Kommuneplanens kortsiktige del med. Handlingsprogram 2016 2019. Økonomiplan 2016 2019. Budsjett 2016 ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Rådmannens forslag 10.11.

Kommuneplanens kortsiktige del med Handlingsprogram 2016 2019 Økonomiplan 2016 2019 Budsjett 2016 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Rådmannens forslag 10.11.15 Ajourført med vedlegg 17.11.2015 Kommunestyrets vedtak er tatt inn på side 7 Mål og satsinger for 2016 innen samfunnsområder er ajourført fra side 26 1

Innhold 1. RÅDMANNENS INNLEDNING... 4 2. VEDTAK I SAK OM STYRINGSDOKUMENT FOR 2016... 7 3. STYRINGSSYSTEMET... 11 4. KOMMUNEØKONOMIEN SAMFUNNSMESSIG STYRING... 14 5. SAMFUNNSMESSIG STYRING... 26 Folkehelse... 27 Barn og unge... 28 Integrering... 30 Boligpolitikk... 31 Arbeidsplasser og næringsutvikling... 32 Kommunikasjon og samferdsel... 33 6. ANNEN OVERORDNET STYRING... 35 Samfunnssikkerhet og beredskap... 35 Klima, energi og miljø... 35 7. ORGANISATORISK STYRING... 37 Innbyggerne... 38 8. STYRINGEN AV ENHETENE... 39 Enheter under formannskapet... 39 Stab og Støtte... 40 IKT... 40 Økonomi... 40 Kommunikasjon... 40 Personal... 41 Enheter under hovedutvalget for barn, oppvekst og opplæring... 45 BARNEHAGENE... 45 BARNEVERNSTJENESTEN... 47 GRUNNSKOLE... 49 HELSESTASJONSTJENESTEN... 51 LÆRINGSSENTERET... 52 Enheter under hovedutvalget for helse, omsorg og velferd... 54 ENHET FOR TILDELING OG KOORDINERING... 56 ENHET FOR HJEMMETJENESTER OG TILRETTELAGTE TJENESTER... 58 ENHET FOR INSTITUSJONSTJENESTER OG HELDØGNS OMSORG... 61 NAV ØSTRE TOTEN... 62 Enheter under Hovedutvalg for kultur, bygde- og næringsutvikling... 66 2

KULTURENHETEN... 66 SAMFUNNSUTVIKLING... 69 PLAN- og NÆRINGSENHETEN... 72 Enheter under hovedutvalget for teknikk, utbygging og infrastruktur... 74 BRANNVESENET... 74 BYGG- OG EIENDOMSAVDELINGENEN... 76 TEKNISK DRIFT... 79 9. STYRING AV ANDRE VIRKSOMHETER... 81 10. ØKONOMIPLANEN FOR 2016-2019... 82 Driftsoversikt 2016 2019... 83 Driftsrammer... 85 Drift... 87 Finansielle nøkkeltall... 88 Investeringer... 90 Investeringsoversikt... 91 Vedlegg... 97 ØSTRE TOTEN KIRKELIGE FELLESRÅD... 97 Budsjettskjemaer... 100 3

1. RÅDMANNENS INNLEDNING Økonomiske rammebetingelser Rådmannens forslag er basert på vedtaket om ikke å øke eiendomsskatten, i tillegg til øvrige politiske prioriteringer. Forslaget tar også innover seg endrede rammebetingelser i forslag til statsbudsjett. Rådmannen legger fram et stramt budsjettforslag, som samtidig skal ivareta tidlig innsats. Det er imidlertid ikke avsatt ressurser til disposisjonsfond, som skal dekke uforutsette hendelser i løpet av året. Videre er premieavvik benyttet i driften. Dette er ikke bærekraftig over tid. For å kunne legge fram et realistisk budsjettforslag er det lagt vekt på å foreslå tiltak som er mulige å gjennomføre på nåværende tidspunkt. Innenfor omsorg vris ressurser fra institusjonsomsorg til økt fokus på hjemmebaserte tjenester med fokus på egenmestring og tidlig innsats. Videre er det tydeliggjort områder som det må arbeides videre med i økonomiplanperioden, og som bidrar til at driften skal være bærekraftig framover. For å kunne møte disse utfordringene blir det viktig å legge vekt på målene i kommuneplanen som er ute på høring. Her er følgende temaer løftet fram og som skal bidra til å bringe Østre Toten-samfunnet i ønsket retning: Folkehelse Barn og unge Integrering Boligpolitikk Arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunikasjoner og samferdsel Forslag til mål og strategier innenfor disse områdene er fulgt opp i handlingsprogrammet. Dette handler om utvikling av lokalsamfunnet og videre utvikling av innbyggerdialog. Dette handler om å gå fra formynderskap til fellesskap. Dette kan skisseres på følgende måte, jf. Strategiseminaret 20. mai 2015: Kommune 1.0: Kommunen bestemmer ovenfra-og-ned. Kommune 2.0: Brukeren bestemmer. Kommunen bærer deg gjennom livet. Kommune 3.0: Vi bestemmer sammen. Hva skal vi få til i fellesskap i dag? Folkehelse Folkehelseoversikten viser spesielt to områder hvor Østre Toten kommune har utfordringer. Dette er psykisk helse og mobbing. I handlingsprogrammet følges dette opp gjennom verdien respekt, mestring og inkluderende møteplasser. Mobbing er et samfunnsproblem som må følges opp av hele lokalsamfunnet. Det vises i den sammenheng til Djupedalsutvalgets utredning NOU 2015: Å høre til. Den viser også til at arbeidet mot mobbing må følges opp i hele lokalsamfunnet. Vi har alle en rolle i hvordan vi kan få til et mobbefritt lokalsamfunn! Å ivareta innbyggernes helse gjennom tilrettelegging, medvirkning og påvirkning er en viktig del av kommunens ansvar. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. I forslag til kommuneplan, som er ute til høring, er det følgende overordnet mål for utvikling av Østre Toten som folkehelsekommune: I Østre Toten skal eget ansvar, mestring og deltagelse i samspill med offentlig og frivillig innsats ligge til grunn for en god folkehelse 4

Målet må følges opp gjennom videre arbeid med kommuneplanen og innenfor alle tjenesteområder. Betydningen av mestring og gode møteplasser er viktig å følge opp framover! Det er mye frivillighet i Østre Toten kommune. Frivillig arbeid på ulike arenaer har en stor verdi på mange plan. Frivilligheten har en egenverdi for innbyggerne som deltar i form av mulighet for personlig utfoldelse og sosial kontakt. Videre er frivillighet viktig for bygda gjennom å gi ulike aktivitetstilbud og sosialt felleskap til innbyggerne. Frivillig arbeid tilfører også kommunale tjenester ekstra kvalitet og bidrag, som ikke kan dekkes av det offentlige. En egen undersøkelse om frivillighet innenfor omsorgstjenestene i Norge viser at for å styrke frivillig omsorgsarbeid, er det fire forhold som gjennomgående trekkes frem: Frivilligsentral Frivillighetskoordinator Økt dialog Gi anerkjennelse Dette betyr at tjenestestedene må legge til rette for økt dialog, og at det også gis anerkjennelse for frivillig arbeid. Innovasjon og kontinuerlige forbedringer For å kunne møte kommunens utfordringer må det legges vekt på å få til innovasjon og kontinuerlige forbedringer. Det legges økt vekt på å få til digitaliseringer som bidrar til forenkling, brukerorientering og medvirkning. Dette gjelder både mot innbyggerne og i intern drift. Evaluering er en del av årsrapporteringen. Det kreves gode evalueringer slik at vi sørger for at vi driver mest mulig hensiktsmessig og effektivt. Fokus er å få til kontinuerlige forbedringer. I den forbindelse benyttes SWOT og risikovurderinger. Ledere må hele tiden vurdere bruk av ulike tilnærminger avhengig av utfordringene som er innenfor de enkelte tjenestene. Videre må alle ledere ha fokus på innovasjon og effektiviseringsprosesser framover. I forbindelse med årsrapporteringen for 2014 ble det gjennomført gode evalueringer ved de ulike enhetene. Tilsvarende evalueringer vil bli gjennomført i forbindelse med årsrapporteringen for 2015. Dette gir godt grunnlag for videre målrettede og kontinuerlige forbedringer. Dette må skje gjennom brukerorientering, involvering av medarbeidere og gjennom samarbeid. Verdi- og resultatbasert ledelse Østre Toten kommune har innført verdiene nytenking, kvalitet og respekt. Gjennom prosjektet I hoppes om en bære kommune er det jobbet med verdier og holdninger overfor alle ansatte i kommunen. Dette prosjektet avsluttes i 2015. Det har vært en positiv nærværsutvikling den siste tiden, og satsingen på lederutvikling har vært et viktig tiltak for å få til god ledelse og en reduksjon av sykefraværet. I Østre Toten kommune utøver vi ledelse med vekt på verdier, resultater og nytenking. Det er også utarbeidet egne ledelsesprinsipper for ledere i Østre Toten kommune. Fokus på ledelse, ressursoptimalisering og lederutvikling er viktig for å utvikle organisasjonen og tjenestene videre. Videre vil vi fortsette arbeidet med bedre tverrfaglig innsats (BTI). Dette forutsetter at vi får til tverrfaglig samarbeid der det er nødvendig for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien for Østre Toten kommune skal revideres i løpet av 2016. Videre anbefalinger Gode oppvekstsvilkår og gode tjenester for barn og unge er viktige i et forebyggende perspektiv. Det er viktig å gi et godt grunnlag slik at ungdom fullfører videregående opplæring og står godt rustet for et 5

langt yrkesliv. Dette starter allerede når kommende og nybakte foreldre møter helsestasjonstjenesten. Det å gi foreldre kunnskap og trygghet fra starten av er grunnleggende. Det å ha en god barnehage som har vekt på trivsel og et godt utviklings- og læringsmiljø. Deretter en god skole med et godt læringsmiljø med fokus på elevenes læring, og hva som gir resultater. Det må legges vekt på tidlig innsats der det er behov, og et godt samarbeid med foreldrene. I strategisakeni juni 2015 ble Perspektiv 2020 lansert for å forberede kommunen på den perioden da kapitalkostnadene til nytt helse- og omsorgssenter vil kreve betydelige økonomiske midler. Eiendomsskatten kan også sees i et slikt perspektiv. Ved å øke eiendomsskatten for 2016 vil man kunne sikre midler til innsats i kommende femårsperiode, og da med tanke på å høste gevinster fra 2020. Dette er synliggjort innenfor de ulike tjenestene. Innenfor foreslåtte rammer forutsettes det imidlertid at alle enheter som arbeider med tidlig og forebyggende innsats rettet mot barn og unge prioriterer det tverrfaglige samarbeidet. I regionen og i Østre Toten kommune er det viktig å få til økt næringsutvikling. Gjennom en økning av eiendomsskatt er det også mulig å få til en økt satsing på næringsutvikling. Den økte satsingen er konkretisert nærmere i forslag til handlingsprogram og synliggjort under Perspektiv 2020. En kommunereform kan også gi noen innsparinger, i tillegg til bedre kvalitet og mer robuste fagmiljøer. Regjeringen ønsker robuste kommuner som har en bærekraftig kommuneøkonomi. Her skal kommunestyret innen 1. juli 2016 vurdere hva som i et 20 30 års perspektiv er en bærekraftig kommune. Det er nødvendig å tilpasse driften til et lavere nivå som er mer bærekraftig over tid. Investeringer må ses i en større sammenheng. Det blir viktig å se nærmere på langsiktige tilnærminger i sammenheng med investeringer og drift slik at vi får en bærekraftig økonomi på sikt. Rådmannen vil også komme tilbake med anbefalinger om å vurdere strukturelle endringer på ny i sak om strategiske prioriteringer for 2017. Flyktningsituasjonen Regjeringen vil legge fram en tilleggsproposisjon om flyktningsituasjonen i slutten av oktober. Etter det forventes et nytt anmodningsbrev fra IMDI om en ytterligere økning i bosetting av flyktninger. I tillegg ventes en annen økonomisk innretning på finansiering av mottak til asylsøkere og selve ordningen med integrering av flyktninger. Budsjettforslaget er basert på siste anmodningsbrev og dagens finansiering. Dette vil bli et viktig tema i den videre budsjettprosessen. Avsluttende kommentarer Kommunebarometeret viser at Østre Toten kommune leverer bra tjenester. Når det korrigeres for inntektsnivå er vi på 86. plass av 428 kommuner. Jeg vil også takke medarbeidere, tillitsvalgte og ledere for stort pågangsmot, løsningsorientering og helhetstenkning for å finne innsparingstiltak. Dette har vi fått til I hoppes! Aslaug Dæhlen Rådmann 6

2. VEDTAK I SAK OM STYRINGSDOKUMENT FOR 2016 Tas inn etter at saken har vært behandlet og vedtak er fattet i kommunestyret 16. desember 2015. KST-103/15 Vedtak: Styringsdokument 2016 med handlingsprogram og økonomiplan og for 2016 2019, med mål og budsjett 2016, vedtas med følgende endringer: 7

Til handlingsprogrammet: Formannskapet: Det iverksettes en opptrappingsplan for kommunen som lærebedrift. I løpet av 2016 og innen utgangen av 2017 skal det til enhver tid være 2 lærlingerplasser pr. 1000 innbyggere i den kommunale virksomhet fordelt på ulike fagområder. BOO: 1. Ta initiativ til mer systematisk samarbeid innen idrett, korps og frivillig sektor for å få flere fritidsaktiviteter inn i SFO. 2. Legge til rette for at skolen kan knyttes nærmere opp mot lokalt nærings og arbeidsliv, med mulighet for mer praksis i ungdomsskolen. 3. Utarbeide en integreringsplan innen utgangen av juni 2016. 4. Videreutvikle samarbeidet mellom arbeidsliv og frivillige organisasjoner, for å medvirke til at innvandrere blir godt integrert i lokalsamfunnet. 5. Dreie fokus mot bruk av effektiv metodikk og utrede en dreining av ressurser mot tidlig innsats. 6. Det kartlegges og utarbeides dokumentasjon for hvordan kommunen best kan sikre gode vaktordninger innen barnevernet. En vurdering av å ta del i felles barnevernsvaktordning med Gjøvik utredes og fremlegges som egen sak til politisk behandling. HOV: 1. Det må utredes behovet for andre boformer for eldre på Kapp, sett opp imot at Kapp BSS er planlagt nedlagt. Dette tas opp på strategiseminaret. 2. Utviklingsmål innen enhet for hjemmetjenester og tilrettelagte tjenester: 3. Tillegg til punkt 6 (om boligsosial handlingsplan): Legge til rette for at det planlegges og bygges boliger tilpasset en omstilling fra heldøgns omsorg i institusjon til en mer hjemmebasert omsorg KBN: 1. Gjennomføre et strategi seminar mellom politisk og administrativt nivå i løpet av første halvår 2016. Strategi og mål for næringsutvikling i Østre Toten kommune. 2. Tilrettelegge og stimulere til mer samarbeid mellom frivilligheten og kommunale tjenester. 3. Videreutvikle og forenkle kommunikasjon mellom næringsliv og kommunal forvaltning. Skape gode arenaer for dialog mellom arbeidsliv, kompetansemiljøer og kommunen. TUI: 1. Arbeide aktivt for å bedre tilstanden til vannressursen i Lenaelva 2. Vi ønsker å utrede mulighet for å etablere ladestasjoner for el-biler, fortrinnsvis ved rådhuset 3. Arbeide for å opprette en stilling som miljørådgiver i løpet av 2017 8

Investeringsplan 2015-2018 Anskaffelse av stigebil i brannvesenet tas ut. Investeringsbudsjettet reduseres med 5,625 mill kr. Driftsbudsjettet for 2016 a. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. b. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til framlagte dokumenter, inkl. Budsjettskjema 1A og 1B. c. Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserven for 2016 i henhold til resultat i sentralt og evt. lokalt lønnsoppgjør. d. Rådmannen gis fullmakt til å fordele pensjonsutgiftene i henhold til estimater gitt av Kommunal Landspensjonskasse og Statens Pensjonskasse. Budsjettrammene for 2016 fastsettes som bindende for virksomheten og må ikke overskrides uten at det skjer etter samtykke fra bevilgende myndighet og i henhold til vedtatt budsjettfullmakt i Økonomireglementet for Østre Toten kommune. Investeringsbudsjettet for 2016 vedtas i henhold til framlagte dokumenter, inkl. Budsjettskjema 2A og 2B. Rådmannen bes forberede investeringer 2016, teknisk, juridisk og finansielt, slik at tiltakene etter nødvendig godkjenning og bevilgning og prosess ihht. kapittel 6 i Økonomireglementet, kan iverksettes som forutsatt. Rådmannen gis fullmakt til å detaljfinansiere alle investeringsprosjektene i budsjettet for 2016. Kommunestyret vedtar opptak av nye lån i 2016 slik: a. for å finansiere investeringer i 2016 med en øvre ramme på kr 95 mill kr. b. nytt Startlån i Husbanken for videre utlån med en øvre ramme på 25,0 mill. kr Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene innenfor nevnte lånerammer. 9

Østre Toten kommune - Oversikt over endringer i årsbudsjett 2016 ved kommunestyrets vedtak 16.12.2015 DRIFTSOVERSIKT - 2016-kronenivå 2 014 2 015 2 016 Endring Endring Tall i hele 1000 kroner Regnskap Rev budsjett Årsbudsjett I kommunest. I kommunest. Sentrale styringsorganer m.v. 4 416 5 143 4 781 0 4 781 Kirken og andre trossamfunn 8 497 8 910 9 151 0 9 151 Rådmannen 5 020 5 280 5 610 0 5 610 Stab og støtte 29 764 30 051 30 409-1 525 28 884 Sum enheter under Formannskapet 47 697 49 384 49 951-1 525 48 426 Barnehage 89 883 92 605 95 705 0 95 705 Grunnskolen 168 728 171 537 174 667-500 174 167 Læringssenter 7 995 10 909 10 494-105 10 389 Barnevern stjenesten 26 815 28 947 29 547-295 29 252 Helesestasjonstjenesten 6 831 7 302 9 202 0 9 202 Sum enheter under BOO-utvalget 300 252 311 300 319 615-900 318 715 NAV kommune 18 835 19 762 22 144 0 22 144 Omsorg - Tildeling/Boligkontor 24 408 7 244 7 444 0 7 444 Hverdagsrehabilitering 23 771 24 163 25 876 25 876 Omsorg - Tilrettelagte tjenester 75 065 70 015 72 948-1 430 71 518 Omsorg - Ambulerende Hjemmetjenester 71 772 72 015 78 270 78 270 Omsorg - Institusjonstjenesten 60 472 60 581 58 258 4 594 62 852 Omsorg - Kjøkken 12 474 11 079 8 660 8 660 Bo- og servisesentere 55 358 54 758 56 208 56 208 Sum enhete runder HOV-utvalget 342 155 319 617 329 808 3 164 332 972 Kultur 18 287 19 492 20 592-194 20 398 Samfunnsutvikling 8 179 10 473 10 614 297 10 911 Sum enhete runder KBN-utvalget 26 466 29 965 31 206 103 31 309 Bygg og eiendom 43 276 43 875 44 764-448 44 316 Brannvesenet 6 607 6 478 6 600-66 6 534 Veger 5 810 5 550 5 769-58 5 711 Vann, avløp, renovasjon (selvkostområde) -15 387-16 098-16 100-16 100 Sum enhete runder TUI-utvalget 40 306 39 804 41 033-572 40 461 Sum alle driftsenheter - Saldert med forbruk av disposisjonsfond 756 876 750 070 771 613 270 771 883 10

3. STYRINGSSYSTEMET Styringsprinsippene og grunnlaget for virksomheten De aller fleste norske kommuner drives i dag etter prinsippene om mål- og resultatstyring, men ut fra ulike varianter av styringsmodellen. Det er viktig å ha fokus på økonomiske rammer, men også på hva en ønsker å oppnå, hva som faktisk utføres og hva en evner å oppnå av resultater/effekter. For å sikre at overordnet plan (Kommuneplanen) henger godt sammen med den kortsiktige delen (Handlingsprogrammet) er det viktig at det er god sammenheng i målstrukturen. Overordnede målsettinger må prege mål og strategier i Handlingsprogrammet og være grunnlaget for en konkretisering og bestillinger ut til de utførende enhetene. Det er viktig at målsettinger ikke bare har et kvantitativt preg, men i like stor grad uttrykker krav til resultater og effekter. Selv om det kan være flere styringsmodeller i kommunal virksomhet, så er det vanskelig å forestille seg at ikke prinsippene om mål og resultatstyring skal ligge til grunn for dagens kommunale styring og ledelse. Et slikt styringssystem må inneholde tre sentrale elementer: En målsettingsfunksjon som fastsetter hva organisasjonen skal levere En iverksettingsfunksjon, som gjør det som skal til for å nå målene En evalueringsfunksjon som kan fortelle om målene er nådd, eller om det er avvik Målsettingene fastsettes av politikerne som en politisk bestilling til administrasjonen som har ansvar for iverksetting og gjennomføring. Her kan den administrative ledelsen knytte nærmere krav til gjennomføringen for å konkretisere denne overfor de utførende enheter. Uten evalueringsfunksjonen kan ledelsen/politikerne ikke korrigere kursen og hente lærdom for videre styring. Det er fornuftig å relatere målsettingene til de fire perspektivene samfunn, tjeneste/brukere, medarbeidere og økonomi, slik målstyringsprinsippene bygger på. Det sentrale vil være å formulere gode og forpliktende mål som er egnet til å styre etter. Ut over de målsettinger og tilgjengelige virkemidler som legges inn i Handlignsprogrammet, skal også kommunens vedtatte verdigrunnlag ligge til grunn for aktiviteten. Dette er: Nytenking Kvalitet Respekt Styringsdokumentet for 2016-2019 Styringsdokumentet er bygd opp med utgangspunkt i det foreliggende forslaget til kommuneplan. Samfunnsdelen er ute til høring fram til desember og vil få en avsluttende behandling i kommunestyret i januar. For å kunne ha med seg både et langsiktig og et kortsiktig perspektiv i styringsdokumentet, er det valgt å la mål og strategier i samfunnsdelens temaområder være førende, selv om planen ennå ikke er vedtatt. Det synes imidlertid mer riktig å legge styringen for 2016 og den kommende 4- årsperioden til grunn, framfor den gamle kommuneplanen fra 2008. I styringsdokumentet for 2016-2019 er målstrukturen rettet inn mot: a. De utvalgte fokusområder, som er relatert til hhv samfunnsutvikling og til organisasjonen (gjennomgående mål for hele organisasjonen) b. De enkelte tjenesteområder, og oppdraget disse skal ha Med utgangspunkt i de politiske strategiene og målene, må en administrativt gå videre for å detaljere oppdraget og utarbeide konkrete arbeidsmål for det respektive år. Dette kan bl.a. skje gjennom lederog resultatavtaler med den enkelte enhetsleder og som vil tjene som styringsverktøy for selve 11

gjennomføringen. Samtidig er det helt nødvendig å være seg bevisst på hvilke virkemidler som er til rådighet for gjennomføringen enten disse er av økonomisk, strukturell eller organisatorisk art. Når det gjelder evalueringen, er det lagt økt vekt på resultatoppnåelse og læringseffekter i tillegg det tradisjonelle fokus på økonomi og budsjettrammer. Dette skal bidra til en økt bevisstgjøring på at det er tjenestenes effekter overfor innbyggerne sektorvist og som helhet - som skal være hovedfokus for den kommunale virksomheten. Nødvendige verktøy og virkemidler Både den løpende driften i enhetene og de målsettinger og strategier som tas inn i Handlingsprogrammet har behov for ulike sett av virkemidler for å kunne gjennomføres. Det er viktig at styringen og valget av virkemidler blir vurdert ut fra hvilken virkning en ønsker å oppnå over tid dvs i et strategisk styringsperspektiv. Disse type virkemidler er: - Økonomi (budsjettrammer) - Strukturelle grep - Ny teknologi/ikt - Nye metoder - Organisering, ledelse og kompetanse - Informasjon og kommunikasjon med innbyggerne Flere av disse virkemidlene vil kun ha effekt over noe tid og må vurderes ut fra hensynet til å beholde ting som fungerer godt opp mot endringer som kan virke effektiviserende og forbedrende. Samfunnsmessige styringsområder I tillegg til å yte tjenester til innbyggerne, har kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Dette innebærer å ha et styringsmessig fokus på områder som er viktige for at lokalsamfunnet skal være vitalt og i utvikling. I dette perspektivet er kommunen avhengig av å samhandle godt med befolkningen generelt, med næringslivet og med frivillig sektor. Seks samfunnsområder valgt ut som fokusområder i forslag til ny kommuneplan: Folkehelse Barn og unge Integrering Boligpolitikk Arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunikasjon og samferdsel Det vil være både et politisk og et administrativt ansvar å følge opp disse områdene i fireårsperioden og med konkrete mål og tiltak i de respektive årene i perioden. Dette vil dels dreie seg om konkrete tiltak eller prosjekter og dels om å vektlegge hensynet til de ulike temaene i enhetenes løpende virksomhet. I kap. 5 Samfunnsmessig styring - er det nærmere beskrevet hvordan temaområdene skal følges opp. For å oppnå ønskede resultater, må dette uttrykkes som forpliktende bestillinger og inngå som en del av rapporteringen og evalueringen i etterkant. Andre overordnede styringsområder Ut over de 6 områdene som er gitt fokus i kommuneplanen, er det to andre overordnede samfunnsområder som krever koordinert styring. Dette gjelder: Samfunnssikkerhet og beredskap, som organisatorisk er lagt til plan- og næringsenheten. Dette ut fra områdets klare sammenheng med fysisk planlegging og samfunnsutvikling. 12

Klima, energi og miljø, som til dels henger sammen med forannevnte område og som har forsterket fokus nasjonalt i lys av klimaendringer, som også har virkninger lokalt. Gjeldende klima- og energiplan, som er fra 2009, bør fornyes, eller fremmes i den meldingsformen som andre tverrfaglige temaer er blitt gjort. Andre områder som er forankret i overordnede fellesplaner/meldinger: - Barne- og ungdomsmelding - Folkehelsemelding - Frivilligmelding - Melding om arbeidsplasser og næringsutvikling - Trafikksikkerhetsmelding Disse type meldinger fremmes som en del av det grunnlaget som hvert år utarbeides i forkant av strategiseminaret i mai. Fireårsperspektivet 2016-2019 1. De målene som legges fram i styringsdokumentet og som vedtas av kommunestyret skal være styrende for det politiske og administrative arbeidet. 2. Målene formuleres som utviklingsmål for 4-årsperioden og konkrete, målbare/evaluerbare mål for 2016. 3. Der det er naturlig skal målene for 2016 være ledd i å nå et mer langsiktig mål i løpet av 2-4 år. 4. Ved den oppfølgende rapporteringen skal det også beskrives om det skjer endringer i forutsetningene eller av andre grunner ikke lenger er realistisk å styre etter vedtatte utviklingsmål. 5. Utviklingsmålene skal være en del av grunnlaget for neste års budsjettprosess. 6. Strategiske prioriteringer 2016-2019 ut fra vedtaket i kommunestyret 17. juni 2015. Konkretiseringen for 2016 Med utgangspunkt i de felles målsettinger som legges inn under hvert av samfunnsområdene, forutsettes disse å bli konkretisert gjennom lederoppfølgingen og samordnet med enhetenes egne tjenestemål. På denne måten vil planstyringen kunne forenes med den mer situasjonsbestemte og faglige styringen. 13

4. KOMMUNEØKONOMIEN SAMFUNNSMESSIG STYRING Østre Toten kommunes driftsøkonomi er preget av stram balanse mellom utgifter og inntekter. Kommunen har om lag 77 % skatteinntekter pr innbygger målt i forhold til landsgjennomsnittet. De samlede frie driftsinntektene er om lag 96 % av landsgjennomsnittet, og selv med eiendomsskatt har kommunen ikke mer enn 93 % - 94 % av det som er gjennomsnittet i disponible inntekter målt i kroner pr innbygger. I statens inntektssystem for kommunene har kommunen et definert utgiftsbehov på i underkant av 2 % over gjennomsnittet. Kommunen har klart å unngå regnskapsmessig underskudd hittil. For å opprettholde nødvendige tjenester har kommunen tidvis benyttet egne disposisjonsfond og inntekter fra premieavvik knyttet til pensjonsordningen til finansiering av ordinær drift. Dette siste er å bruke ikke ordinære inntekter i ordinær drift, og betyr at kommunen bruker penger på forskudd. Staten har inndelt kommuner i såkalte KOSTRA-grupper, knyttet til størrelse, utgiftsbehov og disponible inntekter. Østre Toten kommune er plassert i KG 10, som består av middels store kommuner, fra 5.000 til 20.000 innbyggere, som har middels store utgifter for å kunne gi basistjenester og som har lave disponible inntekter. Kommunen har reduserte reserver, har ikke hatt overskudd av betydning og har økende gjeld. Selv om kommunen har innført eiendomsskatt, har kommunen fortsatt meget stram driftsøkonomi. Kommunal Rapport utarbeider en egen rapport med basis i offisielle tall, og som gir en rangering av tjenestene i kommunene. For 2015 er Østre Toten kommune rangert som nr. 86 av 428 kommuner, justert for inntektsnivå. Justert for inntektsnivå er nøkkeltallene for vår kommune klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Kommunen sliter med å ha god balanse mellom løpende inntekter og utgifter, har få midler i disposisjonsfond, har lave resultater i regnskapet (netto driftsresultat), men har ikke høy netto lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. Befolkningen Innbyggertallet legges til grunn når staten beregner sine overføringer til kommunene. Pr. 1. juli 2015 er kommunens innbyggertall 14.855. Dette er en oppgang på 63 i løpet av de siste 12 månedene. Fra 2009 til 2015 har det blitt 351 flere østretotninger. Mens vår kommune har hatt en økning på 2,4 % i denne perioden, har landet under ett hatt en befolkningsvekst på 7,5 %. Vår mindre økning i folketall, sammen med at landet har hatt større vekst, betyr blant annet relativt mindre statlige overføringer til vår kommune. I en økonomisk sammenheng er dette bekymringsfullt. Dersom vår kommune hadde hatt befolkningsvekst som gjennomsnittet, ville innbyggertallet nå ha vært 15.920, dvs. 1.065 flere innbyggere enn det er nå. Tallene er pr 1. juli. Pr. 01.07. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Endring Østre Toten 14 504 14 576 14 698 14 802 14 805 14 792 14 855 351 Endring % 0,52 % 0,50 % 0,84 % 0,71 % 0,00 % -0,10 % 0,43 % 2,42 Landet 4 825 492 4 887 999 4 952 828 5 016 423 5 077 798 5 137 679 5 189 520 364 028 Endring % 1,18 1,3 1,33 1,28 1,22 1,18 1,10 7,54 14

Innbyggertilskuddet utgjør om lag 80 % av det totale rammetilskuddet. For 2015 er rammetilskuddet, inkl. inntektsutjamningsinntektene om lag 29.000 kroner pr. innbygger. Summen av de frie inntektene skatt og rammetilskudd er om lag 50.000 kr pr innbygger. Forslag til stats- og nasjonalbudsjett for 2015 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram 7. oktober 2015. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Inntekter endring fra revidert nasjonalbudsjett 2015 Mrd kroner Frie inntekter 4,7 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver 0,8 Øremerkede tilskudd 1,4 Gebyrinntekter 0,4 Endring i kommunesektorens samlede inntekter 7,3 Av veksten i de samlede inntektene utgjør de frie inntektene 4,7 mrd. kroner. Dette er en realvekst på om lag 1,4 %, regnet fra Revidert Nasjonalbudsjett 2015. Av dette får fylkeskommunene 0,5 mrd kroner kommunene 4,2 mrd kroner Veksten i de frie inntektene er midt i det intervallet som regjeringen varslet i kommuneproposisjonen 2016, som ble fremmet i mai i år. Veksten i de samlede inntektene er sterkere enn veksten i de frie inntektene, med hhv. 1,7 % mot 1,4 %. De frie inntektene skal dekke: Befolkningsvekst Pensjonsøkning Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester Frie inntekter knyttet til nye oppgaver Beregninger som Teknisk Bergningsutvalg for kommuneøkonomien har utført viser at kommunesektoren vil få økte utgifter som følge av demografiske endringer; anslått til om lag 2,1 mrd. kroner i 2016, hvorav 1,7 mrd. kroner skal dekkes av de frie inntektene. Økningen kommer i sin helhet i kommunene. Pensjonskostnadene (inkl. amortisering) i 2016 vil øke reelt med vel 0,9 mrd. kroner utover lønnsvekst. Også i 2016 vil det være en underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester spesielt innenfor omsorg og barnevern i kommunesektoren, beløpsmessig nivå er omlag 400 mill. kr i økning fra 2015. Dette kommer blant annet av den sterke veksten i antall personer som inngår i tjenesteområdet ressurskrevende tjenester med over 7 % på landsbasis, og utgiftsveksten som har vært flere i år innenfor barnevernet. Kommunene må videre bruke av de frie inntektene til å dekke økte kostnader til flere psykologer og dagaktivitetstilbud i demensomsorgen. Dersom regjeringens måltall skal oppnås, vil dette samlet bety i størrelsesorden 300 mill. kroner i kommunale egenandeler. Pris- og lønnsveksten er i 2016 anslått til 2,7 %; lønnsvekstanslaget er også på 2,7 %. 15

Det foreslås engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på om lag 500 mill. kroner. Midlene fordeles med om lag 96 kroner pr. innbygger. Det legges opp til en enkel rapportering tilbake til departementet. Vår kommunes andel er beregnet til 1,431 mill. kroner. Utviklingen av norsk økonomi den siste tiden har påvirket arbeidsmarkedet innen oljerelaterte bransjer og på Vestlandet spesielt. Regjeringens statlige tiltakspakke har en tilsvarende profil, men regjeringen har også funnet plass til en viss satsing på kommunal vedlikeholdspakke. Størrelsen på det kommunale engangstilskuddet er på 0,15 promille av BNP fastlands-norge, mens tiltakspakken i 2009 var på 2,0 promille. Tilsvarende som i 2009 fordeles midlene etter folketall uten søknad. Det skal være enkel kontroll med pengebruken i ettertid. Regjeringen foreslår en nominell vekst i frie inntekter for kommunene i Oppland på 4,1 % fra 2015 (anslag regnskap) til 2016. For Østre Toten kommune er inntektsøkningen 4,3 %. For alle kommunene under ett er økningen 4,0 %. Pris- og lønnsvekst (den kommunale deflator) utgjør i opplegget 2,7 %, både for lønnsvekst og prisvekst. Lønnsvekst vektes forskjellig fra prisvekst, hhv. 63 % og 37 %. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Disse inntektene utgjør omlag 70 % av de samlede driftsinntektene for vår kommune. Korrigeres inntektene for den enkelte kommunes utgiftsbehov, vil våre frie inntekter målt pr. innbygger ligge på om lag 96 % av landsgjennomsnittet. Dersom alle frie inntekter tas med i betraktning, dvs. eiendomsskatt, kraftinntekter og utbytte fra finansinvesteringer, ligger Østre Toten kommunes s frie disponible inntekter på om lag 93-94 % av landsgjennomsnittet. Dette påvirker kommunens evne til å gi tjenester. Kommunens utgifter for å levere tjenester og ytelser er av staten satt til 101,7 % av gjennomsnittet for kommunene. I forslaget til statsbudsjett for 2016 er summen av skatteinntekter og rammetilskudd i alt 746,6 mill. kr. I dette beløpet ligger korreksjoner for oppgavefordeling, nye oppgaver og kompensasjon for lønns- og prisvekst. I regjeringens forslag til statsbudsjett er vår kommune ført opp med 11,1 mill. kr i for høyt rammetilskudd. Årsaken til dette er at det er blitt feil i innrapportering av kriteriedata. Dette vil bli rettet opp, og det er korrekt tall som er tatt inn i rådmannens framlegg til budsjett for 2016. De øvrige inntektene utgjøres av øremerkede tilskudd og kommunenes egne driftsinntekter: Salgsinntekter, eiendomsskatt, egenandeler/gebyrer og refusjoner. Lønnsvekst og prisvekst i kommunen for 2016 vil utgjøre om lag 30 mill. kr av brutto driftsutgifter. I statsbudsjettet er det forutsatt at inntektene også skal finansiere nye utgifter i kommunene. Dette betyr at de såkalte frie inntektene allerede er bundet opp i forutsetningene for og forventningene om ytterligere tjenester fra kommunenes side. Overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til staten ble senest behandlet i Stortinget i juni i år. Stortinget avviste da overføring av oppgaven fra 1.1.2016. Flertallet i finanskomiteen viste til at det var flere uavklarte spørsmål knyttet til blant annet virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge av regjeringens forslag. Regjeringen kommer i statsbudsjettet tilbake med forslag om å overføre skatteinnkrevingen til staten, men nå med virkning fra 1. juli 2017. Som følge av forslaget er kommunenes rammer redusert med 630 mill.kr, mens skattedirektoratets budsjett er styrket med 422,5 mill. kr. Netto gir dette et redusert bevilgningsbehov i statsbudsjettet på 207,5 mill. kr, mens helårseffekten er 356 mill.kr. For Østre Toten kommune er trekket i rammetilskuddet 1,859 mill. kr for 2016, mens beregnede kostnader som da blir borte er anslått til 1,300 mill. kr. Dette betyr et tap på om lag en halv mill. kroner for 2016. Det ventes at dette følges opp av KS. Skatt og rammetilskudd 16

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2015 til 2016 er anslått til 6,8 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2015 i revidert nasjonalbudsjett. I statsbudsjettet for 2015 var skatteprognosen for 2015 en økning på 5,6 %, i revidert nasjonalbudsjett ble dette justert ned til 4,8 %. Skatteinngangen for alle kommunene er pr august 2015 5,2 % høyere enn tilsvarende periode i 2014. Ved fordeling av skatteinntekter for 2016 i statsbudsjettet er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2014 for den enkelte kommune før inntektsutjevning; framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet i 2015. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner i anslagene. Dette representerer en usikkerhet i skatteanslaget for den enkelte kommune. Endelig fordeling er først kjent i starten av februar året etter innbetalingsåret; for 2016 i februar 2017. Det ble innført nytt justert inntektssystem for kommunene fra og med 2011, ved at kostnadsnøklene som danner grunnlag for utgiftsbehovet er revidert. Det nye inntektssystemet er egentlig en ny beregning av kommunenes utgiftsnivå, og har som konsekvens en omfordeling mellom kommuner. Vår kommune kommer ikke heldig ut sammenlignet med tidligere. Mens vi tidligere ble ansett å ha behov for høyere utgifter enn gjennomsnittet, nesten 109 % i 2010, for å kunne yte likeverdige tjenestetilbud, er vi nå en kommune med et så å si gjennomsnittlig utgiftsbehov, 101,7 % i 2015 og i 2016. Dette har som konsekvens at vi får en mindre del av de samlede statlige rammeoverføringene til kommunene. Det er store forskjeller i skattegrunnlag mellom kommuner. I inntektssystemet for kommunene er det en utjevningsordning der skattesvake kommuner delvis får kompensert lave skatteinntekter med utjevningstilskudd som en del av rammetilskuddet. Østre Toten kommune er en såkalt skattesvak kommune, i likhet med de fleste kommunene i Oppland. Kommunen er tildelt 4,5 mill. kr i skjønnsmidler som en del av rammetilskuddet, etter innstilling fra Fylkesmannen. Dette er en oppgang fra 2015, da tildelingen var 1,2 mill. kr, og fra 2013 da tildelingen var 1,95 mill. kr. I Oppland er det totalt 65,7 mill. kr til fordeling til kommunene, samme beløp som for 2015. Av dette har Fylkesmannen holdt tilbake i alt 21,7 mill. kr i skjønnsmidler til spesielle tiltak for 2016, som ennå ikke er fordelt. Disse midlene fordeles etter søknad, og er knyttet til innovasjons- og fornyingsmidler. Regjeringen har varslet om et nytt inntektssystem for kommunesektoren fra og med 2017, dette fremmes i forbindelse med Kommuneproposisjonen, som kommer i mai 2016. Et forslag til nytt inntektssystem kommer på høring senhøstes 2015. Konsesjonskraftinntekter Kommunen mottar i året 0,367 mill. kr i konsesjonsinntekter knyttet til regulering av vannstanden i Mjøsa. Inntektene avsettes til Utviklingsfondet/Mjøsreguleringsfondet. Kommunestyret har fastsatt vedtekter for fondet. Det er KBN-utvalget som disponerer midlene i henhold til vedtektene. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra 2004. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet. Kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon i ordningen. Ordningen gjelder også for anleggsinvesteringer. Denne refusjonen ble tidligere inntektsført driftsregnskapet. Vår kommune har delvis benyttet denne refusjonen til finansiering av investeringer, og ikke utelukkende til subsidiering av driften. Mange kommuner har benyttet denne momsrefusjonen til løpende drift. Dette har medført behov for økte låneopptak, eller større forbruk av egne fond til finansiering av investeringer. Mulighet for å benytte momskompensasjon fra investeringer til drift bortfaller gradvis over en 5-årsperiode fra 2010. Fra og med 2014 er det ikke lenger adgang til 17

å la en del av disse inntektene forbli en del av finansiering av driftsbudsjettet. Momskompensasjon fra investeringer føres ikke lenger i driftsregnskapet, men direkte i investeringsregnskapet. Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Staten gir rentekompensasjon for investeringer. For 2016 anslås kompensasjonen til 4,75 mill. kroner for tidligere bygging av skoler og omsorgsbygg. I framlegget til statsbudsjett for 2009 ble det også lansert en tilsvarende ordning knyttet til rehabilitering av kirkebygg. Kommunen mottar rentekompensasjon fra staten via Husbanken knyttet til flere investeringsprosjekter innen skole, omsorg og kirke. Andre frie midler Vertskommunetilskuddet er fra og med 2009 i sin helhet tatt ut fra rammetilskuddet. Kommunen har nå 20 personer som utgjør grunnlaget for denne overføringen. For 2016 er det beregnet at tilskuddet utgjør 30 mill. kroner. Når antall personer faller fra, betyr dette at inntektene reduseres. I alt 33 kommuner er såkalte vertskommuner etter at HVPU reformen ble realisert. Disse kommunene utgjør også en landssammenslutning, LVSH, som jobber for rettmessig inntektsoverføring fra staten. Foruten de ordinære driftsoverføringene fra staten til vertskommunene, er innføring av pålegg om føring av prosjektregnskap og kommunenes utgifter til pensjon temaer som foreningen er opptatt av. Fra 2012 har vi flyttet inntektsføringen knyttet til ressurskrevende tjenester fra et felles område til omsorg/tilrettelagte tjenester med tilsvarende justering av omsorg sin budsjettramme. Kommunens utgifter er delvis finansiert gjennom rammetilskuddet og dels gjennom en øremerket refusjon. Kommunen har en betydelig egenandel, før staten bidrar med sin toppfinansiering. For 2014 skjerpet staten kravene overfor kommunene ved at kommunens egenandel øker fra 0,975 mill. kr pr. bruker til 1,010 mill. kr, samt at staten finansierer 77,5 % av overskytende mot 80 % tidligere. For vår kommune betyr dette et inntektstap på 2 mill. kr i året. Denne innstrammingen gjelder allerede fra regnskapsåret 2013. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 fortsetter denne utviklingen ved at regjeringen strammer til ordningen med ressurskrevende tjenester ved at innslagspunktet øker mer enn lønnsveksten. Kommunal egenandel øker med 37.000 kroner utover lønnsvekst til 1,080 mill.kr pr. bruker av ordningen. Dette betyr en vridning av finansieringen mellom stat og kommunene med i alt 220 mill.kr. Virkningen for vår kommune er en innstramming på i underkant av 1 mill. kr. Regjeringen har hevet innslagspunktet for ordningen med 10.000 kroner utover prisvekst, til 1.081.000 kroner, noe som utgjør 75 mill. kr i merkostnader for kommunene. Dette betyr en merkostnad på om lag 0,3 mill.kr. Også KS er kritisk til denne innstrammingen. Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014 at eiendomsskatt innføres med virkning fra og med 2014. Skattesats for boliger og fritidsboliger er 2,5 promille og for næringseiendommer og verker & bruk er skattesatsen 2,0 promille. I økonomiplanen for 2015 2019 er det forutsatt økning av eiendomsskatten fra 2015 til 2016 ved at satsene økes, og at inntektene økes med om lag 22 mill. kr. Sommeren 2015 vedtok kommunestyret at rådmannens budsjettforslag for 2016 skulle baseres på at eiendomsskatten for 2016 skal ligge på samme nivå som for 2015, dvs. 2,5 promille for boliger og fritidsboliger og 2,0 promille for næring og verker & bruk. 18

Rådmannens forslag til årsbudsjett 2016 legges fram i tråd med kommunestyrets vedtak av juni 2015. Eiendomsskatt 2016 basert på gjeldende takster og formuesgrunnlag for boliger er beregnet til 26,5 mill. kr i 2016. Økt eiendomsskatt vil være mulighet til å takle økte kostnader, som for eksempel økte renter og avdrag som følge av nytt helse- og omsorgsenter. Selv med et historisk lavt rentenivå, dog forutsatt stigende fra markedsrente 1,5 % i 2015 til 2,8 % markedsrente i 2019, vil utgifter til renter og avdrag på lån til nytt helse- og omsorgssenter være store. 2017 2,060 mill. kr 2018 6,426 mill. kr 2019 14,823 mill. kr 2020 12,626 mill. kr etter at kommunen har mottatt investeringstilskudd på 180 mill. fra staten I forslag til økonomiplan for perioden 2016 2019 foreslår rådmannen økt eiendomsskatt fra året 2017 slik: 2017: Økning fra 2,5 promille for boliger og 2,0 promille for næring til hhv. 3,1 og 2,6 promille. Dette gir 6,8 mill. kr i økt inntekt. 2018: Økning fra 3.1 promille for boliger og 2,6 promille for næring til hhv. 3,3 og 2,8 promille. Dette gir 8,9 mill. kr i økt inntekt i forhold til 2015 nivå. 2019: Økning fra 3,3 promille for boliger og 2,8 promille for næring til hhv. 4,5 og 4,0 promille. Dette gir 22,2 mill. kr i økt inntekt i forhold til 2015 nivå. Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er lønns- og prisveksten i kommunesektoren anslått til 2,7 %. Staten bruker betegnelsen deflator som uttrykk for kommunesektorens samlede lønns- og prisvekst. Veksten i kommunenes frie inntekter skal også dekke de økte kostnadene ved at lønnsutgiftene og de andre driftsutgiftene øker fra det ene året til det andre. Anslaget for både lønnsog prisveksten er 2,7 %. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester for hele kommunesektoren med slik vekting: Lønnsvekst 63 % Prisvekst 37 % I vår kommune er lønnsandelen om lag 67 %. Korrigert for lønnsrelaterte driftsoverføringer er den enda høyere, opp mot 74 %. Beregnet deflator representerer en kostnadsmessig utfordring, også for vår kommune, da utgiftene normalt stiger mer enn inntektene. I framlegg til nettobudsjett for 2016 øker enhetenes utgiftsrammer med 2,5 % fra revidert budsjett 2015. I regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2016 er det for vår kommune beregnet en inntektsøkning fra 2015 til 2016 med om lag 30 mill. kr. Vi har beregnet økningen av lønnskostnadene fra i år til neste år, basert på det budsjetterte nivå for 2015 som kommunestyret har gitt rammer for. Denne økningen er på om lag 19 mill. kr. I tillegg kommer ordinær prisvekst, som i nettobudsjettet utgjør om lag 7 mill. kr. Dette betyr at den samlede inntektsøkning fra statsbudsjettet for skatter og rammetilskudd er omtrent like stor som kommunens økning i lønnsutgifter i samme periode, med unntak av 4 mill.kr. Dette illustrerer litt om hvilken utfordring kommunen har, når vi vet at det forutsettes igangsatt flere nye tiltak i det kommende året. Nye tiltak finansieres i stor grad ved at det foretas omprioriteringer innenfor kommunens driftsbudsjett. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene 19

Anslaget for pensjonsutgiftene i budsjettsammenheng baserer seg på er foreløpige estimat av aktuarberegninger fra KLP og SPK. For 2016 er situasjonen slik: Beregningene gir mindre nedjustering av sats for ordinær pensjonspremie både for KLP og SPK. Satsen for KLP er estimert til 19,17 % og for SPK 11,15 %. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til disse beregningene. Ved budsjetteringen hensyntas forutsatt virkning av de spesielle reglene for regnskapsføring av pensjonskostnader. Brutto pensjonsutgifter føres som lønnskostnad på det enkelte resultatenhetsområdet. Tilbakeføring av overskudd i KLP som brukes til å betale pensjonsutgifter inntektsføres på et fellesområde. Inntektsføres som inntekter fra kommunens premiefond i KLP. Differansen mellom de departementsfastsatte pensjonskostnadene og de reelle pensjonsutgiftene, premieavviket, regnskapsføres på et fellesområde. Positivt avvik inntektsføres og negativt avvik kostnadsføres. Differansen skal betjenes i driftsregnskapet fordelt over 7 år. Etter at året 2015 er ferdig, kan det være behov for å se på pensjonsutgiftene/-kostnadene for 2016-budsjettet på nytt. Betjening/amortisering av tidligere års premieavvik utgiftsføres i 2015 med om lag 10,2 mill. kr. Dette beløpet vil øke til om lag 14 mill kr i budsjettet for 2017. I forslag til budsjett for 2016 er det forutsatt et samlet stort positivt premieavvik på nesten 27 mill.kr. Av dette foreslås 20 mill.kr avsatt til framtidig betjening av akkumulert premieavvik. Mens det resterende beløpet, om lag 6,8 mill. kr, inngår i finansiering av neste års driftsutgifter. Aller helst skulle hele inntekten fra premieavviket blitt avsatt til fond. Det er det dessverre ikke rom for i det opplegget som legges fram. I framlegget er det forutsatt et overskudd fra KLP for 2015 som kan finansiere løpende pensjonspremieutgifter, estimert til 6 mill. kr. Dette er egentlig et slags utbytte, som avsettes til et såkalt premiefond. Fondets midler kan enten benyttes til sparing eller til betaling av pensjonspremie. Vi benytter alltid fondets midler til delbetaling av ordinære pensjonsutgifter. Beløpet er et estimat med usikkerhet knyttet til seg. Arbeidsgiveravgift Avgiften er uendret på 14,1 %. Det innføres igjen differensiert arbeidsgiveravgift for noen kommuner, men Østre Toten kommune er ikke blant de kommunene som fikk lavere arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2015. Rentenivå Det forutsettes et lavt rentenivå i løpet av 2015 og utover i økonomiplanperioden. For beregningen av renteutgifter og renteinntekter er 1,5 % lagt til grunn som kortsiktig markedsrente 3 mnd NIBOR - i 2016. og for en moderat økning i løpet av økonomiplanperioden. Et økt rentenivå vil kunne medføre høyere finanskostnader, gitt at kommunen ikke har fastrente på det tidspunktet rentene begynner å øke. Budsjettrente ved nye lån estimeres til 1,5 % for 2016, økende til 2,8 % i 2019. I underkant av 40 % av kommunens låneportefølje er sikret gjennom fastrenteordninger. Etter hvert som disse fases ut, vil de samlede renteutgiftene av allerede opptatte lån kunne gå noe ned; gitt et fortsatt lavt rentenivå i hele planperioden. For beregning av kalkulatorisk rente ved selvkostberegningene gjelder egne regler. Her er rentesatsen fastsatt til 5 års markedsrente (swap) tillagt 0,5 % -poeng. Høye investeringer vil øke de samlede rente- og avdragsforpliktelsene, og kommunen er utsatt for risiko for renteøkning. Det er for tiden et historisk lavt rentenivå. I et langsiktig perspektiv vil rentenivået bli høyere, og kommunen er utsatt for virkningene av renteøkninger. Dette må kommunen være oppmerksom på når nivået på lånegjeld skal vurderes. Lånegjeld er her en funksjon av gjennomførte investeringer. Kommunale investeringer vil som regel bety økte finanskostnader gjennom renter og avdrag på lån. Renter og avdrag på lån må finansieres av løpende driftsinntekter. Dersom kommunen ikke har nye driftsinntekter å bruke, må kommunen omfordele i eksisterende drift for å få frigjort midler til å dekke renter og avdrag på nye lån. 20

Investeringer Investeringene følger i store trekk foregående økonomiplan. Investeringsoversikten i økonomiplanen må betraktes som en investeringsplan hva angår ikke igangsatte investeringsprosjekter, og det forutsettes at prosjektene fremmes som egne saker for kommunestyret før igangsetting. Oversikten viser som et utgangspunkt et stort investeringsbehov på 791 mill kr i løpet av de fire årene i økonomiplanperioden med store investeringer innen vann- og avløpssektoren. Bygging av nytt helseog omsorgssenter er det største investeringsprosjektet som kommunen har satt opp i en planperiode. I økonomiplanen ligger foreløpige brutto investeringsbeløp til et nytt helse- og omsorgsenter med 486 mill. kr med fullføring i 2019, og 243 mill. kr innen vann- og avløpssektoren. Det må vurderes om dette store totale omfanget av investeringer kan begrenses. Som regel vil nye investeringer medføre økte kapitalkostnader og økte driftskostnader. Økningen må da frigjøres fra eksisterende virksomhet og/eller fra nye driftsinntekter. Med dagens rentenivå på rundt 3 % vil en investering på 100 mill. kr gi minst 6 mill. kr i nye finanskostnader pr. år i mange år framover. Konsekvenser av investeringer Investeringer finansieres i stor grad av lån. Konsekvenser i form av renter og avdrag er lagt inn i årlige renteutgifter og avdrag. Driftskonsekvenser i form av besparelser og økninger er ikke spesifikt beregnet. Brutto finansutgifter øker fra 52 mill kr i 2016 til nesten 80 mill. kr i 2019. I økonomiplanperioden 2016 2019 utgjør sum renter og avdrag knyttet til nytt helse og omsorgsenter om lag 24 mill.kr, investeringer i vann og avløp om lag 35 mill.kr og til andre investeringer om lag 9 mill.kr. I 2020 vil investeringstilskuddet knyttet til bygging av nytt helse og omsorgsenter bli utbetalt, slik at gjeld kan reduseres med om lag 180 mill.kr. I forbindelse med kommunestyrets behandling av årsbudsjettet for 2015 og økonomiplanen for 2015 2018, fikk rådmannen i oppdrag å fremme forslag til en investeringsstrategi. Regnskapsmessige investeringer i kommunal sektor vil ofte medføre både høyere driftskostnader og nye finanskostnader. Investeringer vil derfor være avhengig av at det er ledige driftsinntekter til å finansiere konsekvensene av en gjennomføring. Når kommune ikke har egenkapital som hel eller delvis finansiering av investeringer og heller ikke har inntekter disponible til betaling av nye renter og avdrag, medfører nye investeringer ofte at eksisterende drift må reduseres for å få frigjort midler til finansiering av økte driftkostnader og renter og avdrag pålån. Lånegjeld gjør kommunen utsatt for risiko for renteøkning. Høy lånegjeld binder kommunale driftsmidler. Kommunestyret vedtok høsten 2013 økonomiske handlingsmål og økonomiske handlingsregler. Rådmannen vil fremme en sak om ny gjennomgang av disse. I den forbindelse vil rådmannen også ta inn forslag til investeringsstrategi. Forslag til investeringsstrategi vil stille disse kravene: 1. Investeringer i kommunale bygg, eiendommer, anlegg og utstyr skal i utgangspunktet bidra til lønnsom drift og kunne forsvare utgifter til renter og avdrag på lån 2. Investering skal være nødvendig for å ivareta liv og helse 3. Summen av investeringer med unntak av selvfinansierende områder som Vann og Avløp skal ikke være høyere enn avdrag på eksisterende lån, slik at samlet gjeld ikke øker 21