2 ØKONOMISKE VURDERING/KOMMENTARER REGNSKAP Generelt Resultatvurderinger Driftsregnskap...

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2014

2 2 ØKONOMISKE VURDERING/KOMMENTARER REGNSKAP Generelt Resultatvurderinger Driftsregnskap Investeringer Balanse Avviksversikt Driftsregnskapet Arbeidsgiverperspektiver INTERNKONTROLL ETIKK HMS- ARBEIDET I HADSEL KOMMUNE Heltid/deltid SEKTORER STAB OG STØTTE Organisasjn Mål g resultatvurdering Øknmi INTERNKONTROLL OPPVEKSTSEKTOREN Organisasjn Endringer i årsverk Mål g resultatvurdering Øknmi SEKTOR HELSE OG OMSORG Organisasjn Endringer i årsverk Mål g resultatvurdering

3 3.3.4 Øknmi NAV HADSEL Organisasjn Endringer i årsverk Mål g resultatvurdering Øknmi Medarbeiderundersøkelse Brukermedvirkning KULTUR OG KOMMUNIKASJON Organisasjn Endringer i årsverk Mål g resultatvurdering Øknmi Avviksanalyse TEKNISK SEKTOR Organisasjn Endringer i årsverk: Mål g resultatvurdering Øknmi

4 2 ØKONOMISKE VURDERING/KOMMENTARER 2.1 REGNSKAP Generelt Gjennm den øknmiske analysen redegjør vi fr utviklingen i kmmunens øknmi med grunnlag i de transaksjner sm er registrert i 2014-regnskapet. Analysen tar utgangspunkt i hvedstørrelser g sentrale nøkkeltall fra regnskapet. Kmmunens regnskap består av driftsregnskap, investeringsregsregnskap g balanseregnskap samt øknmiske versikter g nter Resultatvurderinger Hadsel kmmunes regnskap fr 2014 er gjrt pp med et merfrbruk på 24,040 mill. krner etter at vedtatte verføringer til investeringsregnskapet på 2,742 mill. krner er strøket i henhld til regnskapsfrskriftene. Merfrbruket kan i hvedtrekk frklares med en del ekstrardinære utgifter til barnevernet, private barnehager. Disse ekstrardinære utgiftene utgjør imidlertid ikke alene hele merfrbruket. Det er betydelige budsjettverskridelse på en rekke driftspster. Spesielt gjelder dette helse- msrg g ppvekstsektr. Merfrbruket skal iflg. kmmunelven dekkes inn i løpet av 2015/2016 g vil bety en betydelig mdispnering/innsparing i frhld til vedtatt årsbudsjett fr 2015 g øknmiplan. I tillegg medfører merfrbruket en svekket likviditet sm må kmpenseres med kassekredittlån/likviditetslån. Den kmmunale tjenesteprduksjn (resultatenhetene) har et samlet merfrbruk på 19,5 mill. krner. Selv m merfrbruket kun er 4,12 % av de samlede utgifter utgjør dette 85 % av kmmunens samlede underskudd fr Avvik på de enkelte ansvar fremgår av nedenstående tabell, samt under sammendrag av sektrens årsberetning. Tap på krav er bkført med en utgift på 2,6 mill. krner, etter en nøye gjennmgang av kmmunens frdringer. Den største enkeltpsten er utbyttekrav mt et kmmunalt fretak (Hadsel Eiendm KF) på 1,5 mill. krner sm er avskrevet. Videre er refusjnskrav på sykepenger avskrevet med kr ,52. Investeringsregnskapet er i 2014 avsluttet med et verskudd på 3,738 mill. krner. Dette gjelder merinntekter på salg av bligtmter/frretningstmter g bygningsmasse. 4

5 2.1.3 Driftsregnskap 1000 kr Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Skatt på inntekt g frmue Eiendmsskatt Rammet ilskudd Andre inntekter g ff. tilskudd Sum driftsinntekter Driftsutgifter BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteutgifter Renteinntekter g utbytte Avdrag på lån Utlån (nærings- g ssiallån) Mttatte avdrag på utlån Nett rente/avdragsutgifter Avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Nett avsetninger/bruk avsetninger Bruk til finansiering av utgifter i investeringsregnskapet Bruk av tidl. års mindrefrbruk Dekning underskudd tidl. år RESULTAT Driftsinntekter g utgifter, eksterne finanstransaksjner g resultat Kmmunens driftsinntekter består av: - Frmues-, inntekts- g eiendmsskatteinntekter - Rammetilskudd fra staten - Refusjner, tilskudd, brukerbetalinger med mere Driftsinntektene økte med 13,144 mill. krner i frhld til 2013 g skyldes i all hvedsak økt rammetilskudd. Kmmunens driftsutgifter består av: - Lønn g ssiale utgifter - Kjøp av varer g tjenester - Tilskudd til andre, verføringer g avskrivinger Driftsutgiftene økte med 10,222 mill. krner sm har sammenheng med økte lønnskstnader sm alene økte med 12,3 mill. krner. 5

6 Brutt driftsresultat Differansen mellm driftsinntekter g driftsutgifter er brutt driftsresultat g er det beløp kmmunen har til rådighet til dekning av nett finanskstnader g investeringer/avsetninger. Brutt driftsresultat fr 2014 ble på minus 13,138 mill. krner. Nett driftsresultat En frutsetning fr at en kmmunes øknmi skal utvikle seg tilfredsstillende er balanse mellm utgifts- g inntektsvekst samtidig sm en klarer å ppretthlde et nett driftsresultat av en viss størrelse. Iflg. Teknisk beregningsutvalg er det anbefalt et nivå på handlefriheten (nett driftsresultat) på minimum 3 % av driftsinntektene. Resultatbegrepet regnes sm en av de viktigste indikatrene fr øknmisk balanse, g viser kmmunens øknmiske handlefrihet. Nett driftsresultat fr Hadsel i 2014 er på minus 18,127 mill. krner, dvs. -3,04 % av driftsinntektene. Resultatet må betraktes sm særdeles urvekkende. Skatteinngang g rammeverføringer Skatter g rammetilskudd er kmmunens viktigste inntektskilder med til sammen 424,3 mill. krner. Dette utgjør 70,9 prsent av kmmunens samlede driftsinntekter i Rammetilskuddet økte i frhld til 2013 med 18,2 mill. krner. I frhld til vedtatt budsjett, er rammetilskuddet 13,7 mill. krner høyere. Skatteinntektene på inntekt g frmue viser en nedgang i frhld til 2013 på 4,5 mill. krner. Eiendmsskatten er bkført med en inntekt på 7,7 mill. krner. 6

7 Rammet ilskudd g skatteinntekter Mill. kr ,9 227,1 241,4 259, ,4 125,2 155,9 135,9 171, ,8 160,6 161, Rammetilskudd Skatteintekter Skatte- g rammetilskuddsgrad Skatte- g rammetilskuddsgraden err frhldet mellm summen av skatteinntektene g rammetilskudd g driftsutgiftene eksklusive kapitalutgiftene. J lavere skatte- g rammetilskuddsgraden er, dest mer avhengig blir kmmunen av andre inntekter 7

8 Skatte- g rammetilskuddsdekningsgraden viser hvr str betydning disse frie inntektene har fr finansieringen av den løpende virksmhet. Dekningsgraden i 2014 er på 70,9 %, dette er en økning på 1,2 % sett i frhld til Fndsbehldning krner Dispsisjnsfnd Ubundne inv. Fnd Bundne driftsfnd Bundne inv. Fnd Sum I 2014 er det avsatt til sammen 17,409 mill. krner, mens det er frbrukt fndsmidler på til sammen 6,124 mill. krner, en nett avsetning på 11,285 mill. krner. Bundne driftsfnd er økt med nett kr 5,897 mill. Avsetningene gjelder tilskudd til driftstiltak sm ikke ble gjennmført/avsluttet i Sm følge av diff. mellm bkført fndssald g gjennmførte etterkalkyler er selvkstfndene krrigert med følgende beløp: Vannfnd tilført med kr ,- Avløpsfnd tilført med kr ,- Slamfnd redusert med kr ,- Jf. nte 12. Avsetning til ubundet investeringsfnd på kr ,- gjelder udispnert merinntekt på investeringsregnskapet fr

9 2.1.4 Investeringer 1000 kr R-2014 B-2014 R-2013 B Fellesprsjekter/ administresjn Sektr skle/barnehager Sektr helse/ ssial/ msrg Sektr kultur/idrett Teknisk sektr Finanstransaksjner Sum investeringer i anlegg Kjøp av aksjer/andeler (egenkapitalinnskudd) Dekning tidl. års negativ likviditetsreserve Dekning av tidl. års merfrbruk Etablering-/utbedringslån Adrag frvaltningslån Avsatt til ubundne investeringsfnd Avsatt til bundne investeringsfnd Sum andre investeringsutgifter Sum investering Finansiert slik: Lånemidler Bruk av tidl. Udispnert Tmtesalg/salg høysklesentret Salg av aksjer g andeler Renteinntekter, utbytte eieruttak -1 Overføring fra drift Bruk av likviditeten (utlån) Refusjner Statstilskudd Overføringer Bruk av fndsmidler Mttatte avdrag på utlån Interne verføringer Sum finansiering Resultat

10 Investeringer de siste 7 årene i anlegg g prsjekter Mill. kr. Mill. kr ,1 71,3 64,7 63,4 46,8 30, I 2014 ble det investert fr til sammen 83,1 mill. krner inklusive utlån av startlån på 8,076 mill. krner, egenkapitalinnskudd i KLP på 1,450 mill. krner g avsetning til investeringsfnd på 1,798 mill. krner (Innbetalt avdrag på startlån). I frhld til vedtatt budsjett på 87,7 mill. krner er det et avvik på 4,6 mill. krner. De største avvikene er mbygging i rådhuset til tannhelsekntrer sm ikke ble påbegynt i Investeringsregnskapet er avsluttet med et verskudd på 3,738 mill. krner, sm gjelder økte salgsinntekter på bligtmter/frretningstmter g salg av bygningsmasse. Det vises fr øvrig til nte 9, der nærmere detaljer m de enkelte investeringsprsjekter vil fremgå, samt versikt ver den ttale finansieringen. 10

11 2.1.5 Balanse Balansen viser kmmunens bkførte eiendeler, gjeld g egenkapital samt memriaknti fr ubrukte lånemidler pr Utviklingen i balansen ver tid er interessant fr å kunne bedømme kmmunens likvide stilling m.m krner Omløpsmidler Kasse, pstgir, bank Krtsiktige frdringer Aksjer g andeler Premieavvik Sum mløpsmidler Anleggsmidler Aksjer g andeler Utlån Utstyr, maskiner Faste eiendmmer g anlegg Pensjnsmidler Sum anleggsmidler Sum eiendeler Krtsiktig gjeld Langsiktig gjeld: 0 Lånegjeld Pensjnsfrpliktelser Sum gjeld Egenkapital Fnd Ikke dispnert verskudd i driftsregnskapet 0 Ikke dispnert verskudd i investeringsregnskapet Regnskapasmessig merfrbruk Likviditetsreserve 0 Endring regnskapsprinsipper Kapitalknt Sum egenkapital Sum gjeld g egenkapital Eiendeler Omløpsmidlene utgjør kmmunens likvide behldning (bankinnskudd g fndsmidler), samt krtsiktige plasseringer g krtsiktige frdringer. Omløpsmidlene er redusert i frhld til 2013 med 15,2 mill. krner. Kasse/bankinnskudd er redusert med 31,1 mill. krner mens krtsiktige frdringer er redusert med kr. 21,9 mill. krner. Akkumulert premieavvik på pensjnskstnadene er økt med 13,5 mill. krner til 41,793 mill. krner. Premieavviket skal nedbetales (utgiftsføres) ver henhldsvis 10/7 g4 år. Verdien på anleggsmidlene har økt med 95,3 mill. krner g gjelder både verdi av årets investeringer i fast eiendm g i økte pensjnsmidler. 11

12 Egenkap pital g gjeld Kmmune ns langsiktige gjeld kan deless inn i t grupper: pensjnsfrpliktelse g lånegjeld, g utgjør til sammen 1277 mill. krner, en økning fra 2013 på 82 mill. krner. Kmmunens beregnede pensjnsfrpliktelser er økt med 42,,3 mill. krner til 877,660 mill. krnerr g er den frhldsmessige andel av nåverdien av fremtidige pensjnsut tbetalinger sm er pptjent av de ansatte. Lånegjelde en er økt med 38,9 mill. krner fra 2013 til 399,428 mill. krner. Økningen skyldes nye lånepptak på 60,250 mill. krner, mens det er e nedbetalt på eksisterende gjeld med 21,264 mill. krner. Lånegjelde en er eks. lånegjelden til de kmmunale fretak sm s til sammen er på 212,435 mill. krner. Hadsel kmmune sm knsern har således en samlet lånegjeld på 611,863 mill. krner. Utvikling av lånegjeld de siste 7 årene Lånegjeld pr. innbyggerr krner

13 Arbeidskapital g likviditet Omløpsmidler fratrukket krtsiktig gjeld = Arbeidskapital Arbeidskap. I % av driftsinntekter 2,6 10,2 12,4 15,1 12,7 9,3 6,8 Krr. Fr ubrukte lånemidler 1) 0,4 1,4 3,1 4,0 3,9 0,5 2,64 1) Bør være 8 10% Likviditetsgrad 1 0,27 0,73 0,81 0,88 0,83 0,46 0,11 Likviditetsgrad 2 krr. Fr ubrukte lånemidler 2) 0,11 0,11 0,14 0,11 0,2 0,18 0,53 2) Bør være større enn 1 Arbeidskapitalen defineres sm differansen mellm mløpsmidler g krtsiktig gjeld, g er et uttrykk fr kmmunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale frpliktelsene etter hvert sm de frfaller. I en sunn kmmuneøknmi bør arbeidskapitalen utgjøre minst 8 10 % av driftsinntektene. Hadsel kmmune ligger ved utgangen av 2014 på 6,7 %. Så lenge en str del av arbeidskapitalen består av ubrukte lånemidler, er den reelle arbeidskapitalsituasjnen ikke så sterk sm frhldstallet gir uttrykk fr. Krrigert fr ubrukte lånemidler utgjør arbeidskapitalen minus 2,64 % av driftsinntektene. Likviditetsgraden er et annet viktig nøkkeltall sm gir uttrykk fr frhldet mellm de mest likvide midler (kasse, bank) g den krtsiktige gjelden, g viser i hvr str grad kmmunen er i stand til å innfri den krtsiktige gjelden. Dersm den krtsiktige gjelden er lik de mest likvide midlene, er likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør være større enn 1 fr å sikre seg en frsvarlig drift. Likviditetsgraden fr 2014 er på 0,11. Krrigert fr ubrukte lånemidler blir likviditetsgraden minus 0,53. Tabellen venfr viser tydelig at kmmunens likviditet på langt nær har vært/er tilfredsstillende g at ubrukte lånemidler i str grad er med på å ppretthlde en viss betalingsevne. 13

14 2.1.6 Avviksversikt Driftsregnskapet Kmmunens samlede driftsinntekter har i frhld til 2013 økt med 13,1 mill. krner sm har sammenheng med økt rammeverføring fra staten. I frhld til regulert budsjett fr 2014 er det en merinntekt på 23,455 mill. krner g skyldes i hvedsak det driftsmessige merfrbruk på 22,996 mill. krner sm regnskapsmessig inntektsføres fr å avslutte regnskapet i balanse. På utgiftssiden er økningen i frhld til 2013 på 10,2 mill. I frhld til vedtatt budsjett er merutgiftene 36,647 mill. krner der lønnsutgiftene utgjør 14,574 mill. krner g verføringskstnader utgjør et avvik på 25,745 mill. krner. Avviket på verføringskstnader berr i str grad på merkstnader til barnevern g tilskudd til private barnehager. Hvedans(T) R Opr. Bud 2014 Reg. bud 2014 R Støttefunksjner Oppvekstsektren NAV ssial Helse- g ssialtjenester Kultur Teknisk sektr Sum Alle sektrer ttalt viser et merfrbruk på til sammen 18,8 mill. krner. Merfrbruket er imidlertid 78,2 % av det samlede underskudd på 24,04 mill. krner, sm viser at tjenesteprduksjnen er fr høg. Avvik på kntnivå er til dels meget stre g skyldes både manglende budsjettjusteringer i løpet av regnskapsåret samt reelle budsjettverskridelser. Dette skaper prblemer både i frhld til budsjettkntrller g analysearbeidet. Oversikten under viser frdeling på hvedpste krner Hved pst Avvik budsjett regnskap Hvedpst(T) Beløp Budsjett Krner % 10 Lønn g ss utgifter ,6 11 Varer g tj. til kmm. tj.prd ,6 12 Varer g tj. til kmm. tj.prd ,8 13 Varer g tj. sm erst. k.tj.prd ,6 14 Overføringer ,7 15 Finansutg g fin.transaksjner ,9 16 Salgsinntekter ,1 17 Refusjner ,5 18 Overføringsinntekter ,4 19 Finansinntekter g fin.transaksjner ,0 Sum ,1 Den største utgiftspsten er hvedpst 10 lønn, sm utgjør en verskridelse på 13,6 mill. I denne sammenheng nevnes at det er en merinntekt i frhld til budsjettt på refusjn sykepenger på ca. 10 mill., slik at det nett er verskridelser på lønnspstene på til sammen 3,6 mill. Videre er det stre verskridelser på hvedpst 14 verføringer. 14

15 Dette utgjør kr. 24,2 mill. En del av dette skyldes feilbudsjettering, men de største verskridelsene er innen barnevern, g øknmisk ssialhjelp. Hvedpstene 11 g12, kjøp av varer g tjenester til kmmunal tjenesteprduksjn, har en besparelse i frhld til reg. budsjett på ca. 2,5 mill. Hvedpst 13, kjøp av varer g tjenester sm erstatter kmmunal tjenesteprduksjn, har en besparelse på 1,0 mill. Inntekter Kmmunens skatteinntekter g rammetilskudd ble samlet sett 7 mill. krner lavere enn budsjettert. Det er inntektsført ca 10. mill mer i sykelønnsrefusjner enn budsjettert. Det er fr øvrig stre avvik mellm regnskap g budsjett sm i hvedsak skyldes manglende budsjettreguleringer g gjør det vanskelig å frklare avvikene. 15

16 Hva ble pengenee brukt til Regnskape et viser at den relative frdelingen av utgiftspste er har endret seg ne de siste årene. Mer penger går til verføringer g tjenesteprduksjn utført av andre enn kmmunen n selv. Dette gjelder bl.a. verføring til private barnehager, verføring til felles barnevern i Vesterålen. Mer penger til private entreprenører i frhldd til vegvedlikehld.l.l. Relativt sett går nå mindre til lønn egne ansatte. 16

17 Frdeling på sektr Grafene ver viser brutt utgifter Dersm vi sammenlignerr regnskapstall fra 2005 med tall fra 2014 ser vi at både helse/msrgssektren g ppvekstsektren har hatt en økning relativt sett. Det betyrr at seksjn Støtte, kultur g teknisk t har fått en mindre andel av ttalptten. 17

18 2.2 Arbeidsgiverperspektiver INTERNKONTROLL Rådmannen har frtsatt hatt fkus på internkntrll i Temaet har vært ppe på flere ledermøter, g vi har gså vært gjenstand fr en frvaltningsrevisjn på mrådet. Rapprten viser str fremgang fra tidligere år, men det pekes frtsatt på en del felt sm kan bli bedre. Arbeidet med å lukke avvik er i full gang g vil frtsette inn i ETIKK Etiske retningslinjer er revidert på nytt i 2014, særlig med fkus på vår nye digitale hverdag med ssiale medier. Etisk refleksjn er gjenstand fr tema på flere ledermøter, g skal minimum årlig gjennmføres på persnalmøter HMS- ARBEIDET I HADSEL KOMMUNE Retningslinjer fr HMS Første halvår 2012 ble HMS-retningslinjer revidert. I det påfølgende ble det gjennmført pplæring av både ledere g vernembud, både ved hjelp av interne tiltak g eksterne frelesere. Fr at HMS skal ha et nødvendig fkus, er støtteansvar lagt på de ulike lederne med budsjettansvar. Dette innebærer at det ikke lenger vil være et budsjett fr alle HMStiltak på en sentral ptt. Den sentrale ptten vil i str grad kun dekke pplæring g avtalefestede tiltak fra vår bedriftshelsetjeneste. Elektrnisk registrering av risik- g sårbarhetsanalyser(ros) ble innført i 2012, g frberedelse til implementering av system fr elektrnisk avvikshåndtering er igangsatt. AMU AMU har hatt fire møter i Vernetjenesten Det har vært fkus på at alle vernembud g de ledere sm ønsker det skal få tilbud m grunnutdanning («40-timerkurset» ). Dette er gjrt, g med få unntak har nå alle den lvpålagte utdanningen. 18

19 Opplæring HMS «40-timerskurs» I regi av KLP g RKK: 5 vernembud g 3 ledere I regi av HMS senteret: Lederkurs Valg av nytt hvedvernembud Valgt av hvedvernembud g vara hvedvernembud i AMU 28/11-13 Valgt fr t år. Kmmunens hvedvernembud er frikjøpt i 20 % stilling. Hvedvernembud har fast kntrtid tirsdager med kntrsted på servicetrget. Elektrnisk avviksmelding Avviksmeldinger registreres g behandles elektrnisk i Kvalitetslsen. Her er gså dkumentmdulen tatt i bruk i løpet av I denne skal alle rutiner, regelverk g skjema fra hele rganisasjnen legges. Det gjenstår frtsatt en del dkumenter inn i mdulen, men det jbbes kntinuerlig med dette. Når dkumenter er lagt inn vil det gså kmme elektrnisk varsling fr revidering. ROS-analyser (risik g sårbarhetsanalyse) I det elektrniske avvikssystemet er det muligheter fr å gjennmføre ROS-analyser. Bedriftshelsetjenesten Hadsel kmmune kjøper bedriftshelsetjenester fra Univi AS. Sykefravær Hadsel kmmune har hatt et strt fkus på sykefravær g ppfølging av dette, gjennm sykefraværsprsjektet. Vi har fra hatt en betydelig nedgang i sykefraværet i frhld til tidligere år, men fra 2012 har det begynt å stige litt. Sykefravær har frtsatt et strt fkus g det arbeides med å få på plass en ny strategi fr sykefraværsarbeidet. Sykefraværet fr legemeldt g egenmeldt fravær i Hadsel kmmune var slik fr 2014: (fravær fr syke barn ikke med) Avdeling 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Hadsel 10,5 9,4 7,6 11,5 19

20 Snitt fr 2014 er 9,75 %. Likestilling Likestillingsarbeidet i Hadsel kmmune har i de siste år dreid seg mye m likelønn g satsning på å få øket stillingsprsenten fr ansatte med uønsket deltid. Fr framtiden ønsker rådmannen å fkusere på likestilling i en mer strategisk ramme, hvr Hadsel kmmune er tydelig på nen få, men viktige mråder hvr man ønsker en større likestilling i virksmheten. En nyere likestillingsrapprt bør være fundamentet fr en strategisk debatt rundt hvilke mråder kmmunen ønsker å fkusere på. Kjønnsfrdeling i rganisasjnen Pr har Hadsel kmmune 582 årsverk. Disse frdeler seg med 429 årsverk kvinner g 154 årsverk menn. Heltid/deltid Omregnet ttale antall årsverk til gjennmsnittlig stillingsstørrelse utgjør det fr kvinner 80 % g fr menn 82 %. 20

21 3 SEKTORER 3.1 STAB OG STØTTE Organisasjn Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte LED P-AVD HTV 1,5 3 1,5 3 1,9 3 HVO 0,2 1 0,2 1 0,2 0,2 IKT Ø-AVD 10, SIT 7,5 (8,3 fra sept.) 8 (10) 8,2 (7,3 fra nv.) 9 (8) 6 6 5,5 5,5 SUM 26, , ,6 27, Mål g resultatvurdering Sektr stab g støtte har de siste årene fkusert på å levere gde, indirekte tjeneste fr de øvrige sektrene. Samme fkuset har vært hldt gjennm Nen av de fkusmrådene sm det har vært gjennmført tiltak på er: innfasing av ROS-mdul, implementering av avvikshåndteringssystem, gjennmført en rekke kurs rettet mt internkntrll, interne kurs med fkus på internkntrll, digitalisering av arkiver, styrking av innkjøpstjenesten, sv. Med andre rd har rådmannen hatt et tydelig fkus på internkntrll. I tillegg har sektren allerede signalisert at de ønsker å se nærmere på å ta i bruk en ny spørreundersøkelse i hvr gså stab g støttefunksjner kan evalueres Øknmi R 2012 R 2013 R 2014 B 2014 Avvik Sum utgifter Sum inntekter Nett utgift Avviksanalyse Sektr stab g støtte inkl. rådmannens ansvarsmråde hadde et samlet psitivt avvik i 2014 på 4,3 mill. krner. Dette skyldes i hvedsak t frhld. I frbindelse med kjøp av aksjer i Bømyra Eiendm AS, fr et mstillingsprsjekt, fikk kmmunen verført 2,5 mill. fra fylkeskmmunen. I tillegg er det inntektsført 2 mill. i erstatning i frbindelse med underslagssak. 21

22 Det er ellers å bemerke at det er avskrevet 1,248 mill. krner sm tap på krav, sm er bkført på øknmiavdelingen INTERNKONTROLL Rådmannen har sm tidligere nevnt hatt et tydelig fkus på internkntrll i I løpet av 2014 har en del viktige grunnpilarer fr internkntrllen kmmet på plass. ROS-mdul g avvikshåndteringssystem er allerede nevnt. Det har gjennm 2014 vært arbeidet med innfasing elektrniske timelister g reiseregninger. Dette arbeidet er ikke ferdigstillt, men når det er på plass vil det lette persnalfrvaltningen g heve kvaliteten, men gså sikre en langt bedre kntrll med en av de aller viktigste ressursene i vår virksmhet. Gjennm året har rådmannen gjennmført flere ledermøter, hvr alle ledere har vært innkalt. Internkntrll har vært en gjenganger på disse ledermøtene. Lederne har gså hatt flere kurs sm er rettet mt internkntrll. Rådmannen vurderer det sm svært viktig g psitivt at man har klart å gjennmføre en rekke tiltak rettet mt en styrket internkntrll, g vil sørge fr at den psitive trenden frtsetter inn i

23 3.2 OPPVEKSTSEKTOREN Organisasjn Enhet Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Sektradministrasjn 5,5 5,5 5,2 5,7 Stkmarknes skle 60,1 60,1 60,6 60,8 Melbu skle 64,4 59,4 58,0 58,0 Sandnes skle 25,0 23,7 23,4 25,2 Innlandet skle/b.hage 12,1 11,5 8,5 7,8 Strønstad skle/b.hage 11,0 11,5 11,7 11,0 IBOS/Hadsel VO 15,5 10,5 6,5 5,4 Stkmarknes 11,3 11, barnehage Søndre barnehage 14,1 14,6 14,6 13,6 Melbu barnehage 12,7 13,1 12,1 13,4 SUM 231,7 221,2 200,6 200, Endringer i årsverk Oversikten viser at antallet årsverk innenfr ppvekstsektren har en samlet nedgang på ca. 30 årsverk fr periden Reduksjnen kan i hvedsak føres tilbake til de største grunnsklene, virksmhetsverdragelsen/nedleggelsen av Stkmarknes barnehage g avviklingen av IBOS. Frtsatt utgjør ppvekstsektren et strt g ressurskrevende tjenestemråde fr kmmunen, hvr persnalkstnadene utgjør en høy andel av de samlede kstnader Mål g resultatvurdering Innenfr ppvekstsektren er rammene g nivået fr aktiviteten i både barnehage, grunnskle g vksenpplæring i str grad fastlagt gjennm statlige lv- g frskriftsverk. Med de øknmiske rammer sm Hadsel kmmune har hatt til dispsisjn, har det gjennm hele 2014 vært en str utfrdring å klare å få disse til å strekke til slik at alle enheter innenfr sektren makter å ppfylle sine frpliktelser. Særlig har dette vært utfrdrende fr grunnsklesektren. Grunnsklen Ungdmstrinnet på Innlandet skle ble f..m. skleåret 2014/2015 verført til Stkmarknes skle. Ved sklestart august 2014 mfattet dette fem elever. Vedtaket åpner fr at ungdmstrinnet kan flyttes tilbake til Innlandet skle dersm elevtallet skulle endre seg slik at det kan være grunnlag fr dette. Bygging av ny skle på Melbu startet pp i 2014 innenfr en samlet kstnadsramme på kr Det nye bygget innehlder bl.a. klasserm, persnal- g administrasjnsrm, spesialrm (kunst g håndverk, naturfag). Ferdigstillelse er planlagt smmeren Så langt er byggeprsjektet i rute både i frhld til øknmi g framdriftsplan. Ved Stkmarknes skle ble svømmebassenget stengt september Dette ble gjrt på bakgrunn av at bygningen er i en slik frfatning at det ikke lenger er frsvarlig å 23

24 hlde bygget åpent. Gymnastikksalen er frsterket med nye søyler, g hldes frtsatt åpen. Det freligger stre vedlikehldsmessige utfrdringer på flere mråder av de eldste bygningene på sklen. Kmmunestyret satte i desember 2014 av kr til å gjøre en helhetlig bygningsmessig kartlegging av sklen. Gjennm den statlige satsingen Kmpetanse fr kvalitet gis lærere anledning til å delta på videreutdanning. Skleåret 2014/2015 er det seks lærere fra Hadsel kmmune sm deltar på denne rdningen. Nrsk 2, matematikk g regning sm grunnleggende ferdighet er fag sm disse lærerne har valgt fr sin videreutdanning. T av kmmunens rektrer har deltatt i den nasjnale rektrutdanningen. I sklene har det vært etterspurt en gjennmgang g klargjøring av regelverket g praksisen rundt gjennmføringen av leirsklepphld g skleturer, bl.a. med hensyn til lik praksis ved alle sklene. I juni 2014 vedtk kmmunestyret retningslinjer fr leirskle, turer g ekskursjner sm er en del av grunnsklepplæringen i Hadsel kmmune. Frmålet med disse retningslinjene er å legge til rette fr trygge aktiviteter i sklen med tydelige rammer g ansvarsplassering. Retningslinjene skal være støtte fr rektr, lærere g fresatte i planlegging av turer g ekskursjner. I henhld til Opplæringslven skal skleeier utarbeide en årlig rapprt m tilstanden i pplæringa. Hadsel kmmunestyre behandlet slik rapprt i møte Denne rapprten tk pp ulike sider av læringsmiljøet i Hadselsklene, g viste bl.a. høy grad av trivsel i sklene g relativt liten andel elever sm pplever mbbing. Ungdmstrinn i utvikling nasjnal satsing med vekt på klasseledelse, regning g skriving. Hadsel kmmune deltar i denne satsinga, g sm frberedelse til ppstart i nasjnal pulje 3 i 2015, gjennmførte sklene en ståstedsanalyse i I desember 2014 ble det besluttet at sklene i Hadsel sammen med resten av Vesterålen g Lødingen skal delta i prsjektet Regelverk i praksis. Dette prsjektet er startet pp av Utdanningsdirektratet g vår reginale deltakelse ledes av Fylkesmannen i Nrdland. På slutten av 2014 ble beslutning tatt m deltakelse i satsinga Kmpetanse fr mangfld 2015/2016. Denne satsinga gjelder minritetsspråklige barn i kmmunen. Barnehagene På barnehagesektren ble det innenfr eksisterende bygningsmasse gjrt utvidelser g standardhevende tiltak både i Strandlandet barnehage g Innlandet barnehage. Begge disse mbyggingene/utbyggingene var nødvendige fr å kunne ta i mt flere barn g fr å kunne ha lkaliteter sm svarer til de pedaggiske krav sm brukergruppa krever. Høsten 2014 vedtk kmmunestyret at Hppensprett Melbu kan etablere nytt barnehagebygg på Melbu med plass til barn. Med dette har kmmunestyret fastlagt mfanget av hvr mange barn det vil bli gitt kmmunalt tilskudd fr i ny barnehage på Melbu. 24

25 Hadsel kmmune har ved utgangen av 2014 full barnehagedekning. Det er ingen barn sm ikke er blitt tilbudt ønsket barnehageplass med begrunnelse at plass ikke er tilgjengelig. Vksenpplæringa I kmmunestyrets møte ble det vedtatt å avvikle IBOS. Hadsel vksenpplæring startet pp sm ny enhet fra Denne nye enheten ppnådde et psitivt regnskapsresultat fr sitt første hele driftsår. Hadsel kmmune har inngått ny leiekntrakt med Melbu samfunnshus, hvr det er avtalt leie av et redusert areal i frhld til hva kmmunen leide tidligere. IKT i ppvekstsektren I 2014 har ppvekstsektren videreført prsessen med å ppruste sklene g barnehagene med maskinvare, prgramvare g smartbard. Oppvekstsjefen besluttet i 2013 at Hadsel kmmune skal ta i bruk It s learning sm digital læringsplattfrm fr kmmunens barnehager g skler. Frberedelser til iverksetting av denne beslutningen har tatt lengre tid enn pprinnelig planlagt. Slik innføring planlegges nå gjennmført i løpet av Helsefremmende skler g barnehager I 2014 har det vært fkus på kriterier fr helsefremmende skler g barnehager, et tiltak i kmmunes flkehelseavtale med Nrdland fylkeskmmune. Arbeid med sunne vaner fr ksthld, aktivitet, gdt psykssialt miljø g hldninger til rus g helse skal implementeres i enhetenes aktivitetsplaner. Barnehager g skler har vært aktive i gjennmføring av felles markeringer sm Verdensdagen fr psykisk helse, kreativ uke g Flkehelseuke. Mål sm ikke ble nådd Kmmunalt tilsyn av barnehagene ble gjennmført i Tilsynet avdekket utfrdringer på flere mråder, bl.a. pedaggbemanning g bygningsmessige utfrdringer i flere av barnehagene. Hverken i 2013 eller i 2014 har Hadsel kmmune klart å priritere arbeidet med å følge pp dette tilsynet på en tilfredsstillende måte, dette gjelder spesielt innenfr mrådet miljøretta helsevern g inneklima i barnehagene. Dette har sm knsekvens at kmmunen i dag ikke har en avklart situasjn med hensyn til hvrdan påviste avvik fra gjeldende regelverk skal følges pp hverken av kmmunen selv sm tilsynsmyndighet eller av den enkelte barnehageeier, Hadsel kmmune inkludert. I henhld til Opplæringslva skal skleeier ha et frsvarlig system fr å vurdere g følge pp m kravene i pplæringslven g frskriftene til lven blir fulgt. Pr. i dag har ikke Hadsel kmmune et slikt system avklart g implementert i sin rganisasjn. 25

26 Utfrdringer i sektren Oppvekstsektren står ppe i mange stre utfrdringer. Følgende trekkes fram i denne årsmeldinga: I tidligere årsberetninger er det pekt på at kravene til kvalitet i alle ledd av tjenesteprduksjnen stadig må stå i fkus. I styringsdkumentet fr er det framhevet at kmmunens tilbud skal ha fkus på kvalitet innenfr strammere øknmiske rammer, samt kjerneppgaver g mstilling. Reduserte øknmiske rammer i årene framver vil stille stre krav til endringer i sektren fr frtsatt å kunne levere de lvpålagte g frkriftsbestemte tjenestene innenfr barnehage g pplæringssektren. Økt fkus på samrdning g samarbeid mellm alle enheter sm driver hldningsskapende g frebyggende arbeid blant barn g unge må være et fkusmråde i tida framver. Dette er nødvendig både av hensyn til de utfrdringer sm kmmunen står verfr når det gjelder å sikre gde g stimulerende ppvekstmiljø fr kmmunens barn g unge. Samrdning g samarbeid er gså nødvendig fr å få resultater av arbeidet innenfr dette feltet. Ses ikke ressursinnsats g ppfølging i sammenheng mellm tjenestene, svekkes målppnåelse g resultater Øknmi R2012 R2013 R2014 B 2014 Avvik SUM Utgifter SUM Inntekter Nett utgift Avviksanalyse Oppvekstsektren har i 2014 ikke klart å hlde sin aktivitet innenfr den rammen sm var vedtatt. Årsaken til at sektren ikke har klart dette ligger i hvedsak i følgende frhld: Aktivitetsnivået i grunnsklene har ligget høyere enn de vedtatte øknmiske rammene har gitt dekning fr. Krrigeringer av driftsnivået i grunnsklene har vært utfrdrende å få iverksatt, da faktisk nivå i grunnsklesektren ppleves å være marginal i frhld til lvlig g frsvarlig nivå. Kravet til øknmisk likebehandling av ikke-kmmunale barnehager har medført kmmunale drifts- g kapitaltilskudd fr 2014 til de ikke-kmmunale barnehagene i Hadsel sm ikke har latt seg innpasse innenfr gitte sektrrammer. Dette er en kmmunal utgift hvr kmmunen har begrensede muligheter til å styre den endelige summen. Disse siste årene har Hadsel kmmune hatt en markert økning av barn i barnehagene med sammensatte g spesielle behv (autisme, hørselshemming, Dwns syndrm). Disse barna har utløst individuell rett til spesialpedaggisk ressurs g assistentstøtte. Hadsel kmmune ble etter søknad m skjønnsmidler i 2014, tildelt kr av Fylkesmannen i Nrdland fr å dekke pp en del av den utgiftsøkningen sm dette har medført. 26

27 Fr årene framver vil tilpasning til reduserte budsjettrammer, slik disse framkmmer i vedtatt langtidsbudsjett, kreve kutt i tjenestenes mfang. Muligheten fr å ppretthlde dagens mfang ved eksterne tilskudd g økte rammer vurderes ikke å være realistiske eller aktuelle. Regnskapsresultatet fr 2014 vurderes til å gjøre behvet fr slike tilpasninger ytterligere påkrevd. 27

28 3.3 SEKTOR HELSE OG OMSORG Organisasjn Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte Administrasjn/ fellestjenester 7 7 7, ,75 7,75 Helseavdelingen 21, , , ,95 33 Miljøtjenesten , , ,4 111 Hjemmetjenesten 72, , , Institusjnstjenesten 103, , , , Vesterålen legevakt 0,55 2 0,5 2 0,5 2 0,75 2 Barnevern 7, SUM 272, , , ,76 425, Endringer i årsverk - Kmmuneverlege- stillingen splittes slik at 25 % fagansvar fr legetjenesten blir igjen i helseadministrasjnen g 0,50 % legges direkte under sektrleder. 0,25 % av kmmuneverlegestillingen tillegges Vesterålen legevakt sm medisinsk faglig ansvarlig - Fra 1.juli ble hele legetjenesten lagt under kmmunal drift. Det innbefatter vertakelse av 6,8 ÅV hjelpepersnell - Utekntaktstillingen verføres fra helseavdelingen til psykiatritjenesten(hjemmetjenesten) pr.1/1 - Psyklgstilling ledig fra 1/ Barnebligen avviklet senhøsten 2014, men lønnsutgiftene løper ut året. - Reduksjn med 2 ÅV på Hadsel sykehjem avd. 2 i frbindelse med nedtrapping av plasser. - 2,5 ÅV verført fra samdriftskjøkkenet til pstverter ved sykehjemmene etter at kjøkkendriften er mlagt. Disse ÅV lå gså tidligere under institusjnstjenesten. - Flkehelsekrdinatr/prsjektkrdinatr, først ledig i 50 % siden nvember 2013 til juni Deretter 100 % stilling ledig ut året i frbindelse med at arbeidstaker gikk ver i annen stilling Mål g resultatvurdering Mål sm ble nådd Sektren har hatt fkus på pplæring g etterutdanning av persnalet, blant annet i frhld til medisinkurs g brannvernkurs Elektrnisk meldingsutveksling utvidet til gså å innbefatte pleie- g msrg, i tillegg til legekntrene i Hadsel g Nrdlandssykehuset Bdø g Vesterålen, samt UNN- sykehusene. Dette er et tidkrevende arbeid, g krever str grad av vervåking. Sm et resultat av samhandlingsrefrmen tilbakeføres pasientene stadig tidligere til kmmunalt nivå. Dette er krevende, men kmmunen har likevel klart å håndtere disse utfrdringene. I 2014 hadde Hadsel kmmune ingen verliggsdøgn i sykehus. Etablering av hele legetjenesten i kmmunal regi med t legekntr på henhldsvis Melbu g Stkmarknes, samt legekntrdag på Hennes hver 14.dag. 28

29 Innføring av elektrnisk timebestillings-system i legetjenesten g nytt kørdnings-system. Nytt dkumentasjnssystem med blant annet elektrnisk resept er bestilt, men innfases i mars 2015 ifht kapasiteten hs leverandør. Fire plasser er nedlagt i andre etasje ved Hadsel sykehjem, avd.2. Nye turnuser er iverksatt ved begge sykehjemmene fra august Det har blitt ansatt sykepleiere i flere av de ledige stillingene. Ny turnus ble utprøvd ved Innlandet alderssenter med langvakter. Ny tilpasset turnus videreføres. Ny, felles turnus fr Strandlandet/Melbu, samt Stkmarknes/Langøya skal iverksettes. Generelt har tjenestene gitt gde pleie- g msrgstilbud til bebere g brukere, med frutsigbarhet g i henhld til lver g frskrifter. Dette til trss fr trange rammer. Demensteamet har gjennmført møter/ hjemmebesøk/ utredninger/ undervisning. Flere avdelinger arbeider gdt med å frbedre psykssialt arbeidsmiljø, g det utføres tilretteleggingstiltak fr ansatte. Det har vært strt fkus på å stabilisere ledelse Arbeidet med å rganisere hele rus- g psykiatrifeltet sm en fagenhet er gjennmført, slik rus- g psykiatriplanen anbefaler. Herunder gså utekntakten. Barnebligen avviklet høsten 2014 ROS- analyser er gjennmført på flere mråder innenfr sektren Mål sm ikke ble nådd Prsessen med utlysning av lkaler fr Stkmarknes helsesenter km ikke i gang grunnet ubesatt enhetslederstilling ved helseavdelingen. Psyklg sluttet 1.sept g prsjektstillingen satt ledig. Utgiftene til barnevernstiltak, spesielt utenfr hjemmet(252), sm vil si i fsterhjem g barnevernsinstitusjn ble nærmere 3 mill høyere enn budsjettert. Hjemmetjenesten klarte ikke å hlde driften innenfr tildelte rammer på grunn av økt pasienttilgang med stadig tyngre pleiebehv. Prsessen med nedleggelse av institusjnsplasser ved Hadsel sykehjem ble plitisk vedtatt stppet i juni. Det har derfr ikke vært mulig å ta ned driften sm planlagt g samtidig gi et frsvarlig tilbud. Opprusting av sykehjemmene har ikke blitt utført frdi det ikke har vært kapasitet ved teknisk avdeling/ eiendmsfrvaltningen. Senirsjekken ble ikke videreført i 2014 grunnet manglende persnalmessig kapasitet i tjenesten. Utsatt til Det ble innvilget skjønnsmidler til Hverdagsrehabilitering allerede fr 2013, med kr ,-, hvr kmmunens egenandel er tilsvarende g må hentes fra virksmheten. Disse midlene har sektren ikke klart å fremskaffe. Prsjektet er av denne grunn utsatt i både 2013 g Midlene er verført til Ikke vært nk fremdrift i arbeidet med å etablere 28 msrgsbliger i tilknytning til Stkmarknes sykehjem. Utfrdringer i sektren Sektren har ikke hatt vekst i de øknmiske rammene i frbindelse med innføringen av samhandlingsrefrmen. De stre innsparingskravene fr å 29

30 tilpasse driften til den øknmiske rammen er svært utfrdrende å innfri, når ppgavene stadig blir større g pasienter/ brukere har et lvmessig krav til hjelp. Pasientenes liggedøgn i sykehus blir stadig færre. Flere pasienter enn tidligere skrives ut med behv fr intravenøs- g annen avansert behandling etter sykehuspphld. Tjenestekntret har økt press fra sykehus m mttak av pasienter g fra pårørende angående plasser i msrgsbliger g institusjnspphld. Saksbehandlerkapasiteten er sprengt, g kntret har i tillegg økte ppgaver med vervåkning av elektrnisk meldingsutveksling g andre datatekniske systemer fr pleie- g msrg. Behv fr utvidet dagtilbud fr eldre. Det er tilmeldt flere hjemmebende demente, g det arbeides med å pprette et bedre dagaktivitetstilbud til disse. I tillegg til å tenke ny rganisering av dagens aktivitetstilbud til å jbbe mer teambasert, har kmmunen fått tildelt prsjektmidler fra helsedirektratet til igangsettelse av utvidet tilbud. Rekruttering av fagpersnell, både sykepleiere g hjelpepleiere g annet persnell er utfrdrende. Dette, i kmbinasjn med stillingsstpp, har medført mye bruk av vertid g variabel lønn. Få på plass nye turnuser med bedre frdeling av sykepleierkmpetansen i hjemmetjenesten Få på plass en gd lgistikkfunksjn i hver sne, fr å ptimalisere tjenesten, samt skape gde rammer fr arbeidsmiljøet. Mangel på ruskrdinatr innenfr psykiatritjenesten gjør at man i liten grad klarer å ivareta ppfølgingen av denne gruppen tjenestemttakere. Rus- g psykiatritjenesten pplever økt press på tjenestene. De elektrniske systemene blir stadig større g mer infiltrerte i driften. Dette utfrdrer kapasiteten ved ikt- avdelingen i frhld til å vedlikehlde/ppgradere/ vervåke en døgnkntinuerlig tjeneste med frtløpende dkumentasjnskrav. Dette gjelder spesielt legetjenesten, samt pleie- g msrg. Overgangen til full ffentlig drift av legetjenesten har hatt med seg plassutfrdringer i lkalene på Stkmarknes g str telefnpågang med økt pasientmengde. Det gjøres stadig tilpasninger ved begge kntrene g arbeides med felles retningslinjer g rutiner, samt felles kulturbygging innenfr tjenesten. I tillegg til økte behv i frbindelse med samhandlingsrefrmen, har ny fastlegefrskrift gitt ss utfrdringer i frhld til tilgjengelighet g ventetid, samt hviletid etter vakt. I denne frbindelse har det blitt gjrt en listereduksjn hs de fleste legene. På bakgrunn av dette har det vært behv fr å pprette en ekstra hjemmel fr fastlege. Vi har per i dag flere privatpraktiserende leger, enn fastlønnede sm praktiserer innenfr driften til Hadsel kmmune. Videreføre arbeidet med realisering av bemannede msrgsbliger i tilknytning til Stkmarknes sykehjem. Dette vil være avgjørende fr muligheten til reduksjn av sykehjemsplasser, g kan benyttes fleksibelt i fremtiden. Miljøtjenesten pplever økning i antall ressurskrevende brukere. Man har gså en aldrende gruppe med psykisk utviklingshemming med stre pleiebehv. Samhandlingsrefrmen stiller frtsatt stre krav til kmmunens helse- g msrgstjenester. Behandlingstrengende pasienter skrives ut til krttidsplasser i sykehjem g til hjemmet. Dette stiller økte krav til kmpetanse g bemanning. Sykefraværet øker på enkelte arbeidsplasser. 30

31 3.3.4 Øknmi R2012 R2013 R2014 B 2014 Avvik Sum utgifter Sum inntekter Nett utgift Helse g msrg hadde en budsjettramme fr 2014 på mill krner. Regnskapet viser en verskridelse på 11,5 mill krner, - eller 5,9 %. Overskridelsene er i hvedsak lkalisert til pleie- g msrgstjenesten, samt i barnevernet. Legetjenesten hadde gså verskridelser frem til smmeren Avviksanalyse Administrasjn helse- g msrg har et verskudd på 4,2 mill. Dette skyldes i hvedsak verskudd medfinansiering i frbindelse med samhandlingsrefrmen, men gså på grunn av vakanse i stillingen sm flkehelse-/prsjektkrdinatr, mindrefrbruk på leasingavtale biler g et mindrefrbruk lærlingelønn. Helseavdelingen hadde et underskudd på 2,9 mill. Dette skyldes i hvedsak kstbar avtale med privat driver frem til 1.juli. Det har gså vært behv fr innkjøp av både datateknisk g medisinsk utstyr i frbindelse med vergangen til full ffentlig drift. Miljøtjenesten hadde en verskridelse i størrelsesrden 2,5 mill. Miljøtjenesten har tatt imt nye ressurskrevende brukere. Overskridelsene ligger i hvedsak på variabel lønn, vikarer, ekstrahjelp, sykevikar. I tillegg var vertidsbruken str grunnet mange ubesatte stillinger. Hjemmetjenesten hadde en verskridelse i størrelsesrden 5,9 mill. Dette skyldes tidlig utskrivelse fra sykehus g økt pasienttilgang med stadig tyngre pleiebehv. Brukerne får mere kmplekse g sammensatte diagnser sm frdrer mer kvalifisert persnell g ytterligere tidsbruk hs flere brukere enn tidligere. Overskridelsene ligger i hvedsak på variabel lønn, vikarer, ekstrahjelp, sykevikar. I tillegg var vertidsbruken str grunnet mange ubesatte stillinger g høyt fravær av ulike grunner. Institusjnstjenesten endte pp med et verfrbruk på 1,3 mill. I institusjnstjenesten ble vedtaket m å ta ned sykehjemsplasser stppet i kmmunestyret i juni. Det har derfr ikke vært mulig å ta ned driften ytterligere g samtidig gi et frsvarlig tilbud. Overskridelsene gjelder lønn, - både fast g variabel lønn sm vikarer, ekstrahjelp g vertid. På grunn av stillingsstpp har det dessuten vært begrensninger på å tilsette i ledige stillinger i turnus. I Vesterålen barnevern endte regnskapet fr Hadsel med en verskridelse på 3 mill. krner. Dette skyldes hvedsakelig tiltak i fsterhjem g barnehjem, samt i hjemmet. Kmmunen ble først klar ver den stre ekstra kstnaden i januar 2014, slik at det ikke ble tatt høyde fr dette i budsjett

32 3.4 NAV HADSEL NAV Hadsel er etablert i samarbeid mellm Hadsel kmmune g NAV Nrdland. Dette partnerskapet ledes i fellesskap av rådmannen i Hadsel g NAV-direktøren i Nrdland. Det er årlige møter fr gjennmgang av samarbeidsavtale, drift g resultater fr virksmheten i NAV Hadsel. Kmmunale tjenester i NAV har fra etableringen i 2008 mfattet ppgaver etter Lv m ssiale tjenester i arbeids- g velferdsfrvaltningen. Disse er i nytt rundskriv til lven i 2012 nærmere beskrevet g mfatter, i tillegg til råd g veiledning, øknmisk stønad, midlertidig btilbud g kvalifiseringsprgram, gså et særlig ansvar fr barn g unges levekår g deres behv. NAV Hadsel har gså ansvaret fr intrduksjnsrdningen fr bsatte flyktninger i Hadsel Organisasjn Enhet ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte ÅV Ansatte NAV 6,0 8,0 6,0 8,0 6,0 8,0 7,0 9,0 SUM 6,0 8,0 6,0 8,0 6,0 8,0 7,0 9, Endringer i årsverk Endring i årsverk fra 2013 til 2014 er verføring av stilling sm prgramveileder i intrduksjnsrdningen Mål g resultatvurdering NAV Hadsel har et system fr balansert målstyring der både statlige g kmmunale resultatmål er satt pp g følges månedlig. De kmmunale fkusmrådene er knyttet til antallet mttakere av øknmisk ssialhjelp, g da særlig ungdm under 25 år. Antallet deltakere i Kvalifiseringsprgrammet blir gså fulgt pp med månedlige rapprteringer. NAV Hadsel hadde i deltakere inne i Kvalifiseringsprgrammet. Det satses særlig på bruk av ulike arbeidsmarkedstiltak sm skal gi ungdm g bsatte flyktninger praksis eller pplæring sm kan bedre mulighetene på arbeidsmarkedet. Kntret har ppnådd meget gde resultater med å ha en egen veilederstilling sm arbeider med ppfølging g krdinering av ulike tiltak rettet mt ungdm. NAV-strategien, sm innebærer stadig økende fkus på arbeid g aktivitet, har blant annet ført til at de ansatte på NAV Hadsel arbeider mer utadrettet g har gd kntakt med lkale arbeidsgivere. Det legges str vekt på gd ppfølging av den enkelte bruker, med ppdatering av cv g veiledning fr videre kvalifisering der dette er nødvendig fr å ha bedre muligheter på arbeidsmarkedet. Ansvaret fr intrduksjnsrdningen er et nytt mråde inn i NAV Hadsel. Gjennm 2014 har det vært en krevende peride innenfr ansvarsmrådet Det har vært en utskifting av bemanningen gjennm året sm har medført en reetablering av fagmrådet innenfr 32

33 NAV har det blitt jbbett med å fåå på plass nye rutiner fr intrduksjnsrdningenn i NAV, dette arbeidet vil frtsette i Øknmi R 2012 R 2013 R 2014 B 2014 Avvik Sum utgifter Sum inntekter Nett utgift NAV Hadsel fikk i 2014 tilført budsjettramme fr Intrduksjnsrdningen sm medførte en øking i nett ramme på 5,3 millinerr krner. Det har vært et merfrbruk på øknmisk ssialhjelp i 2014 på m lag 2,8 mill krner; frdelingen n pr måned er sm følger: NAV Hadsel har i 2014 behandlet 807 saker m øknmisk k ssialhjelp knyttet til 266 persner. Andelen ssialhjelpsmttakere i frhld til antall innbyggere i aldersgruppen år er 5,6 %. Gjennmsnittlig stønadslengde har vært 2,5 måneder fr aldersgrup ppen år g 3,4 måneder fr aldersgruppen år.. I gjennmsnitt er det utbetalt kr 9.423,- pr stønadsmåned. De fleste brukerne har øknmisk ssialhjelp sm tilleggsytelse til annen inntekt. I 2014 var det 37,6 % av brukerne sm haddee øknmisk ssialhjelp sm hvedinntektskilde. Bakgrunne en til dettee er endringer i statlige tiltak i frhld til t størrelsee g lengde på ytelse. Det er i tillegg en del brukere sm i perider har mindre arbeid/deltidsarbeid sm fører til behv fr tilleggsytelse av øknmisk ssialhjelp. I 2014 har kmmunen utbetalt 8,1 milliner kr i øknmisk k ssialhjelp mt 7, 2 milliner kr i Dette gir en økning på 12,5 % fra 2013 til Dette kan frklares med en 33

34 økning i antallet g lengde av saker g årlig økte veiledende satser på øknmisk ssialhjelp. I 2013 ble det behandlet saker knyttet til 246 persner med en gjennmsnittlig stønadslengde på 2,2 g 2,9 måneder. Det har de siste årene vært budsjettert med 5,4 milliner kr til øknmisk ssialhjelp. Behvet fr øknmisk ssialhjelp har gså i 2014 vært betydelig større enn de budsjetterte midler. Det er særlig bidrag til dekning av høye butgifter sm husleie g strøm sm medfører et merfrbruk av ssialhjelp. Kvalifiseringsprgrammet er en lvfestet rettighet i ssialtjenestelven. Frmålet med prgrammet er å fremme vergang til arbeid, ssial inkludering g aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere g mer frpliktende bistand g ppfølging - gså i tilfeller der veien fram kan være relativt lang g usikker. Hadsel kmmune har en høy deltagelse i prgrammet sm i 2014 har gitt et merfrbruk i frhld til budsjett på 0,5 mill krner Medarbeiderundersøkelse Den årlige medarbeiderundersøkelsen fr alle NAV-kntrene i landet, sm gjennmføres hver høst, viser stadig bedre resultater fr NAV Hadsel. Kntret har på alle mråder bedre resultater enn gjennmsnittet fr Nrdland g fr resten av landet Brukermedvirkning NAV Hadsel har et gdt system fr brukermedvirkning på individnivå, der brukerne tas med på utvikling av planer fr aktivitet g ppfølging. Brukerutvalget i NAV Hadsel har medlemmer fra ulike rganisasjner g freninger sm ivaretar brukeres interesser. Utvalget har hatt 4 møter i 2014 g har tatt pp saker sm har betydning fr utvikling av gde tjenester ved NAV Hadsel. 34