Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Like dokumenter
Læringsmiljøprosjektet

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Læringsmiljøprosjektet fra

Generell informasjon fra Fylkesmannen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Læringsmiljøprosjektet

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Hvordan arbeider Utdanningsdirektoratet, og hvordan kan kommuner og fylkeskommuner gjøre seg nytte av oss?

Læringsmiljøprosjektet barnehage «Barns trivsel voksnes ansvar»

Læringsmiljøprosjektet

Ungdomstrinn i Utvikling

Vurdering av norsk skole (OECD)

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm

Agenda 8. november 2016

Samling for skoleeiere 22. august Aktuell informasjon

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet

Sør- Varanger kommune skal delta på 3 samlinger med temaene: mobbing, klasseledelse og organisasjonsutvikling.

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Veilederkorps tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Læringsmiljøprosjektet

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Kontaktmøte FM Telemark 20. nov Erik Bolstad Pettersen

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

ULLENSAKER Kommune HØRINGSINNSPILL - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ. Side 1 av 6

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Plan for sosial kompetanse

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage Rindal kommune 2016

Praksisfortelling -PPT. Gardermoen, 3. april 2014

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Samlet saksfremstilling Arkivsak 1678/15 HØRING - NOU Å HØRE TIL - VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Mål. Nasjonale indikatorer

Informasjon fra Fylkesmannen. Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

KVALITETSMELDING 2015

Om læringsmiljø og mobbing i norsk skole. Bedre læringsmiljøsamling Seniorrådgiver Sven Eirik Nilssen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Rammeverk seminarrekke

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

UBAS og skoleporten - elevundersøkelsen

Barnehage ett år i Utdanningsdirektoratet. NAFO - nettverkssamling

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Tiltaksplan for læringsmiljøarbeidet i grunnskolen Engerdal

President Fra representanten Trine Skei Grande. Stortingets president

Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Invitasjon til å delta i kompetansetilbudet "Inkluderende barnehage- og skolemiljø", pulje 2

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Samlingsbasert tilbud, pulje 4

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Informasjon om deltakelse i Inkluderende barnehage-og skolemiljøbarnehage-og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk, pulje 2

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Veilederkorps. tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Handlingsplan mot mobbing på Møllehagen skolesenter Opplæringsloven 9a

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Ungdomstrinn i utvikling

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Psykososialt skolemiljø

Satsingen Vurdering for læring

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

Handlingsplan for grunnskolen

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

DJUPEDAL-UTVALGET Virkemidler for et godt skolemiljø

Med rett til å ha et trygt og godt skolemiljø! Invitasjon til Fylkesmannens regelverkssamling i forbindelse med nytt kapittel 9A elevenes skolemiljø

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Skolens strategiske plan

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Transkript:

Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes o - faglige o - personlige og o - sosiale utvikling og læring

Forskning om læringsmiljø og læringsresultater Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet. (Mld.St. 20, På rett vei) Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009) Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMSS 2011)

Forskningsbasert kunnskap Kjennetegn på godt læringsmiljø God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Innsats mot mobbing Nasjonale tiltak: Veiledere Manifest mot mobbing Undervisningspakker mot digital mobbing (IKT-senteret) Tilsyn psykososialt miljø 2009-2012 Programmer Målrettet innsats: Læringsmiljøprosjektet

4.Ressurser på www.udir.no Det er utviklet nettressurser til skoleeier og skolers arbeid med læringsmiljø. Tema: Ressurser: Klasseledelse Elevrelasjoner Hjem-skole-samarbeid Organisasjon og ledelse Fagartikler Årshjul Maler Modeller Skjema Film

Film om nettressurs på: https://vimeo.com/76526656

Krenkelser og mobbing

Hvor står vi? Gjennom Elevundersøkelsen har vi informasjon om elevenes læringsmiljø inkludert motivasjon for læring. Både nasj og internasj undersøkelser viser bedre læringsmiljø. Mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. PISA 2012 viser at elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne Skoler med godt læringsmiljø øker prestasjonene til hele elevgruppen Læringsmiljø som er skadelig for mange elever, og som ikke understøtter læring og trivsel. Motivasjon og prestasjon under ønsket nivå

Mobbing i norsk skole Elevundersøkelsen viser relativt stabile tall for de siste 6 årene. NB! Tall fra årets elevundersøkelse presenteres i skoleporten veldig snart. Mellom 8 og 9% av skolene greier å være mobbefrie i ett år. Kun 4 promille har greid det 3 år på rad Nasjonalt tilsyn med elevenes psykososiale miljø har vist at situasjonen har blitt bedre i norsk skole. Skolene har planer og rutiner, men trener for lite og det er for dårlig oppfølging av de rutinene en har blitt enige om Behov for høyere bevissthet hos tilsatte, og at det «sitter» i organisasjonen.

Manifest mot mobbing Et partnerskap mellom regjeringen og 8 ulike organisasjoner i et forpliktende samarbeid mot mobbing og krenkelser og for et inkluderende lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge. Arbeidet skal omfatte alle arenaer hvor barn og unge oppholder seg: Barnehage, skole, sfo, fritidsaktiviteter og idrettsmiljøet. Det er Kunnskapsministeren som på vegne av regjeringen leder partnerskapet og har to møter med partnerskapet hvert år. Tema for 2014 er Voksne skaper vennskap på nett. Digital mobbing og voksnes tilstedeværelse Kampanje uke 36. Vi ser mye og godt arbeid lokalt rundt kampanjen

Læringsmiljøprosjektet mot mobbing

Utfordringer for skoler og skoleeiere Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene og bedre læringsmiljøene sine Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i tvil om hvordan de kan forbedre resultatene sine

Bakgrunn Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen pekte på viktigheten av å vektlegge og prioritere skolenes arbeid med utviklingen av et godt læringsmiljø. Meldingen understreket at det er viktig at skoler med vedvarende høye mobbetall får tilbud om veiledning og støtte for å kunne arbeide godt med disse utfordringene Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å planlegge og igangsette et prosjekt rettet mot kommuner og skoler med høye mobbetall over tid Direktoratet identifiserte en del skoler gjennom en analyse, utført av NTNU, av tall fra Elevundersøkelsen de siste 6 årene Fylkesmennene fikk i oppdrag å kvalitetssikre og sammenholde data fra Elevundersøkelsen med opplysninger de har om den enkelte kommune og skolene deres På bakgrunn av dette fikk vi inn til sammen forslag om 27 kommuner. Mange av disse var tungt inne i andre prosjekter, så vi endte med å plukke ut 13 kommuner og 30 skoler Tilbud om å delta i prosjektet ble sendt disse, og da fristen gikk ut satt vi igjen med 10 kommuner og 22 skoler fra hele landet

Mål Tiltaket har som mål å utvikle skolenes praksis på området mobbing. Hensikten er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læringsmiljø. Et annet mål for tiltaket er å sørge for at skolene utvikler gode systemer og rutiner for hvordan en skal avdekke, håndtere og følge opp mobbesaker herunder det å fatte enkeltvedtak jf. kapittel 9a.

Organisering Nasjonalt senter for læringsmiljø har fått som oppgave å etablere, drifte og veilede fire veiledningsgrupper. De skal bistå kommunene/skolene i arbeidet med å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen De fire veiledningsgruppene har fordelt kommuner og skoler seg i mellom. De er noe ulikt sammensatt, men består alle av personer fra Læringsmiljøsenteret og erfarne skoleledere Varigheten på tilbudet er 3 semester med faglig støtte og veiledning

Innhold i tilbudet Tilbudet består av 3 samlinger for kommuneledelsen, PPT og skoleledelsen på de utvalgte skolene. De to første samlingene er avholdt for pulje 1 I tillegg til samlinger med kompetanseutvikling og nettverksbygging, vil kommunen og skolene få veiledning fra veiledningsgruppene. Kommunen vil få minimum 2-3 veiledningsbesøk i hvert semester Tilbudet skal bidra til å styrke arbeidet med læringsmiljøet i kommunen med en særlig oppmerksomhet rettet mot relasjonen mellom aktørene i og rundt skolen slik at en får redusert antall elever som opplever en skolehverdag preget av krenkelser og mobbing En vil gjennom veiledning, støtte og kompetanseutvikling prøve å ivareta perspektiver som læringsmiljø og mobbing, endringsledelse og organisasjonsutvikling. I tillegg vil skoleledelse, skoleeierskap og kommunal forvaltning, også kunne være aktuelle tema

Evaluering og forskning NOVA har fått i oppdrag å gjennomføre en ekstern evaluering av tiltaket ved siden av den som Læringsmiljøsenteret selv utfører. Data fra evalueringen kan brukes til å forbedre arbeidet i pulje 2. NOVA har kommet godt i gang og vil levere sin endelige rapport i januar 2015. I tillegg planlegger Udir å avslutte hver pulje med å sende en elektronisk spørreundersøkelse til kommunene/skolene om veiledningen de har fått.

Aktuelle problemstillinger: Tallmaterialet som brukes for utvelgelse av skoler: hvordan gjøre det lettere forståelig og tilgjengelig? Rolleavklaring: veiledere - kommune/skole Fylkesmannen Tidsaspektet: 3 semestre oppfattes som for lite av mange: en mulig løsning kan være enten et gjenbesøk av veiledergruppen slik det gjøres i Veilederkorpset, eller ved en planlagt oppfølging fra FM Oppfølging av skolene som ikke kommer med i prosjektet, men som likevel vil ha behov for støtte og veiledning fra FM: Mulig større innsats på dette for pulje 2