Erfaringer etter ett år

Transkript

1 Kommunal ø-hjelp døgnopphold i Halden & Aremark Erfaringer etter ett år Institusjonsoverlege Anders Schönbeck Helsehuset for Halden & Aremark anders.schonbeck@halden.kommune.no

2 Helsehuset i Halden Nov 2012-Nov innleggelser, 62% kvinner, 82 år i snitt. Liggetid: 3,5 døgn (n=1-13). Totalt 950 liggedøgn/år Antall senger: 4,5 (n=2-10) Hoveddiagnoser: 40% infeksjoner (m/u KOLS), 20% hydreringsproblem, 20% smerter (orto, neuro, kir, onko), 20% øvrigt (f eks anemi, skader, medisintitrering/polyfarmaci). Omfattende komorbiditet! Utskrivning: 193 st til hjemmet (72%), 49 st til korttidsplass (18%), 22 st til sykehus (8%), 6 st død (2%). Pasientnøydhet (5,83/6). Legenøydhet? ca 5/6 Alle leger bruker ikke muligheten, noen overbruker den.

3 Innleggelse på ø-hjelpsavdelingen Voksne (fra 16 år) Du vurderer ellers å sende pasienten til sykehuset. Det er altså ikke en lavere terskel. Medisinske tilstander der tentativ diagnose og klinikken tilsier att pasienten kan behandles (evt. utredes) lokalt. Ikke instabile pasienter eller uavklart nevrologi, kardiologi, akutt abdomen. Ortopediske tilstander der kirurgi eller reponering ikke er aktuelt eller dette kan vente. Innleggelse kan skje alle dager og tider i uken. Pasient meldes/konfereres per telefon til vakthavende avdelingslege: hverdager kl 08-22, helger o høytider kl Telefon Henvisningsskriv med medisinliste sendes som PLO-melding (elink), unntaksvis i papirformat eller fax. Ved innleggelse nattestid skall medisiner til ny behandling forordnes. Vi bruker Alert MEWS og er takknemlig for statusbeskrivelse i hht dette Du kommer få epikrise elektronisk etter utskrivelse. Medisinliste sendes fastlegen med post.

4

5 Behandlingen Initial usikkerhet krever diagnostiske verktøy for å utelukke tilstand vi ikke skal handtere Pasienten kommer på riktig og trygg plass uten reiser. Tidig start av behandling gir kortere opphold. Kontakt med fastlegen / hjemmetjenesten i forløpet Helhetlig behandling, også tilleggsdiagnoser (Det er 30 minutter til sykehuset fra larm)

6 De «riktige» pasientene: Utfordringer 1. Interne / kommunale - samarbeid med fler fastleger og legevaktsleger (øke innl. KAD) - kjentskap til hva vi kan og ikke kan (redusere innl. i sykehus) - kjentskap til hva vi ska og ikke ska (redusere unødvendige innleggelser KAD). Organisering: - Ø-hjelpsvirksomhet vs. Sykehjemskultur. Øremerkede penger trenger øremerkede senger. - Mål: Rendyrkning av akuttmedisinsk kjede (ø-hjelp + usk) uten å ha langtidspasienter, akutt pleie og demente opp i dette.

7 Utfordringer 2. konteksten / eksterne Tillit fra «systemet» i bakgrunnsarbeidet (diagnoser, avklart, utstyr, maks 72 timer, umulige eksklusjonskriterier, en masse tekst om forsvarlighet og pasientsikkerhet): - Hvorfor mistenker man att helsepersonnel i kommunene ikke gjør riktige vurderinger, følger behandlingsrutiner og kjenner grensen for sin kompetanse? - En slik mistanke kan ikke kompenseres med skjemaer, maler, felles prosedyrer og retningslinjer. Det er en overtro til å kunne kategorisere dynamiske og organiske forløp. Ju mer mekanisk vi ser på pasienten, desto dårligere blir de kliniske vurderingene. Legekunst!!! - Det går ikke sortere pasienter til KAD etter dårlighet eller grønn-guloransje triage.

8 Dårlig? - Ett veldig subjektivt begrep 1. Oppegående 50-årig kvinne med epigastralgi, svetter og har vondt i en tann. MEWS score 1 pga puls 100. Grønn triage. Dårlig? Hjerteinfarkt uegnet KAD årig anemisk mann med prostatakreft og hjertesvikt. Kraftige smerter i ryggen VAS 8. MEWS score 6. Orange triage. Dårlig? Patologisk virvelfraktur og transfusjonstrengende anemi velegnet KAD Vi har brukt mye anstrengelse til å skaffe verktøy og apparater for objektivisering, la oss bruke dem. Og vi er utdannet til å mistenke hjerteinfarkter når det er tilfelle.

9 Utfordringer 2. Konteksten (forts) Interesse fra og samarbeid med sykehus(leger) IKT / EPJ felles med sykehuset: - Pasientinformasjon ved innleggelser - Felles rutiner kring henvisninger og epikriser Medisinskteknisk service; lab & bilder

10 Konklusjon Lite problem med hovedoppgaven sykdomsbehandling og pasientarbeid Større problem med administrative opplegg, støttefunksjoner, infrastruktur, organisasjon Er ikke det siste unødvendig?