Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/15 Kommunestyret

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE Sak 41/15 KOMMUNAL PLIKT TIL ØYEBLIKKELIG HJELP DØGNTILBUD Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Jens Sandbakken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/15 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til Kommunene som deltar i felles legevaktsamarbeid: Tynset, Tolga, Folldal og Alvdal kommuner. Bakgrunn for saken: Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp, jfr. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-5, tredje ledd. Det tas sikte på at lovbestemmelsen skal tre i kraft fra De fleste kommuner i Hedmark fylke er allerede i gang med tjenesten, i og med at det siden 2012 har blitt bevilget oppstarttilskudd fra staten til kommuner som ville komme i gang med ØHD-tilbudet på et tidlig stadium. Kommunalt ØHD-tilbud har de to siste årene vært et delprosjekt under Fjellhelse. Det har i det prosjektet ikke vært mulig å komme fram til en felles løsning for hele regionen. Det blir etablert en løsning for kommunene Os/Røros/ Holtålen i tilknytning til Røros Sykehus og FARTT- kommunene søker å etablere tilbudet i samarbeid med Tynset Sykehus. Alle FARTT-kommunene har også underskrevet den lovpålagte tjenesteavtale nr. 4 (Samhandlingsreformen) hvor vi forplikter oss til å ha en avtale på plass innen med SI Tynset om etablering av kommunalt ØHD-tilbud. I helsedirektoratets veileder om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud heter det: Som et ledd i samhandlingsreformen blir kommunenes ansvar for øyeblikkelig hjelp utvidet til også å omfatte kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Det tas sikte på at denne bestemmelsen skal tre i kraft 1. januar Plikten følger av loven 3-5 tredje ledd: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.

2 Dette er en ny oppgave for kommunene. Tilbudet som etableres skal være bedre eller like godt for pasientene som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det nye tilbudet skal bidra til å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene og at kommunene skal ivareta pasienter som tidligere ville blitt lagt inn akutt i sykehus. Aktuelle pasienter som kan henvises til et kommunalt ØHD- tilbud og dermed unngå sykehusinnleggelse kan være: Loven legger ikke føringer med hensyn til hvilke pasientgrupper det kommunale tilbudet skal opprettes for. Det avgjørende er hvilke pasienter det kan gis et medisinsk faglig forsvarlig tilbud til. På et generelt grunnlag vil de pasientene som kan være aktuelle for kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold stort sett ha de samme diagnoser som pasienter som hyppig blir lagt inn i sykehus. Hovedgrupper av aktuelle pasienter: 1. Stabile pasienter med avklart diagnose hvor hovedproblemet er: - akutt sykdom som kan undersøkes og behandles etter vanlige allmennmedisinske metoder - forverrelse av kjent kronisk sykdom med behov for justering av behandlingen 2. Stabile pasienter med uavklart diagnose, som trenger observasjon og utredning, men som ikke oppfattes som alvorlig syk Noen eksempler på pasientgrupper dette kan dreie seg om er: Eksempelvis vil det ofte være pasienter med forverring av kroniske sykdommer som hjertesvikt, astma/kols, diabetes eller pasienter med behov for medikamentjusteringer fordi mange pasienter har flere diagnoser som virker inn på hverandre og preges av multifarmasi (bruker mye forskjellige medisiner). Pasienter med mer akutte, men avklarte lidelser som infeksjoner i lunger og urinveier, steinsmerter, fall og hjernerystelse vil også kunne ha nytte av kommunale døgnopphold. En vurdering av funksjon, alvorlighet og allmenntilstand, samt pasientens tidligere sykehistorie og psykiske og kognitive tilstand vil avklare om det er forsvarlig å legge pasienten inn i et kommunalt tilbud eller om pasienten trenger sykehusinnleggelse. Kols-pasienter med forverring av tilstanden. Dette kan være pasienter som legen mener ikke trenger innleggelse på sykehus, men som likevel trenger hjelp og oppfølging. Eldre pasienter med ubehag eller smerter i magen. Pasientene vurderes av lege til ikke å være alvorlig syke, men de bør observeres eller utredes videre. Pasienter med kjent angina pectoris og smerteanfall. Enslige eldre med slike symptomer vil ha nytte av et døgnopphold utenfor hjemmet der de får avklart at det ikke er noe alvorlig og hvor de får den oppfølgingen de trenger. Kreftpasienter med forverring av smerter. Flere av disse pasientene vil trenge en enkel utredning og hjelp til å håndtere smerter.

3 Et estimat på antall kommunale Ø-hjelpsenger det er behov for i FARTT-kommunene, er beregninger ut fra folketall hvor det anslås et behov i størrelsesorden 1 seng pr innbyggere. Et bilde av behovet er at Oslo kommune har etablert en kommual ø-hjelpavdeling på gamle (nedlagte) Aker sykehus med 52 senger som dekker behovet for kommunenes innbyggere. Kongsvinger kommune har sammen med 5 nabokommuner ( innbyggere) etablert ei avdeling på Kongsvinger sykehus som har vært i drift snart 2 år. Fylkeslegen anbefalte å ta kontakt med denne avdelingen da den anses som veldrevet. De har 9 plasser som er belagt % i gjennomsnitt. Det anses som en god beleggsprosent (høyt over gjennomsnitt) for slike akuttplasser. For FARTT-kommunene ( innbyggere) til sammen er estimert behov: 2 senger med 100 % belegg året i gjennom. Rådmannens vurdering: Bemanning/ kostnader ved drift av en kommunal Øhjelp- avdeling Tar vi Kongsvinger (9 senger) som et eksempel så er bemanninga på avdelingen der 3 sykepleiere på dag, 2 på kveld og 1 på natt. 1 lege er ansatt i 80 % stilling på dagtid mandag til fredag og utenom dette dekkes nødvendige legetjenester på avdelingen av legevaktslegen. Årlig driftsbudsjett for avdelingen er på om lag 15 millioner kroner. En felles egen ØHD-avdeling for FARTT-kommunene (2 senger) lokalisert nær legevakta må ha en absolutt minimumsbemanning med 1-2 sykepleiere på vakt 24/7 pluss en legeressurs på dagtid/ kveldstid/natt. Netto driftsutgifter vil havne på millioner kr. pr år. Løsning i samarbeid med Tynset Sykehus I sitt forslag til Fjellhelse-prosjektet kommer Oddbjørn Øien (SI Tynset) og Åse Ingeborg Borgos (KI Tynset kommune) med en klar anbefaling om at utfordringen løses ved et samarbeid med Tynset Sykehus. Lokalsykehuset har god kapasitet til å ta imot pasientene som legges inn. Det framstår som lite hensiktsmessig å opprette et tilbud med en egen avdeling enten interkommunalt eller i den enkelte kommune basert på to senger totalt i FARTT-kommunene som: - Blir lite brukt (erfaringsmessig lav beleggsprosent) - Ikke anses å være bedre for pasientene enn innleggelse i spesialisthelsetjeneste - Vil være uforholdsmessig og svært ressurskrevende både mht. personell og økonomi - Ikke vil være en avlastning for lokalsykehuset ettersom kapasiteten der allerede er god Samtidig er kommunene pålagt å finne løsninger som skal redusere behovet for øyeblikkelighjelp innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås å utvikle et konsept der man: - Bruker eksisterende strukturer i kommuner og sykehus, men har beskrevne og tilrettelagte pasientforløp for pasienter som man kunne tenke seg ville vært ØHD-pasienter dersom ØHD-senger var opprettet. - Modell med definerte strukturerte «utredningspakker» med enten kortvarige innleggelser eller polikliniske vurderinger for å redusere liggetid. Det tenkes mer pasientforløpstenkning enn innleggelse.

4 Videre er det i denne modellen følgende betraktninger: Medisinskfaglige betraktninger - Diagnostikk og utredning vil foregå på sykehuset/av sykehusets leger, og en unngår oppbygging av parallelle diagnostiske strukturer i kommunene. Det vil sikre at diagnostikk gjøres på samme nivå for alle pasientene i området og at kompetanse knyttet til behandling og pleie ikke sentraliseres. Sykehusets fortrinn knyttet til diagnostikk utnyttes samtidig som primærhelsetjenestens rolle knyttet til behandling, rehabilitering og pleie videreføres og styrkes. Det vil i en slik modell være avklart når pasienten er hhv kommunens og sykehusets ansvar. Økonomiske betraktninger - Det vil ikke være økt ressursbruk knyttet til opprettelse av sengeplasser med høyst usikker beleggsprosent. - Modellen forutsetter at det kommunale tilbudet for rask mottak av pasienter som er henvist til vurdering etter «Strukturert utredningspakke» fungerer godt. Det kan betinge at kommunene må ha planer for hvordan «halv-akutte» innleggelser/ tilbakeføringer til hjemkommune skal skje. Fordelen er at man ikke har lagt økonomiske ressurser (og fagressurser) i tilbud utenfor egen kommune, men kan bruke det til beste for pasienten i hjemkommunen. Distriktsmessige betraktninger - Det tas ikke kompetanse vekk fra kommunen. - Faglige interessante og utfordrende oppgaver beholdes eller mer sannsynlig økes i kommunene. Eksempler fra andre kommuner er Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF/Rjukan Sykehus har en avtale om ØHD-tilbudet som tilsvarer den vi foreslår i Nord-Østerdal. Et annet lignende eksempel er avtalen som kommunene Eid, Selje, Vågsøy, Hornindal og Stryn kommuner har med Helse Førde HF/Nordfjord Sykehus. Avtalene her handler i hovedsak om at kommunene er formelt ansvarlig for ØHD-tilbudet, men at kommunene kjøper tjenesten helt eller delvis fra lokalsykehuset. Det foreslås en tilsvarende modell i Nord-Østerdal med «pasientforløpstenkning» og «strukturerte utredningspakker» på aktuelle forhåndsdefinerte pasientgrupper. Utdrag av driftsavtale for ØHD-tilbud mellom Tinn kommune og Rjukan Sykehus «Tinn kommune og Sykehuset Telemark HF inngår med dette avtale om etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser lokalisert til Rjukan sykehus. Tinn kommune kjøper tjenesten av Sykehuset Telemark HF, Rjukan. Gjennom avtalen vil partene sikre etablering og drift av et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp døgntilbud for innbyggerne i Tinn kommune. Partene forplikter seg til å gjøre innholdet i avtalen kjent innenfor eget ansvarsområde. Dette gjelder også spesialister ansatt på sykehuset og kommunalt ansatte leger. Partene forplikter seg til å arbeide lojalt for å gjennomføre den prosessen som er beskrevet i kapittel 2, og stille til disposisjon de ressurser som er nødvendige for å gjennomføre prosessen på en faglig forsvarlig måte.

5 ANSVAR: Tinn kommune har det overordnede ansvaret for det kommunale øyeblikkelig hjelp tilbudet. Tinn kommune kjøper en totalleveranse av tjenestene til det kommunale ØH-tilbudet fra Sykehuset Telemark/Rjukan Sykehus, slik det er regulert i avtalen. Kommunen er ansvarlig for tildeling av plasser (henvisning) og oppfølging etter ØH behandling. Sykehuset Telemark/Rjukan sykehus er ansvarlig for en forsvarlig medisinsk leveranse til kommunen innen rammene i denne avtalen. Sykehuset sikrer at pasientene er omfattet av NPE, dog slik at egenandel ved evt erstatning dekkes av kommunen i den grad det ikke er grov uaktsomhet fra sykehuset. Sykehuset skal sikre forsvarlig behandling av avvik, og håndtere tilsynssaker knyttet til pasient tilbudet/ leveransen innenfor de rammene av leveransen som ligger i denne avtale. Ved eksterne tilsyn skal kommunen delta på tilsynet med kontakt/ansvarlig for tjenestekjøpet.» Finansiering Statlige estimater fra 2012 anslår at de norske kommunenes totale utgifter til dette formålet årlig fra 2016 er på om lag 1.1 milliard kroner og dette tilsvarer opp mot 3 millioner kroner til FARTT-kommunene. Beløpet vil bli lagt inn i rammetilskuddet fra Dette tilsvarer bare 1/3 av de anslåtte driftsutgiftene for en egen nyopprettet avdeling, og det er overhodet ikke mulig å drive en egen døgnbemannet avdeling for midler i den størrelsesorden. Kommunene vil i så fall måtte bidra betydelig i tillegg til de midlene som er lagt inn i rammetilskuddet til formålet. Sykehuset Innlandet totalt ble i 2014 trukket 49 millioner som kommunene fikk for å bygge ut øyeblikkelig hjelp døgn-plasser i kommunene. Ettersom FARTT-kommunene ikke har etablert kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser slik de fleste andre kommuner har, fikk Sykehuset Innlandet Tynset tilbakeført 1,1 millioner kroner i 2014 for manglende utbygging av øyeblikkelig hjelp døgn-plasser i kommunene. I forhold til økonomien mellom Tynset Sykehus og FARTT-kommunene ser saksbehandler for seg at kommunenes betaling til sykehus for løsningen som anbefales vil kunne ligge mellom 1,1 og 3 millioner kroner pr år. Dette vil være betydelig rimeligere for FARTTkommunene enn det og opprette en ØHD-avdeling i en av kommunene. Denne nye avtalen bør/ kan også ses i sammenheng med og samordnes med avtalen om den interkommunale legevakta/ legevaktsformidlingen lokalisert på Tynset Sykehus. Oppsummering Løsningen det legges opp til i FARTT-kommunene er neppe i tråd med hovedintensjonen som sentrale myndigheter uttrykker, men i og med at vi er et land og en region med den geografi og demografi som vi har, er dette en løsning som man har funnet hensiktsmessig, og som sannsynligvis er det eneste praktisk mulige løsningen både rent økonomisk og faglig. Riktig bruk av og god beleggsprosent på kommunale ØHD-plasser avhenger av betydelig fokus på informasjon til og dialog med innleggende leger, og at innleggende leger har stor tillit til det medisinskfaglige innholdet i ØHD-tilbudet. På bakgrunn av dette vil det være mye større sjanse til å få et velfungerende tilbud ved kjøp av tjenesten fra SI Tynset i forhold til å opprette et tilbud i en av kommunene. Det formelle, lovmessige ansvaret for ØHD-tilbudet tilligger kommunen, men vi kjøper tjenesten fra Sykehuset Innlandet Tynset. I og med at vi er flere samarbeidende kommuner bør ordningen organiseres i en vertskommunemodell.

6 Rådmannens forslag til vedtak: 1) På vegne av kommunene Tynset, Folldal, Alvdal, Tolga og Rendalen framforhandler Tynset kommune nødvendige avtaler om kjøp av en totalleveranse av tjenestene til det kommunale ØHD-tilbudet fra Sykehuset Innlandet/ Tynset Sykehus. 2) Avtalene med SI Tynset skal sikre faglig forsvarlighet og kvalitet i tilbudet. 3) Avtalene ses så langt det er mulig i sammenheng med og samordnes med avtalen om den interkommunale legevakta/ legevaktsformidlingen lokalisert på Tynset Sykehus. 4) En prinsippavtale mellom SI Tynset og FARTT-kommunene skal være på plass innen , og nødvendige faglige og administrative underavtaler skal være på plass innen Avtalene sendes den enkelte kommune i samarbeidet for sluttbehandling innen