2. Mål for reduksjon i antall drepte og hardt skadde

Transkript

1 Årsrapport 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Innledning Tiltaksplanen gjelder for perioden , og det vil utarbeidet årlige rapporter for oppfølgingen. Det vil da sees på overordnet måloppnåelse, utvikling for mål og indikatorer og konkret oppfølging av planens 152 spesifikke tiltak. Tiltaksplanen er bygd opp rundt en struktur bestående av firc nivåer: Nivå 1: Nulivisjonen grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge Nivå 2: Etappemål for maksimalt antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken (maksimalt 775 drepte og hardt skadde i 2020). Nivå 3: Indikatormat dvs, mål, hovedsakelig knyttet til tilstander. Oppfyllelse av indikatormålene vil bidra til at etappemålet oppnås. Nivå 4: Tiltak som skal gjennomføres i perioden og som vil bidra til at indikatortnalene nås, og derigjennom bidra til nødvendig reduksjon i antall drepte og hardt skadde i samsvar med etappemålet. Kapittel 2 viser den faktiske utviklingen i antall drepte og hardt skadde sett opp mot etappemålet som ble fastsatt i Nasjonal transportplan I kapittel 3 er det vist hvordan vi ligger an i forhold til indikatormålene. Informasjon om oppfølging av disse er innhentet fra Statens vegvesen sentralt og regionalt, herunder tall fra tilstandsundersøkelsene. Trygg Trafikk har rapportert på sikringsutstyr for barn i bil og bruk av folgjengerretleks. Vedleggene viser status for de 152 tiltakene i tiltaksplanen etter første året av planperioden. Informasjon om oppfølging av enkelttiltak cr innhentet fra hovedaktørene; Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, litdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk. I tillegg har Trygg Trafikk tatt ansvar for å innhente informasjon om tiltaksstatus fra interesseorganisasjonene. Forsvaret har ikke fylt ut rapporteringsskjema fordi en del av de oppsatte tiltakene senere ble tatt ut av Forsvarets strategi og handlingsplan for trafikksikkerhet. Kortversjon av Forsvarets årsrapport er derfor vedlagt i stedet. Det er ikke rapporten for fylkeskommunes bidrag da dette følger egne rapporteringsrutiner. 2. Mål for reduksjon i antall drepte og hardt skadde I Stneld. nr 16 ( ) NTP er det formulert ct mål om at antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med 1/3 innen 2020, og at det i 2020 maksimalt skal være 775 drepte og hardt skadde. Dette er første gang Regjeringen har tallfestet et mål for utviklingen i antall drepte og hardt skadde. En reduksjon i samsvar med målet innebærer at det i planperioden tas nye skritt på veg mot nullvisjonen en visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. 1

2 cf3 eeeeeeeeeeee cb=' e9rs ctz' it),to Malkune Registrert tal pa drepne og harclt skackle Figur Utvikling i antall drepte og hardt skadde og mal for videre utvikling Figur 2.1 viser hvilken nedgang i antall drepte og hardt skadde som cr nødvendig for at vi skal være på rett kurs mot et mål om maksimalt 775 drepte og hardt skadde i Ved utarbeidelse av NTP ble det som et utgangspunkt for målfastsettelsen sett på gjennomsnittlig antall drepte og hardt skadde de siste fire årene med ulykkesdata, og det ble antatt en viss reduksjon fram til Dette ga et forventet utgangspunkt med 1150 drepte og hardt skadde i Det vil være en tendens til at de beste trafikksikkerhetstiltakene prioriteres først. I tillegg vil virkningen av tiltak som gjennomføres sent i perioden være påvirket av tiltak som er gjennomført tidligere i perioden, og som allerede har bidratt til en forbedret ulykkessituasjon. Derfor må vi kunne forvente en raskere reduksjon i antall drepte og hardt skadde de første årene enn mot slutten av tiårsperioden. Antall drepte og hardt skadde i 2014 bør ikke overstige 950 dersom vi skal kunne si at vi cr på rett kurs mot målet om maksimalt 775 drepte og hardt skadde i Figur 2.1 viser at den langsiktige trenden med hensyn til antall dreptc og hardt skadde går i riktig retning. Fra 2000 til 2009 ble antall drepte og hardt skadde redusert fra 1593 til Foreløpige tall for 2010 viser at tallet på drepte og hardt skadde vil ligge på rundt 950. Vi ligger dermed svært godt an i forhold til -målkurven- som ble lagt til grunn ved fastsettelse av målet for 2020 i NTP noe som skyldes at utviklingen de siste årenc fram til planperiodens start har vært mer positiv enn forventet. "Med det utgangspunktet vi har nå. framstar et mål om maksimalt 950 drepte og hardt skadde i 2014 og maksimalt 775 drepte og hardt skadde i 2020 som relativt lite ambisiost. I arbeidet med NTP vil det bli vurdert om målet for redusert antall drepte og hardt skadde skal endres. 3. Oppfølging av indikatormål Trafikksikkerhetsarbeidet omfatter i all hovedsak tiltak innenfor tre hovedområder: tratikanttiltak, tiltak på vegnettet og kjøretøytiltak. Innenfor hvert område, er det utviklet indikatorer og indikatormål. Under følger rapportering for 2010 på de ulike indikatormålene.

3 3.1 Oppfølging av indikatormål som i hovedsak skal nås ved hjelp av trafikantrettede tiltak Indikatorer relatert til omfan et av trafikko lærin en i runnskolen Andel av grunnskolene som har trafikkopplæring i sine lokale planer. Det foreligger ikke nye tall for 2010 Andelen ungdomsskoler som stiller krav til bruk av sykkelhjelm på turer i skoletiden. Det foreligger ikke nye tall for Indikatorer relatert til f rero lærin en Andel trajikkherere som i løpet av det siste året har deltatt på møterisamlinger fir å sikre at o lærin en er i tråd med brskri't o lære lan (o øl in av KRAFT- ros'ekte0 Tall forelig er ikke Ca 50 % 75 % Region nord har gjennomført 12,5 % av planlagte tiltak i Den lave andelen skyldes av man har hatt mangel på sensorer, og derfor prioritert førerprøver. Region midt har 53 % av lærerne deltatt på slike møter/samlinger. I Region sør har I 61 lærere deltatt. Totalt antall lærere i regionen er ikke oppgitt. Region øst og vest har ikke rapportert på dette punktet. Andel delta ere i Bil ører 65+ sett i orhold til størrelsen å 70-årskullet med ørerkort 17 % 17 % 12,3 % 30 % Det var åringer med førerkort i Antall deltakere på kurs var Dette utgjør 12,3 % av totalen. Gjennomsnittlig antall timer privat øvingskjøring før førerprøven På grunn av IKT-problemer, har ikke denne indikatoren blitt registrert i Tall vil bli innhentet for Indikatorer relatert til bruk av bilbelte/sikrin sutst r for barn i bil Førere og passasjerer Andel som bruker bilbelte innen or tettb d strøk Gjennomsnitt for åreneregistrert tilstand iregistrert tilstand i ,9 `,7e.89,2 %90,6 Vr Mål for % 3

4 Andel som bruker bilbelte uten or tettb d strøk 92,8 % 92,6 % 93,6 % 95 % Bruk av bilbelte reduserer sjansen for å bli drept hos førere med 51 %, hos forsetepassasjerer med 44 % og blant baksetepassasjerer med 18 %. Til tross for at godt over 90 % bruker var det hele 43 % av dem som omkom i bil i årene som ikke brukte bilbelte. Figur 3.1 Registrert bilbeltebruk (i %) for perioden og mål for ,3 92,6 93,6 95,01, 92, ,2 84 Bilbeltebruk 82 83, År e Bruk utenfor tettbygd strøk Mål 2014 utenfor tettbygd strøk Bruk innenfor tettbygd strøk a Mål 2014 innenfor tettbygd strøk Figur 3.1 viscr mål for bilbeltebruk i 2014 og registrert utvikling i tiårsperioden Mål og resultater gjelder lette kjøretøyer og inkluderer både førere og passasjerer. Bilbeltebruk blant baksetepassasjerer inngikk ikke i Statens vegvesens tilstandsundersøkelse for 2010, men det er i de oppgitte resultatene forutsatt et antatt nivå basert på tidligere undersøkelser. Resultatene angir dermed bilbeltebruken i en gjennornsnittsbil, medregnet fører og alle passasjerer. Innenfor tettbygd strøk har trenden for 10-årsperioden vært klart positiv; fra 83,3 % bilbeltebruk i 2001 til 90,6 % bilbeltebruk i Målet om 92 % bilbeltebruk innenfor tettbygd strøk i 2014 vil nås dersom trenden fortsetter. Utenfor tettbygd strøk ble det registrert redusert bilbeltebruk hvert år i perioden Etter det har trenden hvert positiv, og vi er i bra rute i forhold til en målsetting om 95 % bilbeltebruk innen

5 Barn: Andel barn 0-3 år som er lovli sikret Gjennomsnitt for åreneregistrert tilstand iregistrert tilstand i Tall foreli er ikke90 %98 % Mål for % Tallene er innhentet fra Trygg Trafikk. Ikke lovlig sikret er enten usikret eller sikret på måte som ikke er lov innen gjeldende al ders/vekt/ho ydegruppe. Andel barn 4-10 år som er lovli sikret Tall foreligaer ikke 72 % 76 % 85 % Tallene er innhentet fra Trygg Trafikk. Ikke lovlig sikret er enten usikret eller sikret på måte som ikke er lov innen gjeldende alders/vekt/hoydegruppe. Andel barn 1-3 år som er sikret bakovervendt 30 % 31 (4 19,7 % (1-4 år) 45 % Fra og med 2010 har Trygg Trafikk endret tallintervall for sine tellinger fra 1-3 år til 1-4 år. Dette fordi det nå er anbefalt at barn skal sitte bakovervendt til de er 4 år. Trygg Trafikk har registrert totalt 3178 barn i 2010-tellingen. Bare 19,7 i aldersgruppen I 4 år sitter sikret bakovervendt. ( ) Indikatorer relatert til s klisters bruk av sikkerhetsutst r Andel som bruker s kkelh'elm blant barn under 12 år 68.4% 75.0 r% 79.1 % 85 % Andel som bruker s,kkelh'elm blant un dom o voksne ra o med Ite 12 år 36, ,5 ( (7( Statens vegvesen gjennomforer årlige registreringer av bruk av sykkelhjelm. Trenden viser en relativ rask okning i hjelmbruken. bade blant barn og ungdom/voksne (jf. figur 3.2). Fra 2009 til 2010 er okningen på rundt 5 prosentpoeng. Vi har sto kurs mot målet om 85 % hjelmbruk blant barn og 50 % hjelmbruk blant ungdom/voksne innen

6 Figur 3.2 Registrert bruk av sykkelhjelm i perioden og mål for ,0 79,1 85,0 E 70 to 60 sti 50 z vi TD ,8 31,8 40,5 45,5 50, År *--Hjelmbruk blant barn under 12 år Mål for hjelmbruk blant barn under 12 år HeIrn b ruk blant ungdom to.m 12 år og voksne Mål for hjelmbruk blant ungdom f.o.m. 12 år og voksne Andel s klister som alltid eller som re el bruker 1 s oran når de s kler i mørket Tall foreli er ikke 68 % 75 % Det er ikke foretatt noen ny undersøkelse i Registrert tilstand for 2009 er hentet fra rapporten "Trafikantenes kunnskap om og holdninger til trafikksikkerhet 2008". Denne undersøkelsen gjennomføres jevnlig, og neste gang vil bli i 2011 eller Indikatorer relatert til bruk av foteien errefleks Andel voksne over 20 år som bruker rejleks når de ferdes i byer og tettsteder med vegbelysning. 15 % 15 % 21 % 40 % Andel voksne over 20 år som bruker rejleks når de ferdes utenfor tettbygde strøk Ikke o aitt 40 % 34,3 % 60 % 6

7 Bruk av fotgjengerrefleks i mørke reduserer fotgjengeres risiko for å bli drept med ca 50 %. Trygg Trafikks nasjonale reflekstellinger av voksne folgjengere gjennomført i november 2010 viser at 24,1 prosent bruker refleks. Mal og resultater er splittet mellom ferdsel i byer og tettsteder og ferdsel på landeveg utenfor tettbygd strøk. Registreringene innenfor byer og tettsteder gjelder veger med vegbelysning. Dette skyldes at fotgjengere ofte overvurderer egen synlighet når de ferdes langs belyst veg. Registreringene utenfor tettbygd strøk gjelder bade belyst og ikke belyst veg. Refleksbruken er lavere i byer og tettsteder enn utenfor tettbygd strok. I 2010 brukte 21 (4- refleks på belyst veg i byer og tettsteder. Resultatet er en sterk økning fra siste års tellinger. I 2009 lå refleksbruken på 15 prosent, mens den i 2008 og 2007 var 16 prosent. Det er likevel langt fram til målet om 40 % bruk av fotgjengerretleks i Fra og med 2010 gjennomføres egne registreringer av refleksbruk utenfor tettbygd strøk. Refleksbruken for 2009 ble grovt anslått til 40 ge, og målet for 2014 ble ut fra dette satt til 60 %. I 2010 ble det registrert 34,3 % refleksbruk blant voksne som ferdes i mørke på landeveg. Dette viser at målet for 2014 vil bli svaert krevende. ( Indikatorer relatert til rus Andel ruspåvirkede førere basert på giennomført vegkantundersøkelse. Ingen ny datainnsamling er foretatt i Indikatorer relatert til overholdelse av fartsurenser Fart som 85 % av kjøretøyene holder seg under ved ulike fartsgrenser Fartsgrense Gjennomsnitt for Registrert tilstand i Registrert tilstand i Mål for 2014 årene 50 km/t 58.4 km/i 58.0 k m/t 57.2 km/t 54.4 km/i 60 km/t 67.1 km/t 67,0 knilt 65.9 k mfl 63.8 km/t 70 km/t 76.5 km/t 75.9 km/ km/t 73.2 kmh 80 km/t 86.3 km/t 85.9 km/ km/t 83.2 kmfl 90 km/«2 felt) 96.5 km/t 96.2 km/ km/t 93.4 knilt 90 km/t flere felt) 98.3 km/t 98.3 km/ km/t 94.5 kmh I 00 km/t km/t km/t 108,6 km/t km/t Sammenhengen mellom fart 02 ulykker er vel dokumentert. Transportokonomisk Institutt har gjort beregninger som viser at vi hvert år kunne ha spart rundt 50 menneskeliv i trafikken dersom alle holdt fartsgrensene. I tillegg hadde tallet pa hardt skadde blitt redusert med rundt 130. I tiltaksplanen er det som utgangspunkt lagt til grunn et mål om at 85 (7cav kjøretøyene skal overholde fartsgrensene innen Tabellen over viser at farten som 85 % av kjoretøyene holdt seg innenfor i 2009 lå mellom 5 og 9 km/t over fartsgrensa. Høyest overskridelse var ved fartsgrense 100 km/t og lavest ved fartsgrensene 70 km/t og 80 km/t. Målet for 2014 er 7

8 satt ut fra at det skal være en lineær fartsgrenseendring fra registrert tilstand i 2009 til en tilstand i 2020 der farten som 85 % holder seg innenfor er lik med fartsgrensa. Eks: Ved fartsgrense 50 km/t skal larten som 85 % holder seg innenfor reduseres med 8 km/t i lopet av I I år. fra 58 km/t i 2009 til 50 km/t i /11 av denne reduksjonen skal tas framtil dvs, en reduksjon med 3,6 km/t. Dermed er malet for 2014 at 85 r/r av kjoretpyene skal holde seg innenfor en lart på 54,4 km/t. Resultatet av målinger i et fast utvalg av registreringspunkter viser at registrert fart som 85 % av kjøretøyene holder seg innenfor er redusert for alle farts2rensenivåer fra 2009 til Oppfølging av indikatormål som skal nås ved hjelp av tiltak på riksvegnettet Indikatorer relatert til m teul fkker Antall km tre elts riksve med isisk atskilte k'orebaner Situasjonen per Tiltak i planperioden Tiltak gjennomført i Mål for situasjonen per I. januar l3forutsatti 2010 I. januar 2014 tiltaks lanen 483,5 km 54 km 13,0 km 537,5 km Ved inngangen til planperioden er det registrert 483,5 km firefelts riksveger med fysisk atskilte kjørehaner. Av dette er det om lag 420 km som er motorveg. Det øvrige er høyt trafikkerte hovedveger i byer og i bynære strøk, med kryssløsninger i plan. 1 tiltaksplanen for er det lagt til grunn at det skal ferdigstilles om lag 54 km firefelts veg i perioden I tillegg vil det bli igangsatt uthygging av flere firefeltsveger i perioden , som vil bli åpnet for trafikk etter I St.meld nr 16 ( ) NTP er det lagt til grunn at det vil bli bygget om lag 230 km riksveg med fire felt i løpet av tiårsperioden. I budsjettproposisjonen for 2010 er det opplyst at det i 2010 vil bli åpnet om lag 12 km ny firefelts veg. Resultatet for 2010 var 13,0 km. Antall km midtrekkverk å to- o tre elts riksve er Situasjonen per Tiltak i planperioden Tiltak gjennomført i Mål for situasjonen per 1. januar forutsatt i 2010 I. januar 2014 tiltaks lanen 118 km 93 km 30.4 km 211 km Bygging av midtrekkverk på høytrafikkerte riksveger med to eller tre felt har vært et prioritert trafikksikkerhetstiltak de siste 10 arene. og ved inngangen til planperioden var det bygd midtrekkverk på 118 km riksveg. Basert på svenske erfaringer2 forventer vi at tiltaket gir en gjennomsnittlig reduksjon i antall drepte med 76 (/ç og i antall hardt skadde med 47 %. Dette er dermed av de mest effektive tiltakene for å forhindre møteulykker. Basert pa mal i Statens vegvesens handlingsprogram for Carlsson. A. (2009). UppfOljning miitestria vagar. Slutrapport. VTI-Rapport 636/

9 I tiltaksplanen for er det lagt til grunn at det i planperioden skal byggcs midtrekkverk på 93 km riksveg. Av dette er om lag 60 km utbygging i tilknytning til eksisterende vegtrase, mens det resterende er på nye veger. I 2010 var det planlagt bygd midtrekkverk på 16,5 km to- og trefelts veger. Rapportering av gjennomførte tiltak viser at resultatet var 30,2 km, dvs, en klar overoppfyllelse av det som var lagt til grunn i budsjettet. Avviket skyldes i hovedsak at prosjekter som var planlagt avsluttet i 2009 først er blitt fullført i 2010, eller at prosjekter som var forutsatt avsluttet sencre i handlingsprogramperioden har blitt frarnskyndet. "Møtefrie veger" er en fellesbetegnelse på veger med fysisk skille mellom kjøreretningene, og omfatter firefelts veger med midtdeler/midtrekkverk og to-/trefelts veger med midtrekkverk. Ulykkesstatistikken viser at møtefrie veger er de sikreste vegene vi har. I gjennomsnitt koster det samfunnet om lag 15 øre i skadekostnader pr kilometer som kjøres på møtefrie veger. Denne kostnaden er i størrelsesorden den samme for firefelts motorveger og for to- og trefelts veger med midtrekkverk. Tilsvarende kostnad for riksveger uten midtrekkverk eller midtdeler, med gjennomsnittlig døgntrafikk over 4000 og fartsgrense 80 kmit eller 90 km/t ligger på i størrelsesorden 50 øre pr kjøretøykilometer. Om lag 44 % av trafikkarbeidet på den del av riksvegnettet som har fartsgrense 80 km/t eller hoyere avvikles i dag pa møtefrie veger. Antall km riksve med Situasjonen per 1. januar km orsterket midto merkin Tiltak i planperiodentiltak gjennomført imål for situasjonen per forutsatt i januar 2014 tiltaks lanen 183km138,4 km364,9 km Statens vegvesen har de senere arene tatt i bruk ulike former for forsterket midtoppmerking for å oppna bedre atskillelse mellom kjoreretningene. Innunder dette begrepet regnes oppmerket sperreområde, midtmarkering og rumleriller. Disse losningene er aktuelle som permanente løsninger pa veger med mellom 4000 og 8000 kjøretøyer pr døgn og som midlertidige losninger pa veger med mer enn 8000 kjøretoyer pr dogn. I tiltaksplanen er det lagt til grunn at det skal etableres forsterket midtoppmerking pa 183 km riksveg i perioden Dette er imidlertid et svært usikkert anslag. noe som skyldes at det er usikkerhet knyttet til framtidig valg av losning, herunder krav til bredde. Hvilke standardkrav som skal settes til framtidig etablering av forsterket midtoppmerking forventes avklart i lopet av I 2010 var det planlagt etablert 30 km med forsterket midtoppmerking på riksvegnettet. Etter gjennomgang av status og prognose ved forste tertial valgte Statens vegvesen a framskynde en del prosjekter og å omprioritere midler for å forsere etablering av forsterket midtoppmerking. Totalt ble det etablert forsterket midtoppmerking på 138,4 km i Det betyr at vi allerede etter forste aret av planperioden ligger svært godt an sett i forhold til målet for firearsperioden. ' Basert pti mal i Statens vegvesens handlingsprogram for

10 3.2.2 Indikator relatert til utfork inusul 'kker Ressursbruk til tiltak spesielt rettet mot å forhindre utforkjøringsulykker på riksvegnettet (statli e midler) Situasjonen per 1. januar 2010 Tiltak gjennomført i 2010 MåI for situasjonen per I. januar 2014 Ikke relevant Tiltak i planperioden forutsatt i tiltaks lanen 500 mill. kr. 115,7 mill. kr (unntatt Recrion sør) Ikke relevant I underkant av 30 % av alle drepte og hardt skadde på riksvegnettet blir drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker. I Statens vegvesens handlingsprogram er det lagt til grunn at det i perioden skal brukes til sammen 500 mill kr til investeringer spesielt rettet mot utforkjøringsulykker på riksvegnettet. Aktuelle tiltak er oppsetting av siderekkverk, utbedring av sideterreng, utretting av kurver m.m. I tillegg gjennomføres vedlikeholdsrettede tiltak som for eksempel oppretting/utbedring av rekkverk, profilert kantoppmerking m.m. I 2010 ble det brukt om lag 116 mill kr til særskilte investeringstinak rettet mot å forhindre utforkjøringsulykker. Region sør har ikke oppgitt noen sum, så det reelle beløpet er noe høyere. Region nord: 20,7 mill. kroner. Region vest: 15,7 mill. kroner Region midt: 15,9 mill. kroner Region øst: 63,4 mill. kroner. Region sør: ikke oppgitt beløp Indikator relatert til åk' rsel av fotu'enuere ou s Ilister Antall km tilrettela t or ående o s klende totalt ( 'elder det som er Statens ansvar) Situasjonen per Tiltak i planperioden Tiltak gjennomført i Mål for situasjonen per 1. januar forutsatt i januar 2014 tiltaks lanen 226 km 36,7 km Tall foreliouer ikke Region øst: 11,9 km Region vest: 3 km Region nord: Det er ikke åpnet nye anlegg for gående og syklende Region sør: 11,9 km Region midt: 9,9 km 2010, jf. resultatavtalen. 3.3Oppfølging av indikatørmal knyttet til kjøretøyene 3.1 Indikatorer relatert til tunue k' Iret Andel tun e Føretø med odliente bremser 77,2 ex 82,6 e4 84 % 90 (7,- 10

11 Figur 3.3 Andel tunge kfrretøver med godkjente bremser Registrert utvikling i perioden og mål for ,0 fse- 90,0 90 e80,070,0 2 60, ,0 40,0 cn 30, ,6 84 E 20,0 Ty 15 10,0 0, Ar Mdel tunge kjøretøyer med godkjente brem ser Mål for 2014 Som det framgår av figur 3.3 har det siden 2006 vbert en sammenhengende positiv utvikling i andel tunge kjøretøyer med godkjente bremser; fra 73 '7c i 2006 til 84 q i Ved en videreføring av denne trenden vil målet om at 90 % av alle tunge kjøretøyer skal ha godkjente bremser innen 2014 bli oppnådd. Andel tun e k'øretø med odk'ent sikrin av last 89 % 92 % 91 % 94 ek Andel ørere som overholder k'øre- v hviletidsbestemmelsene med hens n til d nhvil 92 % 92 % 95 % Tall ikke oppgitt på grunn av uklarheter rundt nivået på tidligere tilstandsregistreringer. Andel førere som overholder kjøre- og hviletids-bestemmelsene med hensyn til lengste, da li e k retid 94 % 93 % 97 % Tall ikke oppgitt på grunn av uklarheter rundt nivået på tidligere tilstandsregistreringer. 11

12 3.2 Indikatorer relatert til utskiftina til sikrere biler Andel av trafikkarbeidet (kjørte km) som utføres av biler med elektronisk stabilitetskontroll (ESC) Tall fordi er ikke Ca. 30 % 60 % Har ikke tall for Andel av trafikkarbeidet (kjørte km) som utføres av biler med 4 eller 5 stjerner oppnådd i EuroNCAP sine kollisjonstester Tall foreliguer ikke Ca. 45 ';'( 60 ek Har ikke tall for Tiltakene Tiltaksplanen består av 152 hovedtiltak. I tillegg er det egne bidrag fra fylkeskommunene, interesseorganisasjoner og Forsvaret. Vedlagt er oversikt over hva som gjort i 2010 pa de enkelte tiltakene. Vedlegg: Statens vegvesens tiltak Vedlegg: Politiet, Trygg Trafikk, I lelsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet sine tiltak Vedlegg: Interesseorganisasjonenes tiltak Vedlegg: Forsvarets arsrapport 12