FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5369 21.10.2004 KLP SKADEFORSIKRING YRKESSKADE Håndeksem konstateringstidspunkt - YFL 21. Forsikrede var ansatt som preparant på laboratoriet ved H sykehus fra 1975. I forbindelse med arbeidet måtte hun bruke hansker og var pålagt å vaske hendene mellom hver pasient. Som barn var hun plaget med atopisk eksem, primært på hendene, men disse plagene forsvant før hun fylte 10 år. Da hun fikk sitt første barn i 1979 kom håndeksemet tilbake. I 1998 fikk hun en oppblussing av eksem på hendene samt eksem på hals, ansikt, albuer og knær. Som følge av dette ble hun utredet ved yrkesmedisinsk avdeling ved H sykehus, og det ble konkludert med at det ikke var sannsynlig at hun hadde en yrkesbetinget hudlidelse. I 1999 ble plagene verre og i sept. 2000 ble hun sykmeldt. I forbindelse med krav om godkjenning av yrkessykdom av Trygden, ble det innhentet spesialisterklæring fra hudavdelingen ved H sykehus, som fant det sannsynlig at det var en komponent av yrkesbetinget irritativ kontakteksem i forsikredes håndeksem. Trygderetten konkluderte i kjennelse av 25.4.03 med at det forelå to adskilte sykdommer, hvor den ene skyldtes påvirkning i arbeidet som måtte godkjennes som yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Forsikrede meldte krav om yrkesskadeerstatning til Vesta. Vesta avslo dekning under henvisning til at sykdommen måtte anses konstatert før forsikringen ble flyttet fra KLP til Vesta i 1994. KLP som var forsikringsgiver i perioden 1.1.90 til og med 15.4.94 avviste ansvar under henvisning til at sykdommen måtte anses konstatert på slutten av 1970-tallet, altså før forsikringen trådte i kraft. Forsikredes advokat anførte at sykdommen måtte anses konstatert i 1998 da forsikrede opplevde en dreining av symptomer og forverring av sine lidelser. Spørsmål om sykdommen kan anses konstatert før yrkesskadeforsikringslovens ikrafttredelse. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Ménerstatning: kr 62.305. (etter medisinsk invaliditetsgrad 25 %) Inntektstap for 2001: kr 27.672. Inntektstap for 2002: kr 31.940. Forsikringsskadenemnda bemerker: I spesialisterklæring av 16.4.01 uttalte overlegen at forsikredes arbeid gjennom 25 år med betydelig belastning av hendene gjennom hanskebruk og hyppig håndvask kan ha vært en ikke ubetydelig medvirkende årsak til utviklingen av dette nå terapiresistente og kroniske håndeksemet. Legen konkluderer med at 30-40 % av de totale eksemplagene er yrkesbetinget. Nemnda oppfatter erklæringen slik at yrkessykdommen først har inntruffet etter mange års belastning og at håndeksemen først ble kronisk de siste årene før erklæringen ble avgitt. Nærmere tidsangivelse er vanskelig ut fra de medisinske opplysninger som foreligger. Vurderingen vanskeliggjøres av at forsikrede også hadde eksem av andre årsaker. Nemnda er kommet til at det er sannsynlighetsovervekt for at yrkessykdommen inntraff etter 1.1.90 og at sykdommen er konstatert etter yrkesskadeforsikringslovens ikrafttredelse. Side 1 av 7
I tråd med FKK s forslag, som selskapet har sluttet seg til, må de to involverte selskapene søke å bli enige om hvilket selskap som er forpliktet til å utbetale erstatning. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Brynildsen (varaformann), Thorsby, Knutsen, Bergseng Mælan og Skofteland. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20033928 SA(TL) av 22.6.2004. Saken gjelder spørsmål om yrkesskade kan anses konstatert før yrkesskadeforsikringslovens ikrafttredelse, jfr. YFL 21. Forsikrede var ansatt som preparant på laboratoriet ved H sykehus fra 1975. I forbindelse med arbeidet måtte hun bruke hansker og var pålagt å vaske hendene mellom hver pasient. Som barn var hun plaget med atopisk eksem, primært på hendene. Plagene forsvant før hun fylte 10 år. Da hun fikk sitt første barn i 1979 kom håndeksemet tilbake. I 1998 fikk hun en oppblussing av eksem på hendene og eksem på hals, ansikt, albuer og knær. I forbindelse med dette ble hun henvist til yrkesmedisinsk avdeling ved H sykehus for å utrede hvorvidt hudlidelsen kunne ha sammenheng med yrkeseksponering. Ass. Lege S konkluderte med at hverken sykehistorie, klinikk- eller prøveresultater tydet på at hun hadde en yrkesbetinget hudlidelse. Fra journalnotat av 6.3.98 hitsettes: Aktuelt; Pas. hadde atopisk eksem som barn, primært på hendene. Hun ble bra av dette før hun ble 10 år gml. Hun fikk sitt første barn for 19 år siden og da kom eksemet tilbake og har senere vedvart. Plagene har variert mye i intensitet. Hun har registrert at sommer og sol og solarium har positiv effekt på tilstanden. Faktorer som forverrer tilstanden er menstruasjon. Hun mener også at i perioder hvor hun har vært mye på jobb, kan utslettet bli verre på hendene. Graving i jord forverrer eksemet, likeledes kontakt med primulaplante. Mye vann og såpe kan forverre utslettet, likeledes kulde og visse parfymer. Hun har generelt ikke overbevisende bedring i friperioder. I fjor høst ble hun plutselig mye verre med oppblussing av eksem, også på halsen og generelt kraftig utbrudd i ansikt, albuer og på knærne. Hun vet ikke med sikkerhet hva som utløste denne forverringen, men hun registrerte at det foregikk arbeid med latexmaling på jobb og samtidig også litt hjemme i huset. Spontan bedring igjen etter ca 1 uke. Utslettet er hovedsaklig lokalisert til ansikt hvor hun også periodevis har kviser. Ellers har hun vanligvis utslett på volarsiden av albuene samt i knehasene. Hennes subjektive plager består i rødme, kløe, tørrhet, sprekker, stivhet, skjelling, hevelse, vannblemmer og av og til småsår. Aktuelle funn; Pas. er nå i en relativt god fase og har kun lette, men likevel klassisk atopiske hudforandringer, mest på håndleddene samt litt på dorsalsiden av fingrene og mellom fingrene. Forandringene er karakterisert av lett rubor og litt tørr hud. I ansiktet har hun forandringer typisk for sebore med mest uttalte forandringer i pannen og ved nesevingene. Hun har også lette atopiske hudforandringer i knehasene. Der er mest tørr og skjellende hud, men også litt rubor og induasjon. Forandringene her bærer tydelig preg av at hun har klødd på dem. Yrkeseksponering: Som laborant tar hun blodprøver og håndterer da prøveglass, spisser og korker. Pas. har to klare diagnoser, nemlig seborisk eksem og atopisk eksem. Side 2 av 7
Konklusjon: verken sykehistorie, klinikk eller prøveresultater tyder på at pas. har en yrkesbetinget hudlidelse. I 1999 ble plagene verre, og i sept. 2000 ble hun sykmeldt. På samme tidspunkt ble det sendt krav om godkjenning av yrkessykdom til Trygden. I forbindelse med dette ble det innhentet spesialisterklæring fra overlege M ved hudavdelingen ved H sykehus. Han fant det sannsynlig at det var en komponent av yrkesbetinget irritativ kontakteksem i forsikredes håndeksem. Og konkluderte med en varig medisinsk invaliditet på 25-34 % hvor de yrkesbetingede årsaksfaktorer ble antatt å ha ansvaret for 30-40 %. Aktuelt: Hun fikk håndeksemplager fra ca 1979, etter at hun fødte sitt første barn. Fra 1998 periodevis oppbluss også av generaliserte eksemforandringer. Ved undersøkelse her i januar 1999 hadde hun generalisert xerodermi og utbredte dermatittforandringer lokalisert til kropp og ekstremiteter med aksentuasjon til halsutskjæring og overekstremiteter. Lysbehandling og lokale kortikosteroider har hatt effekt på de generaliserte eksemforandringer; dårligere effekt på håndeksemforandringene. Betydelig variasjon l eksemintensitet, med forbedring i forbindelse med sommer og sol og solariumbruk. Hun har erfart forverring av håndeksem i forbindelse med jobben, i forbindelse med eksponering for såpe og vann, i forbindelse med graving i jord og i kulde. Ikke overbevisende konsekvent bedring i forbindelse med friperioder. Utredet ved yrkesmedisinsk avdeling i 1998. Det ble der påvist kontaktallergisk reaksjon overfor kobolt, for øvrig negativt. Det ble konkludert med atopisk dermatitt og seborroisk dermatitt og ikke funnet holdepunkter for yrkesbetinget hudlidelse. Siste året har håndeksemplagene vært kontinuerlige og det dominerende og invalidiserende problemet. Ved gjentatte undersøkelser har hun hatt uttalt vesikuløs fissurerende kronifisert dermatitt på hender med aksentuasjon til fingertupper. Ikke bedring i sommerferien 2000. Hun mistenkte at matvarer hadde forverrende effekt. Derfor utført en tre ukers streng eliminasjonsdiett høsten 2000 uten overbevisende bedring. Langvarig sykmelding fra september 2000, men bare beskjeden bedring til tross for potente lokale kortikosteroider. Få dager på jobb henholdsvis i november og desember 2000 medførte betydelig forverring av hennes håndeksem. Langtidssykmeldt, tilrådet attføring til tørt, rent arbeid uten vesentlig bruk av hender og uten krav til hanskebruk. Funn 29.03.01: Håndeksem, med tettsittende vesikler distalt på fingre samt destruerte neglebånd og relativt atrofisk hud. Totalt sett relativt fredelig etter at et tilrådet opphold i Syden har gitt noe bedring. Vurdering: De kliniske funn sammenholdt med sykehistorie, utredning og forløp tilsier at atopisk eksem mest sannsynlig er den vesentligste tilgrunnliggende lidelse også til hennes håndeksem. I tillegg anser jeg det som sannsynlig at der er en komponent av irritativt kontakteksem i hennes håndeksem. Hennes arbeid gjennom mer enn 25 år med betydelig belastning av hendene gjennom hanskebruk og hyppig håndvask kan ha vært en ikke ubetydelig medvirkende årsak til utviklingen av dette nå terapiresistente og kroniske håndeksemet. Den varige medisinske invaliditet vurdert ut fra Sosialdepartementets invaliditetstabell anslås til 25-34 % (Invaliditetstabellens 5.1.3: "Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter"). De yrkesbetingede årsaksfaktorer anslås å ha ansvaret for 30-40 %-enheter av dette. Trygderetten konkluderte i kjennelse av 25.4.03 med at det forelå to adskilte sykdommer, hvor den ene, toksisk kontakt dermatitt, skyldes påvirkning i arbeidet og måtte godkjennes som yrkessykdom likestilt med yrkesskade: Det er opplyst at (forsikrede) hadde eksem som barn, blant annet på hendene, men ble bra i puberteten. Overlege M beskriver at det ved undersøkelse på Hudavdelingen foretatt i januar 1999 ble funnet "generalisert xerodermi og utbredte dermatittforandringer lokalisert til kropp og ekstremiteter med aksentuasjon til halsutskjæring og overekstremiteter." (Forsikrede) opplyser at hun merket Side 3 av 7
antydning til eksem på hendene i 1979, men at dette kom (for fullt) først i 1998. Fra 1998 fikk hun også periodevis oppbluss av generaliserte eksemforandringer. Retten finner å kunne legge til grunn i denne saken at det foreligger to adskilte sykdommer som hver for seg kan gi hudlidelse i form av håndeksem. Den ene sykdommen, atopisk eksem, beror, etter det man i dag mener å vite, på medfødte anlegg og indre (endogene) mekanismer i kroppen. Den andre sykdommen er toksisk kontakt dermatitt. Standard epicutanserie utført november 2001 viste reaksjon (+) overfor krom, men usikker reaksjon (+/-) overfor nikkel, kobolt og parabener. Retten kan ikke se at det er mer sannsynlig at den toksiske kontakt dermatitt skyldes annen påvirkning enn påvirkningen i arbeidet, og denne sykdommen må bli å godkjenne som yrkessykdom likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven 13-4 og tilhørende forskrifter. Forsikrede ble etter dette tilkjent ménerstatning av Fylkestrygdekontoret. I vedtaket ble det vist til at skadetidspunktet tidligere var satt til des. 1998. Forsikrede meldte krav om yrkesskadeerstatning til Vesta, hvor hennes arbeidsgiver var forsikret. Vesta avslo dekning under henvisning til at skaden måtte være konstatert før forsikringen ble flyttet fra KLP til Vesta i 1994. Forsikredes arbeidsgiver var forsikret i KLP i perioden 1.1.90 til og med 15.4.94. Vesta oversendte kravet til KLP. KLP avviste ansvar under henvisning til at sykdommen måtte anses konstatert før forsikringen i KLP trådte i kraft. I følge rådgivende lege, var eksemet som tilkom i 1997 en videreføring/forverring av samme eksem som hun hadde siden slutten av 1970-tallet, og selskapet anførte at sykdommen måtte anses konstatert allerede på dette tidspunkt. H fylkeskommune hadde tegnet kollektiv yrkesskadeforsikring for sine ansatte hos oss fra og med 01.01.90 til og med 15.04.94. Forsikringstilfellet må være inntruffet innenfor denne perioden for at KLP Skadeforsikring AS skal påta seg ansvar. I sakens anledning viser vi til lov om yrkesskadeforsikring 5 hvor det fremgår at forsikringstilfellet ved yrkessykdom anses å være inntruffet når sykdommen blir konstatert. Sykdommen anses konstatert på det tidspunkt da man første gang søkte legehjelp for sykdommen. Det fremgår av journalnotat fra hudavdelingens poliklinikk ved H sykehus at De hadde eksem som barn, at De var eksemfri en del år, og at De igjen fikk håndeksem etter første barnefødsel. Videre fremkommer det at De fikk en forverring i 97, men som vi kan se er det ikke påvist noen klar utløsende årsak til denne forverringen. Vi har hatt saken til vurdering av vår rådgivende lege, som er av den oppfatning at eksemet som tilkom i 97 er en videreføring/forverring av samme eksem som De har hatt siden slutten av 70 tallet, og at sykdommen må anses konstatert allerede på dette tidspunkt. Sykdommen anses således konstatert før forsikringen trådte i kraft i vårt selskap. På bakgrunn av ovennevnte beklager vi derfor å måtte meddele Dem at KLP Skadeforsikring AS ikke kan påta seg ansvar i nærværende skadesak. For ordens skyld vil vi samtidig få presisere at vi ikke har funnet det nødvendig å ta stilling til om det overhodet foreligger en yrkessykdom. Saken avsluttes med dette i vårt selskap. Forsikredes advokat klaget saken inn for FKK. Det ble anført at den yrkesrelaterte lidelsen måtte anses konstatert i 1998 da forsikrede opplevde en dreining av symptomer og klar forverring av sine lidelser. Det ble vist til primærlegejournal fra E legekontor hvor det i notat av 9.1.98 fremgår at forsikrede konsulterte lege med symptomer hun ikke hadde hatt tidligere: Sykdomsbildet: Side 4 av 7
Det foreligger dokumentasjon for at (forsikrede) lider av 2 adskilte lidelser: l. Atopisk eksem (medfødte anlegg), 2. Toksisk kontaktdermatitt - yrkesrelatert. Dr. M ved hudavdelingen har i motsetning til yrkesmedisinsk avdeling konkludert med at der foreligger en yrkesbetinget komponent i sykdomsbildet. Dr. M sier om ansvarsfordelingen mellom ikke-yrkesbetingete og yrkesbetingete årsaksfaktorer i forholdet 70/30. Tvisten med de involverte forsikringsselskap: I forbindelse med erstatningskrav under yrkesskadeforsikringen, må skadelidte finne frem til når den yrkesrelaterte sykdommen toksisk kontaktdermatitt ble konstatert. Etter loven er det første gang (forsikrede) søkte legehjelp med symptomer som i ettertid har vist seg å være yrkessykdom. I trygdedokumentene opplyses at eksem på hendene kom for fullt i 98. Trygden har også satt skadetidspunkt til des. 98. (Forsikrede) har meldt sitt krav til Vesta Forsikring. Dette ble gjort i feb. 01. Vesta Forsikring var forsikringsgiver for H Fylkeskommune (arbeidsgiver) fra 15.4.94 til dags dato. Vesta Forsikring avslo skadelidtes krav under henvisning til at skaden må være konstatert 25.6.93 da skadelidte oppsøkte lege for håndeksem. I 93 var det KLP Forsikring som var forsikringsgiver for H Fylkeskommune. Kontakten med KLP Forsikring: Da Vesta avslo kravet, ble KLP Forsikring kontaktet. KLP innhentet diverse dokumentasjon etter fullmakt fra skadelidte. Den 8.5.03 avslo KLP Skadeforsikring skadelidtes krav under henvisning til at sykdommen må anses konstatert før forsikringen trådte i kraft i KLP - altså før 90. KLP hevder at konstateringstidspunkt må settes til slutten av 70-tallet. Skadelidtes syn på saken: Yrkesrelatert hudlidelse, toksisk kontaktdermatitt må anses konstatert i 98 da (forsikrede) opplever en dreining av symptomer og klar forverring av sine plager. I primærlegejournal fra E Legekontor, kan man lese av notatet 9.1.98 at skadelidte konsulterer lege med symptomer hun ikke har hatt tidligere. Bilag 13: Kopi av primærlegejournal fra 25.6.93-10.10.03 Vesta påstår at lidelsen må anses konstatert 25.6.93 da skadelidte konsulterer primærlege og det anføres i journal håndeksem. Til dette vil skadelidte anføre at hun helt fra barndommen av har vært plaget med håndeksem og dette er den del av lidelsen som er diagnostisert som atopisk eksem - medfødte anlegg. Man kan ikke legge til grunn notatet fra 93 i vurderingen av når skadelidte første gang søkte lege med symptomer som i ettertid har vist seg å være yrkessykdom. Symptomer forenlig med yrkessykdom debuterer i 98 og det er også da hun henvises til yrkesmedisinsk avdeling - se primærlegejournal 6.5.98. Det er også noe påfallende at ass.lege ved yrkesmedisinsk avdeling i 98 konkluderer med at pasienten ikke har en yrkesbetinget hudlidelse. Dette kan tas til inntekt for at det er vanskelig å skille symptomene hva skyldes atopisk eksem og hva skyldes irritativt kontakteksem. Leser man trygderettens kjennelse så henvises det til 2 sentrale medisinske dokumenter. Begge disse dokumentene vil bli fremlagt når jeg har mottatt komplett kopi fra Fylkestrygdekontoret. Det første sentrale dokument er uttalelsen fra overlege M ved Hudavdelingen Sykehus. Jeg har tidligere i denne klagen sitert dr. M og jeg viser til vedlegg 2 side 2. Videre har trygden innhentet uttalelse fra rådgivende spesialist i dermatologi AGJ. Dr. AGJ uttalte i mars 02 at det klart foreligger et tosidig årsaksforhold der en del knytter seg til atopisk eksem ikke yrkesbetinget og en del knytter seg til yrkesbetinget irritativt kontakteksem. Jeg viser igjen til bilag 2 side 2 og 3. Slik vi ser det, er det rimelig åpenbart at den yrkesbetingete lidelsen må anses konstatert i 98. Det journalnotatet Vesta viser til fra 93 omtaler den del av lidelsen som karakteriseres som atopisk eksem ikke yrkesutløst. Vi mener Vesta må erkjenne ansvar i denne saken da Vesta hadde yrkesskadeforsikringen for arbeidsgiver i 98. Vår prinsipale påstand er følgelig at Vesta må pålegges erstatningsansvar. Side 5 av 7
Når vi også klager inn KLP Skadeforsikring, er dette fordi Vesta henviser til konstateringstidspunkt i 93. Dersom det er korrekt at den yrkesrelaterte lidelsen må anses konstatert i 93 så må KLP Skadeforsikring være ansvarlig. Det er for oss helt uforståelig at KLP kan vise til at den yrkesrelaterte sykdommen må anses konstatert på slutten av 70-tallet. Det fremgår av samtlige legedokumenter at (forsikrede) hadde atopisk eksem på 70-tallet, men overhodet ingen holdepunkter for irritativt kontakteksem eller yrkesrelatert lidelse på 70- eller 80-tallet. Forholdet til Yrkesskadeforsikringsforeningen: Da KLP Skadeforsikring hevder at yrkessykdommen må være konstatert forut for yrkesskadeforsikringslovens ikrafttredelse, kan yrkesskadeforsikringsforeningen ikke behandle denne saken som en såkalt kasteballsak. Jeg viser i den forbindelse til vedlegg 12. Vi ber derfor forsikringsklagekontoret behandle denne saken der det er tvist om konstateringstidspunkt. Det tas forbehold om å fremlegge ytterligere bevis i saken, bl.a. spesialisterklæring fra dr. M. Under henvisning til ovennevnte nedlegges slik prinsipale påstand: l. Vesta Forsikring må erkjenne erstatningsansvar for den yrkessykdom (forsikrede) er påført ved sitt arbeide ved H sykehus. subsidiær påstand: l. KLP Skadeforsikring AS må erkjenne erstatningsansvar for den yrkessykdom (forsikrede) er påført ved sitt arbeide ved H sykehus. KLP viste til journaler fra H sykehus hvor det fremgår at forsikrede var til behandling på sykehuset fra 1978 pga problemer med eksem, og fastholdt at sykdommen måtte anses konstatert allerede på slutten av 70-tallet og således lenge før forsikringen trådte i kraft i KLP, jfr YFL 21. FKK foreslo at saken legges frem for Forsikringsskadenemnda til uttalelse med spørsmål om yrkessykdommen kan anses konstatert før yrkesskadeforsikringslovens ikrafttredelse. Klagen gjelder selskapets avslag på dekning over skadelidtes arbeidsgivers yrkesskadedekning for inntrådt yrkessykdom i form av itrritativ kontakteksem. Selskapet har begrunnet sitt standpunkt med at yrkessykdommen må anses konstatert før yrkesskadeforsikringslovens ikrafttredelse jfr. yforsl. 21. Skadelidte har i denne saken også fremmet krav overfor Vesta, som har anført at skaden uansett må anses konstatert jfr. yforsl. 5 før selskapet overtok risikoen 15.4.94. På bakgrunn av denne sakens karakter med to involverte selskapet, vil jeg foreslå at den forelegges Forsikringsskadenemnda til uttalelse i forhold til spørsmålet om yrkessykdommen kan anses konstatert før lovens ikrafttredelse. Nemnda kan eventuelt også bli bedt om å ta stilling til spørsmål om foreliggende yrkesskade kan anses sannsynliggjort hvis noen av selskapene ønsker dette. Dersom nemnda kommer til at yrkesskaden kan anses konstatert etter lovens ikrafttredelse finner jeg at videre fremdrift bør håndteres av selskapene evt. via Yrkesskadeforsikringsforeningen. KLP sluttet seg til FKKs forslag. Nemnda bes etter dette ta stilling til spørsmål om yrkessykdommen må anses konstatert før yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft, jfr YFL 21. Tidligere uttalelser Løsemiddelskade 1330 1755 1875 1941 2273 2852 2865 3200 3236 3408 3491 (3769) 3813 4153 4175 Uføretrygdet før ikrafttredelse 2816 2187 2210 (2385) Side 6 av 7
Allergier/astma 2089 2386 3165 3634 3725 4026 4082 4889 4912 Senfølger av eldre skader 2468 2548 2701 2703 3233 3387 3819 4292 4361 Hørselskader 2665 2697 3540 4175 4590 4649 Andre sykdommer/skader 2744 3239 3435 3680 3748 4088 4811 5041 5203 Side 7 av 7