Styrets årsberetning 2009

HELSE NORD-TRØNDELAG HF Styrets årsberetning 2009 1. Presentasjn av Helse Nrd-Trøndelag HF Staten vertk fra 01.01.02 ansvaret fr alle ffentlige nrske sykehus g etablerte fem (nå redusert til fire) reginale helsefretak. Helse Midt-Nrge RHF mfatter sykehus g andre virksmheter i Møre g Rmsdal, Sør-Trøndelag g Nrd-Trøndelag. Helse Nrd-Trøndelag HF er ett av flere selvstendige helsefretak, eid av Helse Midt-Nrge RHF. Ved utgangen av 2009 bestd Helse Nrd-Trøndelag HF (HNT) av Sykehuset Levanger Sykehuset Namss Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Klvereid Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Stjørdal Desentraliserte plikliniske tjenester i Klvereid, Steinkjer g Stjørdal Distriktsmedisinsk senter i Stjørdal i samarbeid med Stjørdal kmmune Våre hvedutfrdringer er, gjennm gd undersøkelse g behandling i rett tid, å bidra til at beflkningen i Nrd-Trøndelag ppretthlder en gd helse. Helse Nrd-Trøndelag skal tilby spesialiserte helsetjenester innenfr et bredt medisinsk felt. Gjennm samhandling med primærhelsetjenesten g beflkningen skal vi pparbeide kunnskap sm kan frebygge helsesvikt. Vi skal gså tilby enkelte spesielle funksjner på reginalt nivå g enkelte funksjner på et nivå sm gjør ss attraktive fr pasienter fra hele landet. Vårt verdigrunnlag er tuftet på kvalitetsstyrt ledelse sm innebærer fkus på pasienten g de sm "bestiller" våre tjenester. Kvalitetssikring g brukermedvirkning står sentralt i vår bevissthet. 2. Mål: Verdigrunnlag g visjn Helse Nrd-Trøndelag HF bygger på det reginale fretakets verdier: TRYGGHET, RESPEKT OG KVALITET, samt visjnen: PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE. Hvedmålene fr Helse Midt-Nrge g Helse Nrd-Trøndelag i 2009 Øknmisk resultat fr HNT på 40 mill krner (økt fra budsj. nivå på 31,1 mill kr.) Øke aktiviteten i smatikken med 2,3 % Større aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling enn i smatikken Minst 80 % av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager Sm hvedregel skal det ikke være krridrpasienter Det skal være færre enn 5 % strykninger av planlagte perasjner Ventetid til vurdering innen BUP skal være mindre enn 10 virkedager 10 % reduksjn i sykefraværet; - fr HNT ble målet satt til 7,0 % 1

Hvedppgaver fr Helse Nrd-Trøndelag Diagnstikk, behandling, habilitering, rehabilitering g pleie Utdanning av helsepersnell Frskning g utvikling Opplæring av pasienter g pårørende Helsefremmende g frebyggende virksmhet Samhandling med primærhelsetjenesten Ambulansetjenester Syketransprt Nasjnale mål g satsingsmråder er bl.a. priritert gjennm ppfølging av Opptrappingsplan fr psykisk helse (avsluttet i 2008) g gjennm retningslinjer i årlige ppdrags- g styringsdkument. 3. Utviklingstrekk i Helse Nrd-Trøndelags virksmhet Fretakets styre g administrasjn Styret har hatt denne sammensetning i 2009: Steinar Aspli, styreleder Inger Marit Eira-Åhrèn, nestleder Reidar Viken Siw Bleikvassli Trgeir Schmidt-Melbye Margrete Mære Husby Asbjørn Hfsli, Helse Midt-Nrge Peter Him, ansatterepresentant Inger Anne Hlm, ansatterepresentant Jørgen Selmer, ansatterepresentant Skjalg Ytterstad, ansatterepresentant (til 30.04.09) Rlf Gunnar Larsen, ansatterepresentant (fra 01.05.09) Det har i 2009 ikke vært endring i eierppnevnte medlemmer, mens det har vært én endring blant ansatterepresentantene i styret. Fra 01.01.08 har fretaket bestått av 6 gjennmgående klinikker (barne- g familie-, rehabiliterings-, psykiatrisk, medisinsk service-, service- g prehspital klinikk) g 4 stedlige klinikker (kirurgisk klinikk Levanger, medisinsk klinikk Levanger g tilsvarende fr Namss). Strategiske valg g ppfølging av disse i 2009 Styret fr HMN vedtk i 2008 verrdnet strategi fr periden 2008 2020 fr Helse Midt- Nrge. Vedtaket er en videreføring av tidligere vedtak fra 2004. Verdigrunnlag, visjn, mål g ppgaver sm er gjengitt venfr, er hentet fra g/eller bygger på styrevedtaket fra 2008. Styret fr HMN vedtk i 2008 gså egen sak m eierstrategi 2010 g ppgavedeling i Helse Midt-Nrge. Sm høringsinnspill til aktuelle sak vedtk styret fr HNT at HNT ønsker å behandle flere pasienter (bl.a. fra Nrd-Trøndelag) sm hittil har blitt behandlet ved St. Olavs Hspital HF. I sitt vedtak ber styret fr HMN bl.a. (sitat) 2

administrerende direktør igangsette prsesser sm skal føre til en reduksjn av nabfretakenes øyeblikkelig hjelp innleggelser på St. Olavs Hspital HF. Dessuten å starte en dialg til videre behandling m tilleggsppgaver, hvr alle aktuelle helsefretak deltar, basert på tenkningen i Helse Nrd-Trøndelag HF sitt høringsinnspill. Gjennm arbeidet med strategi fr HMN 2010 er det utarbeidet egen strategi fr samhandling, strategi fr bruk av private leverandører g en eierstrategi fr fretaksgruppen med tilhørende plan- g utviklingsarbeid. Gjennm ppdragsdkument, styringsdkument g fretaksprtkll er disse verrdnede strategiene søkt perasjnalisert i pririteringer g målsettinger fr det enkelte år. HNTs strategiplan bygger på disse retningslinjene fr Helse Midt-Nrge. HMN har gitt føringer innenfr følgende målemråder: Pasientbehandling g pplæring Organisering g ledelse Frskning g utvikling Øknmi Innen pasientbehandling vil fretaket gi høy priritet til pasienter med kreft g behv fr lindrende behandling, pasienter med behv fr rusbehandling, pasienter med psykiske lidelser (spesielt barn g unge), pasienter med sammensatte g krniske lidelser g pasienter med behv fr habilitering eller rehabilitering. Øknmistyringen i fretaket skal bidra til å sikre en effektiv g ptimal ressursutnyttelse. Budsjettet fr HNT ble vedtatt med en frutsetning m et årsresultatet på 31,1 mill krner. Resultatkravet ble senere økt til 40,0 mill krner med delvis begrunnelse i ne reduserte pensjnskstnader (- 3,5 mill krner). Strategiplanen skisserer videre delstrategier med fkus på samhandling med primærhelsetjenesten, rganisering av akuttberedskap g elektive tjenester, effektivisering av arbeidsprsesser (bl.a. innen drift av sengepster g intensivfunksjner), pasientpplæring g helsefremmende arbeid. Gjennm egne prsjekt er det arbeidet med å effektivisere behandlingsprsesser g effektivisere driften gjennm bedre samrdningen av aktivitet g bemanning i pliklinikk g sengepster. Arbeidet med budsjett g driftsplan fr 2009 ble basert på den vedtatte strategiplanen. Styret har gjennm drøfting av mer knkrete frslag til tiltak vært med på å utfrme disse tiltakene. Ved utfrming av innsparingsprfil har det vært lagt vekt på å skjerme den direkte pasientrettede virksmheten i størst mulig grad. Sm et ledd i effektivisering av pasienttransprt g ambulansedrift ble det fra 01.01.2008 etablert egen klinikk fr prehspitale tjenester. Disse mrådene legger beslag på nesten 10 % av fretakets ressurser (nesten 200 mill krner). Målsettingen m å redusere kstnadene med 5 % i 2008 g ytterligere 5 % de neste 2 3 årene er langt på vei nådd. Med utgangspunkt i pptrappingsplanen fr psykiatri (1998 2008) har det vært vektlagt å priritere fretakets psykiatriske virksmhet. 2008 var siste år i pptrappingsplanen, men intensjnen m en frtsatt pptrapping av tilbudet innen psykisk helsevern g vridning av aktivitetsandel fra smatikk til psykiatri er videreført gså i 2009. Med utgangspunkt i vedtatte strategier har styret gså lagt str vekt på å bygge gde samarbeidsrelasjner mt primærhelsetjenesten, KS, brukerrganisasjner g Helse Midt- Nrge RHF sm vår eier. 3

Samarbeidsutvalget med kmmunene (SU) g brukerutvalget (BU) inviteres til g deltar på alle styremøter. I tillegg er det i tilknytning til et styremøte gså avviklet brukerutvalgets time der et samlet BU får møte styret. Styret er takknemlig fr det arbeidet sm nedlegges i SU g BU. Vi er avhengige av et gdt samarbeid med disse rganene g har inntrykk av at det fungerer bra. De årlige samhandlingsknferansene mellm 1.- g 2.- linjetjenesten er en annen arena fr å styrke samrdningen mellm nivåene i helsetjenesten. Fr å sikre en effektiv g gd pasientbehandling er det viktig at tilbudet ppleves sm sømløst. Styret har arbeidet fr en mer desentralisert sykehusdrift bl.a. gjennm etablering av et distriktsmedisinsk senter (DMS) i Stjørdal. DMS Stjørdal ble tatt i bruk våren 2007 g drives i et samarbeid mellm Stjørdal kmmune, Helse Midt-Nrge RHF g Helse Nrd-Trøndelag HF. DMS Stjørdal er et piltprsjekt sm skal gå ver 5 år. Påfølgende evaluering vil vise m det skal videreføres etter prsjektperiden. Det er videre etablert desentralisert pliklinikkdrift innen enkelte smatiske fagmråder på Klvereid, i Steinkjer g i tilknytning til DMS Stjørdal. Det planlegges etablering av DMS Inn-Trøndelag på Steinkjer fr mliggende kmmuner. Dette planlegges etter nenlunde samme driftsmdell sm DMS Stjørdal g kan tidligst være i drift fra senhøsten 2010. Helse- g msrgsdepartementet har, bl.a. med henvisning til gde resultater i Nrd- Trøndelag, startet arbeidet med en samhandlingsrefrm fra 2012. Det er håp m at resultatet av dette arbeidet skal kunne gi ytterligere stimuli til å fremme en gd g effektiv ppgavefrdeling g samhandling mellm primær- g spesialisthelsetjenenesten. Fr å nå gitte mål m et bedre pasienttilbud g mer effektiv drift, er vi avhengige av en rganisasjn sm er fleksibel g tilpasningsdyktig. Det er så langt lagt et gdt grunnlag fr å nå dette målet, g styret vil gi str rs til ansatte g ledere fr tilpasningsevne, innsats g resultater i 2009. HMN har vedtatt følgende seks satsingsmråder fr utviklingen fram mt 2010: 1. Psykisk helsevern g rusbehandling 2. Sammenheng i behandlingstilbudet 3. Krnisk syke g syke eldre 4. Trygghet g tilgjengelighet ved akutt sykdm 5. Dkumentasjn g synliggjøring av kvalitet 6. Bedre bruk av tilgjengelige ressurser Med utgangspunkt i disse satsingsmrådene er det utfrmet en eierstrategi der HMN, sm eier, klargjør hvilke tjenester sm skal utføres i de enkelte HF. Styret vil med utgangspunkt i gjeldende reginale strategi, arbeide fr at HNT skal få styrket g videreutviklet sitt pasienttilbud slik at en sikrer et gdt g variert tilbud g en effektiv pasientbehandling til innbyggerne i fretakets nedslagsfelt g til dels gså fr et større beflkningsmråde. 4. Redegjørelse fr årsregnskapet / øknmiske resultater i 2009 Årsresultat Styret fr Helse Nrd-Trøndelag HF vedtk budsjettet fr 2009 med et årsresultatet på 31,1 mill krner. Med delvis begrunnelse i reduserte pensjnskstander har HMN i etterkant økt resultatkravet til 40,0 mill krner. Regnskapet fr 2009 viser et årsresultat på 49,9 mill krner. Følgende tabell viser årsresultatet i frhld til resultatkrav g tilleggsbevilgninger: 4

Årsresultat 2009 Krrigert resultatkrav 2009 Resultatavvik i frhld til HMNs krrigerte resultatkrav Økt inntektsramme (HMN styresak 05/10) Resultatavvik eks. økt inntektsramme 49,9 mill krner - 40,0 mill krner 9,9 mill krner - 17,7 mill krner - 7,8 mill krner Krrigert årsresultat ekskl. økt inntektsramme er litt dårligere enn prgnser avgitt i 3. tertial 2009. Det negative avviket på m lag 10 mill krner skyldes i hvedsak kstnader knyttet til pasientskadeestatninger administrert av Nrsk Pasientskadeerstatning (NPE). NPEkstnadene var i 2009 på m lag 25 mill krner g var knyttet til 31 saker med i gjennmsnitt 3 års saksbehandlingstid. Av planlagte driftsmessige tiltak på m lag 24 mill krner, ppnådde fretaket øknmisk effekt tilsvarende m lag 16 mill krner (66 %). Inntekter Finansiering av spesialisthelsetjenesten baserer seg i hvedsak på basistilskudd g stykkprisfinansiering med m lag 60 % på basis g m lag 40 % på stykkpris. I psykiatrien er basisandelen 100 % fr innlagte pasienter. HMNs mdell fr finansiering av egne HF ble endret fr smatikken f..m. 2008 g planlegges lagt m fr psykisk helsevern f..m. 2011. I frhld til tidligere mdell, med beflkningsgrunnlag sm viktigste frdelingsnøkkel, bygger den nye mdellen på følgende kriterier ved fastsettelse av basistilskuddet: Dimensjnerende aktivitet Kstnadsindeks Krav til driftsresultat Sum driftsinntekter (inkl. investeringstilskudd) ble på 2 162,1 mill krner i 2009 mt 2 039,1 mill krner i 2008. Basistilskuddet utgjrde 1 548,7 krner (1 384,7 mill krner i 2008). ISF-inntektene utgjrde 429,8 mill krner (409,9 mill krner i 2008). Pliklinikkinntektene utgjrde 89,3 mill krner (86,1 mill krner i 2008). Inntektsfrdeling 2009 20 % 4 % 0 % 4 % 72 % Basisramme ISF-inntekter Plikliniske inntekter Øremerket tilskudd Annen driftsinntekt Kstnader Sum driftskstnader utgjrde 2105,4 mill krner i 2009 mt 1 988,9 mill krner i 2008. 5

Lønnskstnadene utgjrde m lag 61 % av sum driftskstnader eller ttalt 1 282,9 mill krner (1 233,4 mill krner i 2008). Kjøp av helsetjenester utgjrde 92,2 mill krner (93,2 mill krner i 2008). Øvrige varekstnader utgjrde 349,3 mill krner (318,5 mill krner i 2008). Andre driftskstnader utgjrde 294,7 mill krner (257,5 mill krner i 2008). Ordinære avskrivninger utgjrde 85,4 mill krner (85,5 mill krner i 2008). Nedskrivninger utgjrde 0,9 mill krner mt 0,8 mill krner i 2008. Kstnadsfrdeling 2009 14 % 4 % 4 % 17 % 61 % Kjøp av helsetjenester Varekstnad Lønnskstnad Annen driftskstnad Av-/nedskrivninger Kntantstrømanalyse Nett kntantstrøm fra perasjnelle aktiviteter var 77,2 milliner krner. Nett kntantstrøm fra investeringsaktiviteter var 90,4 milliner krner, mens nett kntantstrøm fra finansieringsaktiviteter var 13,8 mill krner. Nett endring i likviditetsbehldningen i løpet av 2009 er dermed 0,6 mill krner, g behldningen ved utgangen av året er på 43,0 mill krner. Den likviditetsmessige situasjnen fr HNT er trang g påfører fretaket høye rentekstnader. Fretaket får dekket løpende likviditetsbehv gjennm HMNs samlede driftskredittramme. Pr. 31.12.09 hadde HNT trukket 94,5 mill krner av denne rammen. Investeringer Det har i mange år vært lavt nivå på mfanget av bygningsmessige investeringer i Helse Nrd-Trøndelag, men med ppstart av nybygg psykiatri Namss mt slutten av 2009 vil investeringsmfanget øke en peride framver. Det er frtsatt et betydelig behv fr vedlikehld g rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, men den ekstrardinære statlige tiltakspakken i 2009 hjalp gdt. Anskaffelse av nytt utstyr har siste år vært basert på kjøp innen en begrenset øknmisk ramme, g med mulighet fr ne leasing i tillegg. Tabellen nedenfr gir versikt ver investeringer i bygg g utstyr i 2009. Investeringer (Tall i mill krner) Regnskap 2009 Utbygging smatikk: Diverse mbygging/rehabilitering, inkl HMS 6,6 Statlig tiltakspakke Tiltak fr arbeid 17,2 Samlkalisering psykiatri Namss 4,1 Medisinsk-teknisk, teknisk g IT-utstyr 20,8 Egenkapitalinnskudd i KLP 5,4 Sum investeringer 54,1 6

Styret vil understreke at nødvendige bygningsmessige vedlikehldsinvesteringer g investeringer i nytt utstyr til erstatning fr utstyr sm utrangeres, må ppretthldes på et langsiktig stabilt nivå g ikke bli gjenstand fr saldering i frhld til større nybyggingsprsjekt. Til å dekke dette behvet fr erstatningsinvesteringer bør det årlig settes av en ramme på m lag 60 mill krner. Investeringer i nye utstyrsenheter g nybygg kmmer i tillegg til dette. 5. Aktivitet Aktivitetstallene fr 2009 viser en aktivitet sm jevnt ver ligger litt lavere enn plantallene fr året. Antall DRG-peng (smatikk) i hht eieransvaret var 24 557. Det er samme aktivitet sm i 2008. Det var 1 283 utskrevne døgnpasienter i de psykiatriske avdelingene i 2009, - en økning på 1,9 % fra året før. Det ble utført 102 745 plikliniske knsultasjner i smatiske avdelinger g 39 398 knsultasjner i psykiatriske avdelinger i 2009. Det er en aktivitet sm er h.h.v. 1,7 % lavere g 10,8 % høyere enn i 2008. Aktivitet 2009 2008 Endring Endring i % Smatikk DRG-peng - i hht "sørge fr" - ansvaret 25 304 25 519-215 -0,8 % - i hht eieransvaret 24 557 24 568-11 0,0 % Antall plikliniske knsultasjner 102 745 104 509-1 764-1,7 % Psykiatri Antall utskrevne døgnpasienter 1 283 1 259 24 1,9 % Antall plikliniske knsultasjner 39 398 35 556 3 842 10,8 % RUS Antall plikliniske knsultasjner 2 471 2 364 107 4,5 % Kvalitets- g andre indikatrer Gj.sn. ventetid ventede i dager (pr. 31.12.) HF (alle fag) 99 94 5 Antall ventede i alt (pr. 31.12.) 6 555 5 709 846 Antall ventet > 365 dager (pr 31.12.) 128 132-4 Gj.sn. ventetid ventede i dager (31.12.) innleggelse 118 150-32 Gj.sn. ventetid ventede i dager (31.12.) dagbehandling 163 165-2 Gj.sn. ventetid ventede i dager (31.12.) pliklinikk 93 87 6 Gj.sn. ventetid ventede i dager (31.12.) smatikk 99 95 4 Gj.sn. ventetid ventede i dager (31.12.) VOP 62 62 0 Gj.sn. ventetid ventede i dager (31.12.) BUP 90 72 18 Gj.sn. ventetid ventede i dager (31.12.) RUS 64 51 13 Andel epikriser ferdig innen 7 dager 71,8 % 64,6 % 7,2 % Andel krridrpasientdøgn 1,7 % 2,8 % -1,1 % Antall dktrgrader 1 2-1 Antall vitenskapelige artikler 52 37 15 40,5 % 7

Utvikling DRG-peng Smatikk 27 500 25 000 22 500 20 000 17 500 15 000 Peng 12 500 10 000 7 500 5 000 2 500 0 2005 2006 2007 2008 2009 År Faktisk Plan Utvikling plikliniske knsultasjner smatikk 110 000 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 Knsultasjner 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 År Faktisk Plan Raskere tilbake Prsjektet "Raskere tilbake startet i 2007, g er videreført gså i 2009. Frmålet med prsjektet er å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid. Aktivitet/behandling knyttet til dette prsjektet kmmer i tillegg til annen aktivitet i fretaket g er særskilt finansiert. Antall DRGpeng innen "Raskere tilbake" utgjrde 136 peng i 2009 (338 i 2008). Antall plikliniske knsultasjner var 820 i 2009 (1 176 i 2008) g gjaldt i helhet smatikk. Brutt inntekter knyttet til Raskere tilbake utgjrde m lag 7,4 mill krner i 2009 mt 12,9 mill krner i 2008. Frskning g utvikling Krdinering av frsknings- g utviklingsarbeidet i Helse Nrd-Trøndelag er lagt til FUavdelingen. Avdelingens ppgave er å stimulere til frskning, gi veiledning g arrangere kurs innen FU-mrådet i helsefretaket. HNT har prdusert ttalt 52 vitenskapelige artikler i 2009 g er det fretaket i HMN (med unntak av St. Olavs Hspital HF) sm prduserer flest artikler. Vi antar at m lag 25 av disse artiklene tilfredsstiller kravene til NIFU-STEP, ne sm er en økning på ca 30 % fra året før. Det er avlagt 1 dktrgrad siste år. Fr å inspirere g legge til rette fr frskning g fagutvikling legges det vekt på langsiktig g strategisk kmpetanseheving. FU-avdelingen arrangerer årlig grunnleggende kurs i 8

litteratursøk (Søk) g frskningsmetde g -frmidling (Gruff). Det er etablert tilbud m frskningslunsj en gang i måneden. I Strategisk plan fr fagutvikling/kmpetanseutvikling anbefales det å styrke fagutviklingen, spesielt innenfr de kirurgiske g medisinske klinikkene. Den første av 4 planlagte fagutviklingskrdinatrer ble ansatt i 2008, ingen flere har tilkmmet i 2009. Innenfr tverrfaglig, pasientnær klinisk frskning er aktiviteten svært frskjellig i de ulike klinikkene, g ttalt sett fr lav. Det er derfr etablert en stillingsbank med frmål å frikjøpe frskere i klinikkene, samt rekruttere kritisk spesialistkmpetanse til delte stillinger (frskning/klinikk). På denne måten kan man kvalitetssikre g følge pp planlagte g pågående prsjekter. Det er et mål å øke denne stillingsbanken slik at man i løpet av 2012 kan finansiere 3 stk 100 % stipendiatstillinger innenfr pririterte mråder i HNT. Fretakets kstnader til FU i 2007 (innrapprtert til NIFU-STEP) er beregnet til 16,7 mill kr g utgjør 0,9 % av fretakets brutt driftsutgifter. Tilsvarende versikt fr 2009 freligger ennå ikke. HMN har freslått at HNT skal ha følgende resultatmål fr FU fram mt 2011: - minst 1 % av samlet brutt driftsbudsjett til HF-ene bør avsettes til frskning g utvikling i 2011; herav ¾-deler ved St. Olav Hspital HF g resterende i øvrige HF. - minst 35 publikasjner i gjennmsnitt pr. år i periden 2009 2011 - antall vitenskapelig ansatte til enhver tid: - minst 15 dktrgradsstipendiater, hvrav minst t med høgsklebakgrunn g minst en innen kvalitativ frskning - minst 4 pst dc stipendiater - minst 10 mastergradskandidater I frhld til dagens aktivitet er det behv fr økte midler til: - styrking av metde- g veiledningskmpetanse - ppbygging av infrastruktur - integrering av FU-arbeid i avdelingenes daglige aktivitet - frskningsfrmidling - stipend; dktrgradsstipend g krtere stipend - øremerket stipend fr høgskleutdannede I enkeltprsjekter legges det str vekt på å søke eksterne frskningsmidler. Priritering mellm virksmhetsmråder Fretakets virksmhetsmråder deles gjerne inn i smatikk, psykiatri g rusbehandling. Ut fra gitte mål g frskjeller i finansiering er det ønskelig å følge utviklingen i aktivitet innen g mellm disse virksmhetsmrådene. 2008 var siste år fr Opptrappingsplan fr psykisk helse (1999-2008). Ved planlegging g gjennmføring av fretakets drift i 2009 har styret frtsatt søkt å følge pp tiltak knyttet til pptrappingsplanen. I en peride med sterke effektiviseringskrav er det psykiatriske fagfeltet skjermet ved at ne av de midlene sm fristilles gjennm intern effektivisering, søkes pløyd tilbake til egen virksmhet. Det har videre vært en frutsetning at de psykiatriske virksmhetsmrådene skulle legge beslag på en økt andel av fretakets samlede ressurser. Oversikten nedenfr ver regnskap frdelt på virksmhetsmråder viser endring i ressursbruken mellm virksmhetsmrådene fra 2008 til 2009. 9

Regnskap frdelt på virksmhetsmråder (i 1 000 kr) 2009 2008 Krner i % Krner i % Inntekter Smatikk Data fr 2009 1 356 563 66,5 % Psykisk helsevern mangler 577 343 28,3 % Rusbehandling freløpig 19 605 1,0 % Annet (inkl. finansinnt.) 85 580 4,2 % Ttale inntekter 2 039 091 100,0 % Kstnader Smatikk 1 412 638 71,0 % Psykisk helsevern VOP 311 471 15,7 % Psykisk helsevern BUP 79 822 4,0 % Rusbehandling 12 183 0,6 % Annet (inkl. finanskstn.) 172 772 8,7 % Ttale kstnader 1 988 885 100,0 % 6. Målppnåelse fr hvedmål I styringsdkumentet mellm Helse Midt-Nrge RHF g Helse Nrd-Trøndelag HF ble det i særlig grad fkusert på følgende satsingsmråder fr 2009: Øknmisk resultat (eks. økte pensjnskstnader) fr HNT på 40 mill krner Øke aktiviteten i smatikken med 2,3 % Større aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling enn i smatikken Minst 80 % av epikrisene skal sendes ut innen 7 dager Sm hvedregel skal det ikke være krridrpasienter Det skal være færre enn 5 % strykninger av planlagte perasjner Ventetid til vurdering innen BUP skal være mindre enn 10 virkedager 10 % reduksjn i sykefraværet; - fr HNT ble målet satt til 7,0 % Styret har hatt sterkt fkus på disse frhldene i frbindelse med budsjettering, planlegging g ppfølging av fretakets drift i 2009. Aktuelle punkter har videre vært gjenstand fr rapprtering til g drøfting i styret hver måned. Med utgangspunkt i status g prgnser ble det frtløpende vurdert tiltak fr å sikre målppnåelse. Resultatppnåelsen er gd fr verrdnet parameter knyttet til øknmisk resultat. Aktiviteten lå mtrent på samme nivå i 2009 sm fregående år, men ble litt lavere enn fastsatte måltall. Fretaket har frtsatt ne igjen fr å nå vedtatte kvalitetsmål. Ett av hvedfkusene i 2009 har vært å levere et øknmisk resultat i samsvar med eiers krav. Sm det framgår av annen ppstilling i årsberetningen, ble fretakets resultat 49,9 mill krner. Det er 9,9 mill krner bedre enn eiers resultatkrav g må sies å være tilfredsstillende selv m det ligger enkelte ekstrardinære psteringer bak dette resultatet. Aktivitetsmålene (antall DRG-peng g plikliniske knsultasjner) er nesten ppfylt. Til trss fr høy aktivitet registrerer vi en økning i antall pasienter på venteliste g i gjennmsnittlig ventetid. Gjennmsnittlig ventetid har i løpet av 2009 økt fra 94 til 99 dager. Fr sju år siden var gjennmsnittlig ventetid til sammenligning 121 dager, men har i de mellmliggende årene vært betydelig lavere. 10

Utvikling i gjennmsnittlig ventetid 120 100 80 60 40 20 0 31.12.2005 31.12.2006 31.12.2007 31.12.2008 31.12.2009 Dat Ventetiden har jevnt ver økt innen alle fagmråder g fr pliklinisk behandlingsfrm. Fr innleggelser g dagbehandling har ventetiden gått litt ned. Fr unge med psykiatriske prblemstillinger er det krav m utredning innen 10 virkedager g behandling innen 65 virkedager. Fretaket tilfredsstiller jevnt ver disse kravene, men verskrider fristene fr en del (m lag 10 %) av pasientene. Styret vil arbeide fr ytterligere reduksjn av ventetiden, særlig fr persner med rett til nødvendig helsehjelp. Det har lenge vært arbeidet med å redusere tiden fr ferdigstilling av epikriser. Målsettingen er at 80 % av alle epikriser skal være utsendt innen 7 dager etter utskrivning. Gjennmsnittet fr 2009 lå på 71,8 %, mens vi fr 2008 ppnådde 64,6 %. Enkelte enheter leverer i henhld til målsettingen, mens andre frtsatt har et stykke igjen. Fretaket innfører nå talegjenkjenning i alle enheter sm et tiltak fr å effektivisere epikrisearbeidet. Dette er en krevende prsess sm har medført ne ekstrabelastning i innføringsperiden, men sm frventes å gi psitiv effekt på målppnåelse i epikrisearbeidet når prsjektet ferdigstilles i 2010. Det har i perider vært flere krridrpasienter enn det sm har vært målsettingen. Andelen krridrpasientdøgn var i 2009 på 1,7 %, mens den i 2008 var på 2,8 %. Med en økende andel øyeblikkelig hjelp-pasienter er det en utfrdring å hlde denne andelen nede på et akseptabelt nivå. Andel strykninger av elektive perasjner er økt fra 8,2 % i 2008 til 8,5 % i 2009. Her vil vi øke innsatsen fr å nå målkravet på maks. 5,0 %. Sykefraværet økte fra 7,5 % i 2008 til 8,3 % i 2009. Vi nådde ikke målet fr 2009, g det arbeides kntinuerlig med tiltak fr å få redusert sykefraværet ned mt et langsiktig mål på 6,0 %. Styret har str ppmerksmhet på kvalitet i tjenesten vår g rapprterer i hvert styremøte på kvalitetsindikatrer g vil ha økt fkus på dette i 2010. 11

7. Arbeidsmiljø g persnale 2010 Ansatte/årsverk Helse Nrd-Trøndelag hadde 3 232 ansatte i 2009 (inklusive persnlige vikarer g ferievikarer) mt 3 160 i 2008. Omgjrt til årsverk utgjrde dette 2 261 årsverk i 2009 (mt 2 234 i 2008). 40 % (42 % i 2008) av fast ansatte arbeidstakere tjenestegjrde i deltidsstillinger. 33,7 % (34 % i 2008) av arbeidstakerne er mellm 46 g 60 år g 11 % (10 % i 2008) er ver 60 år. Det har vært streng kntrll på pprettelse av nye stillinger, g endring i bemanningstallene er i all hvedsak endringer innenfr gdkjente stillingsrammer. HNT har gså i 2009 rekruttert gdt i frhld til erstatning av persnell sm har sluttet eller i stillinger sm har stått vakante. I 2008 ble deltidsansattes preferanser i frhld til ufrivillig deltid kartlagt gjennm en mfattende spørreundersøkelse. Selv m svarprsenten var lav, indikerer kartleggingen at ufrivillig deltid er en prblemstilling av begrenset mfang i Helse Nrd-Trøndelag. Dette arbeidet er videreført i 2009. Da er nedsatt en partssammensatt gruppe sm skal vurdere prblemstillingen. Gruppen har avhldt møter gjennm året g det er diskutert ulike løsninger på utfrdringen. Endelig rapprt skulle være ferdigstilt i slutten av året, men er utsatt til 1. kvartal 2010. Ved utgangangen av 2009 arbeidet 51 % av fretakets ansatte i deltidsstillinger, de fleste sm turnusarbeidere i pleiestillinger. De fleste av disse eller 45 % av fretakets ansatte, arbeider i en deltidsstilling mellm 50 g 100 % stilling. 3 % arbeider i stillingsbrøker mellm 25 g 50 % g 3 % arbeider i stillingsbrøker under 25 %. Denne frdeling er strt sett uendret siste år. Styret mener andel deltidsstillinger er fr høyt g vil arbeide fr at den skal bli redusert. Tallene venfr er hentet fra fretakets lønnskube. I frhld til tidligere årsmeldinger er det lagt inn ny standard fr hvrdan de ulike tallene beregnes. Antall timelønte er gså med når en skal beregne antall ansatte. Dette fører bl.a. til at gjennmsnittlig andel deltid går ned. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøutvalget (AMU) hadde 3 møter i 2009 g behandlet 21 saker med infrmasjn g drøfting av saker med betydning fr medarbeidernes arbeidsfrhld. Høsten 2008 gjennmførte alle fretak i reginen en mfattende arbeidsmiljøundersøkelse. Undersøkelsen har vært fulgt pp med strukturerte tilbakemeldingsmøter i alle avdelinger i 2009. I denne frbindelse har det vært arbeidet med tiltak fr bevaring g frbedring av arbeidsmiljøet. Klinikkene gjennmførte tilbakemeldingsmøter innen 01.04.09. Egne veiledere støttet klinikkene i dette arbeidet. Sykefravær Helse Nrd-Trøndelag hadde i 2009 46 112 dagsverk sykefravær (41 035 dagsverk i 2008). Dette gir et sykefravær på 8,3 % (7,5 % i 2008), herav egenmeldt sykefravær 1,1 % (1,0 % i 2008). 12

7 6 5 4 3 2 1 0 2,1 Helse Nrd-Trøndelag HF Sykefravær 2009 Sykefravær frdelt på fraværslengde Sykefravær 2009 var 8,3 % 0,9 0,5 0,7 6,2 2,2 3,9 Krttid Krttid Krttid Langtid Langtid Krttid 1-3 dager 4-7 dager 8-16 dager Fraværslengde Langtid 17-56 dager >56 dager Det er mange g sammensatte frhld sm påvirker sykefraværet. Sammenhengene mellm tiltak g endringer i fravær er derfr usikre. Fretaket har i 2009 hatt særlig fkus på: - Systematisk g strukturert ppfølging av IA-avtalen - Tilrettelegging fr gravide arbeidstakere - Oppfølging av belastningslidelser - Oppfølging av psykssialt arbeidsmiljø - Deltakelse i Aktive sykehus fr å stimulere til økt fysisk aktivitet Arbeidet med disse tiltakene frtsetter i 2010. Tilbakemeldingene tilsier at dette arbeidet verdsettes, g at tiltakene sannsynligvis bidrar til reduksjn i sykefraværet. Skader 4 persner (19 i 2008) hadde fravær ut ver skadedagen. Dette utgjrde til sammen 669 dager (81 i 2008). Det ble registret 44 skademeldinger (123 i 2008). Disse frdelte seg slik på type skade/ulykke: Frflytning 1 Fall 1 Pasient 10 Arbeidsrutiner 1 Utstyr 28 Annet 3 Ttalt 44 Lederutvikling Helsefretaket utviklet et eget Lederutviklingsprgram våren 2009. Prgrammet dekker RHF-ets krav m at HF-et selv skal ta ansvar fr gjennmføring av lederprgram HMN, del 1 Basismdul. HNT utviklet prgrammet etter å ha sett på tilsvarende pplegg ved Helse Sunnmøre g St. Olavs Hspital. 13

HNT lederutviklingsprgram består av tre hveddeler: I. Opplæring av nytilsatte ledere (vil bygge på det sm er utviklet fr Psykiatrisk klinikk) II. Felles del 4 dagssamlinger der temaene er: 1. Endringsledelse g kvalitetsarbeidet 2. Teamledelse g kunnskapshjelperne 3. Persnalledelse 4. Arbeidsmiljø g ledelse III. Kllegahspitering 2 x 2 dager fr deltakerne på Felles del Alle ledere på nivå 2, 3 g 4 ble tilbudt å delta på Felles del g Kllegahspiteringen. Klinikkene var ansvarlige fr påmeldingen. Deltakerne ble frdelt på tre kurs med likt innhld. Av 116 påmeldte vil 96 ledere gjennmføre prgrammet innen 17.03.10. Gjennmføringen er rganisert slik at det er 1 2 måneder mellm hver samling. Til samling 1, 2 g 4 har vi leid inn eksterne i tillegg til interne fredragshldere, mens det under samling 3 bare benyttes interne fredragshldere. I alle samlinger er det lagt vekt på gruppearbeid. Det gis arbeidskrav til mellmperidene. Det frventes gså at gruppene møtes i mellmperidene. Hver gruppe (6 8 deltakere) har egen veileder fra fretaket. Inkluderende arbeidsliv Helsefretaket har arbeidet målrettet med å redusere sykefraværet gjennm aktiv ppfølging av sykmeldte arbeidstakere, reaktivisering av langtidssykmeldte g ved å behlde arbeidstakere med redusert funksjnsevne i arbeid. Viktige verktøy i denne frbindelse: - skriftlige individuelle ppfølgingsplaner - dialgmøter mellm arbeidstaker, arbeidsgiver, bedriftshelsetjenesten g NAV - styrke reaktivisering av langtidssykmeldte, samt økt satsing på at arbeidstakere med redusert funksjnsevne behldes i arbeid - bistand fra NAV Arbeidslivssenter med individuell veiledning til ledere i enkeltsaker i frbindelse med sykefraværsarbeid - IA-pplæring av ledere - økt satsing på tilrettelegging av arbeidsfrhldene fr gravide Trygdekntrets arbeidslivssenter har bistått med individuell veiledning til ledere i enkeltsaker i frbindelse med sykefraværsarbeid. Bedriftshelsetjenesten g Hjelpemiddelsentralen i Nrd-Trøndelag har bistått i dette arbeidet med funksjnsvurderinger av arbeidstakere g kartlegging av det fysiske arbeidsmiljøet. Samarbeidet med NAV har i 2009 gså vært svært psitivt. HNT er av NAV gitt status sm priritert virksmhet. Fr HNT betydde det at vi i løpet av høsten 2009 fikk økt tilgjengelighet av rådgivere fra arbeidslivssenteret. Høsten 2009 endret HNT rutinene fr IA-arbeidet ne ved at lederne selv må frestå innkalling, rganisering g gjennmføring av dialgmøte 1. Det ble gjrt fr å tydeliggjøre lederens ansvar g rlle i IA-arbeidet. Persnalrådgiverne skal nå primært støtte lederen i frkant g etterkant av møtene. Det lkale NAV-kntret deltar heller ikke i dialgmøte 1 i samme grad sm tidligere. Det avvikles nå faste møter hver måned på begge sykehus fr ppfølging av aktuelle arbeidstakere. Våren 2009 nedsatte direktøren en arbeidsgruppe fr å utrede HNTs IA-plicy fra 2010. Bakgrunnen fr arbeidet var erfaringene en har gjrt seg siden HNT ble en IA-bedrift i 2003, g hvilke framtidige utfrdringer en ser fr seg. Arbeidsgruppen har i sin rapprt tydeliggjrt mråder der det kan gjøres tiltak fr å få økt effekt av IA-arbeidet. Det er gså pekt på ulike 14

strategier fr å øke effekten. Arbeidsgruppens rapprt ble verlevert 14.12.09. Strategiene rapprten trekker fram, er i str grad i verensstemmelse med de strategiene den partssammensatte sentrale arbeidsgruppen peker på i sin rapprt av 13.11.09; Grunnlag fr drøfting m en ny IA-avtale. Implementering av strategiene skjer i frkant av ny IA-avtale i mars 2010. HNT er derfr gdt frberedt fr å frhlde seg til den nye IA-avtale når den freligger i mars 2010, g grunnlaget fr å få økt effekt av IA-arbeidet skal være til stede. Helse Nrd-Trøndelag har i mange år hatt et eget utvalg fr å takle mstilling g mplassering sm følge av frhld på arbeidsplassen. Mandatet fr dette utvalget ble i 2007 endret slik at gså arbeidstakere sm har behv fr mplassering, får mulighet til å bli mplassert til ledige stillinger ved andre avdelinger dersm tilrettelegging ikke lykkes. Senirplitikk Styret i Helse Midt-Nrge vedtk i juni 2008 en felles strategi fr å sikre at eldre arbeidstakere frtsetter sm yrkesaktive. Strategien innebærer en dreining brt fra fkus på kllektive rettigheter sm ekstra lønn g fritid, til andre virkemidler knyttet til individuell g rganisatrisk tilrettelegging av arbeidet, kunnskapsutvikling samt lederpplæring. Styret i Helse Midt Nrge har ppfrdret fretakene til å utvikle knkrete tiltak innen disse rammene. Helse Nrd-Trøndelag har hatt en intern gruppe i arbeid sm har arbeidet med disse prblemstillingene g sm har fremmet sine frslag i mars 2009. Fretaket har i 2009 utarbeidet en ny IA-plitikk, hvr arbeidet med å få ansatte til å stå lenger i stilling er et av flere satsingsmråder. Kmpetanseheving/pplæring Det vil alltid være virksmhetens mål, ppgaver g funksjner sm avgjør hvilken kmpetanse sm er nødvendig. Det utarbeides kmpetanseplaner fr alle enheter. På fretaksnivå er det utarbeidet en egen mal fr kmpetanseplaner. Det arbeides videre med kmpetanseplanlegging med tanke på en samlet kmpetanseplan på fretaksnivå. Kmpetanseutvikling innebærer alt fra intrduksjn av nytilsatte til internundervisning, kurs, etter- g videreutdanning. Det er vedtatt at helsefretaket skal etablere en samlet kmpetanseplan i 2010. 8. Likestilling Status ved utgangen av 2009: - 79 % (79 % i 2008) av antall faste g midlertidige ansatte i Helse Nrd-Trøndelag er kvinner - 85 % (86 % i 2008) av sykepleiere g spesialsykepleiere er kvinner - 40 % (40 % i 2008) av legene er kvinner - 45 % (45 % i 2008) av fretaksledelsen er kvinner - 36 % (36 % i 2008) av styrets medlemmer er kvinner Fretaket representerer en virksmhet med stre yrkesgrupper sm tradisjnelt er kvinnedminerte. Det er gså flest kvinner sm arbeider i deltidsstillinger. Det er satt i gang et prsjekt fr å kartlegge mfang g årsaker til deltidsstillinger g fr å freslå tiltak fr å redusere andelen deltidsstillinger. Ved rekruttering av nye arbeidstakere har fretaket lagt vekt på at kvinner g menn skal ha lik mulighet til å tilsettes. Ut ver dette er det ikke satt i verk spesielle tiltak fr å øke likestillingen. 15

Helse Nrd-Trøndelag tilhører en bransje sm i str grad preges av lik lønn fr likt arbeid innen de frskjellige yrkesgruppene. 9. Diskrimineringslven g diskriminerings- g tilgjengelighetslven Det er vedtatt endring i regnskapslven med krav m at det i styrets årsberetning fra 2009 års drift skal redegjøres fr tiltak sm er iverksatt g tiltak sm planlegges iverksatt fr å fremme frmålet i diskrimineringslven g diskriminerings- g tilgjengelighetslven. Diskrimineringslvens frmål er å fremme likestilling, sikre like muligheter g rettigheter g å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjnal pprinnelse, avstamming, hudfarge, språk g livssyn. Frmålet i diskriminerings- g tilgjengelighetslven er å fremme likestilling g likeverd, sikre like muligheter g rettigheter til samfunnsdeltakelse fr alle, uavhengig av funksjnsevne, g hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjnsevne. Lven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjnshemmende barrierer g hindre at nye skapes. HNT arbeider med prblemstillinger både knyttet til fysisk tilgjengelighet g tiltak fr å ppfylle lvens øvrige frmål. Styret vil rapprtere på status g tiltak innen lvenes virkefelt i kmmende årsberetninger. 10. Ytre miljø Utemrådene ved sykehusene i Levanger g Namss har de siste årene vært gjenstand fr betydelig ppgradering. Det er pparbeidet parkering fr pasienter, pårørende g ansatte. Asfalterte flater g grønne mråder har gitt et trivelig, ryddig g renere utemiljø. I 2009 har det vært mest vedlikehld av arealet. Energi Helse Nrd-Trøndelag har ver tid arbeidet aktivt med reduksjn av energifrbruket i alle fretakets bygninger. Energifrbruket er redusert fra 2008 til 2009, g det frventes ytterligere reduksjn i 2010 på grunn av utskifting av gamle vinduer, avvikling av all dampprduksjn ved Sykehuset Namss g ttal renvering av ventilasjnsanlegget fr bygg C g D ved Sykehuset Levanger. I 2011 vil nytt tilbygg til psykiatribygget ved Sykehuset Namss stå ferdig, g bestående psykiatribygg vil være ferdig rehabilitert. Tilknyttet dette byggeprsjektet er det satt sm mål et maksimalt energifrbruk på 120 kwt/m 2 pr. år. Type energi Mengde (kwh) Beløp 2009 2008 2009 2008 Elektrisk kraft 21 500 908 22 729 112 15 839 000 17 862 000 Fyringslje 4 973 507 3 884 990 3 037 000 2 801 000 Sum HNT 26 474 415 26 614 102 18 876 000 20 663 000 16

Avfall Type avfall sm genereres Mengde (tnn) Håndtering av avfallet, g evt. andre 2009 2008 kmmentarer Avfall til gjenvinning Papp g papir 107,9 110,8 Srteres papp, papir, makulert papir Glass 2,7 2,3 Bygningsavfall g trevirke 29,6 21,0 Kmpst 40,5 34,4 Metall, blikk, plast g flie 26,7 27,0 Srteres metall g plast Annet 4,1 Avfall til destruering eller annen håndtering Restavfall 390,5 406,0 EE-avfall g hvitevarer 17,7 15,4 Smitteavfall, risikavfall, spesialavfall mv 40,5 48,5 Annet 0,6 3,5 Patlgisk avfall Sum HNT 656,7 668,9 Mengde bygningsavfall er økt ne på grunn av økt byggeaktivitet knyttet til Tiltak fr arbeid. Med bistand fra renvatør arbeides det kntinuerlig med å redusere andel restavfall, med generell reduksjn i miljøbelastning g med tiltak fr å redusere kstnadene knyttet til avfallshåndteringen. Mengde restavfall g samlet avfallsmengde er redusert ne fra 2008 til 2009. Frurensning Fretaket har ingen særskilte utslippstillatelser knyttet til miljøgifter. Det er heller ikke registrert klager på støy i tilknytning til fretakets virksmhet eller helikptertrafikk. 11. Framtidsutsikter Styret fr HMN vedtk i sak 57/08 verrdnet strategi fr periden 2008 2020 fr Helse Midt-Nrge. Vedtaket er en videreføring av tidligere vedtak fra 2004 knyttet til verdigrunnlag, visjn, mål g ppgaver fr helsereginen. Styret fr HMN vedtk videre i sak 58/08 eierstrategi 2010 g ppgavedeling i Helse Midt-Nrge. Gjennm dette arbeidet er det gså utarbeidet strategier fr samhandling, strategier fr bruk av private leverandører g eierstrategier fr fretaksgruppen. Gjennm ppdragsdkument, styringsdkument g fretaksprtkll er de verrdnede strategiene søkt perasjnalisert i pririteringer g målsettinger fr det enkelte år. Styringssignalene fra vår eier (Staten ved Helse- g msrgsdepartementet g Helse Midt- Nrge RHF) kan, når det gjelder øknmi g aktivitet, sammenfattes slik fr 2010: Et årsresultat fr HNT på 0,0 mill krner Om lag samme aktivitet i smatikken sm plantallene fr 2009, dvs. en økning på m lag 3 % fra resultatet i 2009 Større aktivitetsvekst i psykisk helsevern g rusbehandling enn i smatikken 17

Styret har vedtatt et budsjett fr fretaket fr 2010 i samsvar med resultatkravet. Fr å nå dette resultatet legger fretaket pp til å effektivisere driften med m lag 58 mill krner inneværende år. Dette kmmer på tppen av effektiviseringer sm er gjennmført de siste årene g innebærer betydelige utfrdringer i gjennmføring g ppfølging av tiltak i tillegg til rdinær drift. Det vil kunne ppstå knflikt mellm pririterte satsingsmråder g kravet m å levere et resultat i samsvar med det øknmiske resultatkravet fr 2010. Ved en eventuell målknflikt har styret merket seg at eier i styringsdkument g fretaksprtkll har presisert at kravet til øknmisk resultat er det verrdnede i 2010. Høsten 2009 startet styret arbeidet med å revidere fretakets strategiske plan. Styret fr Helse Nrd-Trøndelag HF behandlet i desember 2009 et freløpig utkast til strategisk plan frem mt 2016 g behandlet i januar 2010 Årlig melding 2009. Gjennm disse styrebehandlingene er det gitt freløpige føringer fr de nærmeste årene. Sluttbehandling av strategi 2016 vil skje i styremøtet i mars. Helse Nrd-Trøndelag følger ellers de planer sm er lagt av verrdnede myndigheter, blant annet gjennm årlig styringsdkument fra Helse Midt-Nrge RHF g langtidsbudsjett. Etter at HNT startet sitt strategiarbeid, startet HMN arbeidet med å revidere reginfretakets strategi fram mt 2020. Det er lagt pp til sluttbehandling av reginfretakets plan i løpet av våren 2010. Det frutsettes at planen da vil gi strategiske føringer av strukturell karakter med hensyn til pasienttilbud g rganisering/drift av fretakenes virksmhet i årene sm kmmer. HNTs strategi 2016 vil bli revidert tidlig i 2011 etter at Helse Midt-Nrge har vedtatt g perasjnalisert sin strategi 2020. Med utgangspunkt i strategiarbeidet er tiltaksarbeidet fr 2010 delt i følgende tre hvedgrupper: 1. Utjevne ulik prduktivitet 2. Endringer i funksjner g vlum 3. Andre effektiviseringstiltak De mråder det er arbeidet med innen de frskjellige gruppene, er først g fremst: Type tiltak Utjevne ulik prduktivitet Endringer i funksjner g vlum i smatiske klinikker Andre effektiviseringstiltak Beskrivelse Krrigering fr ulik kapasitetsutnyttelse g ulik persnalprduktivitet. Det er satt krav til kapasitetsutnyttelse fr frskjellige avdelinger g krav til delvis utjevning av frskjeller i persnalprduktivitet fr sammenlignbare avdelinger. Reduksjn i senger/bemanning p.g.a. mer effektiv pasientlgistikk gjennm bl.a. mlegging til mer dagbehandling g pliklinikk. Det legges så langt pp til en reduksjn på 19 senger i fretakets smatiske enheter. I tillegg legges det pp til reduksjn i antall senger ved Medisinsk klinikk Levanger fra det tidspunkt DMS Inn- Trøndelag blir etablert, uten at mfanget ennå er avklart. Denne gruppen innehlder flere stre prsjekt sm talegjenkjenning, inntaksprsjektet, pphør av avtale m Betania, samrdning av (smmer-)drift g sikring av inntekter (kdefrbedring). Opphør av avtale med Lukasstiftelsen vedr. Betania Sparbu innebærer en reduksjn på 13 senger i vksenpsykiatrien. 18

Når det legges pp til tilpasninger i den størrelsen vi snakker m fr 2010, ver 50 milliner krner, kan det ikke utstedes abslutte garantier fr at pasienttilbudet ikke vil bli påvirket i negativ retning i frhld til kvantitet g kvalitet. Det er derfr en viktig ppgave fr fretaksledelsen å kartlegge risik g sette i verk adekvate risikreduserende tiltak fr å unngå negative hendelser. Overrdnet er det risik fr tre uønskede effekter av mstillingene: 1. Helse Nrd-Trøndelag får ikke behandlet det antallet pasienter sm budsjettet legger pp til, frdi kapasiteten er satt fr lavt. Dette kan medføre økt ventetid på behandling g svikt i inntekter til helsefretaket. 2. Kvaliteten i pasientbehandlingen svekkes. 3. Kmmunene må ta i mt dårligere pasienter, frdi mstillingen krever raskere utskriving fra sykehus. Lavere aktivitet enn planlagt er en risik. Samtidig sm Helse Nrd-Trøndelag reduserer sengeressursene, svekkes fretakets tilgang på senger i private rehabiliteringsinstitusjner. Lavere kvalitet er en risik frdi økt pasientbehandling skal gjøres av færre persner. Lavere kapasitet tilsier gså redusert fleksibilitet når tilfanget av pasienter svinger. Dårligere pasienter til kmmunene er en lgisk knsekvens av redusert liggetid på sykehus, så fremt det ikke skjer endringer i behandlingsregimet på sykehuset med høyere behandlingsaktivitet i den tiden pasienten er innlagt. Generelt kan det sies at når helsefretaket får vesentlige reduksjner i basisrammen, må dette møtes med bedre utnyttelse av kapasiteten vi har kvalitetsfrbedrende tiltak (reduserer kvalitetskstnader) frenklingstiltak bedre samhandling med andre aktører i helsetjenestene rganisatriske/strukturelle tiltak Det er lagt pp til en prduksjnsøkning i smatikken på 3,2 % målt i DRG- peng. Samtidig blir antall årsverk i smatikken redusert med m lag 50. Antall smatiske senger reduseres med m lag 20. Helse Nrd-Trøndelag står fran vesentlige mstillinger fr året 2010 g de nærmeste årene. Dette bygger delvis på frtsettelse av en lang utvikling med redusert sengebehv i sykehus, blant annet på grunn av bedre diagnstisering, bedre teknlgi g utstyr, samt bedre behandling. Denne utviklingen frtsetter gså i 2010. Samtidig skal Helse Nrd-Trøndelag tilpasse seg de øknmiske rammene sm stilles til rådighet. Helse Midt-Nrge RHF har i gjeldende langtidsbudsjett bedt helsefretakene legge inn årlige krav til effektivisering av driften. Disse kravene er delvis relatert til pågående g frestående investeringer i nybygg i tillegg til å gi rm fr nye utfrdringer knyttet til endret pasientsammensetning, sykdmsbilde g reduserte øknmiske rammer til drift. I utkast til strategisk plan fr Helse Nrd-Trøndelag fr periden 2010 2016 freslås det derfr å legge pp til en årlig effektivisering på m lag 1,5 % (tilsvarende m lag 30 mill krner). Disse kravene er relatert til nye utfrdringer knyttet til endret pasientsammensetning, sykdmsbilde g nye tilbud. Fr å kunne gjennmføre nevnte årlige effektivisering vil det være nødvendig med nen bygningsmessige investeringer. Det arbeides med å ppdatere fretakets investeringsplan. Det ser så langt ut til at behvet fr investeringsmidler skal kunne dekkes innen rammen fr 19

fretakets avskrivninger (m lag 90 mill krner pr. år), g at det derfr ikke vil være behv fr lånefinansiering av investeringene. Helse Nrd-Trøndelag HF har sm mål å kunne bidra til trygghet fr liv g helse i beflkningen. I den videre utviklingen av sykehusene i Nrd-Trøndelag vil styret få seg frelagt balansert styringsinfrmasjn i tråd med de målmråder sm er valgt i strategi 2016. Dette fr å vervåke kvalitet g arbeidsmiljø, sammenligne Helse Nrd-Trøndelag med andre fretak g sykehus g fr å få enda bedre beslutningsgrunnlag. De nærmeste årene vil bli meget krevende fr Helse Nrd-Trøndelag med klare frventninger m økning i aktivitet, ppretthldelse av kvalitet, reduksjn i ventetider g fristbrudd samtidig sm færre hender skal innfri frventningene. Det er mye sm tyder på at tilgangen på øknmiske g persnellmessige ressurser vil bli avdempet de nærmeste årene. Styret vurderer at de største truslene mt et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud i reginen er knyttet til hvrvidt en blir i stand til å løse de utfrdringene sm er relatert til stre investeringer, med påfølgende avskrivninger g et høyere rentenivå enn det vi har i dag. Dersm kvaliteten på tilbudene i spesialisthelsetjenesten skal kunne ppretthldes, må det utdannes et tilstrekkelig antall helsepersnell g kritisk kmpetanse må kunne rekrutteres. 12. Frtsatt drift I henhld til regnskapslvens 3-3 bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med frutsetningen m frtsatt drift. Til grunn fr antakelsen ligger frventninger m en framtidig finansiering sm er tilstrekkelig i frhld til de løpende driftskstnader g de investeringer sm er nødvendige fr å ppretthlde det aktivitetsnivå sm kreves fra eiers side. Til grunn fr antakelsen m frtsatt drift ligger gså helsefretakslvens bestemmelse m at helsefretak ikke kan gå knkurs, g at eier hefter ubegrenset fr fretakets frpliktelser. 13. Dispnering av årsresultat Styret freslår at årets verskudd på krner 49 935 622,70 dispneres på følgende måte: Kr 49 935 622,70 verføres annen egenkapital til delvis dekning av tidligere års underskudd. 20