Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder
Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn
Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3 Akuttmottak Spesialavdelinger Akuttstrøm 2/3
Hvor er det svakeste ledd? Elektiv strøm 1/3 Akuttmottak Spesialavdelinger Akuttstrøm 2/3
Hvor er det svakeste ledd? Elektiv strøm 1/3 Akuttmottak Spesialavdelinger Akuttstrøm 2/3
Det svakeste leddet Akuttstrømmen - Elektiv strøm 1/3 Akuttstrøm Skranken Akuttmottak 2/3 Spesialavdelinger Stor variasjon i tilstrømning Usorterte pasienter Uklare diagnoser Uklare problemstillinger Nærmer seg 80% grensen!
Samhandling for å styrke det svakeste ledd: Innleggelse ø.hjelp sykehus Hjelpetrengende, men ikke sykehustrengende Mottaksklinikken for diagnostikk <24 timer Kommunalt hjelpeapparat Avklart til kommunalt hjelpeapparat Regulær Tilbudt innleggelse alternativ Sykehusbehandling
Prosjekt Mottaksklinikken Mottaksklinikken HUS s svar på denne utfordringen
Vi startet med spørsmålet: «Hvordan få det beste ut av HUS?» D1 Prehospitale tjenester D2 Mottaksklinikken Hjem Spesialavdelinger: D2 Sykehjem D3
Den høyspesialiserte medisin er vårt fortrinn D1 Prehospitale tjenester D2 Mottaksklinikken Hjem Spesialavdelinger: D2 Sykehjem D3
Bakgrunn for De kommunale akuttsengene
Hvor får den akutt syke sin diagnose? 95% får den i primærhelsetjenesten (Fastlege/legevakt) 5% får den i sykehus (33 000 pr år ved HUS)
Svakheten ved sykehusets tradisjonelle fokus Innleggelse Utskriving?? Egenomsorg PHT Egenomsorg PHT
Ved å utvide til et mer helhetlig fokus får vi fler muligheter Innleggelse Utskriving Egenomsorg PHT Egenomsorg PHT
Vi kan redusere bruken av sykehusinnleggelser ved Øke diagnostisk kompetanse i PHT Tilby rene diagnostiske tiltak i sykehuset Unngå innleggelser av pasienter der Kun er behov for observasjon av behandlingseffekt Pleiebehov er hovedgrunn for ø.hjelp
Mottaksklinikken blir som et nav i Samhandlingsperspektivet D1 Prehospitale tjenester D2 Mottaksklinikken Hjem Spesialavdelinger: D2 Kommunale ø hj senger D3
Den multisyke, gamle: 72 timers tverrfaglig utredning ved akutt sykdom Geriatrisk utredning Behandling i kommunale akuttsenger med breddekompetent allmennlege i døgnvakt Lett tilgang til spesialistpoliklinikk
Kompetanse - utstyr Sjukepleier heile døgnet Lege tilgjengelig heile døgnet spesialist i allmennmedisin Utstyr EKG Lab vanlige prøver, D dimer, troponiner Tilgjengelig smertelindring, IV beh Felles tilgang til pasientinformasjon
Spørreundersøkelse fastleger Fjell og Sund (N=15) 12 av legane oppgir infeksjonar som t.d.pneumoni og pyelonefritt (12). Kols kjem på ein god andreplass (5), og deretter kjem eldre med samansette lidingar/ dehydrerte (5), kompresjonsbrot (4), hjertesvikt (2), Hypertensjon (1), uklare brystsmerter (2) og diabetes (1) er oppgitt som aktuelle pasientgrupper. Causa sosiale er også ført opp nokre gonger.
1 Kols excarbasjon, alvorlege infeksjonar, eks pneumoni/ pyelonefritt Andre uavklarte tilstandar, særleg med mangelfull obs-evne i heimen, som ikke nødvendig treng sjukehusinnlegging 2 Eldre pasientar med f. eks pneumoni som ikkje kan vere åleine dei første døgna. Pasientar med skade, f. eks kompresjonsfraktur. 3 Smerter i rygg. Pneumoni. Hypertensjon. Lettare tilstander som ikkje kan sendast heim frå legevakta. 4 Eldre pasientar med samansette lidingar/ redusert AT som kanskje berre treng auka omsorgsnivå. Uspesifikke magesmerter der ein kanskje kan unngå innlegging etter observasjonstid. Astma / kols pasientar med mild/moderat forverring + barn med milde respirasjonsvanskar. Diabetikarar med mild/moderat hypoglykemi. 5 Dehydrerte pasienter, uavklarte brystsmerter, kols excarbasjon, eldre med infeksjonsparametere, causa sosiale 6 Eldre med moderat forverra almenntilstand v t.d. infeksjonar eller uavklart årsak. Pas med moderate magesmerter av ukjent årsak. 7 Eldre med mindre alvorlege infeksjonar som set ned funksjonsnivået slik at dei ikkje greier seg heime. Pneumoni. Brotskade som ikkje skal opererast, t.d kompresjonsfraktur. 8 Pasientar som ikkje treng sjukehusinnlegging, men er for dårlege til å reise heim.
9 Astma, lettare hjertesvikt, moderat/ dårlege infeksjonstilstandar, forverring av kroniske sjukdomar, sosiale grunnar. 10 Pneumoni. Eldre med uavklarte problemstillingar som ikkje er friske nok til å vere heime, men heller ikkje sjuke nok til akutte innleggingar i sjukehus. Kronikarar med forverring av for eksempel kols, astma, hjertesvikt. 11 Uavklarte brystsmerter med neg EKG for troponinger og obs. Eldre med infeksjonar som ikkje kan ivaretakast i heimen. 12 Eldre med dehydrering/ ikkje alvorlege infeksjonar. Causa sosiale. 13 Smerte problem med kjent årsak. Forverring av demens. 14 Pasientar med dårleg almenntilstand, men utan behov for vidare utgreiing, eks Kols pas med pneumoni. Pas som brått ikkje klarer å vere åleine heime lenger observasjon og utredning. 15 Uavklarte psykosomatisk sjukdomsbilete. Event akutte rygglidingar Enkelte uavklarte infeksjonsbilete.
Kommunale ø. hjelps senger Erfaringer
Ulike erfaringer med utnyttelse Fjell/Sund lav utnyttelse Tett på, klare på faglige kriterier Nord Hordaland høyere utnyttelse Pragmatiske på kriterier, leger i mange roller lokalt Voss Vanskelig å komme igang
Vår holdning til vider utvikling Ønsker sterkt å videreutvikle utnyttelse Ny målgrupper ut fra motivasjonen Hvem får bedre tilbud i KØHJS Hjernesvikt?PP Pandharipande et al NEJM,369;14 1306-16