Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11
Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering og kraftige stimulanser hindret en depresjon Mot en normalisering av det finansielle systemet Verdensøkonomien er igjen i vekst Oppsvinget er ujevnt og avhengig av fortsatte stimulanser Høy arbeidsledighet og behov for gjeldskonsolidering demper vekstpotensialet Gjeldssituasjonen i Europa kan true stabiliteten 2
Hovedpunkt 2011 Verdensøkonomien ekspanderer men kraften avtar 2010 oppgangen drevet av finans og pengepolitiske stimulanser 2011 gjeldskonsolidering og tilstramning To spor i verdensøkonomien Fortsatt høy vekst i de nye fremvoksende økonomiene Ekspansjon men lav trekkraft fra privat etterspørsel i modne økonomier Statsgjeldskrise i Eurosonen Høy usikkerhet knyttet til gjeldssituasjonen i Europa Annerledeslandet Norge 2011 Et greit nytt år! Presis omgang med upresise tall 3
En rask rekapitulering BNP Vekst 10 8 6 4 2 0-2 -4 1980 1988 Prognose 1996 2004 2012 World Emerging and developing economies Advanced economies Kilde: IMF / Sparebanken Finanskrisen genererte nærmest kollaps i privat etterspørsel Finans- og pengepolitiske stimulanser kompenserte og reduserte tilbakeslaget Sammen med automatiske stabilisatorer svekket dette budsjettbalanser og økte gjeldsgraden Stimulanser må avvikles og privat etterspørsel må bli sterkere for å gi en bærekraftig vekst 4
Gjeninnhentingen underbygges av de nye fremvoksende Bidrag til verdens BNP i prosent OECD Ikke OECD Eksport har vært driver i gjeninnhentingen i modne økonomier Bidragene fra lageroppbyggingen har toppet OECD Economic Outlook 88 5
Finanspolitikken legges om i kontraktiv retning Endring i budsjettbalanse som andel av potensielt BNP Endring 2007-2009 Endring 2009-2012 OECD Economic Outlook 88 6
7 De to sporene er tydelige
Prosent KINA verdens hovedmotor BNP 14 12 10 8 6 14 12 10 8 6 06 07 08 09 10 Source: Reuters EcoWin Kina utvikler innenlands etterspørsel Utnytter sin sterke statsfinasielle posisjon Profiterer samtidig på gjeninnhentingen i modne økonomier Import og eksport Kina ble i 2010 verdens nest største økonomi 8
Bremsene slås på i Kina farten fortsatt høy. Kredittvekst Konsumprisindeks Styringsrente Kinesiske myndigheter har brukt reservekravene aktivt for å senke kredittveksten Selektive tiltak for regulering av boligkreditter har blitt innført To rentehevninger er gjort i siste halvdel av 2010 9
USA fortsatt størst men ekspanderer langsomt USA vokser, men langsomt Bra utvikling mot slutten av året i privat forbruk 10
Gjeldsreduksjon og sparing.? 11
Høy ledighet og svakt boligmarked Arbeidsledighet Boligpriser Husholdningene har betalt ned gjeld og forbruksveksten tiltar Utviklingen understøttes av pengepolitikken (kvantitative lettelser) og skattelettelser Kritisk for utviklingen i USA at privat forbruk utvikles og at vi får en selvdrevet konjunkturoppgang Sysselsettingsveksten begynner å komme i privat sektor Ledighetsnivå og boligpriser fortsatt risikofaktorer 12
Eurosonen kaldt og varmt samtidig Land BNP 2009 (mill. USD) Gjeld Vekstrater Tyskland 3.352.742 76 2,2 Frankrike 2.675.915 87 1,6 Italia 2.118.264 120 1,1 Spania 1.464.040 70 0,7 Nederland 794.777 67 1,5 Belgia 470.400 100 1,8 Østerrike 381.880 72 1,7 Hellas 330.780 150,2-3 Finland 238.128 51 2,9 Portugal 227.855 89-1 Irland 227.781 107 0,9 Slovakia 88.208 45 3 Luxembourg 51.736 20 2,8 Slovenia 49.217 45 1,9 Kypros 23.603 n/a n/a Malta 7.955 n/a n/a Viktig å ha med seg størrelsesforskjellene mellom landene i Eurosonen Størrelse er viktig både i vekstperspektivet og i gjeldsperspektivet Bruttogjeld som andel av BNP Vekstanslagene er anslag fra Eurokommisjonen for 2011 Kilde: IMF og Eurokommisjonen 13
Vekstperspektivet BNP vekst Eksport Innenlands etterspørsel Både nivået på veksten og strukturen i veksten avviker fra den typiske konjunkturoppgangen En klar refleksjon av at de nye fremvoksende og spesielt Kina har dratt sonen ut av resesjonen 14
Utviklingstrekk eksport Eksportfordeling internt Tyskland EU 27 frankrike 15 63,5 italia 13 59 spania 11 70 nederland 30 79 belgia 20 77 Klar vridning mot Kina og nye fremvoksende Stor intern eksport i sonen Tyskland største eksportland for mange land i sonen Veksten i Tyskland i 2010 på ca 3,6 prosent, høyeste siden 1990! Høy eksportvekst har dratt opp innenlands etterspørsel, senket ledighet og en klar oppgang i Tillitsindikatorer. (samme som Sverige) 15
Ikke så sprekt på innenlands etterspørsel Arbeidsledighet Eurosonen Samlet for Eurosonen var detaljhandelen ned i november Foreløpige tall for desember indikerer bra vekst i Tyskland og Frankrike Ledighetsnivået vil være dempende inn i 2011 16
Gjeldsperspektivet Gjeldsnivået forverret av finanskrisen Automatiske stabilisatorer Krisetiltak 17
18 Statsgjeld og Budsjettbalanse 2010 (Maastricht kriteriene)
19 Oppbremsingen begynner for alvor i 2011
Høye risikopåslag i statsmarkedet Spreader mot tysk stat (CDS) Kan gi forhøyet rentenivå gjennom stigende fundingkostnader for banker Positve indikasjonen på Portugisisk og Spansk Auksjon onsdag og torsdag 20
Mislighold? Vi tror ikke på reelt mislighold av statsgjeld Erfaringene etter Lehmann kollapsen i 2008 med påfølgende likviditets og kredittkrise er grunnlaget for politisk håndtering av krisen (European Financial Stability Facility) Det haster uansett å få ned risikopåslagene for å senke belastningen på de mest forgjeldete økonomiene. Kuttprogrammene er vedtatt i de enkelte landene og så langt i rute Faren er om veksten blir lavere enn det som ligger til grunn for ambisjonsnivået om reduserte underskudd 21
ECBs dillemma Store vekstforskjeller kan gi ECB rentedilemma Trichet er klar i talen om at inflasjon vil bli møtt med handling Blir interessant å se avveiningen Vi tror maks en rentehevning fra ECB i 2011 22
23 Annerledeslandet Norge
Norsk økonomi går greit BNP fastlandsnorge Industriproduksjonen Moderat vekst internasjonal gir begrenset trekkraft i eksporten Handelspartnerre som Tyskland og Sverige er unntaket! 24
Privat forbruk og investeringer blir drivere. Oljeinvesteringene fortsatt på høyt nivå Detaljhandel Året avsluttet sterkt innenfor detaljhandelen. Privat forbruk kan bli viktig drivkraft i 2011 Husholdninger har betalt ned gjeld siden høsten 2008. Spareraten blir joker Petroleumsinvesteringen antas å øke med ca 20 mrd og gir vesentlige impulser Fastlandsinvesteringene antas å vokse kun med 2-3 prosent i 2011 Vi forutsetter stigende oljepriser i 2011 med en snittpris på 90-95 USD for året 25
Ledigheten er lav og boligprisene fortsetter. Arbeidsledighet Boligpriser 26
Kjerneinflasjonen fortsatt lav Fortsatt lave prisimpulser fra utlandet Lite sannsynlig med press i norsk økonomi i 2011 Styringsrenten reguleres maks to ganger i 2011 (0,25 pr hevning) 27
Presis omgang med upresise tall kan være skadelig for bedrifter og formuer
Nøkkeltall makro m/ prognoser (prognose fra forrige periode i parentes) Regnskap Prognoser* SSB Prognoser* SPV NØKKELTALL: 2009 2010 2011 2010 2011 BNP Fastlands-Norge -1,1 2,0 (1,5) 3,0 (2,9) 2,0 (1,7) 2,9 (2,5) Råoljepris i kroner (nivå) 1 388 487 (446) 530 490 (470) 550 KPI-JAE 2 2,5 1,4 (0,7) 1,4 (1,6) 1,5 1,5 Styringsrente NB (nivå) n/a n/a n/a 2,0 2,5 Arbeidsledighetsrate (nivå) 3 3,1 3,5 (3,6) 3,7 3,4 3,5 Husholdningers sparerate (nivå) 6,8 7,1 (7,0) 6 (5,8) 7 6 Boligprisvekst 4 2,1 8,6 (6,6) 4,9 (7,9) 8 6 Kredittvekst (K2) husholdningene 5 7,0 n/a n/a 7 8 Kredittvekst (K2) foretakene 3,4 3 6 1:Gjennomsnittlig spotpris, Brent Blend. 2:Konsumprisvekst justert for avgiftsendringer og uten energivarer. 3:AKU-tal 4:Selveier 5:Vekst siste 12 måneder 29
Prognose - Renter 3 mnd 6mnd 12mnd NORGES BANK 2,00 2,25 2,50 NIBOR 3 mnd 2,75 3,00 3,25 NOK SWAP 5 år 3,75 3,85 4,00 NOK SWAP 10 år 4,45 4,50 4,60 30
Prognoser - Valuta 3 mnd 6 mnd 12 mnd EURUSD 1,25 1,20 1,30 USDNOK 6,16 6,38 6,00 EURNOK 7,70 7,65 7,80 CHFNOK 6,40 6,15 6,00 JPYNOK 7,40 7,00 6,70 GBPNOK 9,10 9,35 9,70 31