Planstrategi Birkenes kommune 2016-2020 1
Innhold Planstrategien... 3 Kommentarer til planstrategien... 4 Prosess... 4 Bakgrunn... 5 Nasjonale og regionale forventninger... 5 Kommunens plansystem... 6 Organisering av planstrategiarbeidet... 7 Status, utviklingstrekk og utfordringer... 9 Stedsutvikling Næring, boligbygging, sentrumsutvikling, teknisk infrastruktur, kultur... 9 Tidlig innsats levekår, folkehelse, omsorg... 13 Utdanning barnehage, skole... 16 Birkenes kommunes organisasjon økonomi, beredskap, arbeidsmiljø... 17 Oppsummeringer/konklusjon... 19 2
Planstrategien Plantype og plannavn Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 Vår 2018 Høst 2018 Vår 2019 Høst 2019 Vår 2020 Planer på kommuneplannivå som skal utarbeides Økonomiplan og årsbudsjett Kommuneplanens arealdel Hovedplan vei; vegnormal for Birkenes kommune Temaplaner som skal utarbeides innenfor temaet tidlig innsats Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Handlingsplan vold i nære relasjoner Kriminalitetsforebyggende handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for helsestasjon og skolehelsetjenesten Kommunedelplan for helse og omsorg Forvaltningsplan for statlig sikra friluftsområder Boligplan i et omsorgsperspektiv Klima- og miljøplan Temaplaner som skal utarbeides innenfor temaet utdanning Helhetlig strategiplan for utdanning (barnehage og skole) Temaplaner som skal utarbeides innenfor temaet steds- og næringsutvikling Detaljregulering Ospekollen - skoleområde ny bussparkering Områdereguleringsplan skole, barnehage, bolig Temaplaner som skal utarbeides innenfor temaet organisasjon Beredskapsplan (herunder ROS-analyse og krisekommunikasjonsplan) Personvern- og informasjonssikkerhet IT-strategi 3
Kommentarer til planstrategien Birkenes kommune er en kommune i stadig utvikling. Det er flere grunner til denne stadige utviklingen og endringen i kommunen. Noe kommer som følge av nye krav fra øvrige myndigheter, noe kommer som følge av ønsker fra innbyggere og noe kommer som følge av den vedvarende kraftige veksten Birkenes opplever. En måte å møte utfordringer på er å finne ut av hva som er nåsituasjonen og forsøke å lage prognoser for hva som vil skje i fremtiden. På bakgrunn av det kan kommunen legge gode planer for å møte eventuelle utfordringer og ta tak i mulighetene når de dukker opp. Birkenes kommune skal lage planer, men det skal være veloverveide grunner til at det er nødvendig å utarbeide planer. Planstrategien skal være et middel til å finne ut av hvorfor dette er nødvendig. På bakgrunn av statistisk materiale og gode prognoser for fremtiden legges grunnlaget allerede nå slik at kommunen kan prioritere satsingsområdene i neste planperiode. Derfor har kommunen tatt utgangspunkt i eksisterende kommuneplan og kategorisert ut ifra det. Våre satsingsområder er: tidlig innsats, utdanning og steds- og næringsutvikling. På bakgrunn av det kategoriseres planene i planstrategien og på bakgrunn av eksisterende statistikk fra blant annet oversiktsbilde over folkehelsen kan vi legge frem et godt dokumentert behov for planer på de områdene som nå foreslås. Birkenes kommune har som mål å utarbeide et riktig antall planer i løpet av perioden. Planene skal være godt forankret. Kommunen vurderer også om planer som tidligere har tatt for seg et tema også kan kombineres med andre. Dette kan bidra til en forbedret samhandling på tvers av tjenesteområdene i kommunen. Et annet grep som gjøres i perioden er at det legges opp til å invitere til politiske diskusjoner rundt konkrete prinsipielle problemstillinger. Dette kan i sin tur lede til at det vil være behov for planer. Et eksempel på dette er knyttet til bærekraftig vekst innenfor boligutbygging i Birkenes. På bakgrunn av konkrete eksempler fra siste planperiode kan det legges opp til en politisk diskusjon som kan gi føringer for hvordan administrasjonen skal jobbe videre med dette temaet og om det vil være nødvendig med et helhetlig plangrep for å styre utviklingen i riktig retning. Prosess Oppstarten ble gjort i februar som vist i tidsskjemaet senere i dokumentet. Siden er det gjort arbeid internt i organisasjonen med innspill og utarbeidelse av det statistiske bakgrunnsmaterialet. For Birkenes kommune har det vært viktig å benytte seg både av grunnlagsstatistikk, samtidig som det har blitt gjort en grundig jobb for å få den enkelte leder til å gjøre vurderinger av behov for revisjon av eller utforming av nye planer. Et viktig spørsmål har vært: hva ser den enkelte ansvarlige på som utfordringer i den neste fireårsperioden? Dette kombinert med statistikkgrunnlaget er bakgrunnen for denne planstrategien. Statistikken som er innhentet kommer først og fremst fra kommunens oversiktsdokument over folkehelsen i Birkenes kommune. Denne er supplert med statistikk fra SSB og Statistikkportal Agder. 4
Bakgrunn Planstrategien beskriver kommunens status, utviklingstrekk og utfordringer. Gjennom vedtak av kommunal planstrategi skal sittende kommunestyre ta stilling til om ulike planer kommunen har å forholde seg til skal revideres eller videreføres uten endringer, samt vurdere behovet for nye planer. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens samlede plansystem, planressurser og planbehov i kommunestyreperioden. Dette for at sentrale mål nedfelt i gjeldende kommuneplan kan nås i inneværende kommunestyreperiode eller neste. Plan og bygningsloven om kommunal planstrategi: Plan og bygningsloven 10-1. Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkt fra offentlige organ og nabokommuner. Nasjonale og regionale forventninger For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av planog bygningsloven 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. De nasjonale forventningene samler mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger særlig vekt på i planleggingen i årene som kommer. Forventningsdokumentet er retningsgivende for regional og kommunal planlegging. 5
Forventningsdokumentet er ikke uttømmende for alle oppgaver og hensyn som kommunene og fylkeskommunene skal ivareta etter plan- og bygningsloven. Dokumentet må derfor sees i sammenheng med gjeldende regelverk og veiledning. Første del av dokumentet omhandler gode og effektive planprosesser. Andre del omhandler planlegging for bærekraftig areal- og samfunnsutvikling generelt. Tredje del omhandler planlegging for attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder spesielt. Det er utarbeidet en felles regionplan for de to Agderfylkene, kalt Agder 2020. I denne planen blir det pekt på at Agder har særlige utfordringer når det gjelder levekår og likestilling. Planen har fem hovedsatsingsområder: Klima: Høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap Kommunikasjon: De viktige veivalgene Kultur: Opplevelser for livet Fylkeskommunen er regional planmyndighet og utformer eget forslag til planstrategi. De aller fleste planene som fylkeskommunen utarbeides vil også berøre Birkenes kommune i en eller annen form. Av planer som kan ha direkte betydning for Birkenes kommune er det lagt frem forslag om å utarbeide eller revidere: - Regional sykkelstrategi for Agder - Regionplan Agder 2020 - Regional plan for vannforvaltning - Strategiplan for trafikksikkerhet i Agderfylkene - Folkehelsestrategi - Målforvaltning for elg og hjort - Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder 2015-2017 - Regional plan for senterstruktur og handel Kommunens plansystem Kommunene har mange planer for sine arealer og virksomhetsområder. Planene utarbeides både etter plan- og bygningsloven og etter annet lovverk og kan oppsummeres som følger: Planstrategien: Er et verktøy til å vurdere kommunens planbehov, og gi en politisk prioritering av kommunens planoppgaver. Planstrategien skal vedtas i hver valgperiode, innen ett år etter at kommunestyret er konstituert. Kommuneplanen: Består av en arealdel og en samfunnsdel. Kommuneplanens samfunnsdel, arealdel og eventuelle kommunedelplaner revideres, i samsvar med vedtatt planstrategi. Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede plan, der det tas stilling til langsiktige utfordringer og vedtas mål og strategier. Planen 6
omfatter både kommunen som samfunn og organisasjon. Samfunnsdelen skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommuneplanens arealdel er en arealplan for kommunen. Målene og strategiene fra samfunnsdelen legges til grunn for arealdelen. I arealdelen planlegges både bruk og vern av arealer. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen, samt gi bestemmelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som tillates. Kommuneplanens arealdel omfatter plankart, bestemmelser og planbeskrivelse Kommunedelplaner: Kan utarbeides for enten areal, tema eller virksomhetsområder. Kommunedelplanene skal følge opp utvalgte mål i kommuneplanens samfunnsdel, eller konkretisere arealbruken i et avgrenset geografisk område. Kommunedelplaner har samme juridiske status som kommuneplanen. Reguleringsplan: Temaplaner: Økonomiplanen: Årsbudsjettet: Er en arealplan for et avgrenset område. Planen består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Hvor det skal utarbeides reguleringsplan, går fram av kommuneplanens arealdel. Områderegulering er en kommunal reguleringsplan som brukes for å gi avklaringer av arealbruken gjerne for et noe større område enn en detaljreguleringsplan. Dette er nyttig når det er behov for å fastsette overordnede strukturer i områder. Detaljregulering er en detaljert reguleringsplan for et begrenset område, og er ofte knyttet til konkrete utbyggingsprosjekter. Utarbeides som oftest av private aktører. Er planer som har som fellestrekk at de utarbeides etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Dette kan være planer som er pålagt ved lov eller forskrift, planer som er viktige i planleggingen eller har sektorovergripende temaer. Til disse, hører også planer som, når det er ønskelig, kan utarbeides som kommunedelplaner. Temaplaner er ofte viktige i oppfølgingen av kommuneplanens samfunnsdel, med konkretisering av mål og oppfølging med tiltak. Eksempler på slike planer er handlingsplan vold i nære relasjoner, klima- og miljøplan, plan for psykisk helse og hovedplan vannmiljø og avløp. Skal omfatte hele kommunens virksomhet. Den skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og revideres årlig. Er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Årsbudsjettet følger opp økonomiplanen og konkretiserer denne, og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Budsjettet revideres årlig, og budsjettet for det kommende kalenderår skal vedtas innen årets utgang. Organisering av planstrategiarbeidet Loven stiller krav om at kommunen skal vurdere medvirkning i utarbeidelsen av planstrategien. Å sørge for en god medvirkning fra innbyggerne er viktig i alt som kommunen foretar seg. Det må samtidig i alt som skal gjennomføres vurderes hvilken grad av medvirkning det bør legges 7
opp til. Planstrategien er slik vi ser det først og fremst en strategi utarbeidet på bakgrunn av faglige innspill kvalitetssikret i statistikk og annet grunnlagsmateriale. Kommunen vil derfor ikke gå like aktivt ut som i for eksempel utarbeidelsen av kommuneplanen for å involvere innbyggerne. Kommunen vil derfor sørge for tilstrekkelig medvirkning ved først å utarbeide et forslag til strategi som så sendes ut på en kort høring. I den fasen kan både enkeltpersoner, organisasjoner og andre offentlige myndigheter komme med innspill. I tillegg vil strategien bli kunngjort de lovpålagte 30 dager før kommunestyrets vedtak. Birkenes kommune følger løpet slik som beskrevet her: Februar Prosjektleder sender ut forespørsel om innspill internt i organisasjonen Mars-april Utarbeidelse av forslag til planstrategi Mai-juni Tilbakemeldinger på forslaget til planstrategi Juni-juli-august Foreløpig godkjenning av rådmannen. Enkel høring hos nabokommuner, øvrige myndigheter (ikke lovpålagt) September Septemberoktober Ferdigstillelse av planstrategien Forslag til vedtak skal gjøres kjent 30 dager før vedtak. Vedtak i kommunestyret 8
I prosent 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Status, utviklingstrekk og utfordringer Planstrategien er et verktøy for å strukturere kommunens prioriterte planoppgaver den neste 4- årsperioden. Statistikkgrunnlaget i dette dokumentet er ment å skulle si noe om de overordnete tendensene i kommunen. Det er i de enkelte planene at kommunen skal gå i dybden på materiale og vurdere hvilke mål som skal settes og hvilke tiltak som er nødvendig for å nå de målene som settes. Statistikkgrunnlaget er strukturert etter satsingsområdene i gjeldende kommuneplan. Stedsutvikling Næring, boligbygging, sentrumsutvikling, teknisk infrastruktur, kultur Stedsutvikling er et av tre satsingsområder i kommuneplanen. Stedsutvikling handler mye om sentrumsutvikling og vekst i befolkningen, men medfører også andre muligheter og utfordringer for kommunen. Demografi Grafen nedenfor viser at innbyggertallet i Birkenes har økt år for år. I en 10-års periode har veksten vært på over 17 %. 5400 5200 5000 4800 4600 4400 Innbyggere i Birkenes Innbyggere i Birkenes Til sammenligning har befolkningsøkningen i Norge vært på 12,5 % i samme periode. Av veksten på rundt 700 innbyggere har rundt 500 bosatt seg på Birkeland eller nærområdene til Birkeland. Herefoss, Vegusdal og andre 4200 områder har hatt en negativ 4000 utvikling eller lavere vekst i befolkningen de siste årene. Birkeland har holdt en relativt stabil vekst sett i forhold til de to andre bygdene. En viktig presisering av prosenttallene er at bygder som for eksempel Herefoss og Vegusdal vil variere mer enn Birkeland. Flytter to barnefamilier fra Vegusdal i løpet av et år vil det gi et mye større prosentvis negativt utslag enn om to familier Prosentvis vekst per år 6 4 2 Ytterdalen, Svaland, Håbesland, andre Birkeland og nærområdene 0-2 -4 Herefoss Engesland/Vegusdal -6 9
Antall innbyggere flytter fra Birkeland. Av den grunn vil prosentvis vekst i de mindre bygdene også variere mer og tydeligere. Befolkningframskrivning 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 Birkenes vil fortsette å vokse og kan allerede i 2020 passere 5500 innbyggere (basert på SSBs middelvekstfremskriving). Det er en vekst på mellom 7 og 8 % på bare fire år, men er i prosent ikke like høy vekst som har vært i enkelte år siden 2006. Tall basert på prognoser i kommunens oversiktsbilde for folkehelse viser at det vil bli en jevn stigning blant alle aldersgrupper, men at den sterkeste veksten vil være i alderen 15-74 år. Hvorfor er demografien interessant? - Den viser at det vil være fortsatt sterk vekst i Birkenes og at det vil være behov for flere boliger, flere offentlige tjenester, mer infrastruktur, flere fritidstilbud osv. - Birkenes bør allerede i 2016-2018 vurdere lokalisering av ny skole/utvidelse, flere barnehager, planlegge for alderdom, tilrettelegge for fritidsaktiviteter for alle aldre. Innenfor skoleområdet kan vi komme med et eksempel: 400 nye innbyggere gir kanskje 1/4 under 16 år, ca. 100 nye barn/unge. Om 1/3 av de igjen er barnehagebarn vil det si at kommunen må ha 30 barnehageplasser og det vil være behov for mellom 50-60 nye plasser i Birkenesskolen. Hvordan planlegger vi for dette? Miljø og klima Olje og gassutvinning står for en betydelig del av Norges klimagassutslipp. Samtidig viser alle målinger at veitrafikken står for en stor andel av klimagassutslippene. Det er rimelig å anta at i Birkenes vil det være industri og veitrafikk som er de største enkeltbidragsyterne til utslippene. Det er også på dette området det da vil være mest 0 2016 2018 2020 2025 2030 2035 2040 Befolkningframskrivning 5148 5332 5541 6071 6540 6962 7329 2700 2600 2500 2400 2300 2200 2100 2000 1900 Antall privatbiler i Birkenes Antall privatbiler i Birkenes 10
hensiktsmessig å forsøke å kutte i utslipp. Antallet biler i Birkenes har økt med nær 20 % siden 2008. Andelen elbiler har økt fra 0 til 2,5 % av bilparken. Den prosentvise økningen i biler har med andre ord vært sterkere enn befolkningsveksten i samme periode. 6 5 4 3 Dyrket areal i % 2 Dyrket areal i % 1 0 I Norge er rundt 3 % av arealet jordbruksarealer, mens det i Birkenes er under 2 % av arealet som er egnet til jordbruksareal (inkludert innmarksbeite). Mye av den beste landbruksjorden er også den jorden som er mest utsatt for nedbygging. Birkenes er sammen med Iveland den kommunen som har minst jordbruksjord i Aust-Agder. Den mest utsatte jorda også er den som er av best kvalitet i mange områder. Hvorfor er denne oversikten interessant? - Økningen i antall privatbiler i Birkenes er et godt eksempel på at samlet miljøbelastning øker i kommunen til tross for ny teknologi i kjøretøyene. - Birkenes kommune skal legge mer til rette for kollektiv og sykkel. Gjennom flere av planene som er foreslått gjennomført i planperioden vil dette være sentralt og bidrar målrettet til reduksjon av CO2 og andre utslipp. - Nasjonalt er det en forventning om at jordbruksarealet i minst mulig grad nedbygges. Dette må videreføres i arbeidet. - I en tid med økning i befolkningen er det særlig viktig å utarbeide detaljplaner for å sikre ulike hensyn både for i dag og for fremtiden. I planperioden vil det være behov for å lage en helhetlig plan for å ivareta trafikksikkerheten og sikre den fremtidige løsningen for skoleskyss og skolevei fra Myrane trafikkareal opp til skolene. Når mange skoleelever skal passere igjennom et boligområde må det lages en plan som gjør at dette blir gjort på en mest hensiktsmessig måte. 11
Kr per innbygger Figuren over er et utsnitt av planer rundt Birkeland. Birkeland vokser og vil fortsatt vokse. Det er gjennom flere tiår lagt godt grunnlag for vekst og utvikling rundt sentrum. Det er imidlertid flere områder hvor det enten ikke er reguleringsplaner eller reguleringsplanene er utdaterte. For eksempel er flere «grønne» områder bygget ut ved dispensasjon fra planer. Kultur 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Driftsutgifter kultursektoren 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0928 Birkenes 0926 Lillesand 0935 Iveland 1001 Kristiansand 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 12
Kommunen har et rikt kulturliv til tross for at utgiftene per innbygger til kultursektoren knapt har økt siden 2005. I samme periode har befolkningen økt med 6-700 innbyggere. I alle knutepunktkommunene har utgiftene økt. Til tross for dette er det et rikt kulturliv i kommunen basert på svært mye frivillighet. Hvorfor er dette interessant? - Birkenes får mye kultur ut av hver offentlig krone som er brukt enn mange andre kommuner. - Birkenes kommune har i liten grad investert store summer på kulturhus (det være seg bibliotek, teaterscener osv.), noe som også medfører lave utgifter til kultur. - Kulturlivet er med på å gi steder identitet og er også en viktig del av stedsutviklingen. - Birkenes kommune vil i denne perioden ikke prioritere en kulturplan, men det bør i perioden vurderes en kulturmelding som kan legge grunnlaget for eventuelt planer for kulturområdet i neste periode. Tidlig innsats levekår, folkehelse, omsorg Et annet satsingsområde i kommuneplanen i Birkenes er definert som «tidlig innsats». Det handler om at kommunen skal være tidlig inne med innsats for å forebygge i stedet for å reparere. Tidlig innsats i dette dokumentets sammenheng dreier seg mye om levekår, folkehelse og omsorg. Folkehelse Toppturprosjektet har vært en suksess i Birkenes og stadig flere benytter seg av det rike friluftslivet i Birkenes. Kommunen vil fortsette å sette fokus på folkehelse gjennom blant annet kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Antall toppturer i Birkenes Antall toppturer i Birkenes Hvorfor er dette interessant? - Indikerer at kommunens satsing på tilrettelegging for friluftsliv bærer frukter - Det er viktig å fortsette med gode planer for friluftsliv og fysisk aktivitet. 13
Levekår Fra 2009 til 2013 økte andelen lavinntektshusholdninger i Birkenes fra 8,4 % av befolkningen til 10,8 % av befolkningen. I faktiske 2013 tall kan det dreie seg om 4-500 personer som er i en lavinntektshusholdning. 12 10 8 Prosentvis lavinntektshusholdninger 6 4 Prosentvis lavinntektshusholdninger 2 0 2009 2010 2011 2012 2013 Birkenes har høyere andel uføretrygdede i kommunen og høyere andel enn landsgjennomsnittet. Andelen har holdt seg stabil siden 2007, selv om det faktisk sett er flere uføretrygdede i Birkenes enn for 10 år siden. Birkenes har i løpet av det siste året den laveste tilveksten av uførepensjonister i Aust-Agder. 13 Uføretrygdede (i prosent) 12,5 12 11,5 11 Aust-Agder Birkenes 10,5 Hvorfor er dette interessant? - Viser at det er nødvendig med et fokus på tidlig innsats og at det utarbeides og gjennomføres planer som setter fokus på utviklingen og setter inn riktige tiltak for å få ned antallet uføretrygdede. - Mange av disse vil være barn. I kommunens folkehelseoversikt er det flere indikatorer som sier noe om effekten av dette. 14
Prosent av arbeidsstyrke 60 Deltidsarbeidende i Birkenes 50 40 30 20 Menn Kvinner 10 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Det er fortsatt i 2014 over 43 % av kvinnene som arbeider deltid i Birkenes, mot litt over 13 % av mennene. På 5 år har imidlertid kvinneandelen som jobber deltid sunket fra 53 %. Dette er positivt i forhold til likestilling og inntektsgrunnlaget for kommunen. Det er imidlertid fortsatt en høyere andel enn landsgjennomsnittet på 34,7 % som jobber deltid. Hvorfor er dette interessant? - Antall deltidsarbeidende innenfor hver kjønnskategori er en indikator på likestilling. Birkenes ligger høyt i forhold til hvor mange kvinner som arbeider deltid. Det vil være viktig med god strategier som både retter seg mot kvinner og mot arbeidsplasser for å legge til rette for at flere velger mindre deltidsarbeid. Kriminalitet Kriminalitetsbildet i Birkenes skiller seg ikke ut fra ellers i landet. Det er ingen «spesiell type kriminalitet» som er fremtredende. På landsbasis har ungdomskriminaliteten gått ned. Birkenes lensmannskontor- antall saker v/gjerningsperson under 18 år: 2013-7 saker 2014-13 saker 2015-6 saker (pr. 20. mai 2015) 34 % av elevene oppgir at de kjenner ungdommer som har kjørt moped eller annet motorisert kjøretøy i beruset tilstand. Ungdataundersøkelsen 2013 har en del spørsmål angående atferdsproblemer, vold og risiko. Det store flertallet av elevene er ikke involvert i antisosiale, normbrytende eller kriminelle handlinger. Den handlingen som flest har vært involvert i er å kopiere eller laste ned filer ulovlig fra nettet. Omsorg 15
For levealderen ser vi at menn i Birkenes har lavere gjennomsnittlig levealder enn landsgjennomsnittet. Det har sannsynligvis blant annet noe med hvilken sektor menn tradisjonelt har vært sysselsatt i Birkenes knyttet til hardt manuelt arbeid. For kvinner er det motsatt hvor kvinner i Birkenes lever noe lenger enn landsgjennomsnittet. Generelt skiller levealderen seg lite fra resten av landet. 84 82 Forventet levealder 80 78 76 Menn hele landet Kvinner hele landet Kvinner Birkenes Menn Birkenes 74 72 1997-2011 1998-2012 1999-2013 2000-2014 Birkenes kommune har i dag merkostnader i pleie og omsorgstjenestene fordi kapasiteten i sykehjemmet er opptatt av brukere som kunne klart seg med tjenester på et lavere nivå i tjenestetrappa. Kommunen må vurdere et prosjekt som skal ivareta alle kommunens boligmasseutfordringer. Hvorfor er dette interessant? - Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i tiden som kommer. Statistikkgrunnlaget her (blant annet økt levealder, flere innbyggere innenfor alle kategorier) peker frem mot at det er nødvendig å se helhetlig på hvordan kommunens tjenester skal driftes på en god og effektiv måte som møter innbyggernes behov. - Birkenes kommune legger opp til at det i den neste planperioden skal utarbeides en kommuneplan for helse og omsorg som ser sammenhengen, dvs. en overordnet strategisk plan med fokus på tidlig innsats og mindre handlingsplaner på de enkelte områdene. - Helse og omsorg og utviklingen av kommunens boligmasse både i kommunalt eie og resten av kommunen henger sammen. En god og effektiv arealdisponering vil kunne bidra til en god omsorgstjeneste i kommunen. Utdanning barnehage, skole Utdanning er det tredje satsingsområdet i kommuneplanen for Birkenes. Utdanning tar også opp i seg tidlig innsats og kan heller ikke ses på som et isolert satsingsområde for kommunen. Trivsel og gode resultater i barnehage og skole legger til rette for et godt samfunn. 16
Trivsel i prosent 90 85 80 75 70 65 60 Trivsel i skolen Hele landet Birkenes Flere trives på skolen i dag enn for 10 år siden. Gjennomsnittlig er det fortsatt høyere landsgjennomsnitt, men spesielt siden 2008/09 har trivselen i skolen økt. Mens landssnittet ligger noe jevnere har trivselen blitt bedre i Birkenesskolen. 60 50 40 30 20 Grunnskole Videregående 10 0 Frafallet i grunnskole og videregående har falt i perioden. Men frafallet i Aust-Agder har holdt seg på relativt jevnt nivå har frafallet blant elever på videregående falt fra 37 % i 2008-2010 til 25 % i 2012-2014. Hva som ligger bak tallene for grunnskole må undersøkes mer. Birkenes kommunes organisasjon økonomi, beredskap, arbeidsmiljø En planstrategi dreier seg i stor grad om å se på utfordringer utenfor selve kommuneorganisasjonen, men som kommunen allikevel er enten en viktig aktør eller selve aktøren i et arbeid. En planstrategi skal også gjøre vurderinger av om de mer organisasjonsmessige behovene for planer. 17
80000 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 70000 60000 50000 40000 30000 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 20000 10000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Det har vært en stor økning i gjelden i kommunen siden 2005. Det er kommet i en periode hvor det også har vært en svært stor befolkningsøkning. Hvorfor er dette interessant? - Ser en klar sammenheng mellom behov for nye tjenester/nye fasiliteter samtidig med økt befolkning. - Som tidligere poengtert i planstrategien er det forespeilet en fortsatt sterk vekst i befolkningen i Birkenes. Det betyr økte behov for ulike fasiliteter. - Bør Birkenes gå inn for å bremse tilflytningen/befolkningsøkningen? 18
Oppsummeringer/konklusjon - Birkenes vil fortsatt preges av veksten i befolkningen, dette byr både på utfordringer og muligheter. - Statistikkgrunnlaget viser positive tendenser innenfor flere målbare kategorier. Det er samtidig liten tvil om at det må arbeides målrettet for å bli bedre. At det utarbeides noen planer for hvordan dette skal gjøres er derfor nødvendig. - Planstrategien er et verktøy for å strukturere kommunens prioriterte planoppgaver den neste 4-årsperioden. Det er derfor foretatt noen overordnete vurderinger av hvilke områder det kan være nødvendig å iverksette et planarbeid. Statistikkgrunnlaget i dette dokumentet er ment å skulle si noe om de overordnete tendensene i kommunen. Det er i de enkelte planene at kommunen skal gå i dybden på materiale og vurdere hvilke mål som skal settes og hvilke tiltak som er nødvendig for å nå de målene som settes. Statistikken viser jevnt over at Birkenes har vært og også fremover vil ha en relativt stor vekst. Det er på mange måter positivt at en kommune vokser. Det er med på å sikre vekst for bedrifter, arbeidskraft til service og offentlige tjenester og er med på å sikre en videreutvikling av tettsteder. Dette er også i tråd med målene i kommuneplanen. Samtidig vil en for sterk vekst over tid kunne medføre store kostnader over relativt kort tid for kommunen. Det har Birkenes opplevd over en periode. Noen eksempler på det er behov for investeringer i barnehager og utvidelse av skoler og flere ansettelser i offentlig sektor. Det bør i den neste fireårsperioden foretas ytterligere vurderinger av hva den sterke veksten fører til for Birkenes, samt om det vil være nødvendig med tiltak for å kontrollere veksten. Et eksempel på det kan være å legge til rette for at det er nok utbyggingsområder til å møte en vekst som er noe lavere enn i dag, men som fortsatt sikrer en vekst kommunen kan håndtere i et langsiktig perspektiv. I og med at kommunen allerede har og er i ferd med å revidere de overordnete kommuneplanene vil det ikke være naturlig å lage planer for fremtidig vekst, men det bør vurderes å legge til rette for en politisk diskusjon over de neste årene for å synliggjøre konsekvensene av en såpass sterk vekst som Birkenes har opplevd. 19