SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1
Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene er lite kjent g anerkjent. Det er en kjensgjerning at de fleste virksmheter går utenm det ffentlige pplæringssystemet når de skal utvikle sine medarbeidere, g har etablert egne interne skler, fr eksempel Lysthuset i Bhus, ICA-sklen sv. Flere internskler legger gså til rette fr at utvalgte medarbeidere skal få ta fagbrev, da sm ftest i samarbeid med en ekstern partner, sm kjenner kmpetansemålene g dermed kan sørge fr at pplæringen er i tråd med disse. Det er så å si ingen kntakt eller samarbeid mellm det ffentlige tilbudet g internsklene i virksmhetene. Undersøkelser viser at det er mr sm er pådriveren til det valget 15-åringer tar når de skal velge retning på videregående. Derfr er det viktig å påvirke mr slik at hun er innstilt på at 15-åringen skal velge salg/service, i tillegg til 15-åringen selv g ikke minst, myndighetene. «Å ta en master» tar mer g mer ppmerksmheten, ne sm fører til mindre fkusering på en mer praktisk karriere, sm salg g service er. Arbeidsgruppens mandat: Mandatet til arbeidsgruppen var å lage mdeller sm skal brukes aktivt fr å endre fagpplæringen slik at den a) er tilpasset varehandelens ulike behv g b) kmmuniserer bedre g tydeligere til elever g deres fresatte. «Hvrdan få Jachim g mr til å velge varehandel sm karrierevei». Arbeidsgruppens ppdrag: Å lage frslag til en pplæringsmdell sm er fundert på varehandelens pplærings- g rekrutteringstradisjner g derigjennm lage et tilbud til elever i videregående pplæring der virksmhetene g myndighetene spiller på samme lag. Og å gjøre tilbudet attraktivt fr 15-åringen (heretter kalt Jachim). Fristen ble satt til 15. august hvr mdellen skulle presenteres på den nasjnale knferansen fr kvalitet i fagpplæring, i Trmsø 12. september 2014. Arbeidsgruppen: I april 2014 ble det gjennmført en wrkshp i Virke med representanter fra varehandelen, LO, nasjnale g reginale utdanningsmyndighetene, samt fra Virke, sm hadde ansvaret fr å lede arbeidet. Målet med møtet var å sette sammen en arbeidsgruppe, samt få «alt på brdet». Hvrdan fungerer det ffentlige fagbrevet per i dag? Hva er utfrdringene med dagens fagbrevutdanning? Hva finnes av interne skler? Hva kjennetegner de interne tilbudene? Hvilke karrieremuligheter finnes internt i kjedene? Hvrfr skal Jachim velge varehandel? Dette ble et spennende møte med mange gde innspill fra alle parter. I møtet ble det dannet en arbeidsgruppe med str deltakelse fra virksmhetene. Samtlige ppmøtte representanter virksmheter ønsket å være med i gruppen. Arbeidsgruppen hadde sm mål å gjennmføre tre halvdagsmøter g ble sammensatt slik: Representanter fr bedrifter i varehandelen Kjøpmannshuset ICA-sklen Plantasjen Hennes g Mauritz Jernia Clas Ohlsn 2
Representant fra Virke Representant fra LO Representanter fra nasjnale g reginale utdanningsmyndigheter Arbeidsgruppen ble ledet av Virke Oppsummering etter wrkshp en: I wrkshpen i april ble det etablert et fremtidsbilde, sm ble et bakteppe fr det videre arbeidet. Drømmebildet, sm vi gså kalte det, er en førsteside i Aftenpsten 7. april 2016. «Ungdm strømmer til varehandelen» Deltakerne i wrkshpen ble gså utfrdret til å diskutere Jachims muligheter dersm han velger varehandel sm karrierervei. En av gruppene km frem til følgende stikkrd: øknmi karriere lidenskap Og her er resultatet fra gruppene ttalt sett: Mange stre kjeder Hele landet sm arbeidsplass Lønn under utdanning Karrieremuligheter rask karriereutvikling Jbber med g fr mennesker kunder g klleger Å kunne butikk gir mange muligheter Internrekruttering gir karrieremuligheter Str bredde "fra gulv til leder" Sikker arbeidsplass Selvstendig jbbing Veien blir til mens Jachim går 3
Lett å få erfaring gså innenfr HR Frdel med å starte på "gulvet" du pplever relevans i karriere g pplæring Du kan jbbe med din interesse, eks musikk, klær, sprt mv Jbber under utdanning slipper studielån Trainee-rdninger Gd internpplæring Flere alternative fagfelt Kan ta påbygg på videregående skle fr studiekmpetanse (etter fagbrev) Fleksibel arbeidstid Lære på en annen måte enn sklebenken Varehandel først sm base fr videre utvikling; lgistikk, salg, innkjøp, markedsføring, ledelse, HR mm Kjenn etter hva du har lyst til, g innhent råd fra alle i familie, venner g mkrets! Det er flere utviklingsmuligheter enn de man kjenner til Internasjnale selskaper med mange muligheter Start på gulvet slik at du lærer hele virksmheten å kjenne Hvilken mulighet har du fr videre utvikling (dette vil mr gjerne vite mer m) Veien kan bli til mens du går, du må ikke ta alle valg med en gang. Også nen utfrdringer: Synliggjøring av bransjen Jachim må innhente råd inkludert mr (vet lite m varehandel) Mange er i bransjen sm ekstrahjelp klarer ikke helt å synliggjøre alle frdelene i varehandel Arbeidsgivere har et ansvar fr å ta gdt imt ekstrahjelper mht kntrakter mv Et paradks at få tar fagbrev Det km tidlig frem en stlthet blant representantene fr virksmhetene ver hva de har bygget pp av internsklene i de ulike bedriftene. Det var det viktig å få frem slik at dette kunne tas med inn i frslaget til ny fagbrevmdell. Hva finnes av pplæringstilbud ute i virksmhetene? Hvilke karriereveier finnes? Her er nen av svarene: Opplæringsplan/pplæringsprgram fr nyansatte E-læring inkl tester 3-D salgskurs Salgstrening Opplæring i regi av leverandører Regnskap/øknmi fr butikksjefer Talentprgram 4
Lederutviklingsprgram Fagbrev Praksis med fadder/veileder Egen pplæringsplan fr sesngansatte "Min side" egen CV, differensierte pplæringsprgram mht rlle/kmpetansekrav Fagkurs/prduktkurs eks sikkerhet, prduktkunnskap, trygg mat, ferskvare mm Internt fagbrev handelsbrevet Plukk g miks kurs Skulder til skulder pplæring Tester fr "eldre" arbeidstakere fr å sikre at de har nødvendig kmpetanse Interne verdibaserte kurs (kulturbygging) Mini-MBA (attraktivt lederprgram få deltakere) Krav m å dele kunnskap etter kurs Internpplæring av erfarne medarbeidere Må-ta-kurs Kan-ta-kurs Infrmasjnsfilmer Teamlederkurs Funksjnspplæring Praksis-i-butikk Arbeidsgruppens videre arbeid: Første møtet i arbeidsgruppen var 27. mai 2014. Drømmebildet ble tatt frem g vi begynte med å diskutere hva sm må skje fr at drømmebildet skal bli til virkelighet. Det ble gde diskusjner, spesielt rundt dette med status g stlthet. Det er en kjensgjerning at å jbbe i varehandelen ikke representerer str status, men gruppen mener at bransjen selv kan gjøre ne med dette. Så her er ppsummeringen av hva arbeidsgruppen mener må på plass fr at avisverskriften blir en sannhet: 1. Det er skapt STOLTHET rundt å jbbe i varehandelen Å kmmunisere på g gjennm mange arenaer der våre medarbeidere/målgrupper er, f.eks. YuTube, film, reklame, aviser, tv, reality Å frske på hva sm gjør medarbeidere i varehandelen stlte Å tydeliggjøre karrieremulighetene Å markedsføre karrieremulighetene Å kåre vinnere g å feire Å være en prfesjnell g attraktiv arbeidsgiver (bedriftene selv) Å ta vare på ungdmmene g få frem det beste i dem 2. Vi har klart å skape en enda mer POSITIV KULTUR internt i bedriftene g eksternt Kulturen internt i kjedene er sterk, inkludert «passin» fr varegruppene Bransjen har blitt langt mer åpen det er ingen frykt fr å dele kmpetanse lenger 5
Felles hldninger på tvers av bedriftene g felles frmalisering. Fått brt gammel kultur Blitt enige m hva vi vil ha g har dyrket dette på tvers av bransjer Eksternkultur «passin» fr bransjen g varehandelen skapt sammen! (Knkurrenter imellm, til g med!) Bransjen tatt grep m å skape felles psitiv hldning til fagutdanning/lærlingerdning Butikkledere g eiere synes det er smart å utdanne medarbeiderne at det er en investering g ikke en ekstra lønnskstnad Disse fire aktørene har vært premissgiverne fr at vi har nådd målet: Kjedsklene Sklen (fellesfagene) Butikkleder (lederansvar) Opplæringskntrene Sklen har stått fr fellesfagene, f.eks. matte, nrsk, engelsk, sm utgjør ca 50 % av tiden - sm tidligere. Lærerne i sklen har vært nysgjerrige g har hspitert i kjedesklene/bedriftene fr å få kunnskap m hva behvene er. Man har fått et felles begrepsapparat. Alle snakker m bruttfrtjeneste (ikke avanse). Erg; praksisrettet fellesfagene der det har vært naturlig. Flere fra kjedesklene har vært inne i sklen g hldt undervisning m enkelte temaer. Kjedesklene har utviklet ca. 40 mduler (prgramfag). Nen har kjedesklene laget felles, mens andre er spesialsøm til den aktuelle bedriften, eks e-cmmerce (netthandel) Elevene har kunnet velge mellm disse 40 mdulene, men må ha bestått minimum 20 av dem. Butikkene har tilpasset sine vaktlister til at det er x antall lærlinger inne. Det har krevd ne mer fleksibilitet. Kjedesklene g sklen har sammen laget et enkelt pplæringsprgram fr butikklederne fr at han/hun skal være en bedre leder fr «studentene» g sørget fr at dette har blitt vellykket. I gamle dager (før 2015), var det fte slik at lederne frventet at «nen andre» skulle sørge fr at eleven var mtivert g hadde nødvendig kmpetanse da han/hun startet i butikken. 6
Hindringer, klke spørsmål g kmmentarer I tillegg til å se muligheter fr Jachim g varehandelsbransjen, ble det klart at det gså er nen utfrdringer g freløpig ubesvarte spørsmål sm må diskuteres g vurderes før frslag til mdell lages. Disse ble ppsummert slik: Undervisningsfrm: hvr mange timer jbb versus skle? Hvr mange timer på sklen, fysisk, kntra nettet g ssiale medier? Kundeservice er viktig, uansett kjede. Det ble sagt, at å være blant andre elever på sklen, g måtte frhlde seg til andre (ssialt), er en verdi i seg selv, g må tas hensyn til. Trene trenerne butikksjefer tar seg av lærlingene. Lederne må tas tak i. Dette kan vurderes å gjøre felles. Hvilke medarbeidere kan vi bygge? Verdt investeringen? Service et fellesfag? Firmakulturen mye er trlig felles. Finne fellestrekkene g se hva sm er igjen. Elevene blir kjent med selve kulturen når de begynner i den aktuelle bedriften. Må definere et gdt innhld g planlegge g gjennmføre et gdt innsalg til rådgivere g andre «myndighetspersner». Intervjue elevene sm står fran valget (Jachim) g høre hva sm skal til fr at han velger varehandel sm retning. Intervjue dem sm allerede har valgt g høre hva sm trigget dem til å bli selv m de begynte sm mange andre, sm ekstrahjelp i tillegg til sklen. Beste praksis! Nå frem til alle uansett karakterer; få dem til å vurdere tjenesteytende næring fremfr andre studier. Er jbben jeg får etter fagbrevet til å leve av? «Alle» vil bli russ hvrdan skal vi få til det gså fr dem sm velger yrkesutdanning? Hvr mye er felles i kjedesklene. Er det en verdrivelse å si at vi er så spesiell? Hva betyr samarbeid på tvers fr knkurransesituasjnen? Medarbeiderne sm utgjør frskjellen, sier vi Hvr er berøringspunktet mellm fellesfagene g prgramfagene? «Det blir verre g verre», uttaler en butikksjef. «Nå verken kan de ne, eller er mtiverte - de vi får inn i butikken» «De sm velger yrkesfag er mer mtivert fr yrket» Det sm ble nkså klart, er at det er mange likheter i internsklene g sm med frdel kan samkjøres inn mt et fagbrev. Kmmunikasjn/samarbeid kjedeskler, myndigheter g pplæringskntr Samarbeidet mellm kjedeskle, videregående skle g pplæringskntr ble diskutert. Representantene fra kjedesklene innrømmet at de er lite kjent med hva pplæringskntrene gjør. Anne Hegdahl, leder fr FOSS, freningen fr pplæringskntrene i salg g service, hadde en gd gjennmgang av deres rlle. Anne Lervik rienterte m ulike linker, f.eks. www.vilbli.n. Det ble nkså klart fr gruppen at manglende samarbeid skyldes delvis manglende kmmunikasjn, g erg manglende samarbeid. Denne kunnskapen ble tatt med inn i det knkrete arbeidet med å lage frslag til mdell. 7
Kmpetansemålene i salgsfaget versus innhldet i kjedesklene En nyttig øvelse var det å liste pp kmpetansemålene g se på hva kjedesklene kan tilby fr å ppnå målene. Se tabell nedenfr. (Kjedesklepplæringen kan gså i nen grad tilfredsstille kmpetansemålene fr VG 1 g VG 2). Kmpetansemål fr pplæring i bedrift (etter Vg3) Mål fr pplæringen er at lærlingen skal kunne -gjøre rede fr egen bransje, bedriftens rganisering, persnalplitiske retningslinjer, frretningsplan g rammebetingelser -vurdere, velge g bruke virkemidler i markedsføring av bedriftens prdukter ut fra markedets behv, bedriftens prfil g gjeldende regelverk -yte service i salgssituasjner -gi infrmasjn m bedriftens prdukter sm kan imøtekmme kundens behv -markedsføre g tilby prdukter til kunder i ulike markeder -vurdere, velge g bruke salgsmetder tilpasset markeder, kundegrupper g salgssituasjner -planlegge g gjennmføre salg g mersalg i samsvar med bedriftens arbeidsrutiner -infrmere m kundens rettigheter ved kjøp av prdukter g tjenester g behandle klager g reklamasjner i samsvar med gjeldende regelverk -vurdere tiltak sm kan bedre mløpshastigheten på prduktsrtimenter -vurdere hvrdan inntekter g kstnadsfaktrer kan påvirke prdukters lønnsmhet -planlegge g bruke bedriftens pris- g rabattplitikk i samsvar med bedriftens krav til lønnsmhet -beregne g dkumentere inngående g utgående merverdiavgift ved kjøp g salg av varer g tjenester -vurdere tiltak sm kan bedre det øknmiske resultatet av en salgs- g markedsaktivitet -bruke digitale verktøy i salgsarbeidet -bruke systemer g rutiner fr bestilling g mttaks- g dkumentkntrll -beregne priser g utarbeide skriftlige tilbud ut fra bedriftens krav til lønnsmhet -planlegge, utføre g dkumentere arbeidsppgaver i samsvar med bedriftens planer fr salgs- g markedsaktiviteter, regelverk fr helse, miljø g sikkerhet, -internkntrll g etiske retningslinjer -vurdere hvrdan inntekter g kstnadsfaktrer kan påvirke prdukters lønnsmhet -arbeide etter regelverk g avtaler sm regulerer arbeidsfrhld i salgsfaget, g gjøre rede fr arbeidsgiverens g arbeidstakerens plikter g rettigheter -håndtere penger g dkumenter ved kntant- g kredittsalg i samsvar med bedriftens rutiner g gjeldende regelverk Internsklenes kurs g tilbud Generiske fag: Visjn g verdier Basic butikkdrift Service-/handlepplevelsen Salgstrening Frbrukerjuss Butikkøknmi g øknmistyring Excel Varebestillingskmpetanse Prissetting Plakatering Kampanjer planlegging g gjennmføring Lyssetting Svinn Etikk g frretningsskikk Knsepter 8
-planlegge, utføre g dkumentere arbeidsppgaver i samsvar med bedriftens planer fr salgs- g markedsaktiviteter, regelverk fr helse, miljø g sikkerhet, -internkntrll g etiske retningslinjer -bruke digitale verktøy i salgsarbeidet Franchisedrift Arbeidsrett Persnalledelse Rekruttering Lønn- g bemanningskmpetanse HMS Internkntrll Brann g førstehjelp Ran g sikkerhet Ledelse Trenerutdanning Presentasjnsteknikk IKT systemer Bransjespesifikk eks dagligvare Ferskvareskle Frukt- g grøntskle Matsikkerhet Kjølesystemer Utøve alderskntrll På vei til en ny mdell Prsjektledelsen hadde før siste møtet i arbeidsgruppen den 18.8., sendt ut et frslag til ny mdell, basert på alle innspill g diskusjner i arbeidsgruppemøtene. Etter ytterligere fredling i gruppen, ble frlaget til ny mdell gdkjent av gruppen, se vedlegg. Kmmentarer/innspill til mdellen: Navnet «Service g Samferdsel» ble freslått erstattet av «Varehandel». Dette vil utelukke nen grupper, f eks bank g frsikring. Dette kan løses ved å benytte «Handel» i stedet. Trlig kan gså dette navnet virke mer attraktivt fr målgruppen. Under faget Kmmunikasjn/frmidling ble service-begrepet trukket inn sm et viktig punkt. Visjn g verdier er gså et tema sm gruppen mener må med, samt etikk g mral (vi bedriver handel). Å gi elevene et kmpetansebevis etter år 3, ble diskutert. Hvem skal stå fr dette kmpetansebeviset, myndighetene eller bedriftene? Ev russefeiring har kmmet på agendaen i hvert møte, inkludert i wrkshpen. Nen mener at de sm velger fagutdanning gså bør få bli russ g at det kan utjevne frskjellene mellm dem sm velger studiespesialisering g fagutdanning. Denne «kngstanken» ble vi enige m at ungdmmene selv må mene ne m. Internasjnalisering en mulighet! Grønn kmpetanse, sm er et strt mråde internasjnalt, ble nevnt sm et mulig tema å internasjnalisere. Green skills, sm det heter i England, kan ev kmbineres med engelsk på VG1, ev 9
med innlagt studiebesøk i England. Det finnes både gde g stre internasjnale nettverk å samarbeide med. Prsjekteksamen i år 3: Gjøres i - g fr bedrift. Denne kan dreie seg m at lærlingene får et ppdrag i bedriften m å gjennmføre en kampanje/sesngaktivitet (f.eks. innen mrådet frukt g grønt). Å lage/styre en slik type aktivitet kan by på nen praktiske utfrdringer, f.eks. i H&M, der alt er kjedestyrt, g alt skal være i henhld til maler g retningslinjer. Kjedeskle gså inn i VG 1 Ne kjedesklepplæring må legges inn i VG1, frdi det er nen kurs sm er pålagt før man kan praktisere, fr eksempel HMS, Trygg mat mm. Veksling skle/bedrift: Slalåm mellm skle g bedrift er utfrdrende. På VG1 kan det være en gd plan at bedriftene får legge pp, i tett samarbeid med lærerne, til én dag i bedrift per uke. Flere bedrifter har en eller annen frm fr hspitality-prgram fr egne medarbeidere, sm kan kpieres. Det ble en diskusjn m elevene skal bytte bedrift etter VG1. Knklusjnen ble at det må være slik at bedrifter g elever sm får et gjensidig psitivt samarbeid, frtsetter dette gså i VG2. Læring i bedrift på VG2: fire + fire uker, ble diskutert sm et gdt alternativ. Bytter du lærested, må du ta det grunnleggende pplæring først, fr å få versikten i bedriften. Kan derfr være en ne mer utfrdrende mdell fr bedriftene. Hvrdan krdinere vekslingen, bedrift g skle. Hvem skal ha ansvaret, bedriften eller sklen? Opplæringen må gjøres attraktiv gså fr bedrift. Anne Hegdahl har gd erfaring med at andre enn leder har ansvaret fr pplæringen av lærlinger. J lenger ned i rganisasjnen, j bedre, er hennes erfaring. Disse medarbeiderne tar ppgaven svært alvrlig g ser på dette sm utvikling/status. Kmpetanseprgram fr instruktører: Det er laget et nytt kmpetansprgram fr instruktører sm skal jbbe med pplæring av lærlinger. De må blant annet ha gd frståelse fr, aller helst «eie» læreplanene, g vite hva lærlingene skal læres pp i i bedriftene. Prgrammet er et tilbud fra Fylkeskmmunen g er gratis. Det ble diskutert m avlønning av instruktører, g at det kan ppleves sm m instruktørene vertar ne av ansvaret til Fylkeskmmunen, uten øknmisk vederlag. Dette er trlig ikke ne prblem fr instruktørene selv, sm synes dette er interessant å få være med på, men lederne, spesielt i franchisebutikker, kan ha prblemer med å se på dette sm annet enn en utgiftspst. Dette må vi derfr sammen sette ss ned å lage en argumentasjnsrekke fr slik at det blir frstått sm det det er, en investering i lærlinger, g i tillegg bygging av internkmpetanse. Hvrdan kvalitetssikre bedriftene? Fylkeskmmunen gdkjenner lærebedriftene. Nen hvedmråder kvalitetssikres litt ekstra (mråder sm er tilnærmet like i de ulike bedriftene). Hvrdan dette skal gjøres, må diskuteres g knkluderes senere. Fra fagpplæringsløp til studiespesialiseringsløp? Kan man avbryte fagpplæringen fr å gå ver til studiespesialisering? Ja, men fagpplæringen skal være SÅ gd at kun et fåtall (ingen!) ønsker å gjøre dette Hvilke av vernevnte spørsmål bør kvalitetssikres hs ungdmmene/målgruppen: 10
Begrepet Varehandel eller Handel? Ev russefeiring/feiring, etter år tre? Selve mdellen? Hvilke synergier ser gruppen av å få til et bedre samarbeid med sklen? Tydelige rammer g innhld lettere å selge internt. Vi får kntrllen. Økt status fr fag g karriere samt stlthet Prfesjnalisering av fag/utdanning Plantasjen g sklen har etablert 50/50 % stilling til etterfølgelse!? Veksling elever versus lærere i skle/bedrift 11
Vedlegg: Frslag til ny mdell innen faget service g samferdsel nå (Vare)Handel!? 12