vegvesens handlingsprogram 3. Fylkeskommunen sitt trafikksikkerhetsarbeid Oversikt over fylkeskommunens planer (trafikksikkerhetsplan og handlingsprogram for fylkesveger) Ressursinnsats til trafikksikkerhet + mål for gjennomføring av fysiske tiltak Opplisting av innsatsområder/tiltak 4. Kommunenes trafikksikkerhetsarbeid Oversikt over kommunale trafikksikkerhetsplaner Nærmere omtale av storbykommunenes trafikksikkerhetsarbeid 5. Øvrige planer i fylket som vil ha stor betydning for trafikksikkerheten Samordnede areal- og transportplaner, bypakker, bompengepakker m.m. 26
Registrert antall drepte og hardt skadde 2000-2012 og etappemål for 2024 1800 1600 1593 1400 1200 1000 800 600 400 844 840 600 500 200 0 Drepte og hardt skadde Målkurve NTP 2014-2023 2003 27
Buskerud Utvikling i antall drepte og hardt skadde og forslag til målkurve 2003 28
Vestfold Utvikling i antall drepte og hardt skadde og forslag til målkurve 2003 29
Telemark Utvikling i antall drepte og hardt skadde og forslag til målkurve 2003 30
Drepte og hardt skadde i perioden 2007-2012 fordelt på vegkategori og uhellstype Buskerud Vestfold Telemark 2003 31
Sammenlikning mellom fylkene Buskerud Vestfold Telemark Totalt for landet Reduksjon i drepte og hardt skadde. 2000-2003 sammenliknet med 2009-2012 34 % 52 % 49 % 37 % Gjennomsnittlig antall drepte og hardt skadde pr mrd kjtkm (basert på ulykker 2007-2012) 22 19 24 23 - Riksveg - Fylkesveg - Kommunal veg 20 26 13 10 27 9 25 25 13 19 28 15 2003 32