Dialogkonferanse 7. Juni 2016

Program for dagen 09.00-09.15 Innledning 09.15-09.35 Bakgrunnsinformasjon kommuneøkonomi 09.35-09.50 Plansystemet 09.50-10.20 Gruppearbeid 1, Britt Åse innleder 10.40-11.30 Gruppearbeid 2, Per innleder 11.30-12.00 Lunsj 12.00-12.50 Gruppearbeid 2 fortsetter 13.10-14.45 Investeringer, Jan Magne orienterer diskusjon 14.45-15.00 Oppsummering v/gro og avslutning

Økonomi Status og utsikter Handlingsregler Gjeldende økonomiplan Tertialrapport 1/15 Kommuneproposisjonen og nytt inntektssystem - 3 -

Status handlingsregel 1 - Disposisjonsfond Minimum 10% av brutto driftsinntekter - 4 -

Status handlingsregel 2 - Lånegjeld Korrigert lånegjeld maksimalt 70% av brutto driftsinntekter - 5 -

Status handlingsregel 3 Netto driftsresultat Minimum 3% (t.o.m. 2013) / 1,75% av brutto driftsinntekter - 6 -

Gjeldende økonomiplan Driftsrammer: Marginale endringer i tjenesteenhetenes rammer. Største endring er reduksjon i rammen for Plan og teknisk knyttet til effekt (innsparing) av EPC-tiltak. Investeringsrammer brutto: 2016: 53,1 mill. kr 2017: 59,6 mill. kr 2018: 59,3 mill. kr 2019: 38,9 mill. kr 2020-2023: 115,1 mill. kr 2024-2027: 61,7 mill. kr - 7 -

Tertialrapport 1/16 Lønnsoppgjøret for kap. 4 mindre enn forventet. Ca 1 mill. kr trekkes ut av tjenesteenhetenes rammer Ny prognose KLP i april 2016: Reduserte pensjonskostnader med ca 5,7 mill. kr trekkes ut av tjenesteenhetenes rammer. OBS! Stor usikkerhet om lønnsoppgjøret vil gi tilleggsregning på høsten (reguleringspremie). 4,6 mill. kr foreslås derfor plassert på sentral post som reserve foreløpig God skatteinngang motvirkes av redusert rammetilskudd - 8 -

Buds(end) Regnskap Forbruk Prognose Avvik Budsjettområde 2016 2016 i % 2016 i kr Folkevalgte Rådmannen og SU 13 114 900 4 801 275 36,6 % 13 114 900 0 Fellesposter 5 783 500 611 620 10,6 % 5 783 500 0 Fellestjenesten 9 542 000 4 084 546 42,8 % 9 622 000 80 000 Kultur 10 504 600 2 807 793 26,7 % 10 592 000 87 400 Ringebu skole 12 602 800 4 437 203 35,2 % 12 602 800 0 Fåvang skole 14 035 600 4 408 193 31,4 % 14 035 600 0 Ringebu ungdomsskole 13 974 800 4 329 061 31,0 % 13 974 800 0 Barnehagene 23 153 800 7 894 365 34,1 % 23 303 800 150 000 Helse og mestring 42 511 100 14 222 750 33,5 % 43 211 100 700 000 Linåkertunet HDO 17 022 600 5 875 561 34,5 % 17 022 600 0 Hjemmebaserte tjenester 50 507 700 18 183 855 36,0 % 52 019 700 1 512 000 NAV 4 805 800 1 037 294 21,6 % 4 805 800 0 Plan og teknisk 27 877 500 7 672 043 27,5 % 27 877 500 0 SUM TJENESTEENHETENE 245 436 700 80 365 559 32,7 % 247 966 100 2 529 400 Selvkostområder 0-12 867 601 0 0 Interkommunale samarbeid 19 827 500 13 051 577 19 827 500 0 Skatt, rammetilskudd, finans -265 264 200-95 015 900-265 264 200 0 SUM TOTALT 0-14 466 365 2 529 400 2 529 400 Internregnskap MGRS 0-3 482 015 0 0 Internregnskap MGBV 0 1 065 649 0 0 SUM INTERNREGNSKAP 0-2 416 366 0 0-9 -

Tjenesteenhetene særskilte forhold som foreslås dekket Kr 116.500 oppussing skysstasjon (jfr. F-sak) Kr 13.300 påfyll kulturfond (opp til kr 100.000 jfr tidl. vedtak) Kr 150.000 barn med særskilte behov i barnehagene Kr 800.000 omgjøring av innsparingstiltak som ikke kan realiseres, jfr vedtak hos Fylkesmannen i Oppland Kr 1.000.000 tilleggsbevilgning flyktningeboliger Ulberg - 10 -

Kommuneproposisjonen utsikter 2017 Flere endringer knyttet til nytt inntektssystem: Nye kostnadsnøkler for fordeling av rammetilskudd Endring av basistilskudd, halvparten gjort variabel Endring i distriktstilskudd Kommuneproposisjonen og nytt inntektssystem gir netto inntektstap på kr 800.000 for Ringebu kommune, sammenlignet med 2016. - 11 -

Administrativ innspillsfase Fellestjenesten: IKT, dagens plattform for databrukere (VDI) fases ut av leverandør, må erstattes med ny i løpet av 2017. Investering anslag 1 mill. kr - 12 -

Administrativ innspillsfase Barnehage: Barn med særskilte behov. Fordrer ekstra bemanning i barnehagen. 60 % stilling fra 2017-2020 på barn som i dag går i familiebarnehage. Merkostnad på ca. kr 350.000 pr år. f.o.m 01.08.2016 er det vedtatt å utvide ordningen for gratis kjernetid i barnehagen til også å gjelde 3-åringer. Ordningen gjelder foreldre med lav inntekt. Merkostnaden er stipulert til 150.000 pr år. - 13 -

Administrativ innspillsfase Ringebu skole Ordinære budsjettbehov Fåvang skole Merbehov bemanning SFO etter overgang fra 4 til 5-dagers skoleuke kr 100.000 Ringebu ungdomsskole Ordinære budsjettbehov - 14 -

Administrativ innspillsfase Helse og mestring Lovkrav om øyeblikkelig hjelp senger innen psykisk helse fra 2017 og kommunepsykolog fra 2020. For øyeblikkelig hjelp arbeider vi for å få til et samarbeid i HSG, det samme med kommunepsykolog. Har enda ikke noen tall klare. Kjøp av tjenester knyttet til ressurskrevende brukere øker fra 2016 og får konsekvenser inn i økonomiplanperioden. - 15 -

Administrativ innspillsfase Linåkertunet Ordinære budsjettbehov Hjemmebaserte tjenester Digitale trygghetsalarmer. Tidligere forutsatt innkjøp av nye, som investering. Samarbeidet med Helseregion Sør- Gudbrandsdal tilsier endring til leasingavtale. Kostnaden må dermed inn i driftsbudsjettet. Nye forskrifter for krav til systematisk oppfølging og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr gir merkostnad på kr 120.000 årlig - 16 -

Administrativ innspillsfase NAV Stortingsmelding om kommende endringer i NAV. Ikke analysert om dette vil få konsekvenser for Ringebu kommune. Plan og teknisk Ordinære budsjettbehov. MGRS Ordinære budsjettbehov. - 17 -

Administrativ innspillsfase MGBV Høring om kvalitets- og strukturreform i barnevernet forslag til endringer i barnevernloven av 17.03.2016. På fosterhjemsområdet forslås det at kommunene får et helhetlig faglig og økonomisk ansvar. Statens ansvar for rekruttering, opplæring og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Det forslås å avvikle refusjonsordningen for fosterhjem og overføre midlene til kommunene. Det forslås at kommunene får fullt ansvar for hjelpetiltak i hjemmet. Dette innebærer at kommunene på sikt gis ansvar for spesialiserte hjelpetiltak, og at avvikling av dagens statlige ansvar for å tilby hjelpetiltak skjer parallelt med kompetansetiltak i det kommunale barnevernet. - 18 -

Plansystemet

Kommunal Planstrategi FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV I PLANSTRATEGI ÅRLIG RULLERING Kommuneplan SAMFUNNSDEL Kommuneplan AREALDEL Handlingsdel med økonomiplan Årsbudsjett Kommunedelplaner - tema Kommunedelplaner - areal Regnskap og årsberetning Tertialrapporter Arbeidsprogram Tema og sektor(fag)planer - 20 -

Planstrategi 2016-2019 Skal vedtas av kommunestyret innen ett år etter valget Viktigste spørsmål: Skal kommuneplanens samfunnsdel revideres eller videreføres? Skal kommuneplanens arealdel revideres eller videreføres? Hvilke andre planer er det behov for å utarbeide, revidere eller skal utgå? - 21 -

Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026 Vedtatt av kommunestyret i Ringebu 17.06.2014 Inneholder: Visjon og verdier Framtidsbilde: Ringebusamfunnet 2025 Satsingsområder: Bo, leve, arbeide Mål og strategier Samfunnssikkerhet og beredskap - 22 -

Hvor er Ringebu nå? Ringebu i lys av avklaring rundt kommunereformen Sørdalsalternativet er avklart Midtdalsalternativet er avklart Det er igjen et år av bolystsatsningen Utvikling av Ringebusamfunnet slik vi ønsker det blir vårt ansvar Hvordan skal vi lykkes med å bygge en god kommune? Hvor ligger suksessfaktorene og satsningen vår Hva blir avgjørende for en positiv utvikling i Ringebu - 23 -

Attraktivitetspyramiden Hva er de viktigste tre oppgavene/satsningene framover-hvorfor? - 24 -

Om gruppearbeidene En folkevalgt leder gruppa og oppsummerer i plenum Adm sekretær (skriver på flipover ark) - 25 -

Gruppearbeid 1 Ringebu 2026 I lys av avklaringene rundt kommunereform: Hva blir de tre viktigste oppgavene nå? Hvorfor? 10:30 Oppsummering i plenum - 26 -

Gruppearbeid 2 - Kommuneplanens samfunnsdel I lys av utfordringsbildet i gruppearbeid 1: Hva er de viktigste 5 strategiene for gjennomføring i 4-års perioden? Hvorfor? 11:30-12:00 Lunsj 12:50 Oppsummering i plenum - 27 -

- 28 - Investeringer

Hva er en investering? Anskaffelse til varig eie og bruk Minimums anskaffelsesbeløp kr 100.000 Spesielt om vedlikehold: Oppgradering til «dagens standard» regnes som vedlikehold og er dermed ikke en investering.

Ulike typer investeringer Videreutlån Selvkostformål Inntektsbringende investeringer Kommunale boliger Linåkertunet Andre utleiebygg (næringsbygg m.m.) Utgiftsreduserende investeringer Datafiber ENØK / EPC - 30 -

Ulike typer investeringer (forts.) Forskutteringer Boligområder (areal, tomteopparbeidelse og infrastruktur) Ikke inntektsgivende investeringer Skolebygg, kulturbygg, helsesenter m.m. Veger og gatelys, overvannshåndtering m.m. Aksjer og andeler Jfr. Reglement for finansforvaltning: Viktige samfunnsfunksjoner eller virkemiddel for å løse kommunale oppgaver (f.eks. GE, Eidsiva, Giax) Pengeplasseringer for å søke avkastning (ingen slike i dag) - 31 -

Lån til videreutlån Låneopptak i Husbanken for videreutlån: «Startlån» 16,2 mill. kr bokført som utlån per 31.12.2015 Renter og avdrag fra låntaker skal dekke kommunens renter og avdrag på innlån KONKLUSJON: 16,2 mill. kr av kommunens lånegjeld til videreutlån er selvfinansierende Ikke rentesensitivt - 32 -

Selvkostformål - Anleggsmidler per 31.12.2015 46,1 mill. kr restverdi Vann 28,8 mill. kr restverdi Avløp 0,1 mill. kr restverdi Septik Kommunen godskrives årlige avskrivninger og kapitalkostnader gjennom selvkostberegning. Dekkes av gebyrinntektene. KONKLUSJON: 75 mill. kr av kommunens lånegjeld til selvkostformål er selvfinansierende Ikke rentesensitivt - 33 -

Inntektsbringende - Kommunale boliger (ekskl. Linåkertunet) Kommunale utleieboliger (inkl. Eldresenteret og Hageskogen) bokført verdi 50,4 mill. kr ved utgangen av 2015 Årlige kapitalkostnader (avskrivning + kalkulatorisk rente 3%) utgjør 3,1 mill. kr Årlige husleieinntekter dekker driftsutgifter, vedlikehold og kapitalkostnader (jfr. regnskap 2015 og første tertial 2016) KONKLUSJON: 50,4 mill. kr av kommunens lånegjeld til kommunale boliger er selvfinansierende Rentesensitivt - 34 -

Inntektsbringende - Linåkertunet 147 mill. kr bokført restverdi per 31.12.2015 Årlige kapitalkostnader (avskrivning + kalkulatorisk rente 3%) utgjør 7,9 mill. kr Årlige husleieinntekter dekker 49 % av bygningsmessige driftsutgifter, vedlikehold og kapitalkostnader (basert på tall første tertial 2016) KONKLUSJON: 72 mill. kr av kommunens lånegjeld til Linåkertunet er selvfinansierende Rentesensitivt - 35 -

Inntektsbringende - Andre utleiebygg (næringsbygg m.m.) Brannstasjon, 3,4 mill. kr selvfinansierende Gudbrandsdalsvegen 2090, 10,6 mill. kr selvfinansierende Jernbanegata 4, store endringer gjør historikk lite relevant KONKLUSJON: 14 mill. kr av kommunens lånegjeld til andre utleiebygg er selvfinansierende Rentesensitivt - 36 -

Utgiftsreduserende - Datafiber Drop-in kontor / Ungdomssenteret i Ringebu Freskus / Tromsvang i Fåvang Totalt 0,4 mill. kr selvfinansierende KONKLUSJON: 0,4 mill. kr av investering i datafiber er selvfinansierende Rentesensitiv (?). God margin når datafiber kombineres med andre prosjekt (som f.eks. sentrumsutvikling) - 37 -

Utgiftsreduserende ENØK / EPC Ikke historikk som viser forventet innsparing av ENØK-tiltak for det enkelte år EPC-investeringer framover vil kunne dokumentere forventet innsparing og reell innsparing KONKLUSJON: EPC-investeringer forutsatt å være selvfinansierende Større vedlikeholdsoppgaver kan bli kombinert med EPCinvesteringer av praktiske og økonomiske hensyn Rentesensitivt - 38 -

Oppsummert selvfinansierende investeringer med dagens rentenivå 16,2 mill. kr til videreutlån (ikke rentesensitiv) 75 mill. kr til selvkostformål (ikke rentesensitiv) 50,4 mill. kr til kommunale boliger 72 mill. kr til Linåkertunet 14 mill. kr til andre utleiebygg (næringsbygg m.m.) 0,4 mill. kr til datafiber EPC-investeringer må hensyntas framover KONKLUSJON: 228 mill. kr av kommunens lånegjeld er selvfinansierende med dagens rentenivå - 39 -

Lånegjeld 374,9 mill. kr brutto lånegjeld, hvorav: 228 mill. kr er selvfinansierende (61 %) 146,9 mill. kr belaster kommunal drift (39 %) 127,3 mill. kr av lånegjelden har rentebinding per 31.12.2015-40 -

Lånegjeldsbetraktning Under 40 % av lånegjelden belaster reelt sett kommunens driftsbudsjett per i dag Nesten hele dette beløpet dekkes av fastrenteavtaler Risiko synes «minimal» MEN: De fleste selvfinansierende tiltak er rentesensitive I sammenligning med andre kommuner har vi forholdsvis høy lånegjeld Er vi så forskjellige fra andre kommuner når det gjelder andel selvfinansierende investeringer? - 41 -

Lånegjeldsbetraktning KOSTRA gir svært få data som kan nyansere lånegjeld Sammenligning med andre kommuner, når selvfinansierende tiltak tas i betraktning, er ikke mulig Tallene forutsetter dagens vedlikeholdsnivå på bygg. Er dagens nivå et riktig nivå? Hva vil være et riktig lånegjeldsnivå å legge seg på? - 42 -

- 43 -

Bygninger en viktig innsatsfaktor i tjenesteproduksjon Gode og funksjonelle bygg/eiendommer en forutsetning for god og effektiv tjenesteproduksjon For brukerne Gode tjenester Funksjonelt (universell utforming) For de ansatte arbeidsmiljø Økonomisk effektiv ressursutnyttelse - 44 -

Gjennomføring av investeringer Gjennomføringsevne Kapasitet til prosjektstyring og praktisk gjennomføring Investeringer som avventer eksterne avklaringer Anbudsprosesser - 45 -

Styring og rapportering Langsiktig tidshorisont Investeringer og driftskonsekvenser Samfunnsperspektiv og tjenesteperspektiv Rapportering Sluttregnskaper - 46 -

Ambisjonsnivå Avpassing av ambisjonsnivå mot gjennomføringsevne Grad av egenfinansiering og lånefinansiering Trenger vi en handlingsregel knyttet til investeringsvolum eller egenfinansieringsgrad? - 47 -

Ordet er fritt Bruk mikrofon! - 48 -

- 49 - Oppsummering av dagen