AKTIV TRANSPORT 2013-2016 Handlingsprogram Transportplan Nordland Foto:Thor-Wiggo Skille
Handlingsprogram transportplan Nordland Aktiv transport 2013-2016 Vedtatt av fylkestinget i Nordland, oktober 2013
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 1. Innledning... 3 2. Fysisk aktivitet og folkehelse... 3 3. Forhold til nasjonal politikk... 3 3.1. Nasjonal transportplan 2014 2023... 3 3.1.1 Sykkel- og gåstrategi i Nasjonal transportplan 2014-2023... 4 4. Forhold til annen regional politikk... 4 4.1 Transportplan Nordland 2013 2024... 4 4.3 Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Nordland 2013 2016... 5 4.2 Klimaplan for Nordland 2013-2016... 5 5 Forhold til øvrig vegutbygging... 5 6 Økonomiske konsekvenser... 6 7 Målformuleringer... 6 8 Resultatområder med konkrete tiltak... 7 Resultatområde 1: Aktiv og trafikksikker skolevei... 7 Resultatområde 2: Fysiske og atferdsrettede tiltak... 7 Resultatområde 3: Drift og vedlikehold... 8 Resultatområde 4: Opplæring og holdningsskapende arbeid... 8 Resultatområde 5: Samarbeid med ulike aktører... 9 Resultatområde 6: Kunnskapsgrunnlaget... 9 9 Åtte gode grunner for å gå og sykle i hverdag og fritid.10 1
Sammendrag Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m. Handlingsprogrammet formulere ut til sammen 6 resultatmål der det er knyttet en rekke tiltak til som både er realistisk og helt avgjørende for gjennomføringen av handlingsprogrammet. Gjennom Nasjonal transportplan legges noen økonomiske rammer knyttet til oppfølging av Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi. Dette vil føre til en betydelig økning i midlene til utvikling av flere sammenhengende gang- og sykkelveger. Målene i Nasjonal transportplan, relatert til aktiv transport, som samsvarer med målene i foreliggende handlingsprogram, vil forutsette også økte bevilgninger over fylkeskommunens og kommunenes budsjett. Fylkeskommunens opptrapping vil bli vurdert i sammenheng med budsjett- og økonomiplanarbeidet. 2
1. Innledning Aktiv transport er transportmåter som gir fysisk aktivitet på reiser som uansett skal gjennomføres, til/fra jobb, skole og handle- og følgereiser. Aktiv transport kan også gjøres i sammenheng med annen transport, som ulike former for kollektivtransport og bil (innfartsparkering). Befolkningsvekst og urbanisering vil i tiden framover gi store utfordringer med tanke på transportbehov i områder hvor det allerede er stor trafikk. Sykling, gåing og kollektivtrafikk må derfor ta veksten i persontrafikken og gåandelen i byregionene. Reisevanedata (RVU 2009) viser at sykkelandelen i Norge er betydelig lavere enn i våre naboland. Det er derfor realistisk å forvente at den kan økes ved god tilrettelegging. 2. Fysisk aktivitet og folkehelse Økt fysisk aktivitet er et av de viktigste folkehelsetiltak for å dreie negative utviklingstrekk i befolkningens helse. Fysisk aktivitet er med på å fremme normal vektutvikling, forebygge psykiske lidelser og redusere forekomst av livsstilsrelaterte sykdommer. For å nå målet om å øke andelen aktive, må flere integrere sin aktivitet inn i daglige gjøremål. Aktiv transport er et enkel og lite kostnadskrevende tiltak for å øke den daglige fysiske aktiviteten. 3. Forhold til nasjonal politikk 3.1. Nasjonal transportplan 2014 2023 Effektiv transport er en forutsetning for velferd og økonomisk vekst. Overordnet mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. I de største byområdene må kollektivtrafikk, gåing og sykling ta veksten i persontrafikken. Med flere syklister i trafikken får vi bedre framkommelighet, mer miljøvennlig transport og bedre folkehelse. Sykkel må bli et naturlig transportvalg for flere enn i dag. Regjeringen legger derfor opp til at det i årene 2014-2023 skal brukes i alt 8,2 milliarder kroner i statlige midler til tiltak for syklister og fotgjengere. Den økte satsingen betyr at det årlig vil bli brukt i gjennomsnitt 820 millioner kroner til sykkeltiltak, noe som er om lag 400 millioner kroner mer enn en videreføring av nivået i statsbudsjettet for 2013. For tiårsperioden fører dette til at 750 kilometer på riksvegnettet blir tilrettelagt for gående og syklende, av dette 240 kilometer i byer og tettsteder. Langs riksvegnettet er det i dag til sammen 1 300 kilometer sykkelveg. 3
Opptrappingen i tiden framover blir gjennomført i tråd med klimaforlikets punkter om mer miljøvennlig transport. I tillegg til bygging av gang- og sykkelveger langs dagens vegnett vil slike veger også bli bygget som del av nye og større vegprosjekter og som del av bymiljøavtalene. I enkelte bymiljøavtaler kan denne type tiltak også bli finansiert på annen måte, blant annet ved bompenger. Regjeringen legger også opp til at det blir etablert sammenhengende sykkelvegnett i byområdene med statlige bidrag gjennom helhetlige bymiljøavtaler, bypakker og Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Regjeringen har som mål at sykkeltrafikkens andel av den samlede persontransporten skal økes fra fire prosent i dag til åtte prosent i løpet av tiårsperioden Satsing på aktiv transport må skje i samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene. 3.1.1 Sykkel- og gå strategi i Nasjonal transportplan 2014-2023 Regjeringen har som mål å øke sykkelandelen fra dagens 4 % til 8 % innen utgangen av planperioden ved å: Sette av 8,2 milliarder til tiltak for syklister og fotgjengere. Etablere sammenhengende sykkelvegnett i byområder med statlig bidrag gjennom helhetlige bymiljøavtaler, bypakker og belønningsordninger. Etablere sykkel- og ganganlegg i tilknytning til større veganlegg. Bedre drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger, herunder vinterdrift. Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for syklister, inkludert tilrettelegging for sykling på eksisterende trafikkareal. Vektlegge at det ved inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler med byene legges opp til et godt tilbud for syklister. Styrke arbeidet med sykkeltellinger og kunnskapsformidling. Øke sikkerheten og framkommeligheten for fotgjengere langs vegnett og i knutepunkt. 4. Forhold til annen regional politikk 4.1 Transportplan Nordland 2013 2024 Det skal være trygt å ferdes på vegene i Nordland. Trafikksikkerhetsarbeid er en prioritert oppgave og krever en konstant fokus på tiltak som bidrar til å redusere antall ulykker i trafikken. Trafikksikkerhet gjelder for alle trafikantgrupper. Et viktig satsingsområde vil være tiltak for å hindrer ulykker med barn og unge i trafikken ved blant annet å styrke trafikkopplæringen gjennom mer holdningsskapende arbeid. 4
Bygging av gang- og sykkelveg som en del av nye vegprosjekter, er et annet tiltak som kan bidra til mindre privatbilisme og samtidig legge til rette for økt aktivitet blant befolkningen. Likeledes er det viktig å få til et sammenhengende gang- og sykkelnett, der det er mulig 4.3 Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Nordland 2013 2016 Handlingsplanen for folkehelsearbeidet i Nordland ble vedtatt i fylkestinget i Nordland i desember 2012. Mål og delmål om aktiv transport samsvarer med mål og delmål handlingsplan for folkehelsearbeid i Nordland 2013 2016. Handlingsplanen inneholder et eget resultatområde for aktiv transport. I tillegg er det et eget resultatområde for fysisk aktivitet samt resultatområde for bo- og nærmiljø, som sier noe om hvordan god samfunnsplanlegging kan utforme bo- og nærmiljøområder slik at aktiv transport blir den naturlige og foretrukne transportmåten. 4.2 Klimaplan for Nordland 2011-2020 Klimautfordringene er en av de største utfordringer verden står ovenfor. Nordlandssamfunnet må tilpasse seg et endret klima, samtidig som vi må bidra til å redusere utslipp av klimagasser. En av hovedmålsettingene i den regionale klimaplanen for Nordland er at de samlede klimagassutslippene i fylket skal reduseres med 20 % i forhold til 1990 (30 % reduksjon i forhold til 2008). Transport er en av otte sektorer som er prioritert i gjeldende handlingsprogram for planen. Aktiv transport og kollektivtransport er viktige bidrag for å nå ovennevnte målsettinger. Bilbruken nasjonalt utgjør 30 prosent av klimagassene og er den største årsak til trafikkskader og at barn, unge og voksne vegrer seg for å gå eller sykle. 46 prosent av daglige reiser med privatbil er kortere enn 5 km og 25 prosent er under 2 km. Bussholdeplasser og jernbanestasjoner må få gode sykkelparkeringer slik at det blir lett å kombinere kollektivreiser med sykkel, og at folk på lengre reiser velger å la bilen stå Tilrettelegging for aktiv transport vil redusere bilbruken og klimagassutslippene. Mindre bilbruk vil også redusere utslipp av farlig svevestøv. Luftkvaliteten blir bedre og det blir tryggere å sykle og gå Prinsippet om å «feie for egen dør» er viktig i klimapolitikken og sentralt for å drive holdningsskapende arbeid. 5. Forhold til øvrig vegutbygging Tilrettelegging og etablering av nye og sammenhengende gang- og sykkelvegnett må sees i sammenheng med takten i rehabilitering og nybygging av veger i Nordland. Når det gjelder etablering av deler av gang- og sykkelveger med henblikk på å knyte eksisterende nettverk sammen, er det naturlig at det også kan gjøres utenom ordinær vegbygging. Bygging av gang- og sykkelveger knyttet til skoleveiene bør prioriteres. Ved nye veiprosjekter bør gang- og sykkelveger tas med som en del av vegprosjektet. 5
6. Økonomiske konsekvenser Ambisjoner og mål om økte andeler gående og syklende også i Nordland, vil forutsette økt tilrettelegging og mer midler til formålet, Staten har lagt inn økte rammer i ny Nasjonal transportplan 2014 2023 tiltenkt både riksvegnettet og lokale tiltak. Midler til såkalte bypakker vil bli prioritert der aktiv transport ses i sammenheng med øvrig transportutbygging (for eksempel bypakke Bodø). Målene i Nasjonal transportplan, relatert til aktiv transport, som samsvarer med målene i foreliggende handlingsprogram, vil forutsette også økte bevilgninger over fylkeskommunens og kommunenes budsjett. Fylkeskommunens opptrapping vil bli vurdert i sammenheng med budsjett- og økonomiplanarbeidet. Bruken av NFTU sin virkemiddelbruk bør knyttes opp til trafikksikkerhetsrelaterte tiltak i handlingsprogrammet, som også er i samsvar med fylkeskommunen sin Trafikksikkerhetsplan 2014 2017. 7. Målformuleringer Hovedmål: Aktiv transport skal være det enkle og foretrukne transportvalget på kortere avstander.. Delmål: Delmålene for sykling og gåing tar i utgangspunkt i nasjonale mål nedfelt i Nasjonal sykkelstrategi og Nasjonal gåstrategi. Sykkeltrafikken i Nordland skal utgjøre minst 8 % av alle reiser. Andelen personer i befolkningen som gjennomfører reiser til fots økes fra 35,5 prosent i 2009 til 56 prosent i 2020. Andelen barn som oppfatter skoleveien som trygg skal økes fra 69 prosent til 90 prosent. 6
8. Resultatområder med konkrete tiltak Resultatområde 1: Aktiv og trafikksikker skolevei Mål: Minst 80 % av alle skolebarn går eller sykler til skolen Tiltak 1. Arbeide for og stimulere til trafikkregulerende tiltak i en 2 km radius rundt skolene 2. Der er praktisk mulig bør all unødvendig motorisert ferdsel, i en radius av 1 km rundt skolene forbys. 3. Kartlegge og utvikle trygge skoleveier digitalt barnetråkk 4. Stimulere alle kommuner til å ta i bruk begrepet og verktøyet «Trafikksikker kommune». 5. Evaluere og videreutvikle sykkelgårdkonseptet. 6. Prioritere skoleveger i bygging av nye gang- og sykkelveger. 7. I disponering av NFTU sin bruk av tilskuddsmidler prioriteres tiltak relatert til barn og unge. 8. Engasjere ungdom som trafikksikkerhetsambassadører for de videregående skoler. Resultatområde 2: Fysiske og atferdsrettede tiltak Mål: Alle sentra og tettsteder, skal innen 2016 ha utarbeidet en plan for sammenhengende hovednett for sykkel og gange. Et slikt hovednett bør være etablert innen 2020 Tiltak 1. Gi faglig støtte til at alle kommuner som utarbeider egen plan for aktiv transport. 2. Støtte etablering av sammenhengende hovednett for sykkel og gange i byer og tettsteder i Nordland 3. Utarbeide prioriteringsplan for nye anlegg for gående og syklende 4. Stimulere til økt aktiv transport ved bedring av sykkelfasiliteter knyttet til parkering og sykkelservice på arbeidsplasser og skoler. 5. Bistå kommunene til å redusere privatbiltransport. 6. Bedre de trafikale forhold for gåing og sykling i byene i fylket, ved bla prioritering av aktiv transport og lengre tidsintervaller i lysregulerte kryss og overganger. 7
Resultatområde 3: Drift og vedlikehold Mål: Anlegg for gående og syklende skal prioriteres i forhold til drift og vedlikehold Tiltak 1. Motivere kommunenes arbeid med: a. Prioritere gang- og sykkelveger ved brøyting og generelt vedlikehold b. God brøyting og vedlikehold av fylkesveger. Nye anlegg skal ha universell utforming. c. Øke andelen planfrie kryss for syklende og gående på veger med stor trafikk. d. Trygge og lett tilgjengelige sykkelparkeringsplasser e. Godt vedlikehold av gang- og sykkelveger samt sentrale fortau for å bedre framkommeligheten for også eldre og funksjonshemmede. f. Bedre oppfølging av rapporter fra gang- og sykkelveginspeksjoner. 2. Bedre universell utformet oppmerking for gående og syklende. Resultatområde 4: Opplæring og holdningsskapende arbeid Mål: Nordlands befolkning skal kjenne til regler, fordeler og muligheter til aktiv transport. Tiltak 1. Motivere og mobilisere foreldre, elever og skoleansatte til gåing/sykling til og fra skole 2. Motivere til mer aktiv sykkelopplæring i skolen, også som en del av kroppsøvingsfaget. 3. Sykle/gås til skolen - kampanje med premiering (etter modell av Beintøft). 4. Arbeide med å få etablert nasjonale ordninger som gir økonomisk gevinst ved aktiv transport. 5. Motivere og stimulere til økt deltakelse på Aktiv til Jobben kampanjer. 6. Ved behov opptrykk/revisjon av boka Sykkelturer i Nordland samt vurdere utarbeiding av lokale og regionale sykkelturbøker. 7. Distribuere relevant informasjonsmateriell knyttet til aktiv transport. 8
Resultatområde 5: Samarbeid med ulike aktører Mål: Det skal samhandles mellom de ulike offentlige nivå og frivillig sektor for å oppnå størst mulig fokus, mobilisering og tilrettelegging for aktiv transport. Tiltak 1. Stimulere og motivere kommuner til deltakelse i Nasjonalt nettverk for sykkelbyer 2. Samarbeide med frivillige lag og organisasjoner i utvikling av massemønstringer. Resultatområde 6: Kunnskapsgrunnlaget Mål: All planlegging og arbeid knyttet til området aktiv transport skal være kunnskapsbasert Tiltak 1. Følge opp resultater og anbefalinger fra prosjektet Aktiv og trafikksikker skolevei. 2. Få gjennomført kostnadsberegninger for elevbasert busstransport relatert til trafikksikker skolevei og aktiv transport. 3. Bedring av faktagrunnlaget med hensyn til sykling og gåing. 4. Gjennomføre samfunnsøkonomisk analyse knyttet til aktiv transport i Nordland. 5. Foreta tellinger og kartlegginger av andel aktiv transport som en del av reisevaneundersøkelser. 6. Kartlegge effekten av barn og unges bruk av lokale sykkelgårder. 9
9. Åtte gode grunne for å gå og sykle i hverdag og fritid 1. Mosjon Sykler du 4 timer i uka, forbruker du ca. 2000 kilokalorier (NB! Du må bli varm og noe svett av syklingen!). Jo fortere du sykler, desto mer energi forbruker du. Men de langsomme turene teller også i kaloriregnskapet. 2. Helse Ved sykling bruker du de store muskelgruppene. Risikoen for sykdommer og lidelser (spesielt hjerte- og karsykdommer) reduseres kraftig. Sykling utsetter ikke kroppen for de samme belastningsskader som jogging og annen idrett lett gjør. Økt sykkelbruk gir mindre sykefravær. Sykling er god samfunnsøkonomi sykler du til jobben, sparer du samfunnet for nesten 150 kroner pr dag i snitt! 3. Tilgjengelighet og framkommelighet I de fleste byer går det langt raskere å sykle enn å bruke bil eller offentlige transportmidler. Du slipper å lete etter parkeringsplass og du kan sykle fra dør til dør. 4. Økonomi Det er mye å spare på å sykle og gå Mest sparer du hvis du samtidig kan redusere bilbruken. Men det er også flere tusen å spare i forhold til buss- og trikkebilletter. Glem også utgifter til parkering og bompenger! 5. Miljøhensyn I motsetning til biltrafikken, gir sykkelen og gange verken avgasser eller skaper asfaltstøv. Biltrafikken er den viktigste kilden til drivhuseffekten. Velger du aktiv transport er du også med på å redusere lydforurensningen. 6. Energiøkonomi Aktiv transport tærer ikke på ikke fornybare energiressurser. En syklist belaster energiressursene tilsvarende 1,5 liter bensin på strekningen Trondheim - Oslo. 7. Glede og livskvalitet Mosjon demper stress og virker positivt på psyken. Regelmessig aktivitet gir velvære, reduserer angst og gir bedre selvfølelse. 8. Trafikksikkerhet Biltrafikken er årsak til flere hundre dødsulykker årlig. Aktiv transport dreper ikke. En bilulykke involverer i 25 prosent av tilfellene personer utenfor bilen. 10
WWW.NFK.NO