2018 Årsberetning 1
1. Innhld 2. Kngsvinger kmmune... 3 3. Organisering... 4 4. Kmmunens styringssystem... 6 5. Redegjørelse m etisk standard... 8 6. Øknmi... 10 7. Balanse... 24 8. Utvalgte nøkkeltall... 31 9. Investeringer... 31 10. Interkmmunalt samarbeid... 35 11. Internkntrll... 37 12. Likestillingsredegjørelse... 39 2
2. Kngsvinger kmmune Kngsvinger kmmune er en bykmmune sør i Hedmark, ca 1 times tgtur utenfr Osl. Kmmunen er reginsenter fr Kngsvingerreginen, sm består av Eidskg, Grue, Nrd-Odal, Sør-Odal g Åsnes. Kngsvingerreginen er en del av Oslreginen. I Kngsvinger ligger høgsklesenteret, sm tilbyr utdanning innenfr bærekraft, digitalisering, helse g ssialfag, øknmi g næringsutvikling. Kngsvinger festning er byens landemerke g ligger ver gamlebyen, Øvrebyen. I Kngsvinger kan man besøke Nrges beste Glfbane g prisvinnende festningshtell. Kngsvinger kmmune er Nrges største skgkmmune. Nrges lengste elv, Glmma, renner gjennm Kngsvinger g deler byen i t. I Kngsvinger ligger Finnskgen sm i tillegg til sine spennende histrier, er et senter fr friluftslivspplevelser innen tur, sykkel, jakt g fiske. 3
3. Organisering Plitisk rganisering Sentrale plitiske psisjner Ordfører Varardfører Leder planutvalg Leder kmité fr ppvekst Leder kmité fr helse g msrg Leder kmité fr samfunnsutvikling Leder kntrllutvalget Sjur A. Strand (AP) Margrethe Haarr (SP) Elin Såheim Bjørkli (AP) Margrethe Haarr (SP) Tve Stangnes (AP) Ole Martin Knashaug (AP) Øystein Østgaard (H) 4
Administrativ rganisering 5
4. K mmunens styringssystem Kngsvinger kmmune benytter balansert målstyring sm rammeverk fr å versette strategier til mål sm skal styre både adferd g leveranser. Balansert målstyring baseres på et flerdimensjnalt rammeverk fr å kunne implementere g måle vedtatte strategie r på alle nivåer i kmmunen. Figur 1 Figur 1 viser mdellens ppbygning g sammenhenger. Samfunnsppdraget danner grunnlag fr hvilke ppgaver g rller kmmunen har. Verdiene legger føringer på hvrdan ppgaver utføres g rller utøves. Visjnen er kmmunens ledestjerne g høyeste siktemål. Strategier g planer skal sikre at rganisasjnen beveger seg i visjnens retning. Strategien beskriver gså de endringene man ønsker å få til. Verdigrunnlaget ble etablert i 2006 g beskriver Kngsvinger kmmu nes menneskesyn når det gjelder frhldet mellm leder g medarbeider, mellm medarbeidere g mellm kmmunen sm tjenesteprdusent g innbyggerne. LI VET er en sammenfatning av kmmunens verdigrunnlag. Hver av bkstavene i LI VET står fr en spesifikk eti sk verdi: Livsglede - Inkludering - Verdsetting - Engasjement - Trverdighet - humr, livsglede g en psitiv innstilling medvirkning g tleranse respekt, rmslighet g raushet iver g glød fr innbyggerne g et bedre samfunn åpenhet g ærlighet 6
Plandkumenter: Kmmuneplanen g kmmunedelplanene er det verrdnede regelverk fr alle planer i kmmunen. Rådmannen utarbeider hvert år utarbeides strategier sm knkretiserer målene i henhld til disse hvedplanene. Det settes pp knkrete hvedmål g delmål fr påfølgende planperide innenfr hvert strategimråde. På bakgrunn av målene utarbeides det resultatindikatrer sm viser hvrdan rådmannen skal dkumentere at kmmunen er på rett veg i frhld til verrdnede mål. Føringene i strategi er retningsgivende fr rådmannen når det skal utarbeides frslag til øknmiplan fr den kmmende fireårsperide. Tiltaksplanene er det laveste perative nivået i planprsessen, hvr administrasjnen fastsetter knkrete administrative tiltak fr å kunne nå målene. Rådmannen utarbeider årlig perspektivmelding. Den gir en status på dagens frutsetninger g belyser fremtidige muligheter g begrensninger. Rapprtering Det rapprteres annen hver måned på øknmisk status. Kmmunalmrådene er pålagt å prgnsere frventet årsfrbruk innenfr egen enhet. I tillegg rapprteres det tertialvis på strategiske mål g initiativ. Tjenestekvalitet I tillegg til strategiske mål har kmmunen et kntinuerlig fkus rundt kvalitet i tjenestene til innbyggerne. Kmmunen har innen alle kmmunalmråder minimumsstandarder/prsedyrer fr hvrdan ppgaver skal utføres, slik at både brukere g ansatte er kjent med hva tjenesten skal innehlde. Fr å kunne følge pp tjenesteleveransene har kmmunen tatt i bruk et kvalitetssystem hvr alle prsedyrer er samlet, g hvr ansatte kan melde fra m frbedringsfrslag g avvik. Prteføljestyring Kngsvinger kmmune har pågående et digitaliserings- g effektiviseringsprgram, sm skal bidra til effektivisering gjennm prsessendringer g økt bruk av digitale verktøy. Alle IT prsjekter er innrdnet i dette prgrammet, g alle prsjekter i prgrammet benytter Difi s Prsjektveiviser. Det jbbes videre med å etablere tilsvarende prteføljestyring på alle prsjekter av strategisk karakter. 7
5. Redegjørelse m etisk standard Innledning Kmmunelvens frmålsparagraf markerer tydelig hva sm skal kjennetegne kmmunenes virksmhet: «Lven skal gså legge til rette fr en tillitsskapende frvaltning sm bygger på en høy etisk standard». I 14-7 d) krever samme lv at kmmunen beskriver tiltak sm er iverksatt g tiltak sm planlegges iverksatt fr å sikre en høy etisk standard. Dette innebærer en frventning m at kmmunen fretar seg ne fr å sikre høy etisk standard, g redegjørelsesplikten gir grunnlag fr at det føres kntrll med kmmunens innsats. Gjennmførte tiltak fr å sikre en høy etisk standard Kngsvinger kmmune har gjennm lengre tid arbeidet med etikk sm grunnlag fr mål, rganisasjn, tjenester g relasjner mellm mennesker. Allerede i 2006 vedtk kmmunestyret etiske retningslinjer basert på de fem grunnleggende verdiene livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement g trverdighet. Arbeidet med verdigrunnlaget var bredt anlagt g inkluderte representanter fra hele kmmunen, gså flkevalgte. Retningslinjene gjelder fr flkevalgte, ledere g ansatte g er tilgjengelig fr alle i kmmunens kvalitetssystem. Det gis pplæring m verdigrunnlag g etiske retningslinjer til alle nyansatte. Fr å frebygge ssial dumping ble det i 2015 etter ønske fra flkevalgte frmulert en intern plicy fr bruk av arbeidskraft via vikarbyrå. Enhetsledere kan ikke fritt gjøre bruk av vikarbyrå, dette må skje unntaksvis g med tillatelse fra verrdnet leder. I slike tilfeller skal ansvarlig leder se til at innleid arbeidstakers lønns- g arbeidsvilkår er i tråd med tjenestemrådet fr øvrig. Plicyen er tilgjengelig i kmmunens kvalitetssystem (Persnalmelding 04/2015). I 2010 vedtk kmmunen en varslingsrdning fr både ansatte g brukere, med et eksternt varslingsmttak. I tillegg ble det vedtatt prsedyrer fr administrativ håndtering av varslingssaker. Alle varslingssaker går først til det eksterne mttaket, g varsling kan skje gjennm ulike kanaler. Det er tilgjengelig fr innbyggerne via kmmunenes nettside. Siden 2010 har kmmunen mttatt g undersøkt 27 varsler. Det antas at bruken av eksternt varslingsmttak har senket terskelen fr å inngi varsler, frdi det sikrer saklig g rask behandling g en vurdering av hvilke regelverk sm gjelder. Kmmunestyret påla i 2016 kmmunens selskaper g fretak å pprette en varslingsrdning etter mdell fra rådmannskmmunen, med etablering av et eksternt varslingsmttak g prsedyrer fr undersøkelse. Varsleres vern mt gjengjeldelse ble spesielt understreket. 8
I 2017 frmulerte rådmannen verrdnede prinsipper fr håndtering av private g persnlige relasjner mellm medarbeidere på arbeidsplassen. Prinsippene gjelder gså fr ledere g medarbeidere med tillitsverv. Begrunnelse fr prinsippene er arbeidsmiljømessige g frvaltningsmessige hensyn, ved siden av hensynet til kmmunens mdømme sm en habil g trverdig ffentlig rganisasjn. Prinsippene er frmulert i en persnalmelding (09/2017) sm er tilgjengelig kmmunens kvalitetssystem. I 2018 vedtk kmmunen nytt arbeidsreglement med bestemmelser sm berører både etiske g juridiske prblemstillinger. Det peker spesielt på mbbing, trakassering g ekskludering sm uakseptable handlinger. Det samme gjelder deltakelse g medlemskap i kriminelle miljøer g rganisert kriminalitet. Arbeidsreglementet har gså bestemmelser annet lønnet arbeid sm kan føre til inhabilitet g dbbeltrller. Bestemmelsene i reglementet er utdypet i en intern persnalmelding (02/2018) sm er tilgjengelige i kmmunens kvalitetssystem. Kmmunen har dessuten fretatt en gjennmgang av enkeltpersnfretak sm drives av ansatte med tanke på å avdekke uønskede frhld. Slike gjennmganger fretas løpende ved behv. Planlagte tiltak fr å sikre en høy etisk standard Arbeidet med verdigrunnlag, varslingssystem g arbeidsreglement har satt nytt lys på frhld sm kan frebygge g frhindre misligheter g kritikkverdige frhld. Åpenhet m rller sm enkeltpersner har er en frutsetning fr høy etisk standard. Fra høsten 2019 ønsker kmmunen å iverksette t tiltak: Kmmunen ønsker å ta i bruk KS styrevervregister fr alle nyvalgte kmmunestyrerepresentanter g alle ledere. Registeret henter ffentlig tilgjengelige pplysninger direkte fra Brønnøysundregistrene m styreverv g psisjner i rganisasjns- g arbeidsliv. Omkring 350 kmmuner g 100 kmmunale selskaper er tilknyttet styrevervregisteret. Registrering krever kmmunestyrevedtak. Videre vil kmmunen ta i bruk KS sin håndbk i antikrrupsjnsarbeid i pplæringen av nye flkevalgte. Håndbken henvender seg til flkevalgte, ledere, ansatte g tillitsvalgte i kmmuner, fylkeskmmuner g kmmunale bedrifter. Håndbken er utarbeidet av Transparency Internatinal Nrge i samarbeid med KS g støttet øknmisk av Kmmunalg mderniseringsdepartementet. 9
6. Øknmi Krt sammendrag Fr 2018 hadde kmmunen et nett driftsresultat på 2,0% av driftsinntektene, tilsvarende 29 mill.kr. Målkravet var på 1,75%. Overskuddet/mindrefrbruket i 2018 var på 9,1 mill. kr. Overskuddet skyldes i hvedsak merinntekter på skatteinntekter (5,96% i vekst). Dette kan frklares med bakgrunn i blant annet: Flere i arbeid. I følge statistikk fra Nav pr utgangen av ktber 2018 er det 14 % færre persner sm er heltidsledige i Kngsvinger sammenliknet med samme tidspunkt i 2017. 133 nye arbeidsplasser fra 2017 til 2018 Endring i frdelingstall til skattekreditrene. Endrede krrigerte frdelingstall fr inntektsåret 2017 km pr 28.11.2018. Ny frdeling på frskuddspliktige ble endret fra 30,53 % til 31,17 %. I nettvirkning utgjrde dette en økning i skatteinntekten til Kngsvinger kmmune på kr 8 mill.kr. Sammenlignet med tidligere er innfrdringen bedret. Felles kemnerkntr med Eidskg, større fagmiljø. Marginppgjøret per 31.10.2018( inntektsåret 2017) viste fr mye avsatt margin med ttalt kr 14 mill.kr. Frdelt mellm skattekreditrene i månedsppgjør fr nvember 2018. Driftsutgiftene tilsvarte 1,41 milliarder kr, en økning fra 2017 med 4,9%. Driftsinntektene tilsvarte 1,45 milliarder kr, en økning fra 2017 med 4,6%. Driftsutgiftene øker mer en driftsinntektene. Det har vært en negativ beflkningsutviklingen fra 2017 til 2018 med 111 innbyggere. Det er en økning i aldersgruppen 0-18 år med 150, nedgang i aldersgruppen 19-66 år på 77 g en nedgang i eldre fra 67 g ver med 184 persner. Skatteveksten var på 5,96 % ne sm er høyere en landet på 3,8%. Arbeidskapitalen er på 181 mill.kr. Ne sm er en bedring med 16 mill.kr fra 2017. 10
Utfrdringer de nærmeste år: Tilpasse aktiviteter/tjenester i frhld til øknmiske ressurser. Utgiftsnivået må tilpasses inntektsnivået. Fr høyt investeringsnivå utfrdrer dagens frdeling av de øknmiske ressursene. Frtsette å bygge pp egenkapital til bruk på fremtidige investeringer g endringer i eksterne øknmiske rammebetingelser. Ikke benytte premieavvik til finansiering av drift, slik at kmmunen klarer sine betalingsfrpliktelser. Inntektsføring av premieavvik må ikke benyttes til finansiering av løpende driftsutgifter. Drive en kntinuerlig prsess med utvikling/endring av rganisasjnen i frhld til tjenesteyting. Skape beflkningsvekst. Hvrdan håndtere demgrafiutviklingen til det beste fr innbyggeren. Skape flere arbeidsplasser Flkehelse tilpasse øknmien til nk frebyggende arbeid tiltak Tilpasse seg nye lvkrav g refrmer Endringer i inntektssystemet. Ut fra signaler fra regjeringen kan det bli fremtidig øknmiske utfrdringer på bakgrunn av endringer i frdelingsnøkler. 11
Resultat 2018 R. 2015 R. 2016 R. 2017 B.2018 R.2018 Brutt drifts res ultat 74 092 44 149 44 738 35 434 42 426 Res ultat eks terne finans trans aks jner -54 765-53 191-46 174-58 816-55 951 Nett drifts res ultat 55 996 27 666 38 738 19 209 29 066 Nett driftsresultat i prsent av driftsinntekter 4,5 % 2,1 % 2,8 % 1,3 % 2,0 % Bruk av dispsisjnsfnd 260 4 880 3 761 3 500 3 500 Avsetning Regnskapsmessig til dispsisjnsfnd merfrbruk-/ 13 586 49 987 32 790 47 029 47 029 mindrefrbruk 37 594 22 139 26 866 0 9 145 Det anbefales at kmmunene skal ha et nett driftsresultat på 1,75 % fr å ha en sunn kmmuneøknmi. Premieavviket er ikke driftsrelatert, g bør krrigeres ut av regnskapet fr å få et riktig bilde av nett driftsresultat knyttet til tjenesteprduksjnen. Premieavvik er differansen mellm den faktisk betalte premien g den beregnede kstnaden, sm føres sm en inntekt eller utgift i regnskapet. Denne frdrings- eller gjeldspsten, akkumulert premieavvik, skal deretter utgiftsføres ver 7 år, g fra tidligere år 15 g 10 år. I 2018 er det brukt til sammen 22,7 mill. kr. fra premiefnd til å finansiere pensjnsutgifter. Det vil i praksis si at kmmunen innbetalte 22,7 mill. kr. mindre enn vi ville gjrt uten premiefnd. Bruk av premiefnd inntektsføres i regnskapet g reduserer årets premieavvik. Premiefnd består hvedsakelig av avkastning på pensjnsmidlene. R. 2014 R. 2015 R. 2016 R. 2017 R. 2018 Årets premieavvik 4 354-8 242 11 683 10 859 20 453 Akkumulert premieavvik 82 900 63 983 66 169 65 861 74 229 Årlig nedbetaling av akk. premieavvik 10 053 10 675 9 498 11 167 12 085 I nedenstående matrise fremvises nett driftsresultat fr kmmunen, krrigert fr premieavvik: R. 2014 R. 2015 R. 2016 R. 2017 R. 2018 Nett drifts res ultat 11 046 55 996 27 666 38 738 29 066 Nett premieavvik 5 699 18 917-2 185 308-8 368 Krrigert nett drifts res ultat 16 745 74 913 25 481 39 046 20 698 Nett driftsresultat i prsent av driftsinntekter krrigert fr premieavvik 1,4 % 6,0 % 1,9 % 2,8 % 1,4 % 12
Hvedtrekk i den øknmiske utviklingen Brutt driftsresultat viser hvr str del av driftsinntektene sm kan brukes til å dekke utgifter utver rdinær drift, dvs. utgifter til renter g avdrag, avsetninger g eventuell egenfinansiering av investeringer. Brutt driftsresultat fr 2018 ble på 2,9 %. Dette er en frverring fra fjrårets brutt driftsresultat, 3,2 %, med 0,3 prsentpeng. 2018 har vært et psitivt år med tanke på skatteinngangen, g det endte med at kmmunen fikk inn 15,4 mill. kr. mer i skatt g rammetilskudd enn pprinnelig budsjett. Tjenestemrådene har et samlet merfrbruk i frhld til budsjett på 12,4 mill. kr i 2018 mt et mindrefrbruk på 7,3 mill. kr. i 2017. Nett driftsresultat fremkmmer etter at eksterne finanstransaksjner er dekket, men før bruk g avsetninger til fnd er fretatt. Et nett driftsresultat skal ver tid dekke kstnader sm slitasje g verdifrringelse på bygg, inventar etc., g kunne gi et handlingsrm sm kan dekke pp fr ufrutsette svingninger i inntekter/utgifter. På sikt bør det gså være et mål å få satt av reserver sm blant annet skal bidra til egenfinansiering av fremtidige investeringsprsjekter. Oppnådd nett driftsresultat i 2018 ble 2,0 %. Målet fr kmmunen i budsjett 2018 var et nett driftsresultat på minimum 1,75 % g er dermed nådd. I årets regnskap er det inntektsført bruk av bundne fnd på 12 mill. kr., samtidig med at det er avsatt 15 mill. kr. Dette er blant annet midler sm etableringstilskudd fra Husbanken, øremerkede tilskuddsmidler g gavemidler innen helse g msrg, øremerkede tilskudd ppvekst, mstillingsmidler næringsutvikling g midler til vilttiltak. Grafisk fremstilling av utviklingen av nett driftsresultat. 13
7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % Nett driftsresultat i prsent av driftsinntekter 3,0 % 2,0 % Nett driftsresultat i prsent av driftsinntekter krrigert fr premieavvik 1,0 % 0,0 % R. 2014 R. 2015 R. 2016 R. 2017 R. 2018 Driftsinntekter Inntektsutviklingen er en sentral rammebetingelse sm kmmunen i liten grad kan påvirke selv. Kmmunen får fastsatt sine inntekter gjennm statsbudsjettet, g kan selv bare påvirke brukerbetalinger g eiendmsskatt. Det er begrensede muligheter til prispåslag innenfr brukerbetalinger, da mye er regulert i frskrifter eller er selvksttjenester. Grunnet at skatteinngangen i landet har blitt høyere enn anslått på landsbasis fikk Kngsvinger 15,4 mill. kr. høyere skatt g rammetilskudd enn pprinnelig budsjettert. Kmmunen selv har hatt en gd skatteinngang g fikk en vekst på 6,0 % fra 2017. Landet ttalt endte på 3,7% fr kmmunene. Estimatet på refusjn fr særlig ressurskrevende brukere er på 48,7 mill. kr i 2018, ne sm er på linje med refusjnen fr 2017. Ttalt sett har kmmunen et vesentlig lavere inntektsgrunnlag enn landet fr øvrig med en samlet skatteinngang g inntektsutjevning på ca. 94,3 %. Kmmunen har i 2018 generell eiendmsbeskatning fr skattepliktige eiendmmer med 2,2. Inntektene fra eiendmsskatten i 2018 ble 46,0 mill. kr. 14
Grupperte driftsinntekter Brukerbetalinger 32 % 3 % 4 % 7 % 15 % Andre salgs- g leieinntekter Overføringer med krav til mtytelse Rammetilskudd 36 % Andre statlige verføringer 0 % 3 % Andre verføringer Skatt på inntekt g frmue Skatt g rammetilskudd står fr den største delen av inntektene, ttalt 9 84 mill.kr. Andelen er nenlunde ufrandret fra 201 7 g er på 6 7 % av inntektene. Frdelingen mellm andre inntektsgrupper er ufrandret fra 201 7. 15
Driftsutgifter Samfunn har redusert sin andel med 3 prsentpeng fra 201 7 grunnet flytting av Flyktning g inkluderingsenheten til Helse g msrg. Administrasjn g støttefunksjner er uendret. Oppvekst er redusert med 1 prsentpeng fra 2017, ne sm skyldes nedgang i elevtall. Helse g msrg er økt med 4 prsentpeng fra 201 7. Økningen skyldes flytting av Flykt n ing g inkluderingsenheten g økning i tjenestevlum. Andelen utgifter sm går til dekning av lønn g ssiale utgifter er redusert med 1 prsentpeng fra 2017. Økningen i fastlønn fra 2017 til 2018 er på 31,9 mill. kr, g utgjør 5,1%. Av dette utgjør lønnsppgjør 28,6 mill. kr g 2,9%. Lønnsppgjøret ble lavere enn budsjett på 3,0%. Resten av økningen i fastlønn er nye stillinger, nyansettelser g eventuelle resu ltat av særskilte frhandlinger. Den ttale økningen i alle typer lønnsksnader fra 2017 til 2018 er på 23,5 mill. kr. g 2,9%. Årsaken til at økningen ikke er på mer enn 2,9% er at Kngsvinger kmmune har hatt lavere utgifter til vikar, ekstrahjelp, gdt gjøreslser, kvalifiseringsstønad NAV. Ttal pensjnskstnad, regnskapført i 2018, er 1,6 mill. kr. g 2,1% høyere enn i 2017. Økningen i pensjnskstnad fra 2017 til 2018 er dermed lavere enn både lønnsøkningen g driftsutgifter ttalt. En del av de red userte kstnadene knyttet til vertid g vikar, er erstattet med kjøp av vikartjenester innen Helse g msrg på 2,9 mill kr. Dette kmmer igjen sm en utgift under neste punkt. K jøp av varer g tjenester sm inngår i tjenesteprduksjnen øker med 1 prsentpeng. Her kan økningen i str grad henføres til økt bruk av knsulenttjenester på utviklingsenhetens prsjekter til 16
digitalisering g utvikling samt til prsjekter innen samfunn generelt, i tillegg kmmer kjøp av vikartjenester innen Helse g msrg. Kjøp av varer g tjenester sm erstatter tjenesteprduksjn, verføringer g avskrivninger er uendret. Nett finansutgifter sin andel av de ttale driftskstnadene øker med 1 prsentpeng. I krner er økningen i finansutgifter fra 2017 til 2018 på 9,8 mill. kr. Dette skyldes i str grad økte renter g avdrag i frbindelse med økt lånegjeld til investeringsprsjekter hvr andelen lån til ny ungdmsskle er den største psten. 17
Utvikling/samsvar mellm driftsinntekter g driftsutgifter Sm illustrasjnen viser har frhldet mellm driftsutgiftene g driftsinntektene endret seg vesentlig i 2016. Denne trenden flater ut i 2017, men gså i 2017 g 2018 øker driftsutgiftene mer enn driftsinntektene. Driftsinntektene i 2018 øker med 4, 6 % g driftsutgiftene med 4, 9 %. Økningen i driftsinntektene er i hvedsak økning i skatt g rammetilskudd. Øvrig økning skyldes i alle hvedsak økte refusjner innen ppv ekst g helse g msrg. Økningen i driftsutgifer utver rdinær lønns - g prisstigning skyldes blant annet satsing på samfunnsutvikling g vlumøkning innen Helse g msrg. Avviksanalyse driftsregnskap 18
De største avvikspstene innen driftsinntekter er: Kmmunen har fått 15 mill.kr. mer i skatt g rammeverføring enn i revidert budsjett. Dette skyldes at skatteinngangen ble høyere enn antatt. Refusjner g tilskudd direkte knyttet til økte aktiviteter i driften, refusjn sykelønn g refusjn merverdiavgift sm vises i økte driftsutgifter tilsvarende 9 mill.kr. Merinntekt andre statlige verføring skyldes etterslep integreringstilskudd tilsvarende 4 mill.kr. Innen driftsutgifter er det avvik på: Lønn g ssiale utgifter er ttalt sett i balanse, men det er ne verfrbruk innen helse g msrg g ne mindrefrbruk innen samfunn g administrasjn g støttetjenester. Merfrbruk på kjøp av varer g tjenester sm inngår i tjenesteprduksjn skyldes økte lisenskstnader g kjøp av knsulenttjenester innen administrasjn g støttefunksjner 1 mill kr. Oppvekst har verfrbruk på digitalt undervisningsmateriell, energikstnader, Ikt-utstyr, matvarer g vedlikehld på 2 mill. kr. Helse g msrg har verfrbruk på kjøp av sykepleiertjenester, leasing av maskiner, kjøp av inventar, medisinsk frbruksmateriell, matvarer g datakmmunikasjn på 5 mill. kr. Merfrbruk på varer g tjenester sm erstatter tjenesteprduksjn kjøp av institusjnsplasser g sykehjemsplasser innen helse g msrg 5 mill. kr. Merfrbruk verføringer er grunnet merverdiavgift g etableringstilskudd fra Husbanken. Avvikene innen bruk av fnd: Bruk av bl.a. viltfnd, renvasjnsfnd g etabl/utbedringstilskudd 5 mill. kr. Avvikene innen avsetning til fnd er til bundne fnd: Øremerkede midler etabl/utbedr.tilsk., miljøtiltak, andre prsjekt 6 mill. kr 19
Enhetenes regnskapsresultater Enhetene Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Administrasjn g støttefunksjner 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2017 Rådmannsenheten 33 436 31 190 2 246 7,2 % 25 449 Utviklingsenheten 37 281 39 848-2 567-6,4 % 33 977 HR 10 926 11 828-902 -7,6 % 10 016 Øknmienheten 9 268 9 672-404 -4,2 % 8 096 Skatt 3 788 4 499-711 -15,8 % 4 454 Service g frvaltning 13 433 13 713-280 -2,0 % 13 096 Barnevern 44 860 44 843 17 0,0 % 44 977 Overføringer administrasjn 12 260 12 177 83 0,7 % 12 435 Sum Administrasjn g støttefunksjner 165 250 167 770-2 520-1,5 % 152 499 Enhetene Regnskap Per.b(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Samfunn 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2017 Kultur- g fritidsenheten 24 617 24 470 147 0,6 % 21 389 NAV Ssial 45 779 43 463 2 316 5,3 % 44 658 Næring g miljø 14 712 13 097 1 615 12,3 % 17 657 Areal g byutvikling 3 107 3 898-791 -20,3 % 167 Kngsvinger kmmunale eiendmsenhet 40 598 42 489-1 891-4,5 % 40 732 Overføringer Samfunn 18 368 18 366 2 0,0 % 17 784 Sum Samfunn 147 181 145 783 1 398 1,0 % 142 386 Enhetene Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Oppvekst 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2017 Tråstad ungdmsskle 12 930 14 992-2 062-13,8 % 24 906 Hlt ungdmsskle 11 508 11 646-138 -1,2 % 20 660 Rverud skle 17 947 18 026-79 -0,4 % 19 653 Langeland skle 28 473 26 600 1 873 7,0 % 27 545 Vennersberg skle 24 592 24 329 263 1,1 % 23 802 Austmarka barne- g ungdmsskle 12 432 12 685-253 -2,0 % 11 852 Marikllen skle 24 507 24 316 191 0,8 % 22 639 Brandval ppvekstsenter 16 247 16 391-144 -0,9 % 14 695 Marikllen barnehage 8 761 9 075-314 -3,5 % 8 412 Langeland barnehage 11 090 11 471-381 -3,3 % 10 588 Vinger barnehage 14 479 14 645-166 -1,1 % 13 642 Vangen barnehage 10 846 11 332-486 -4,3 % 10 313 Ppt 7 742 8 233-491 -6,0 % 7 830 Overføringer ppvekst 83 473 83 219 254 0,3 % 83 985 Kngsvinger ungdmsskle 22 792 21 239 1 553 7,3 % 534 Sum Oppvekst 307 819 308 199-380 -0,1 % 301 056 Enhetene Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap Helse 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2017 Flyktning- g inkluderingsenheten 22 865 24 307-1 442-5,9 % 25 285 Helse g rehabilitering 82 049 83 844-1 795-2,1 % 76 304 Rverud msrgsenhet 84 074 76 117 7 957 10,5 % 76 470 Austmarka g Hlt msrg 42 744 40 760 1 984 4,9 % 39 442 Langeland g Skyrud msrg 76 401 76 219 182 0,2 % 68 934 Hjemmebaserte tjenester Kngsvinger 48 645 49 495-850 -1,7 % 44 674 Aktivitet g bistand 50 460 42 879 7 581 17,7 % 43 312 Overføringer helse 128-158 285 180,4 % 3 Sum Helse 407 365 393 464 13 902 3,5 % 374 424 Tjenestemrådene Regnskap Buds(end) Avvik(per.) Avvik % Regnskap 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2018 31.12.2017 Sum Administrasjn g støttefunksjner 165 250 167 770-2 520-1,5 % 152 499 Sum Samfunn 147 181 145 783 1 398 1,0 % 142 386 Sum Oppvekst 307 819 308 199-380 -0,1 % 301 056 Sum Helse 407 365 393 464 13 902 3,5 % 374 424 Ttalt alle enheter 1 027 615 1 015 216 12 400 1,2 % 970 365 Sum finans -1 027 616-1 015 215-12 400-1,2 % -970 366 Ttalt 0 0 0 0 0 Ttalt sett har driften i enhetene et merfrbruk i 2018 på 12,4 mill. kr. i frhld til budsjett. Rådmannen vil berømme ledere g ansatte fr innsatsen, men kmmunen må finne et nivå fr driftsutgiftene sm er lavere enn driftsinntektene. 20
Tjenestemråde administrasjn g støtte fikk samlet et mindrefrbruk på 2,5 mill. kr: Rådmannsenheten hadde et merfrbruk på 2,2 mill kr i 2018. Merfrbruket skyldes i hvedsak lønnsutgifter rådmann, inventar, gdtgjørelse til plitikere, mbilmast (frskjøvet fra 2017) g knsulenttjenester. Utviklingsenheten har hatt mindre utgifter på 2,5 mill kr i hvedsak til Bredbåndsutbygging i 2018 på grunn av frsinkelser i prsjektet. HR har mindrefrbruk på 0,9 mill kr sm i hvedsak knytter seg til merinntekter, blant annet refusjn sykelønn. Øknmienheten har mindrefrbruk på 0,4 mill kr i hvedsak grunnet mindre lønnsutgifter g mindre innkjøp. Skatteppkrever g arbeidsgiverkntrll har mindrefrbruk på 0,7 mill kr i hvedsak grunnet mindreutgifter på lønn g økte refusjner fra private. Service g frvaltning har mindrefrbruk 0,2 mill kr sm i hvedsak relaterer seg mindre lønnsutgifter, grunnet ledige stillinger i deler av året. Barnevernet er i balanse i 2018. Kmmunalmrådet Samfunn fikk et verfrbruk på 1,4 mill. kr: Kultur- g fritidsenheten har et merfrbruk på 0,1 mill. kr. i 2018. Kindriften viser et verfrbruk fr året g skyldes endring av prinsipp fr peridisering av salgsinntekter samt lavere kisksalg enn budsjettert. Overfrbruket innen kindrift ppveies i str grad av mindrefrbruk på de andre kstnadsstedene. Nav har et merfrbruk på 2,3 mill. kr. Dette skyldes ne høyere husleiekstnader på kmmunalt dispnerte bliger, økning i bidragspsten (ssialhjelp) samt lavere refusjn fra private enn budsjettert, det vil si færre persner sm går ver til arbeidsavklaring eller uføretrygd. Næring g miljø fikk et merfrbruk på 1,6 mill. kr. fr 2018 g skyldes høyere utgifter til vintervedlikehld samt høyere strømutgifter. Areal g byutvikling viser et mindrefrbruk på 0,8 mill. Dette skyldes mindrefruk på lønn da det har vært delvis vakante stillinger gjennm året samt høyere gebyrinntekter enn budsjettert. Kngsvinger kmmunale eiendmsenhet kan vise til et underfrbruk på 1,8 mill. kr. g skyldes mindrefrbruk på drift g vedlikehldsutgifter samt ne lavere lønnskstnader. Kmmunalmrådet Oppvekst fikk et samlet underfrbruk på 0,3 mill. kr: Sklene viser et samlet merfrbruk på 1,2 mill. kr. fr 2018 g skyldes i str grad merfrbruk ved Langeland skle på 1,9 mill. kr. Ungdmssklene (Kusk, Tråstad g Hlt) må sees samlet fr året g viser et mindrefrbruk på 0,6 mill. kr. Utver dette er det kun mindre variasjner i mer- g mindrefrbruk på de andre sklene. Barnehagene viser et samlet mindrefrbruk på 1,3 mill. kr. fr 2018 g skyldes mindrefrbruk på lønn samt generell innsparing i frbindelse med innkjøpsstppen iverksatt høsten 2018. Marikllen bhg viser et mindrefrbruk på 0,3 mill. kr. g skyldes økte refusjner samt generelt mindrefrbruk 21
på driftskstnader. Langeland bhg viser 0,4 mill. kr. g Vinger bhg viser et mindrefrbruk på 0,2 mill. kr. g skyldes besparelser ifm vikarbruk ved sykdm. Vangen bhg viser et mindrefrbruk på 0,5 mill. kr. g skyldes i str grad mindrefrbruk lønn på familieavdeling samt refusjn på 0,1 mill. kr. fra Bufdir ifm feldrestøttende tiltak fr 2018. Kngsvinger PPT viser et mindrefrbruk på 0,3 mill. kr. g skyldes besparelser innen lønnskstnader i frbindelse med vakant stilling. Innen verføringer ppvekst var det et merfrbruk på Vksenpplæring på 2,6 mill. kr. Merfrbruket skyldes mindre inntekter fra staten enn budsjettert. Utgifter til spesialpedaggisk undervisning fr fsterbarn plassert i andre kmmuner ble 1,4 mill. kr høyere enn budsjett. Utgifter til skyss g spesialpedaggisk undervisning til Friskler ble 0,2 mill.kr høyrere enn budsjett. Overføringer til barnehagene km ut med et verskudd på 3,6 mill. Dette skyldes lavere verføringer til private barnehager enn budsjettert på 1,2 mill. kr. samt et mindrefrbruk innen styrket tilbud til førsklebarn innen både private g kmmunale barnehager med 2,4 mill. kr. R 2017 B 2017 Avvik kr Avvik % Lærlinger ppvekst 0 177-177 -100 % Ungdmsråd 89 143-54 -38 % Vksenpplæring 4 646 3 603 1 043 29 % Overføring barnehagene 69 247 71 454-2 207-3 % Spes ped andre kmmuner 6 430 5 315 1 115 21 % Friskler 3 574 2 657 917 35 % Sum Overføringer ppvekst 83 985 83 349 636 1 % Tjenestemråde Helse g msrg fikk et samlet merfrbruk på 13,9 mill. kr: Flyktning g inkluderingsenheten har mindrefrbruk på 1,4 mill kr, ne sm hvedsakelig skyldes mindre utgifter til ansatte g lavere bidragsutbetalinger. Helse- g rehabiliteringsenheten har et mindrefrbruk på 1,8 mill kr. Mindrefrbruket skyldes lavere utgifter til Rus g psykisk helse. Kjøp av tjenester fra sykehuset, utskrivningsklare pasienter, ga et verfrbruk islert sett på 2,0 mill kr. Nedenfr er det en ppstilling ver kstnaden ved kjøp av liggedøgn på sykehus, g kjøp av sykehjemsplasser i andre kmmuner. Betaling til sykehuset fr utskrivningsklare pasienter er økt med 0,2 mill kr fra 2017 til 2018. Kjøp av sykehjemsplasser utenfr kmmunen har merfrbruk på 2,5 mill kr, økningen fra 2017 til 2018 er på 3,8 mill kr. Utskrivningsklare pasienter Regnskap 2018 Budsjett 2018 Avvik Regnskap 2017 Kjøp av tjenester fra Sykehuset 2 264 246 2 018 2 038 Kjøp av sykehjemsplasser i andre kmmuner 16 913 14 459 2 454 13 092 Rverud msrg har et merfrbruk på 8,0 mill kr. 2,5 mill kr i verfrbruk skyldes kjøp av sykehjemsplasser. Oppstart av sykehjemsavdeling i Eidskg med bemanning g kjøp av inventar g utstyr gir ytterligere verfrbruk på 1,6 mill kr. Ved Rverudhjemmet er det verfrbruk på 3,7 mill 22
kr, ne sm skyldes mer lønnskstnader g kjøp av knsulent/sykepleiertjenester. Hjemmebaserte tjenester g ressurskrevende brukere har verfrbruk på til sammen 0,2 mill kr. Austmarka g Hlt msrgsenhet har et verfrbruk på 1,9 mill. kr. Tjenestemfanget til brukerne har økt. Sykefraværet er høyt g det er sykepleiermangel, ne sm medfører frskjøvne vakter g vertid. Langeland g Skyrud har et verfrbruk på 0,2 mill kr, ne sm skyldes kjøp av knsulent g økning i utgifter medisinsk frbruksmateriell. Hjemmebaserte tjenester Kngsvinger har et mindrefrbruk på 0,9 mill kr. Digitale løsninger i enheten g midler til økt bemanning til hjemmesykepleie er årsak til mindrefrbruket. Aktivitet g bistand fikk estimert en mindre refusjn fr ressurskrevende brukere enn budsjettert på 2,8 mill kr. I tillegg har enheten andre brukere med større hjelpebehv enn tidligere, inkludert kjøp av institusjnsplass. Ttalt sett fikk enheten et verfrbruk på 7,6 mill kr i 2018. Eldres råd har ne verfrbruk på møtegdtgjørelse. Utgifter til husleie g strøm til Bligstiftelsen øker mer enn inntekten fra leietakerne. Ttalt fr mrådet verføringer Helse er det et verfrbruk på 0,3 mill kr. Ressurskrevende tjenester 2018 ble estimert til 48,7 mill.kr. Et freløpig estimat på tidspunkt fr regnskapsavleggelsen, sm baserer seg på rundskrivet sm km i januar 2019. Det er en brukere mindre i 2018 sammenlignet med 2017. Antall brukere Refusjnskrav 2017 36 48 079 2018 35 48 725 Differanse -1 646 23
Ettergivelser g tapsføringer 2018 Tekst - mråde Beløp Barnehage 18 141,00 Grunnskle 1 350,00 Sklefritidstilbud 28 054,00 Annet frebyggende helsearbeid 400,00 Aktiviserings- g servicetjenester verfr eldre g persner med funksjnsnedsettelse 385,00 Diagnse, behandling, re-/habilitering 462,00 Råd, veiledning g ssialt frebyggende arbeid 5 100,00 Helse- g msrgstjenester i institusjn 9 628,00 Helse- g msrgstjenester til hjemmebende 39 089,11 Kmmunalt dispnerte bliger 136 489,71 Kmmunal næringsvirksmhet 525,00 Samferdselsbedrifter/transprttiltak 13 350,00 Biblitek 21 550,00 Kin 3 000,00 Kunstfrmidling 7 800,00 Kmmunale idrettsbygg g idrettsanlegg 453 825,00 Musikk- g kulturskler 1 250,00 Ttalt tap på krav 2018 740 398,82 Alle kmmunale krav vil etter endt inkassløp bli vurdert. Dersm kravene i.h.t gd inkassskikk anses sm uerhldelige så blir de ført sm tap på krav i kmmunens regnskap. Dersm det antas at nen av kravene kan inndrives ver ne lengre tidshrisnt så legges til de vervåking hs inkass fr videre ppfølging. 7. Balanse Tekst (tall i tusen) 2014 2015 2016 2017 2018 Endring 2017 til 2018 Anleggsmidler 2 513 130 2 678 127 2 796 922 3 110 765 3 532 132 421 367 Omløpsmidler 403 663 448 384 573 448 600 236 638 610 38 374 Sum eiendeler 2 916 793 3 126 511 3 370 370 3 711 001 4 170 742 459 741 Egenkapital 55 949 168 305 255 489 377 973 554 558 176 585 Langsiktig gjeld 2 690 822 2 779 940 2 918 800 3 135 777 3 414 444 278 667 Krtsiktig gjeld 170 022 178 266 196 081 197 251 201 740 4 489 Sum egenkapital g gjeld 2 916 793 3 126 511 3 370 370 3 711 001 4 170 742 459 741 24
Eiendelene er ttalt økt med m lag 421 mill. kr. Økningen skyldes i hvedsak: Anleggsmidler (nyanskaffelser fratrukket avskrivninger på 42,6 mill. kr.): Ny ungdmsskle g idrettshall 195 mill. kr Oppgradering inventar/utstyr 8 mill.kr Oppgradering i sentrum 2 mill.kr Oppgraderinger av veger 17 mill.kr Oppgraderinger kmmunale bygg g eiendmmer 26 mill.kr Psykiatribliger/aktivitetsbygg 2 mill.kr Oppgradering Sæter 39 mill.kr Pensjnsmidler 130 mill.kr Omløpsmidler: Økt behldning i bank 24 mill.kr Reduserte kundefrdringer 8 mill.kr Reduserte premieavvik pensjn 6 mill.kr Egenkapitalen kan grvt deles inn i t hvedgrupper, hvr den delen består av fnd g reserver g den andre delen er kapitalknten. Egenkapitalen er samlet styrket med i verkant 176 mill. kr. Likviditet Kmmunens har all sin likviditet plassert sm bankinnskudd. Nedenfr viser den stiplet blå linjen utviklingen av dispnible bankinnskudd. Periden viser stre variasjner i dispnible bankinnskudd. 25
320 000 000 300 000 000 Utvikling av likviditet siste 12 mndr 280 000 000 260 000 000 240 000 000 220 000 000 200 000 000 180 000 000 160 000 000 140 000 000 120 000 000 Ttale bankinnskudd Bankinnskudd, krrigert - fratrukket bundne frmål Trendlinje 100 000 000 80 000 000 60 000 000 40 000 000 20 000 000 0-20 000 000-40 000 000-60 000 000-80 000 000 Jan 2018 Febr 2018 Mars 2018 Apr 2018 Mai 2018 Juni 2018 Juli 2018 Aug 2018 Sept 2018 Okt 2018 Nv 2018 Des 2018 (telledat på bankinnskudd er satt til 15. i hver mnd, dvs rett etter lønnsutbetaling) Deler av kmmunens samlede likviditet er bundet pp til bestemte frmål inn i fremtiden g kan ikke benyttes til daglig drift av kmmunen. Dette gjelder øremerkede midler sm bundne drifts- g investeringsfnd, ubrukte lånemidler til investeringer g startlån. En krrigert likviditet hvr disse elementene er trukket ut fremgår av diagrammet sm heltrukken rød linje. En analyse av likviditeten på et gitt telletidspunkt er i seg selv mindre interessant g det er stre variasjner innenfr en enkelt måned. Det er utviklingen ver tid sm er interessant g hvilken retning likviditeten beveger seg. Likviditetsutviklingen de 12 siste måneder viser en negativ trend. Men vi ser at det meste av året har den krrigerte likviditeten vært psitiv. Fra siste tertial 2018 ser vi at vi har negativ krrigert likviditet sm i hvedsak, skyldes utsatt lånepptak helt til desember. Vedtatt lånepptak til investeringer fr 2018, herunder ny ungdmsskle, ble først tatt pp i desember 2018. Denne frskutteringen tæret på likviditeten helt frem til lånepptaket i desember men medførte samtidig til lavere renteutgifter ttalt fr 2018. Nen frklaringer til knekkpunktene fr krrigert likviditet: Jan-Mars: Svekket likviditet skyldes i hvedsak nett effekt av peridisk utbetalinger fr a-knt på driftstilskudd private barnehager g fr ulike samarbeid/iks, avdrag på lånegjeld, bygging ny u-skle. Skatteinntekter, mms refusjn g frie rammeverføringer fra staten demper utviklingen. April: Frfall km.eie.avg 1.termin 2018 samt skatteinngang fr mars mnd har styrket likviditeten. 26
Mai-Juni: Svekket likviditet med utbetaling av avsatte feriepenger (ca 20 mill høyere enn rdinær lønn pr mnd), frfall arb.giv.avg, frfall pensjn SPK/KLP, samt nybygg Kngsvinger ungdmsskle. Juli: Bedret likviditet sm følge av mttatt innbetaling fr refusjn særlig ress.krevende tjenester 48 mill samt fretatt lånepptak Startlån med 50 mill. Aug: Svekket likviditet sm følge av at det ikke utbetales rammetilskudd fr august, samt nybygg Kngsvinger ungdmsskle. Sept-nv: Etterslep g utbetaling av fakturaer fr ny Kngsvinger ungdmsskle, reguleringspremie pensjn, driftstilskudd til selskaper g private barnehager g frfall på lånegjeld utgjør i sum mer enn økte skatteinntekter g hvedfrfall 2.termin på kmmunale eiendmsavgifter. Des: Økte skatteinntekter g lånepptak til vedtatte investeringer nrmaliserer likviditetssituasjnen. Mt årets slutt gjøres regnskapet pp g innkjøp begrenses. Frskuttering g bruk av bundne fnd avstemmes mt bankknti. Det er ikke trukket på kassekreditt i 2018. Likviditetsgrader Frhldet mellm mløpsmidler g krtsiktig gjeld mtales sm likviditetsgrad g frteller ne m kmmunens evne til dekke sine krtsiktige frpliktelser etter hvert sm disse frfaller. Likviditetsgrad 1 er definert sm frhldet mellm mløpsmidler/krtsiktig gjeld g måltallet bør være ver 2. Likviditetsgrad 2 er definert sm frhldet mellm de mest likvide mløpsmidler/krtsiktig gjeld g måltallet bør være ver 1. Mest likvide mløpsmidler mfatter kasse- g bankbehldninger. Ubenyttet kassekreditt er hldt utenfr. Periden 2014-2018 viser en psitiv utvikling sm i hvedsak tilskrives de senere års resultater med avsetning til fnd/buffere g ne på grunn av økning i ubrukte lånemidler fr 2018. 27
Likviditetsgrader 2014-2018 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2014 2015 2016 2017 2018 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 Arbeidskapitalen Arbeidskapitalen gir et uttrykk fr kmmunens evne til å betjene den krtsiktige gjelden. Arbeidskapitalen er definert sm mløpsmidler fratrukket krtsiktig gjeld. En str del av arbeidskapitalen er knyttet pp til bestemte frmål g bør trekkes ut/krrigeres fr. Dette gjelder ubrukte lånemidler g bundne drifts- g investeringsfnd. I tillegg bør inntektsført premieavvik pensjn på 74,2 mill. kr. trekkes ut da dette er pensjnspremie sm er betalt til pensjnskassen, men ikke fullt ut kstnadsført mt resultatet/egenkapitalen. Trekkes disse ut av behldningene kmmer en frem til en krrigert arbeidskapital. Frie drifts- g investeringsfnd inngår i nøkkeltallet. Utvikling i arbeidskapital (tall i tusen) 2014 2015 2016 2017 2018 Omløpsmidler 403 663 448 316 573 449 600 237 638 610 Krtsiktig gjeld -170 022-178 198-196 081-197 251-201 740 -Premieavvik pensjn inkl AGA (nett) -82 900-63 983-66 169-65 860-74 228 Arbeidskapital krrigert fr premieavvik 150 741 206 135 311 199 337 126 362 642 -Ubrukte lånemidler -50 434-38 447-87 213-101 606-103 551 -Bundet fnd (drift/investering) -64 923-69 167-70 994-70 244-77 309 Krrigert arbeidskapital 35 384 98 521 152 992 165 276 181 782 Utviklingen fr den krrigert arbeidskapitalen de senere år, viser at kmmunen har bedret sin evne til å betale sin løpende frpliktelser. De årlige psitive driftsresultatene har muliggjrt styrking av dispsisjnsfnd. Fnd Fnd pr 31.12 (tall i tusen) 2014 2015 2016 2017 2018 Dispsisjnsfnd 65 008 78 334 123 441 152 392 195 920 Bundet driftsfnd 41 462 46 538 43 603 48 585 51 693 Ubundet investeringsfnd 63 710 57 012 78 838 60 168 61 378 28
Bundet investeringsfnd 23 461 22 629 27 391 21 659 25 617 Sum fndsmidler 193 641 204 513 273 273 282 804 334 608 Beskrivelse av fnd: Dispsisjnsfnd: Midler sm er vedtatt avsatt av kmmunestyret selv etter tidligere års mindrefrbruk eller ønske m bufferbygging. Dette er frie midler sm kan benyttes til både driftsfrmål g investeringsfrmål. Dette består bl.a av rentefnd, strebrandfndet, integreringsmidler m.m. Bundne driftsfnd: Midler sm er avsatt til bestemte frmål i driftsregnskapet. Bruken er bundet ut i fra de frmål midlene er gitt til fra eksterne aktører. Dette kan være tilskudd, gaver eller øremerkede midler fra staten. Ubundne investeringsfnd: Midler sm tidligere er avsatt til fremtidige investeringer. Dette er midler sm fritt kan benyttes til nye investeringer. Eksempel er inntekter fra salg av eiendm. Bundne investeringsfnd: Midler sm er avsatt til bestemte frmål i investeringsfnd regnskapet. Bruken av midlene er bundet ut i fra de frmål midlene er gitt. Oversikt ver frie dispsisjnsfnd pr 31.12 (tall i tusen) 2017 2018 Fritt dispsisjnsfnd 124 874 169 903 Familieavdeling 1 126 1 126 Ungdmsarbeid 92 92 Utviklingsfnd 558 558 Brannsikringstiltak Øvrebyen 1 329 1 329 Strebrandfndet 3 500 3 500 Sykkelbyen Kngsvinger 0 500 Rentefnd 13 833 13 833 Integreringsmidler 7 080 5 080 Sum pr. 31.12. 152 392 195 920 Bankinnskudd/plasseringer Bankinnskudd g plasseringer Dispnibelt bankinnskudd pr 31.12.2018 (tall i tusen) 284 038 Plasseringer (tall i tusen) 0 Gjennmsnittlig rente i % - 3 MNDR Nibr (referanse rente) 1,07 Gjennmsnittlig rente i % på bankinnskudd (bankavtale) 1,44 Kredittrating hvedbank (minimum BBB-) A (Mdys) Har kmmunen tidsbinding på bankinnskudd sm er lengre enn 6 mnd Nei Har kmmunen tidsbundne bankinnskudd sm verstiger NOK 40 mill Nei Har kmmunen bankinnskudd i utenlandske banker Nei Overstiger kmmunens samlede innskudd 2 % av institusjnens frvaltningskapital Nei 29
Langsiktig gjeld Lånetype (tall i tusen) Sald pr. 01.01.18 Nye lån 2018 Avdrag i periden Sald pr. 31.12.18 Andel av ttal Frmidlingslån 211 427 80 000 12 080 279 347 17,7 % Frmålslån 971 448 130 140 36 167 1 065 421 67,6 % Frretningslån 166 170 74 005 7 885 232 290 14,7 % Ttale lån 1 349 045 284 145 56 132 1 577 058 100,0 % Opp- g Sald Nye lån nedskrivning Mttatte Sald pr. Utlånetype 01.01.2018 2018 2018 avdrag 31.12.18 Andel av ttal Ssiallån 2 652 391 78 400 2 565 1,0 % Startlån 207 757 57 147 28 16 350 248 526 99,0 % Ttale utlån 210 409 57 538 106 16 750 251 091 100,0 % Vedtak m pptak av lån Ja/nei Avvik i frhld til finansregl. Er alle pptatte lån pptatt i henhld til kmmunestyrevedtak Ja Er det fretatt refinansiering av lån i inneværende år Nei Er alle lån tatt pp i nrske krner Ja Er refinansieringsrisiken redusert ved at tidspunktet fr renteregulering/ frfall er differensiert Ja Har maksimalt 20 % / 40 % av låneprteføljen frfall i løpet av 1 år/3 år. Ja Har kmmunen en rentebindingstid fr den ttale gjeldsprtefølje sm verstiger 4 år Nei Er det fretatt vesentlig endring i risikekspnering i periden Nei Har fastrentelån en bindingstid sm verstiger 5 år Nei Beregnet økning i rentebelastning på frmålsgjeld ved 1 % økning på lånrente, eksklusive selvfinansierende lån (frretningslån g Startlån) 6,9 mill.kr Andel av ttal gjeldsprteføljen sm har fastrentebinding pr 31.12 (194 mill kr) 23 % Andel av gjeldsprteføljen sm har flytende betingelser pr 31.12 72 % Nye lån Det er fretatt lånepptak til Startlån i 2018 på 80 mill. kr. Samlet ubrukte lånemidler startlån utgjør 35,6 mill. kr. pr utgangen av 2018, ne sm er en økning fra 2017 med 22,8 mill.kr. Nye lånepptak til vedtatte investeringer i 2018 utgjrde 204,1 mill. kr. 225,0 mill. kr. gikk med til finansiering av vedtatte investeringsprsjekter hvrav 20,9 mill. kr. er tatt fra ubrukte lånemidler. Sald av ubrukte lånemidler til investeringer pr utgangen av 2018 utgjør 67,9 mill. kr. Sald ubrukte lånemidler skyldes lavere påløpte investeringer i 2018 g vil samlet sett bli hensyntatt g vurdert sammen med nye lånepptak i 2019. Frmidlingslån g frretningslån er selvfinansierende ved at renter g avdrag dekkes av andre. Resterende lånegjeld utgjør da frmålsgjelden til bygg/anlegg sm benyttes i tjenesteprduksjnen. Dette er gjeld sm belaster kmmuneregnskapet. Kmmunens frmålsgjeld utgjør mlag 73 % av ttale driftsinntekter. Dette er ne høyere enn anbefalt nivå sm er en gjeldsandel på 50 %. Kmmunen valgte i 2017 å inngå fastrenteavtaler fr deler av låneprteføljen med utløpsfrist 2022. Andelen av 30
låneprteføljen sm er bundet av fastrenteavtale er ved utgangen av 2018 23 %. En økning på 1 % rente på frmålslån med flytende rente vil på årsbasis anslagsvis utgjøre en økt renteutgift på ca. 6,9 mill. kr. hensyntatt at 366 mill. kr. er knyttet mt fastrentevilkår. I tillegg til egen lånegjeld har kmmunen et lånegarantiansvar fr andre tilsvarende 441,7 mill.kr. 8. Utvalgte nøkkeltall Kngsvinger 2015 2016 2017 2018 KOSTRAgruppe 8 Gj. snt. Hedmark Landet u/osl Nett dr.res. I % av brutt driftsinntekter 4,5 % 2,2 % 2,9 % 2,1 % 1,5 % 1,1 % 2,1 % Nett lånegjeld i % av br. driftsinnt.knsern 82,2 % 82,6 % 85,0 % 78,5 % 95,1 % 77,0 % 78,5 % Dispsisjnsfnd i % av br. dr.inntekt knsern 6,3 % 9,3 % 10,5 % 12,6 % 9,8 % 12,7 % 9,5 % Eiendmsskatt i % av brutt dr.innt. knsern 2,9 % 2,8 % 2,6 % 3,0 % 3,8 % 2,5 % 3,2 % Brutt dr.utg. adm. g styring i % av tt. br. driftsutg. knsern 6,3 % 5,8 % 7,6 % 7,6 % 6,5 % 7,0 % 6,4 % -Herav brutt dr.utg. styring g kntrllvirksmhet av tt.br. dr.utg. knsern 0,7 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % -Herav brutt dr. utg. administrasjn i % av tt.br.driftsutg. knsern 5,6 % 5,1 % 7,0 % 7,0 % 5,9 % 6,4 % 5,7 % Nett driftsresultat er et mål på kmmunens øknmiske handlefrihet g er de midlene kmmunen kan benytte sm egenkapital til investeringer g fndsavsetninger. Kngsvinger har hatt et psitivt nett driftsresultat siste 4 år. Anbefaling m nett driftsresultat på minst 1,75 % er nådd i 2018 Fr å få best mulig sammenligningstall i enkelte av nøkkeltallene brukes knserntall, sm er inklusiv IKSene i KOSTRA. Ovenstående tabell viser at kmmunen har lavere nett lånegjeld målt i % av brutt driftsinntekter enn Kstragruppe 8, men ne høyere enn Hedmark g på linje med landet. Her er det viktig å huske på det garantiansvaret sm ligger fr andre parter. Dispsisjnsfnd viser en økning siste 4 år, g Kngsvinger har høyere andel dispsisjnsfnd enn Kstragruppe 8 g landet u/osl g 0,1% lavere enn gjennmsnittet fr Hedmark. Brutt driftsutgifter til administrasjn g styring viser at Kngsvinger har høyere kstnader enn gjennmsnittet i Hedmark g landet uten Osl. 9. Investeringer Opprinnelig investeringsramme fr investering i anleggsmidler fr 2018 var på 343,3 mill. kr. (KS 141/17), mens det i løpet av året er fretatt en reduksjn i investeringene på 49,0 mill. kr. Samlet justert vedtatt investeringsramme fr 2018 ble derfr 294,3 mill. kr. Ved regnskapsavslutningen er det ttalt brukt 291,4 mill. kr. Det vil si et mindrefrbruk i frhld til justert investeringsramme på 2,9 mill. kr. I nedenstående avsnitt vil det bli krt redegjrt fr investeringer sm er gjennmført i 2018: Oppsummering investeringsrammer - utgifter (tall i tusen) Regnskap 2018 Reg.budsj 2018 Oppr.budsj 2018 Regnskap 2017 Kjøp g salg av eiendm 700 0 0 0 Ikt 4 087 4 116 8 750 4 803 31
Inventar g utstyr 1 958 2 000 2 000 2 062 Ny ungdmsskle g idrettshall 194 573 193 464 203 154 140 474 Kultur g fritid 1 535 1 500 1 500 1 201 Sentrumsutvikling 2 286 5 250 15 000 13 045 Veg g parkering 17 327 14 288 16 719 11 997 Vassdragsanlegg 902 824 0 423 Kmmunale bygg g eiendmmer 26 451 30 150 20 937 39 826 Psykiatribliger/aktivitetsbygg 1 994 3 000 24 500 0 Sæter gård 38 728 38 675 50 125 11 177 Krisesenter 133 0 0 1 604 Andre investeringer 749 1 049 600 536 T O T A L T (knti 3000:3501) 291 424 294 316 343 285 227 148 IKT Oppgradering av trådløs Internett-dekning i de kmmunale barnehager. Oppgradering av kabling ved utvalgte barnehager fr å imøtekmme dagens krav i frhld til bruk av digitale verktøy. Oppgradering g pprydding i svakstrømskablingen ved Vennersberg skle, fr å imøtekmme bruk av digitale verktøy. Anskaffelser av alt-i-ett-pcer til alle lærere høsten 2018. Fiberføring fra hvedbygg g til gymsalen ved Austmarka skle, fr å kunne gjennmføre eksamensavvikling, digital bruk i undervisning g tilrettelegge fr samlinger. Innkjøp av nytt rekrutteringssystem. Oppgradering av infrastruktur i Rådhuset i Kmmunestyresal g Lille festsal. Inventar g utstyr Investeringsprgrammet er gjennmført med følgende unntak: Teleskptribune til aula Rverud skle ble levert først i 2019 g er ikke med Inventaranskaffelser til Vennersberg skle er ikke gjennmført. Det er investert i ppgradering av Lille festsal i rådhuset Ny ungdmsskle Sklen med idrettshall ble ferdigstilt til sklestart i august. Sluttavregning blir ikke klar før i 2019. Kultur g fritid Investeringen ved Rådhus-Teatret til ppgradering av lydanlegg med Atms lyd Sentrumsutvikling 32
I Øvrebyen samarbeider Kngsvinger kmmune med Eidsiva nett g Eidsiva Brebånd med ppgradering av ledningsnettet. Hvedtrykket på investeringer på nytt veilys blir i 2019. Aktivitetsparken Strandprmenaden er ferdig prsjektert g lagt ut på anbud. Strgata Brugata er et samarbeidsprsjekt mellm Statens vegvesen g kmmunen. Prsjektet er frsinket da arbeidet med å krdinere alle små prsjektene til en større pakke har tatt lengre tid enn planlagt. Aktivitetsparken er ferdigprsjektert g lagt ut på anbud. Prsjektet ferdigstilles smmeren 2019 Veg g parkering Det er gjennmført større investeringstiltak på Bergeseter bru, Tmtavegen bru g Snarevegen ved Lierdammen etter at en tilstandsvurdering av bruene ble vurdert sm nødvendig å gjennmføre tiltak. Bæreiavegen mellm Utsiktvegen g Bæreiavangen er stikkrenner blitt skiftet ut, vegen er grøftet g det er gjennmført dypstabilisering av vegen. Asfaltering til Bæreiavangen utføres i 2019. Utskifting av kvikksølvpærer g ppgradering av strømskap med strømmålere pågår g videreføres i 2019. Det er gjennmført trafikksikkerhetstiltak på Langeland skle med veibelysning ved A.K.Blix veg etter tilskudd fra Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg. Asfalteres i 2019. Det er gså etablert ny gang- g sykkelveg mellm Jhan F. Schmidts veg g Ekrnvegen. Det er etablert «Kiss and ride»-plasser ved Amundheimen barnehage fr å bedre frhldene ved henting g levering av barn. Flere kmmunale vegstrekninger er ppgradert med nytt asfaltdekke. Det pågår større ppgradering av vann- g avløpsnettet i Øvrebyen hvr Kngsvinger kmmune samtidig ruster pp vegnettet. Dette har medført til merfrbruk i år i frhld til budsjettet da flere strekninger ble ppgradert enn pprinnelig planlagt. Vassdragsanlegg Oppgradering av pumpestasjnene på Rya g Rverud i samarbeid med NVE er ferdigstilt. Ne sluttfakturering gjenstår. Det pågår en revurdering av kmmunens fem damanlegg etter krav fra NVE. Psykiatribliger Bligene g aktivitetsbygg er ferdigprsjektert g entreprenør er kntrahert. Byggestart januar 2019. Kmmunale bygg g eiendmmer Gjemselund bane 1, utbedring av underlag fr kunstgresset på bane 1 er gjennmført. Rådhuset ppgradering, inntektsføring på prsjektet skyldes sluttppgjør med entreprenør. Kngsbadet, det er etablert nytt ventilasjnsanlegg i utleiedelen i Kngsbadet. Dette ble ferdigstilt i desember. Brandval skle, ENØK tiltak g ppgradering av fasader på Brandval skle ble påbegynt i nvember, ferdigstilles våren 2019. Rverud skle, det er gjennmført ppgradering av varme g ventilasjns anlegget, samt etablert Sæter Gård sentralt styresystem (SD anlegg). 33
Sæter gård, teknisk kjøregård er ferdigstilt med asfalt g flmbelysning. Bygging av nytt skyteanlegg fr PHS er igangsatt, g vil bli ferdigstilt februar 2019. Anlegget vil innehlde briefing/undervisningsrm, t stk 360 graders baner, en 50 m bane g en 100 m. Andre investeringsutgifter utver anleggsmidler Tilskudd til Kirkelig fellesråd Det er i 2018 gitt tilskudd til Kirkelig fellesråd på til sammen kr. 600.000,-. Dette gjelder tilskudd til navnet minnelund med kr. 100.000,- samt til brannsikring med kr. 500.000,-. Det var besluttet å gi et tilskudd til veilys til krematriet på kr. 300.000,-, men dette ble ikke utbetalt i 2018 g må justeres inn i 2019 budsjettet. Startlån Det er utbetalt m lag 57,1 mill. kr i startlån fr 2018. Disse utlånene er finansiert med lånepptak i Husbanken. Samlet utlån til startlån pr 31.12.2018 utgjør 248,5 mill. kr. Til sammen er det mttatt avdrag på utlån/startlån med til sammen ca. 16,8 mill. kr fra låntakere. Videre har kmmunen nedbetalt rdinære avdrag til Husbanken på startlån med m lag 12,1 mill. kr. Egenkapitalinnskudd Det er innbetalt 4,2 mill. kr i egenkapitalinnskudd til KLP fr fellesrdningen g sykepleierrdningen, dette i tråd med budsjettramme. 34
10. Interkmmunalt samarbeid Type samarbeid Deltakere Frmål Interkmmunale selskaper Glåmdal interkmmunale Vann g Avløp IKS (GIVAS) Glåmdal interkmmunale brannvesen IKS (GBI) Glåmdal interkmmunale Vksenpplæring IKS (GIV) Glåmdal sekretariat IKS Kmmunene Kngsvinger, Grue, Nrd-Odal g Eidskg Kmmunene Kngsvinger g Grue Kmmunene Kngsvinger, Sør Odal, Eidskg, Grue, Nrd-Odal, Våler g Hedmark fylkeskmmune Kmmunene Kngsvinger, Åsnes, Grue, Eidskg, Nrd- Odal, Sør-Odal g Våler Utvikling, vedlikehld g drift av kmmunaltekniske anlegg innenfr vann- g avløpssektren. Oppgaver knyttet vegvedlikehld. Mttak av hageavfall. Kngsvingers andel vann g avløp: selvkst Kngsvinger andel hageavfall: selvkst Kngsvingers andel veg g utemråder: 7,3 mill. kr. Effektiv g samfunnsmessig drift av tjenester i henhld til lv m vern mt brann, eksplsjn g ulykker med farlige stffer, samt i frhld til brannvesenets redningsppgaver i henhld til lv m brann g eksplsjnsvern Kngsvingers andel: 18,5 mill. kr. Effektiv utvikling av tjenestetilbudet g drift av et ressurs- g kmpetansesenter fr vksenpplæring på tvers av kmmuner i Glåmdalsreginen. Kngsvingers andel: 12,7 mill. kr. Utøve en felles sekretariatsfunksjn fr kntrllutvalgene i kmmunen. Kngsvingers andel: 0,4 mill. kr. 35
Vertskmmunesamarbeid etter kmmunelven Krisesenter Kmmunene Kngsvinger, Grue, Eidskg, Nrd-Odal, Sør-Odal g Åsnes Interkmmunal legevakt Kmmunene Kngsvinger, Grue, Eidskg, Nrd-Odal g Sør-Odal Øyeblikkelig hjelp - døgnplasser Interkmmunal veterinærvakt Reginalt innkjøp i Kngsvingerreginen (RIIK) Kngsvinger g Eidskg kemnerkntr Hedmark revisjn Iks Glåmdal interkmmunale renvasjn Iks (GIR) Kmmunene Kngsvinger, Grue, Eidskg, Nrd-Odal g Sør-Odal Kmmunene Kngsvinger, Grue, Eidskg, Nrd-Odal, Sør-Odal g Åsnes Kmmunene Kngsvinger, Grue, Sør Odal, Nrd Odal, Åsnes g Våler Kmmunene Kngsvinger, Eidskg, Grue, Nrd Odal g Sør Odal Kmmunene Eidskg, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kngsvinger, Løten, Nrd Odal, Ringsaker, Stange, Str- Elvdal, Sør Odal, Trysil, Våler, Åmt g Åsnes g Hedmark Fylkeskmmune Kmmunene Eidskg, Sør Odal, Nrd Odal g Kngsvinger Interkmmunalt tilbud til persner sm er utsatt fr vld eller trusler m vld i nære relasjner. Kngsvingers andel: 1,7 mill. kr. Sikre en effektiv drift g sikre innbyggerne et størst mulig fagmiljø i frbindelse med legevakttjenester. Kngsvingers andel: 4,0 mill. kr. Kmmunen har plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnpphld. Plikten skal kunne gjelde fr de pasientgrupper sm kmmunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte msrg til. I all hvedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdmmer sm med frverring av sin tilstand, kan få en på frhånd kjent g avtalt behandling. Tilbudet skal være bedre eller like gdt sm et alternativ tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kngsvingers andel: 4,7 mill. kr. Sikre en effektiv drift g ha et gdt veterinærtilbud til innbyggerne. Samarbeidsavtale inngått med Kngsvinger veterinærklinikk sm er delegert ansvaret fr å etablere en vaktrdning sm sikrer innbyggerne et tilpasset tjenestetilbud. Kngsvingers andel: 0 Sikre et gdt fagmiljø g effektiv ressursbruk fr frvaltning av ffentlige innkjøp Kngsvinger andel: 0,4 mill. kr. Sikre et gdt fagmiljø med effektiv skatteinnkreving g arbeidsgiverkntrll Kngsvingers andel skatteinnkreving: 2,6 mill. kr. Kngsvingers andel arbeidgiverkntrll: 1,2 mill. kr. Hedmark Revisjn IKS er en samfunnsansvarlig, uavhengig revisr med fkus på å bedre frvaltningen i kmmunal sektr. Vår primærppgave er å revidere kmmuneregnskapene fr de flkevalgte i eierkmmunene. Gjennm vår erfaring g kmpetanse skal vi være en støttespiller g veileder fr kmmunene, slik at frvaltningen skjer innenfr de til enhver tid gjeldene rammer g lvverk. Hedmark Revisjn IKS skal bidra til å trygge en effektiv g trverdig kmmunal virksmhet Kngsvingers andel: 7,5 %, 2,0 mill. kr Selskapet har ansvaret fr renvasjnsrdningen i de fire kmmunene. Kmmunene vedtar g fakturerer renvasjnsgebyret. Kngsvingers andel: selvkst 36
11. Internkntrll Kmmunens internkntrll skal sikre: Kvalitetssystem Kmmunen har et elektrnisk kvalitetssystem. Målet med et kvalitetssystem er å kunne drive med kntinuerlig frbedring g leve pp til målet m å være en lærende rganisasjn. Kvalit etssystemet gir ledere på alle nivåer mulighet til å drive innvasjn gjennm mttatte frbedringsfrslag g tilbakemeldinger m uønskede hendelser g avvik. Nedenstående figur viser er det er et økende antall meldinger fr hvert år. M E L D I N G E R I K VALI TE TS S YS TE M E T 2016 2017 2018 1 411 1 219 1 044 1 013 767 755 126 49 14 1 1 17 16 10 TO TAL T AN TAL L M E L D I N G E R AN TAL L L U K K E D E M E L D I N G E R AN TAL L M E L D I N G E R T I L B E H AN D L I N G AN TAL L N YE M E L D I N G E R AN TAL L AVV I S TE M E L D I N G E R I 2018 er det ttalt registrert 1411 meldinger, g av disse utgjør Frbedringsfrslag (37), Merknader (384), Avvik tjenestekvalitet (737), Avvik Infrmasjnssikkerhet (31) g Avvik HMS (220). Frtsatt er det innenfr kmmunalmråde helse - g msrg det er flest meldinger, men det er et stadig økende antall innenfr andre kmmunalmråder. Risikvurderinger Risikanalyser blir gjennmført ved alle større prsjekter i kmmunen. Innenfr prgrammet digitale Kngsvinger følges risikaspektet pp kntinuerlig av prgramledelsen g p rgramstyret. Frmalisering 37
Kmmunen har utarbeidet verrdnede retningslinjer sm er vergripende i frhld til kmmunalmrådene bl.a gjennm delegeringsreglement, øknmireglement, etiske retningslinjer g verrdnet arbeidsgiverplitikk. Kntrllaktiviteter Daglig gjennmføres det kntrllaktiviteter i linja i henhld til krav satt i lv g frskrift fr kmmunalmrådet. Det er pprettet revisjnssirkler g interne revisjner innenfr mange mråder. 38
Sykefraværet i 2018 hadde et årsgjennmsnitt på 7,7 % g var det laveste nensinne. Det er betydelige utfrdringer med å rekruttere sykepleiere. Situasjnen er ne bedre når det gjelder lærere, men bemanningssituasjnen i sklene er preget av at mange er i utdanning. Gjennmsnittlig stillingsstørrelse øker, g det er psitive trender i Helse g msrg ved at flere jbber heltid g i høye stillingsbrøker. 12. Likestillingsredegjørelse Kmmunen er pålagt å avgi en årlig tilstandsrapprt m likestilling mellm kjønnene i egen rganisasjn. I tillegg skal kmmunen sm arbeidsgiver rapprtere m planlagte g gjennmførte tiltak på grunnlag av kjønn, etnisitet g nedsatt funksjnsevne. Samtlige rapprter er pr 31.12.2018. Generell kjønnsbalanse Tabellen viser kjønnsbalansen i prsent blant kmmunens ansatte ttalt g fr tjenestemrådene. 2015 2016 2017 2018 M K M K M K M K Kngsvinger kmmune 20 80 19 81 20 80 20 80 Administrasjnen 24 76 23 77 28 72 23 77 Samfunn 37 63 38 62 41 59 41 59 Skler g PPT 27 73 27 73 26 74 26 74 Barnehager 0 100 0 100 1 98 1 99 Helse g msrg 10 90 11 89 12 88 13 87 20 av 100 medarbeidere er menn. Kjønnsbalansen har variert lite ver tid g er i tråd med situasjnen i andre kmmuner, men er en utfrdring når det gjelder å gjenspeile beflkningssammensetningen, slik intensjnen er. Kjønnsbalanse ledere Tabellen viser kjønnsbalansen i prsent på de ulike ledernivåene i rganisasjnen. 2015 2016 2017 2018 Ledernivå M K M K M K M K Rådmannsteam 28 72 25 75 25 75 14 84 Enhetsledere 32 68 41 59 43 57 38 63 Teamledere 24 76 26 74 33 67 26 74 39
Andelen menn er generelt høyere i ledergruppene enn i rganisasjnen fr øvrig, g den beveger seg relativt lite ver tid. Kvinnene dminerer imidlertid i alle ledergrupper g mest i rådmannens ledergruppe. Utdanning g kjønn Tabellen viser kjønnsfrdelingen innenfr ulike utdanningsnivåer. Det er lite utvikling ver tid, brtsett fra at andelen menn øker i gruppa uten fagutdanning. Utdanningsnivå 2015 2016 2017 2018 M K M K M K M K Uten fagutdanning 18 82 19 80 23 77 25 75 Med fagutdanning 14 86 13 87 15 85 15 85 Høyere utdanning/øvrige 19 81 20 80 19 81 18 82 Høyere utdanning/undervisning 29 71 29 71 30 70 30 70 Likelønn Lønn er en viktig indikatr på likestilling. Fra 2017 er lønnsdannelsen utelukkende lkal fr alle ledernivåer g kan styres av arbeidsgiver. Tabellen viser utviklingen av gjennmsnittlig årslønn fr menn g kvinner på ulike ledernivåer. Rådmannens lønn er ikke med i statistikken. Stillingstype 2012 2016 2017 2018 M K I menns favør M K I menns favør M K I menns favør M K I menns favør Rådmannsteam 683 703-871 829 5 % 898 858 5 % 930 890 4 % Enhetsledere 646 604 7 % 767 702 9 % 786 732 7 % 799 752 6 % Teamledere 506 475 6 % 575 520 10 % 577 540 7 % 594 557 7 % Lederlønn fastsettes med utgangspunkt i ledernivå, stillingens kmpleksitet g ansvar. Sentrale kriterier fr videre lønnsutvikling er ppnådde resultater g utøvelse av lederskap. Det er adgang til å vektlegge rganisatriske endringer g behv fr å behlde kvalifisert arbeidskraft. Statistikken viser at det er små, men tydelige lønnsfrskjeller mellm mannlige g kvinnelige ledere på alle ledernivåer. Fr rådmannsteamet er lønn knyttet til både stillingstype g individuell vurdering. Enhetene er svært frskjellige når det gjelder størrelse g kmpleksitet, g dette er én av årsakene til at enhetslederne sm gruppe har ulik lønn. Årslønna til teamledere bygger på vedkmmendes utdanningskmpetanse g ansiennitet, frdi teamledere deltar i rdinær tjenesteprduksjn i en 40
del av sin stilling. Frskjeller i utdanning gjør at det er større individuelle lønnsfrskjeller mellm teamlederne enn mellm øvrige ledere. Det sm påvirker lønnsdannelsen fr ledere mest, er nyrekruttering. Nyansatte ledere får fte høyere lønn enn de sm er i rganisasjnen. Dette kan skyldes utfrdringer med å rekruttere ønsket kmpetanse. Lønnsfrskjellene mellm ledere vurderes sm frsvarlige, g situasjnen kan frt snu ved nyrekruttering g ved lkale lønnsfrhandlinger. Heltidskultur Kngsvinger kmmune er på linje med landet fr øvrig når det gjelder gjennmsnittlig stillingsstørrelse fr kmmunen sm helhet. De største utfrdringene med deltidsansatte g manglende heltidskultur ligger imidlertid i Helse g msrg. Tabellen viser frdeling g utvikling av stillingsstørrelser i Helse g msrg i 2017 g 2018. Stillingsstørrelse 100 % 80-99 % 50-79 % 20-49 % <19 % 2017 2018 Antall ansatte 167 169 155 56 32 Andel ansatte 29 % 29 % 27 % 10 % 6 % Antall ansatte 194 188 144 55 20 Andel ansatte 32 % 31 % 24 % 9 % 3 % Utvikling 2017-2018 +16 % +11 % -7 % -2 % -38 % Statistikken viser en tydelig trend. Fra 2017 til 2018 er det 16 % flere sm jbber i 100 % stillinger, g 11 % sm flere sm jbber i høyere deltidsstillinger. Andelen ansatte sm jbber i lavere deltidsstillinger synker. De sm jbber i stillinger på under 20 % er utelukkende ansatte i helgestillinger, g dette er fr en str del studenter sm kmbinerer stillingen med studier. Utviklingen skyldes bevisst arbeid med rganisering g arbeidsplaner. Utfrdringene med å rekruttere sykepleiere har gså ført til ny praksis når det gjelder utlysning av hele stillinger, sm nå er hvedregelen. Persnalplitiske satsninger Kmmunen har målrettede persnalplitiske satsinger innenfr kmpetanseutvikling g lederutvikling. Kmpetanseutvikling gir lønnsmessig uttelling på alle kmpetansenivåer. Knkrete satsinger: Lærlinger: Kmmunen skal frdble sitt lærlinginntak fram mt 2020, g målet er 2 lærlinger pr 1000 innbyggere, sm tilsvarer ca 36 lærlinger. Kmmunen hadde i 2018 25 lærlinger, g inntaket øker hvert år. Samtidig er gså flere lærlinger enn før sm drpper ut i løpet av læretida, g dette frsinker pptrappingen. 41
Fagutdanning: 12 % av kmmunens 1257 ansatte er uten fagutdanning. Kmmunen legger til rette fr at disse får ta fagutdanning gjennm terikurs g praksis. Delkmpetanse fr den sm ikke tar fagbrev gir lønnskmpensasjn. Kmmunen vil gså ta i bruk den nye rdningen «Fagbrev på jbb» sm er en ny type lærlingrdning fr kmmunens egne ansatte. Videreutdanning: Strategiske kmpetanseplaner gir økt mulighet til kmpetanse- g lønnsutvikling fr fagarbeidere g høyskleutdannede i kvinnedminerte tjenestemråder (helse-msrg g ppvekst). Fr kmmunalmrådene er et utarbeidet målrettede kmpetanseplaner i tråd med nasjnale satsinger. Lederutvikling: Kmmunen har egen lederutviklingsstrategi g flere interne lederpplæringg utviklingstiltak. Lederutvikling med spesielt fkus på endringsledelse, frnyelse g digitalisering vil stå sentralt i årene sm kmmer. Kjønnsbalanse: I alle stillingsutlysninger ppfrdres menn til å søke der de er i mindretall, g det gjennmføres mderat kjønnskvtering ved ansettelser. Kjønnsbalansen i kmmunen tilsvarer den i andre nrske kmmuner. Heltidskultur: Alternative arbeidstidsrdninger g systematisk økning av stillinger ved ledighet har i nen grad gitt resultater. Kmmunen har nå vedtatt særskilte målsettinger fr å redusere antall deltidsansatte g øke gjennmsnittlig stillingsstørrelse i Helse g msrg. Verdsetting: En rekke nye lønnsmessige virkemidler er etablert fr å rekruttere nyutdannede g verdsette videreutdanning. Kmmunens lønnssystem gir uttelling fr videreutdanning av ulik mfang. Dette kmmer ansatte i typiske kvinneyrker spesielt til gde, da det har vist seg at kvinner i gjennmsnitt tar krtere videreutdanninger enn menn. Tiltak rettet mt etnisitet Følgende frmulering ved utlysing av ledige stillinger er i bruk: «Kngsvinger kmmune ønsker å gjenspeile beflkningen fr øvrig g være en mangfldig rganisasjn g ppfrdrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, etnisitet eller funksjnsevne.» Enkelte av kmmunens ansattgrupper tilbys pplæring i grunnleggende ferdigheter i samarbeid med vksenpplæringssenteret. Det blir årlig arrangert rasismefri dag i regi av kmmunens biblitek. Kmmunen tilbyr språkpraksisplasser innenfr intrduksjnsrdningen fr innvandrere g har et nært samarbeid med NAV m dette. Tiltak rettet mt nedsatt funksjnsevne Kmmunen har et system fr å ivareta medarbeidere sm ikke lenger kan stå i pprinnelig stilling av helsemessige årsaker g vurdere m det er mulig med mplassering i annen stilling. 42
Kmmunen vil frtsette å være seg sitt samfunnsansvar bevisst g frtsette å gi arbeidspraksis persner med nedsatt funksjnsevne samarbeid med Nav. Kngsvinger, 31.mars 2019 Gry Sjødin Neander Rådmann Malin Westby Skglund Øknmisjef 43