Korleis skape vekst i Vest-Telemark. Klart vi kan!



Like dokumenter
Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Hva gjør et sted attraktivt?

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet kultur og samspill. Fredrikstad, 3. juni 2014 Knut Vareide

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Regional analyse for kommunene i det samiske området. Alta 26. november 2013 Knut Vareide

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsmodellen. Nasjonal LUK-seminar Gardermoen oktober 2013

Attraktivitetsmodellen. Felles møte for Forum for stedsutvikling og Jury for attraktiv stad 14. Oktober 2013

Programteori for attraktivitet. Oslo 20 juni 2013 Knut Vareide

Sogn og Fjordane sett utanfrå: Hvordan skape framtida. Balestrand 20. september 2013 Knut Vareide

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Eiksund- og Kvivsregionen Utvikling og attraktivitet. Stryn 5. mai 2014 Knut Vareide

Bosteds- attraktivitet

Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Programteori for attraktivitet. Steinkjer 19 april 2013 Knut Vareide

Bosteds- attraktivitet

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Thon Hotel Høyers 7. november 2013

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Kort oppsummering av utviklingen i Øst-Telemark

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Attraktivitet hva er attraktivitet? demografiseminar Trysil 23. Oktober 2013

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Tinn og Øst-Telemarks utvikling

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Attraktivitetsmodellen:

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

utviklingen de siste ti årene Sand 2. april 2014

Næringsmonitor for Øst- Telemark. Stiftelsesmøte for Øst-Telemark Næringsforum Sauland 1. oktober Knut Vareide

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Kreative næringer, er de viktige? for Østfold i et attraktivitetsperspektiv? Opptur Moss 23. oktober

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Bosteds- attraktivitet

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Hvordan gjøre Vestvågøy til en attraktiv kommune. Leknes 17. juni 2013 Knut Vareide

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

Tanker og teori om attraktivitet

Lister regional analyse. Lyngdal 2. juni 2014 Knut Vareide

Buskerud. Buskeruds utfordringer og muligheter i lys av attraktivitetsmodellen

Samspill i spredte regioner i lys av Attraktivitetsmodellen. Hell, 21. mai 2014 Knut Vareide

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdalen. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, framtiden og hvordan skape attraktivitet

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Attraktivitetspyramiden

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Vågan og Lødingen Utviklingen Drivkreftene Framtidsutsiktene

Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon for et urbant Telemark

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Workshop 24. mars Utviklingsfondet. Hva er det smarteste og mest interessante vi kan foreta oss i Trillemarkafellesskapet

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Bosetting. Utvikling

Tanker om suksess. Balestrand 22. mai 2013 Lars Ueland Kobro forsker/statsviter/tankerløser

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Tranemo - en attraktiv kommune?

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Kristiansandregionen

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Attraktivitetsanalyser av kommuner i Hedmark og Dalarna. Sälen 26. juni 2014 Knut Vareide

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Attraktivitetsmodellen. Trysil 21. mai 2015

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Transkript:

Den aktive Klart banken vi kan!

Korleis skape vekst i Vest-Telemark Klart vi kan!

Suksess i Seljord og spesielt suksess i framtida Åpent møte i Seljord 10 april 2013 Knut Vareide

Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 5

Seljord hadde ganske bra innflytting tidligere. Men litt utflytting de siste tre årene. 3000 40 30 20 10 0-10 Nettoflytting til Seljord 21 17 16 16 8 3-1 -19 3 33-13 6-9 2980 2975 2966-20 2960 2959 2940 2920 2928 2935 2935 2921 2933 2930 2919 2912 2925 2955 2945-30 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2900 2880 2860 2899 Dermed går folketallet litt ned 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 23.05.2013 6

Det store spørsmålet er: Hvorfor vokser steder? Og hva kan vi gjøre med det? 23.05.2013 7

Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen skyldes to 1: Fødselsbalanse 2: Flytting 8 Det er flyttingen som er interessant i regional utvikling

Flytting Arbeidsplasser Andre Nettoflyttingen til et sted skyldes: 1: Arbeidsplassutviklingen 2: Andre 9

Attraktivitet versus kvalitet? Flytting Arbeidsplasser Andre Modellen tar utgangspunkt i flytting i antall personer, altså et kvantitativt mål. 10

4 3 Arbeidsplassveksten i kommunene forklarer bare en liten del av flyttestrømmene 2 1 0-1 -2-3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 23.05.2013 11

4 Noen har systematisk høyere innflytting enn arbeidsplassveksten skulle tilsi 3 2 1 0 Andre har systematisk høyere utflytting -1-2 -3 y = 0,207x + 0,654 R² = 0,1421-6 -4-2 0 2 4 6 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 23.05.2013 12

Seljord har hatt nettoflyttingen omtrent som forventet ut fra arbeidsplassveksten Relativ nettoflytting 4 3 2 1 0-1 -2-3 2011-4 -5 y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0,2308-10 -5 0 5 Relativ arbeidsplassvekst 10 Nettoflytting (vertikal akse) og arbeidsplassvekst i norske kommuner 2009-2011 23.05.2013 13

Flytting Andre Arbeidsplasser Bostedsattraktivitet Strukturelle størrelse, nabovekst Personrettede virkemidler Andre enn arbeidsplassvekst som påvirker flytting: Strukturelle som størrelse og lokalisering Rammebetingelser som staten har innført Resten er unike ved stedet: Bostedsattraktivitet 14

Perioden 2000-2011 Seljord er liten, men har gode pendlingsmuligheter, men har tapt på at nabokommunene har hatt svak arbeidsplassvekst 23.05.2013 15

Perioden 2000-2011 Seljord har vært omtrent middels attraktiv som bosted 23.05.2013 16

0,5 0 0,4 0,3 Seljord har 0,2 vært en 0,1 attraktiv 0,0 215 kommune, -0,1 men ikke de siste to årene. -0,2-0,3 Rang attraktivitet Bostedsattraktivitet -0,4-0,5 430 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Bostedsattraktivitet justert for struktureffekt 23.05.2013 17

Arbeidsplassene

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutviklingen forklares av: Utvikling i offentlig sektor Strukturelle Rammebetingelsene Bedrifts- og besøksattraktiviteten 23.05.2013 19

Antall arbeidsplasser i Seljord Utvikling i Norge Seljord hadde en fin utvikling i antall arbeidsplasser fram til 2009, men har tapt en del arbeidsplasser det siste året. 1650 1600 1550 1500 1450 1400 1350 Utvikling i Seljord 120 115 110 105 100 95 1300 90 1250 85 1200 80 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 23.05.2013 20

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Tre attraktivitetsdimensjoner som kan påvirkes: Bosted Besøk Bedrift 3 B-er 23.05.2013 21

Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 23.05.2013 22

Hva skaper attraktivitet?

Bostedsattraktivitet Boliger Omdømme (og salg) Ameniteter Identitet og stedlig kultur Toleranse Frivillig sektor Identitet Samarbeidsånd Nettverk Kultur og fritidstilbud Kommunal service Kommersielle tilbud Fysiske egenskaper Natrurkvaliteter Tomtearealer Boligbygging Boligmarked 23.05.2013 24

Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur Disse fire kategoriene av attraktivitetsfaktorer kan gjøres gjeldene for bedrifts- og besøksattraktivitet også 23.05.2013 25

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter Identitet og stedlig kultur 23.05.2013 26

Omdømme Areal og bygninger Bedrift Besøk Bosted Omdømme som sted å drive næringsliv Næringsarealer Lokaler Næringshager Omdømme som sted å besøke Areal til hytter Eksisterende hytter overnattingskapasitet Omdømme som sted å bo Tomteareal Boliger Tilgjengelighet Ameniteter Tilgang til forretningstjenester Service i kommunen FoU og kompetanseinstitusjoner Tilgang på kompetent arbeidskraft Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Kommunens tjenester, barnehage, skole etc. Naturherligheter Tilrettelegging friluftsliv Kulturtilbud Sport og fritidstilbud Identitet og stedlig kultur Nettverk mellom bedrifter Klynger Innovasjonsklima Samarbeid mellom næringsliv og kommune Gjestfrihet Serviceholdning Samarbeid mellom besøksnæringene Destinasjonsutvikling Lokal identitet Gjestfrihet Toleranse Samarbeidsånd Utviklingskultur Det er mange ting som kan bidra til attraktiviteten! 23.05.2013 27

Hvordan bruke modellen? For Seljord

Satsing på attraktivitet = endogen vekst Attraktivitet: Et steds evne til å skape vekst gjennom egne tiltak Satsing på attraktivitet: Styrke steders evne til å skape vekst gjennom egne strategier og tiltak Generelle økonomiske virkemidler: Gi bedrifter og personer i distriktene spesielle økonomiske incentiver 23.05.2013 29

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: 23.05.2013 30

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: Strukturelle som påvirker flytting: Størrelse, nabovekst og arbeidsmarkedsintegrasjon. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon = bostedsattraktivitet blir viktigere Lav arbeidsmarkedsintegrasjon: Bedriftsattraktivitet blir viktigere, og bostedsattraktivitet knyttet til rekruttering 23.05.2013 31

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: Strukturelle som påvirker arbeidsplassvekst: Bransjestruktur, arbeidsmarkedsstørrelse. Bedriftskommune eller besøkskommune? Bransjestruktur med tyngdepunkt i vekst- eller nedgangsnæringer? Sårbar eller robust? 23.05.2013 32

Seljords profil Steder har ulike profiler, ved at de i ulik grad er basert på de tre attraktivitetsdimensjonene. I vår modell er høy utpendling et mål for at stedet er attraktivt å bo i. Høy utpendling blir ofte sett på som negativt, men betyr egentlig at stedet har kvaliteter som gjør at mange har valgt å bo på stedet til tross for at arbeidsplassgrunnlaget er lite. Bedrift 266 325 Bosted 0 50 100 150 200 250 300 350 400 322 372 2000 2011 Figuren viser rangeringen til Seljord for de tre attraktivitetsdimensjonene. Bosted er rangering for netto utpendling som andel av samlet sysselsetting, Besøk er rangering for besøksnæringenes andel av samlet sysselsetting, og Bedrift er rangering for basisnæringenes andel av samlet sysselsetting. 18 11 Besøk 23.05.2013 33

Bedrifter i basisnæringer utvikling Seljord har hatt vekst, men de fleste andre har hatt nedgang 300 Industri Natur Tekn tjenester 250 51 55 30 200 55 49 56 32 42 38 36 63 66 36 150 55 87 88 72 61 49 80 51 68 79 100 52 50 128 114 104 96 91 79 84 91 103 101 102 107 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i ulike basisnæringer i Seljord 23.05.2013 34

450 Aktiviteter Handel Overnatting Servering 200 Aktiviteter Handel Overnatting Servering 400 350 300 250 200 150 45 33 34 35 31 38 230 227 214 32 39 241 28 41 41 34 246 256 36 37 37 28 299 285 36 38 34 24 30 24 38 30 272 274 271 264 150 100 50 19 16 7 13 88 84 8 20 69 7 22 97 3 15 24 17 100 108 10 20 148 9 9 10 11 8 13 127 123 115 10 22 14 119 115 100 50 0 20 24 30 23 2000 2001 2002 2003 35 30 31 36 36 38 45 52 2004 2005 2006 2007 2008 Besøksnæringer Nivå Handelsnæringen er den største av besøksnæringene. 2009 2010 2011 0-50 -8-5 1 2000 2001 2002-6 2003 5 0-1 2 2 4 10 2004 2005 Besøksnæringer overskudd Ansatte i besøksnæringene er justert etter folketallet. 2006 2007 2008 2009 2010 17-3 2011 Stort overskudd i Seljord, og økende overskudd over tid 23.05.2013 35

Flytting Offentlige arbeidsplasser Arbeidsplasser Andre Strukturelle Strukturelle Næringsliv Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Kjenne sine forutsetninger: Hvordan har stedets attraktivitet utviklet seg med hensyn til bosted, besøk og bedrift? Kjenner vi årsakene til god eller svak attraktivitet? På hvilke områder har stedet de beste muligheter for forbedring? 23.05.2013 36

Hvor mye betyr attraktivitet For Seljord

3300 3250 3200 3150 3100 3050 3000 2950 2900 2850 MMMM Basisscenarie 3258 3049 2800 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 Framskriving av befolkning i Seljord SSBs MMMM Telemarksforsking basisscenario 23.05.2013 38

Dersom en lykkes med både arbeidsplassvekst og bostedsattraktivitet, vil befolkningen kunne øke til 4433 innbyggere i 2040. 4500 4000 4433 3912 Begge + Att + En tilsvarende forbedring av bostedsattraktivitet vil føre til at folketallet øker til 3912. 3500 3000 3507 3049 Arbeid + Basisscenario Hvis Seljord oppnår vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet som snittet av den beste fjerdedelen av kommunene, vil folketallet vokse til 3507 i år 2040. 2500 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 Scenarier for befolkningsvekst i Seljord

5000 4500 Begge + 4000 Att + 3500 Hvis Seljord mislykkes både med næringsutvikling og bostedsattraktivitet, kan befolkningen synke til under 2000 i 2040. 3000 2500 2000 1500 1967 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 Arbeid + Basisscenario Begge - Scenarier for befolkningsvekst i Seljord

5000 4500 4000 Begge + 4433 3500 Egen utviklingskraft betyr svært mye på lang sikt 3000 2500 2000 1500 Begge - 1967 1000 500 0 2040 2038 2036 2034 2032 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 Scenarier for befolkningsvekst i Seljord

Det er summen av de tre attraktivitetsdimensjonene som teller Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 23.05.2013 42

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur har en dobbelt funksjon Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

Flyttestrømmer Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Arbeidsplasser Næringsliv Andre Strukturelle Personrettede virkemidler Bedriftsrettede virkemidler Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet Omdømme Identitet og stedlig kultur er et gode i seg selv, men er også det som kan skape endring Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Identitet og stedlig kultur

Offentlige arbeidsplasser Strukturelle Bedriftsrettede virkemidler Næringsliv Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Areal og bygninger Bostedsattraktivitet Omdømme Ameniteter (Goder) Andre Flyttestrømmer Arbeidsplasser Identitet og stedlig kultur 17. mai komite Seljord Barnas Turlag Seljord Bedehus i Langlim Betel Sundagsskule Seljord Biblioteket i Seljord Flatdal Barnelag Flatdal Bygdeutvikling Flatdal Misjonslag Flatdal Sokneråd Huka hoppdrift SA Kivledalen Løypelag Kvambekk/Angre løypelag Langlim Grendelag Mandal Grendelag Moen Vel Nes Bedehus Norges Handikapforbund Vest Telemark Nordbygdi Grendelag Pinsemenigheten Betel i Åmotsdal Runningen Aktivitet og Leik Rust 4H Seljord Bridgeklubb Strukturelle Seljord Frivilligsentral Seljord HLF (Hørsellaget) Seljord Hagelag Seljord Husflidslag Seljord idrettslag - skianlegg Raudkleiv Seljord Indremisjon Personrettede virkemidler Seljord Jakt og Fiskelag Seljord jr Spelemannslag Seljord kunstforening Seljord kyrkjelege fellesråd - ungdomsprest Seljord Målarklubb Seljord Mållag Seljord og Kviteseid leikarring Seljord Seniordans Seljord sogelag Seljord Songlag (25 års jubileum) Seljord Spelmannslag Seljordkappleiken Sion Flatdal Sion-kyrkja Seljord Støttegruppa for Blengsdalsbakken Svartdal Misjonslag Svartdal Sundagsskule Tusseleike barneleikaring v/aud Karin Gjerlid UL Dølelaget Edland UngFolk 2013 v/telemark Folkemusikklag Vefald Brekke Grendelag Åmotsdal Handverkstun Åmotsdal Sogelag Åsgrend Grendelag Identitet og stedlig kultur

Takk for meg Knut Vareide

23.05.2013 48