Markedsrapport. 3. kvartal P. Date

Transkript

1 Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date

2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt og nasjonalt. Standard & Poor s nedgradering av amerikansk statsgjeld førte til et kraftig børsfall i begynnelsen av august. I tillegg til dette kom det flere nøkkeltall som skuffet markedet i løpet av måneden. Dette bidro til å forsterke nedgangen ytterligere. Nedgangen internasjonalt fortsatte inn i september. Flere av de landene som har blitt hardest rammet av gjeldsproblemene er også blant våre tradisjonelle handelspartnere. Utviklingen i disse landene er derfor viktige for tradisjonell norsk eksportindustri. Lavere vekst i verdensøkonomien som følge av kraftige budsjettkutt kan også redusere etterspørselen og da også prisene på blant annet olje. Selv om norsk økonomi i utgangspunktet fremstår som svært sunn, er vi ikke av den grunn forskånet fra problemene. Utviklingen i aksjemarkedene i 3. kvartal reflekterer også dette. Fallet på Oslo Børs var på 17,3 % i perioden, noe som var langt svakere enn verdensindeksen målt i NOK, men på nivå med utviklingen i Europa forøvrig. 25,0 % 2 15,0 %,0 % 5,0 % -5,0 % -,0 % -15,0 % -2-25,0 % 6,0 % 4,0 % - -4,0 % -6,0 % -8,0 % -,0 % -1 Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK MSCI US MSCI Japan 15,3 % FTSE 0 UK MSCI World,0 % MSCI Europe MSCI Emerging Markets 9,6 % 8,1 % 5,3 % 6,2 % OSEBX 2,6 % 2,1 % 1,3 % 1,7 % 0,2 % -0,3 % -0,3 % -1,1 % -1,2 % -3,0 %-1,9 % -1,9 % -3,4 % -4,8 % -5,4 % -6,9 %-7,9 % -9,8 % -9,2 % -16,3 % -17,3 % -19,7 % 4. kvartal kvartal kvartal kvartal 20 Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK 3,7 % MSCI World 1,4 % OSEBX 0,3 % 0,5 % 0,4 % -0,2 % -0,1 % -1,1 % -0,9 % -1,5 %-1,5 % -2,2 % -2,1 % - -4,4 % -7,2 % -8,0 % -9,4 % jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. P. 2 Date

3 Rentemarkedet Utvikling i korte norske renter siste to år 5,0 I rentemøtene. august og 21. september besluttet hovedstyret i Norges Bank å holde styringsrenten uendret. Hensynet til den økte usikkerheten vedrørende den videre utviklingen i verdensøkonomien veide tungt. I tillegg til dette ble det vist til at inflasjonen i Norge fortsatt er lav. 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Sentralbanken uttalte etter rentemøtet i september at utviklingen i norsk økonomi fortsatt er god, men at produksjonen og etterspørselen etter varer og tjenester er noe svakere enn ventet. Uro og usikkerhet ute, samt lavere prisvekst og dempede utsikter her hjemme, taler for at styringsrenten holdes lav lenger enn prognosene viste før sommeren. Forventede renteøkninger skyves dermed noe lenger frem i tid. 1,5 1,0 0,5 0, okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. 3 måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel målt i basispunkter 3 mnd NIBOR over 3 mnd statskasseveksel i basispunkter Styringsrenten 3 mnd. NIBOR 3 mnd. statskasseveksel Fremtidig renteavtale 3 mnd. 2 år frem i tid nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. En indikator for hva markedet mener om renteutviklingen fremover er de fremtidige renteavtalene som blir inngått. I den øverste figuren illustreres dette ved rentebetingelsene på de fremtidige renteavtalene. Usikkerheten i august og september førte til at markedets renteforventninger falt under det som er dagens nivå okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. P. 3 Date

4 Rentemarkedet En naturlig konsekvens av lavere forventninger om fremtidig økonomisk vekst er at de lange rentene faller. Dette var tilfellet også i tredje kvartal. 5 4,5 4 Utviklingen i 5-årige markedsrenter I kontrast til de fallende markedsrentene valgte den europeiske sentralbanken og den svenske sentralbanken å øke signalrentene med 25 basispunkter på rentemøtene i juli. ECB er kjent for å legge stor vekt på å holde inflasjonen stabil i sin rentesetting. Utviklingen i den europeiske økonomien og i finansmarkedene i august og september kan derimot stille spørsmålstegn ved nødvendigheten av økt styringsrente. Tilførsel av likviditet fra ECB for å hjelpe banksystemet har i etterkant av møtet periodevis presset de reelle lånerentene under den fastsatte styringsrenten. Den amerikanske sentralbanken valgte å holde styringsrenten uendret på rentemøtene i august og september. Lavere veksttall enn forventet ved inngangen av året og fortsatt lave inflasjonsforventninger var forklaringen bak beslutningene. Sentralbanken fremhevet at de forventer at rentene holder seg på et svært lavt nivå i minimum 2 år frem i tid. Da rentenivået i USA allerede er nær null har sentralbanken brukt opp sitt tradisjonelle virkemiddel for å stimulere økonomien. P. 4 Date ,5 3 2,5 2 1,5 1 USA 5-årig swap Eurosonen 5-årig swap Norge 5-årig swap 0,5 0 okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. Utvikling i internasjonale styringsrenter 2,5 Norge UK Sverige EU USA 2 1,5 1 0,5 0 okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep.

5 Rentemarkedet Rentenivået i det norske markedet fortsatte å falle i 3. kvartal. Det er de lange rentene som har falt mest og papirer med lang løpetid er også mer følsomme for renteendringer. Som følge av dette så har avkastningen i de norske renteindeksene vært høyere dess lengre løpetid. Kvartalsavkastningen i ST5X var hele 5,6 %, mens avkastningen i ST4X var 3,5 %. 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Kvartalsvis avkastning for norske renteindekser ST1X ST4X ST5X 3,4 % 3,5 % 2,2 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,7 % 5,6 % Internasjonalt har statsrentene også falt ytterligere i tredje kvartal, noe som har gitt en god avkastning for aktivaklassen. Den brede statsindeksen Citi WGBI var opp 4,5 % i kvartalet, mens den globale obligasjonsindeksen Barclays Global Aggregate Index ga en avkastning på 3,6 %. Utsikter for lavere økonomisk vekst fremover og økonomisk uro har resultert i økte kredittpåslag. For høyrenteobligasjoner har virkningen av økt kredittpåslag vært større enn virkningen av rentefallet, hvilket har medført at avkastningen i disse papirene har vært negativ i perioden. Dette går frem av den nederste figuren, hvor en ser at høyrenteobligasjoner hadde en negativ avkastning på -4,8 % i kvartalet ,0 % 6,0 % 4,0 % - -4,0 % -6,0 % -0,1 % -0,3 % -0,3 % -1,3 % 4. kvartal kvartal kvartal kvartal 20 Kvartalsvis avkastning for sentrale globale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK Globale statsobligasjoner Globale obligasjoner, aggregert Globale høyrenteobligasjoner 4,1 % 3,5 % 2,1 % 0,3 % -0,2 % -1,2 % -1,8 % 4,5 % 3,6 % 2,2 % 1,2 % -4,8 % 4. kvartal kvartal kvartal kvartal 20 P. 5 Date

6 Makrobildet Årsveksten for Fastlands-Norge fra Q2 20 til Q2 20 var på 2,1 %. Inkludert utvinning av olje og gass var veksten 0,4 % som følge av at utvinningen av olje og naturgass falt med 3,3 prosent i perioden. Veksten i BNP for Fastlands-Norge i andre kvartal i år overrasket mange positivt og var en kjærkommen overraskelse i en ellers dyster august måned. IMF opererer i sin siste World Economic Outlook med vekstestimater for verdensøkonomien på 4,0 % i 20 og Vekstanslagene har blitt nedjustert siden forrige rapport, og IMF uttaler at vekstavmatningen som tidligere var antatt å være midlertidig ser ut til å vedvare. I fremvoksende markeder forventes det en årlig vekst rundt 6% de to neste årene, mens det i utviklede økonomier forventes en vekst i intervallet 1,5-2%. Det antas en mer ujevn utvikling mellom land og regioner som følge av svake statsfinanser i flere utviklede økonomier. 2,5 % 1,5 % 0,5 % -0,5 % - -1,5 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 0,4 % 0,9 % 1,9 % 0,6 % Euroområdet Norge Sverige UK Japan USA Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 1,6 % 0,6 % 0,6 % 0,4 % 0,3 % KPI-vekst (alle varer) i utvalgte land UK USA -0,5 % -0,6 % Japan 0,8 % 0,5 % 0,8 % 0,5 % -0,9 % Norge 0,1 % Euroområdet 0,1 % 0,2 % 3. kvartal kvartal kvartal kvartal 20-0,3 % 0,2 % I de utviklede markedene ser kjerneinflasjonen ut til å ha flatet noe ut, men økte råvarepriser har ført til at inflasjonen likevel har økt noe i land som Japan og Storbritannia. I fremvoksende markeder har inflasjonen tiltatt, noe som kan skyldes økte råvarepriser samt økt innenlandsk etterspørsel. P. 6 Date ,0 % sep. 08 feb. jul. des. mai. okt. mar. aug.

7 Makrobildet Gjeldsproblemene i Europa har også i tredje kvartal vært hovedfokus i finansmarkedene. Figuren øverst viser budsjettunderskudd og statsgjeld som andel av BNP. Spesielt har Italia fått mye oppmerksomhet da landet har høyest gjeldsgrad i Euro-sonen etter Hellas. Budsjettunderskuddet før betjening av renter forventes derimot å være eliminert innen Størrelsen på budsjettunderskuddet som andel av BNP kan gi indikasjoner på om planlagt stabilisering av statsgjelden fremstår som troverdig. Store kutt i budsjettunderskuddene for å stabilisere gjeldsnivået kan redusere den økonomiske veksten, noe som igjen gjør det vanskelig for landene å vokse seg ut av gjeldsproblemene. Den nederste grafen viser utviklingen i statsrentene for Spania og Italia sammenliknet mot Frankrike og Tyskland som har høyest kredittverdighet innenfor Euro-sonen. I markedene anses et rentenivå på 6-7% å utgjøre en smertegrense hvor utviklingen vil kunne bli selvforsterkende ved at rentenivået gjør det vanskelig for landene å holde statsgjelden stabil som andel av BNP. ECB besluttet i begynnelsen av august å gjennomføre støttekjøp av italiensk og spansk statsgjeld, noe som førte til et umiddelbart fall i de lange rentene på 0,8-1 prosentpoeng. Norge Offentlig gjeld i forhold til budsjettunderskudd i utvalgte OECD-stater Sverige Sveits Italia Island Tyskland Danmark Utvalgte statsrenter i Euro-sonen år Portugal OECD Frankrike Spania 0,0-15,0-12,0-9,0-6,0-3,0 0,0 3,0 6,0 9,0 12,0 15, Frankrike Italia Tyskland Spania Offentlig gjeld i prosent av BNP 180,0 160,0 140,0 120,0 0,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Budsjettunderskudd i prosent av BNP 0 okt. des. feb. apr. jun. aug. okt. des. feb. apr. jun. aug. Hellas UK Irland USA P. 7 Date

8 Valuta Den norske kronen styrket seg noe frem til august i år mot de viktigste valutaene. Økonomien her hjemme har vært mindre påvirket av den internasjonale uroen enn andre land noe som kan tilskrives den høye oljeprisen. Inntil nylig var det også forventninger om at rentenivået ville stige hurtigere enn i utlandet. Kombinert med solide statsfinanser bidro dette til en sterk kronekurs Daglig utvikling i valuta siste to år USD/NOK EUR/NOK 0 JPY/NOK GBP/NOK Når uroen i finansmarkedene tiltar i styrke har det likevel vist seg at den norske kronen svekker seg mot de store valutaene. Da aksjemarkedet fortsatte å falle mot slutten av kvartalet svekket kronen seg også denne gangen. Dette kan skyldes at den norske kronen anses som en liten og perifer valuta og at markedet forventer at vedvarende svak utvikling i verdensøkonomien etter hvert også vil føre til lavere råvarepriser og lavere vekst og rentenivå her hjemme. Målt med I-44, den importveide kronekursen, så ser vi også at kronen er omtrent uendret i 20 etter en betydelig svekkelse i september. Styrkingen av kronen tidligere i år er dermed reversert sep. jan. mai. sep. jan. mai. sep. 1 Importveid kronekurs sep. 08 des. 08 mar. jun. sep. des. mar. jun. sep. des. mar. jun. sep. P. 8 Date