Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging Det settes inn økonomiske insitamenter for å oppnå det man ønsker
Se opp for eldrebølgen 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050
Ord skaper Eldrebølge Eldretsunami Eldrebyrde
Ord skaper Eldrebølge Eldretsunami Eldrebyrde Eldreressursbølgen
Friske eller syke tilleggsår? Folkehelseinstituttet: Helsa forverres ofte etter 80 85 års alder Mye forskning viser at flere over 80 år lever lenger enn før og mestrer sine daglige aktiviteter bedre enn tidligere generasjoner av 80-åringer Stadig høyere andel av de eldre har en sykdom Tidlig diagnose og bedre behandling fører til at mange lever lenge med sykdommene sine, samtidig som de beholder god fysisk funksjon
Fra Anders Grimsmo
Samhandlingsreformen og økonomi for Porsgrunn i 2012 Fra staten til KMF* og UKP** kr. 41 796 000 Kompensasjon*** kr. 4 331 000 Totalt: kr. 46 127 000 Regningen fra STHF kr. 47 441 000 (av denne summer er kr 348 000 for UKP) Hvor mye er det igjen til samhandlingstiltak? kr. 1 214 000 * KMF= kommunal medfinansiering ** UKP= utskrivningsklare pasienter *** Denne kompensasjonen gis i en overgangsperiode (fra 2012 til 2014) til kommuner med spesielt høyt for bruk av sykehustjenester
Samhandlingsreformen og økonomi for Porsgrunn i 2015 hvis det ikke skjer endring Fra staten til KMF og UKP kr. 41 796 000 Kompensasjon kr. 4 331 000 Totalt: kr. 41 796 000 Regningen fra STHF kr. 47 441 000 + underskudd på KMF for psykiatri noen millioner (av denne summer er kr 348 000 for UKP) Hvor mye er det igjen til samhandlingstiltak? kr. 5 645 000 + noen mill. kr for psykiske helsetjenester
Diagnosegrupper (tatt fra sykehusets liste over det Porsgrunn betalte mest for i 2012) Lungebetennelse/luftveisinfeksjoner KOLS/astma/bronkitt Hjertesvikt Enkel rehabilitering Urinveisinfeksjon Diabetes Ulike krefttilstander (for oss: kontroller/oppfølging etter behandling Basal sårbehandling Smerterelaterte tilstander Uspesifikke muskelskjelett-plager
Hva gjør vi med dette?
Hvert arbeidslag har gjort en god jobb, men..
Bjeffe på/til hverandre? Foto: Benedicte Lervik
Noen nøkler for flere opplevde gode år som eldre Mer fokus på helsefremming og forebygging Styrke sosiale relasjoner Fysisk aktivitet Røyeslutt Balansert ernæring Mindre alkohol? Hverdagsrehabilitering Egenmestring/egenomsorg
Kompetanse Fokus på faglig kompetanseheving i alle personalgrupper og organisasjoner Bra, men ikke nok! Basiskompetanse i forhold til observasjon, vurdering, egenmestring, rehabilitering Kompetanse og ferdigheter i samhandling Utvikle systematiske tilnærmingsmåter for å samhandle bedre
Diagnosegrupper (tatt fra sykehusets liste over det Porsgrunn betalte mest for i 2012) Lungebetennelse/luftveisinfeksjoner KOLS/astma/bronkitt Hjertesvikt Enkel rehabilitering Urinveisinfeksjon Diabetes Ulike krefttilstander (for oss: kontroller/oppfølging etter behandling Basal sårbehandling Smerterelaterte tilstander Uspesifikke muskelskjelett-plager Tiltak (ikke ferdigutviklet! Ø.hj.-plasser(Ø.hj.), Korttidsplasser (KP), Samhandling (SH) SH, Ø.hj., KP, Fastleger (FL) SH, Ø.hj. (?), KP, FL Rehab, KP, SH SH, Ø.hj., KP, FL SH FL, Tiltak (ikke ferdig utviklet!) SH SH SH, KP, FL SH, Ø.hj., KP, FL
Arbeid med pasientforløp Utgangspunkt i kommunehelsetjenesten ift utgangspunkt i sykehus Pasientforløp i sykehus har gjerne fokus på én diagnose av gangen med stor vekt på å følge gjeldende faglige retningslinjer I kommunens arbeid med kronikere må vi i større grad ta hensyn til at nesten alle har mer enn en kronisk sykdom Tiltakene må tilpasses pasientens preferanser for å lykkes
Hva er så kronikersatningen i Skien og Porsgrunn?
Mål for kronikersatsningen Utvikle tiltak som sikrer god kvalitet på tjenesten med høy grad av pasientsikkerhet Bedre pasientenes kompetanse om egne sykdommer og bedre deres evne til egenmestring Utvikle og stimulere til gode pasientforløp hos pasienter med kroniske sykdommer slik at kompetanse og tilbud i kommunen blir brukt på best mulig måte det blir sjeldnere nødvendig med innleggelser og henvisninger til poliklinikker Redusere behovet for ikke planlagte reinnleggelser gjennom bedre oppfølging etter sykehusopphold Bedre samhandlingen om kronikeres legemiddelbruk
Mål for kronikersatsningen Utvikle tiltak som sikrer god kvalitet (forts) Bidra til utviklingen av en god samhandlings-kultur de kommunale helse- og omsorgs-tjenester imellom og mellom disse og spesialisthelsetjenesten Videreutvikle bruker- og pasientmedvirkning Vinne kunnskap om og evaluere erfaringer underveis hvordan løpende utviklingsarbeid i tjenestene kan systematiseres og gjennomføres
Organisering av kronikersatsningen Styringsgruppe Som del av Grenlandspakka Satsningsledere I hver kommune ledes satsningen av en fastlege i samarbeid med en sykepleier eller fysioterapeut fra omsorgstjenesten eller rehabiliteringstjenesten
Organisering av kronikersatsningen Tverrfaglige arbeidsgrupper Arbeidet starter med en pilotarbeidsgruppe som skal arbeide med gruppen hjemmeboende demente. Denne første arbeidsgruppen skulle se på systematikken i arbeidet med kronikergruppene også utover gruppen hjemmeboende demente, hvordan samhandlingen mellom aktørene bør være og hvordan resultatene av arbeidet i arbeidsgruppene kan spres slik at alle tjenestene og alle tjenesteutøverne følger det man kommer fram til.
Organisering av kronikersatsningen Læringsnettverk Det etableres parallelle arbeidsgrupper fra Skien og Porsgrunn de kan samarbeide i form av læringsnettverk-metodikk med enkelte fellessamlinger. Aktuelle deltakere i arbeidsgrupper (avhengig av type kronikergruppe): Fastleger, helsesekretærer ved fastlegekontor, representanter fra hjemmetjenester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykehusspesialister, privatpraktiserende spesialister/psykologer, brukerrepresentanter.
Aktuelle pasientgrupper/ helseutfordringer Eldre med sammensatte lidelser Astma/KOLS Diabetes Hjertesvikt Psykiske lidelser Rus Nevrologisk lidelse (parkinsonisme, hjerneslag, MS), Terminal omsorg Muskelskjelettlidelser Kroniske sår Andre.
Gjennomføring Det må utpekes en leder for arbeidsgruppen og en sekretær de to har hovedansvar for rapportering Gruppene starter prosessen med kartlegging og innhenting av kunnskap om feltet, gode eksempler etc.
Gjennomføring Gruppen arbeider seg fram til anbefalinger for hvordan tjenestene/tjenesteutøverne skal samarbeide for å bedre den helhetlige behandlingen unngå innleggelse eller henvisning til sykehuset når pasienten kan få like god eller bedre behandling/ omsorg i kommunen sikre en optimal oppfølging etter sykehusopphold eller konsultasjon ved poliklinikk for å hindre tilbakefall som kan forebygges
Eksempler på tiltak i kronikersatningen Systematikk i forhold til regelmessig legemiddelgjennomgang for pasienter med mange faste legemidler Systematikk i forhold til oppfølging av eldre etter utskrivning fra sykehus Kompetanseheving på aktuelle områder vektlegges særlig på basiskompetanse i forhold til observasjon, vurdering, egenmestring, rehabilitering etc (6, 7) samhandlingskompetanse motiverende intervju som kommunikasjonsmetode/ endringsmetodikk Faglig kompetanse i forhold til kroniske lidelser når det avdekkes kunnskapshull
Spredning
Forandring Endringsarbeid tar tid Forventning Tidlig vurdering Realitet Forbedring som resultat av trening og økt metodemestring Tid
Samhandling er krevende og må læres Det kreves motivasjon og trening for å oppnå nye resultater
Når noen klarer å samhandle med hodet under vann, så kan kanskje vi klare det også!!!