Markedsrapport. 2. kvartal P. Date

Transkript

1 Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date

2 Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og strammere pengepolitikk påvirker verdensøkonomien negativt. Dette har ført til et negativt sentiment i aksjemarkedet til tross for god selskapsinntjening og attraktiv verdsettelse. Selskapsinntjeningen er spesielt god i USA, men også i Europa og Norge er fundamentale forhold med på å gi støtte til aksjemarkedet. Forholdet mellom inntjening og aksjekurs er over det dobbelte av statsrentene i USA, Tyskland og Norge. Direkteavkastningen er også høyere enn lange statsrenter i mange land. I andre kvartal var det imidlertid usikkerheten rundt statsfinansene i enkelte europeiske stater, spesielt Hellas, og svakere vekstutsikter som var driverne i aksjemarkedene. Det synes som om aksjemarkedene dras i hver sin retning av gode fundamentale forhold på mikronivå, og usikre og svake forhold på makronivå. En eventuell vedvarende svak vekst i verdensøkonomien vil omsider måtte slå ut i svakere inntjening hos selskapene. Det norske aksjemarkedet gav svakere avkastning enn de internasjonale aksjemarkedene i andre kvartal. P. 2 Date ,0 % 2 15,0 %,0 % 5,0 % -5,0 % -,0 % -15,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % - -3,0 % -4,0 % -5,0 % 0,3 % -4,3 % Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 1 9,6 % 8,1 % 7,5 % 8,1 % 5,9 % 6,2 % 5,3 % 2,8 % 16,2 % 15,3 % Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK 2,6 % 2,1 % 1,3 % 0,2 % -9,8 % MSCI US MSCI Japan FTSE 0 UK MSCI World MSCI Europe MSCI Emerging Markets OSEBX -0,3 % -0,3 % -1,1 % -1,2 % -3,0 % -1,9 % -1,9 % -3,4 % -4,8 % -5,4 % 3. kvartal kvartal kvartal kvartal ,4 % -2,2 % 0,3 % 3,7 % -2,1 % -0,2 % -1,1 % 0,5 % 0,4 % MSCI World OSEBX -1,5 % -1,5 % -4,4 % jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11

3 Rentemarkedet Norges Bank valgte under rentemøtet i mai å øke styringsrenten med 25 basispunkter til 2,25%. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid ble utslagsgivende for beslutningen om å sette opp renten. Kapasitetsutnyttingen i økonomien er på vei opp. På den andre siden er prisstigningen lav, noe som også taler for å holde renten lav. I den pengepolitiske rapporten som sentralbanken la frem i juni skriver de at forskjellene mellom norsk og internasjonal økonomi innebærer en risiko for at kronen styrker seg slik at inflasjonen blir for lav. Det taler for å gå forsiktig fram i rentesettingen. På den andre siden har erfaring vist at lønns- og prisveksten raskt kan skyte fart når kapasitetsutnyttingen i økonomien er kommet opp på et høyt nivå. Risikoen for at en lav rente kan gi opphav til ubalanser i realøkonomien og en kraftig oppgang i lønns- og prisstigningen noe lenger fram i tid taler for å sette renten videre opp. 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Utvikling i korte norske renter siste to år 0,0 aug. nov. feb. mai. aug. nov. feb. 11 mai Styringsrenten 3 mnd NIBOR 3. mnd statskasseveksel 8. FRA 3 måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel målt i basispunkter 3 mnd NIBOR over 3 mnd statskasseveksel i basispunkter Norges Bank signaliserte at renten vil bli hevet ytterligere to til tre ganger i løpet av året. Det er ikke samsvar mellom markedsrentene og Norges Banks signaliserte rentebane, noe som impliserer at markedsaktørene ikke har tro på at sentralbanken vil øke renten like mye og like raskt som de selv uttaler aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. 11 feb. mar. apr. mai. jun jul. 11 P. 3 Date

4 aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 Rentemarkedet De lange rentene har falt i andre kvartal på den økte usikkerheten i markedene. Svakere makrotall enn forventet i USA og Kina, samt uro rundt statsfinanser i sør-europa og Irland, har presset markedsrentene ned. Samtidig som de lange markedsrentene har falt, har enkelte sentralbanker satt opp sine styringsrenter. Både ECB og den svenske riksbanken har satt opp sine signalrenter med 25 basispunkter to ganger siden utgangen av første kvartal. I Sverige har styringsrenten blitt satt opp som følge av den sterke utviklingen i svensk økonomi. ECB sine renteøkninger kom som en følge av den tiltagende inflasjonen i eurosonen, og for å hindre at denne råvaredrevne inflasjonen skulle få andrerundeeffekter. Sannsynligheten for videre renteøkninger har blitt redusert som følge av at råvareprisene har flatet ut, statlige gjeldsproblemer har tiltatt og makrotall har vist tegn til avmatning Den amerikanske sentralbanken avsluttet sin andre runde med kvatitative lettelser, QE2, i juni. Det er lite sannsynlig at Federal Reserve kommer til å heve rentene med det første. Faktisk har diskusjonene rundt en mulig ny runde med pengepolitisk stimuli, QE3, blitt stadig mer høylytte. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Utviklingen i 5-årige markedsrenter USA 5-årig swap Eurosonen 5-årig swap Norge 5-årig swap Norge UK Sverige EU USA Utvikling i internasjonale styringsrenter P. 4 Date

5 Rentemarkedet Som følge av at det de lange rentene som har falt mest i Norge i andre kvartal, og at disse er mest følsomme overfor renteendringer, så har avkastningen i de norske renteindeksene vært høyere dess lengre løpetid. Kvartalsavkastningen i ST5X var hele 3,4%, mens avkastningen i ST4X var 2,2%. 4,0 % 3,0 % Kvartalsvis avkastning for norske renteindekser ST1X ST4X ST5X 2,2 % 0,6 % 0,7 % 0,5 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 3,4 % Internasjonalt har statsrentene også trukket inn i løpet av andre kvartal, noe som har gitt en god avkastning i aktivaklassen. Den brede statsindeksen Citi WGBI var opp 2,1% i kvartalet. Den brede globale obligasjonsindeksen Barclays Global Aggregate Index gav en avkastning på 2,2%. Yielden på investment grade-obligasjoner har holdt seg stabil, selv med den siste tids turbulens i markedet. Differansen i yield mellom investment grade-obligasjoner og statsobligasjoner har økt, men dette skyldes hovedsakelig fallende statsrenter. Kredittspreadene for high yield-obligasjoner har trukket noe ut i løpet av andre kvartal, og avkastningen i aktivaklassen var 1,2%. Vekstutsiktene har blitt svekket siste tiden, men synes gode nok for å gi videre støtte til high yieldobligasjoner. - 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % - -3,0 % -0,1 % -0,3 %-0,3 % -1,3 % 3. kvartal kvartal kvartal kvartal 2011 Kvartalsvis avkastning for sentrale globale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK 6,6 % Globale statsobligasjoner Globale høyrenteobligasjoner Globale obligasjoner, aggregert 3,5 % 4,1 % 2,7 % 2,8 % 2,1 % 2,2 % 1,2 % 0,3 % -0,2 % -1,2 % -1,8 % 3. kvartal kvartal kvartal kvartal 2011 P. 5 Date

6 Makrobildet Årsveksten i BNP for fastlands-norge fra Q4 20 til Q4 20 var på 2,5%, og aktiviteten i økonomien fortsetter å ta seg opp. Inkludert utvinning av olje og gass var veksten 2,4%. Den kvartalsvise veksten i BNP som er vist i figuren oppe til høyre, viser for Norge sin del tall for fastlands-norge Det er forventet at den positive utviklingen vil fortsette i 2011, og at den vil drevet av god inntektsvekst, økte investeringer, økt eksport og fortsatt befolkningsvekst. IMF opererer i sin siste World Economic Outlook med vekstestimater for verdensøkonomien på 4,5% i 2011 og IMF poengterer at veksten i fremvoksende markeder vil være betydelig høyere enn i utviklede markeder. IMF estimerer en årlig vekst i fremvoksende markeder på 6,5% disse to årene, og 2,5% for utviklede markeder. Det fremheves også at sannsynligheten synes å være større for et utfall på nedsiden av disse estimatene, enn på oppsiden. Den tiltagende inflasjonen som i stor grad var drevet av stigende råvarepriser synes å ha flatet ut. 2,5 % 1,5 % 0,5 % -0,5 % -1,5 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 1,9 % 1,6 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 0,3 % Euroområdet Sverige Japan 0,9 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % 0,1 % Norge -0,5 % UK -0,7 % -0,9 % USA 2. kvartal kvartal kvartal kvartal 2011 KPI-vekst (alle varer) i utvalgte land UK Norge USA Euroområdet Japan - -3,0 % aug. 08 nov. 08 feb. mai. aug. nov. feb. mai. aug. nov. feb. 11 mai. 11 P. 6 Date

7 Makrobildet Gjeldsproblemene i enkelte europeiske stater har preget makrobildet den siste tiden. Figuren oppe til høyre viser offentlig gjeld i forhold til budsjettunderskudd i utvalgte OECD-stater. Det blå området viser til «tillatt» gjeldsgrad og budsjettunderskudd i prosent av BNP som lagt ut i Maastrict-avtalen. Prisen for å forsikre seg mot statlig mislighold (CDS-spread) for Hellas og de andre PIIGS-landene er vist i figuren nede til høyre. I juli vedtok EU og IMF å gi Hellas ytterligere lån, mot at Hellas vedtok ytterligere innstramminger i sitt budsjett. Det roet markedene noe, men investorene har nå rettet fokus mot Italia, som er den europeiske staten med høyest volum av utestående offentlig gjeld. Siden opprettelsen av euroen har det vært store forskjeller i utviklingen i nominelle priser og produktivitet mellom søreuropeiske land på den ene siden, og Tyskland på den andre siden. Med flytende valutakurser er slike forskjeller uproblematiske siden valutakursen vil tilpasses slik at landet med dårlig produktivitetsvekst vil få svekket valuta. For å gjenvinne konkurranseevne og økonomisk vekst innen en valutaunion er Hellas og andre sør-europeiske land tvunget til å nedjustere nominelle lønninger, noe som er svært upopulært og politisk utfordrende Offentlig gjeld i forhold til budsjettunderskudd i utvalgte OECD-stater Hellas Italia Portugal USA UK Spania Norge Danmark CDS-spread for utvalgte stater målt i basispunkter Hellas Irland Portugal Spania Italia P. 7 Date

8 Valuta Den norske kronen har hittil i år styrket seg mot de viktigste valutaene. Oljeprisen er høy og er en viktig årsak til den sterke kronen. Den sterke utviklingen i norsk økonomi med tilhørende tro på raskere rentehevinger i Norge enn internasjonalt, har også vært med på å dra opp verdien på kronen. I tillegg synes den norske kronen også å få en rolle som en trygg havn i volatile markeder. At dette synes å spille inn nå kan skyldes at markedene er volatile nettopp fordi det har vært usikkerhet knyttet til betalingsevnen til utstedere av gjeld nominert i verdens to største valutaer (dollar og euro). I det siste har dollaren svekket seg mot de fleste andre valutaer, og særlig mot lavrentevalutaer ( trygg havn -valutaer) som japanske yen og sveitsisk franc. Målt med I-44, den importveide kronekursen, så ser vi også at kronen har styrket seg på bred basis i løpet av de siste årene. Kronestyrkingen reduserer avkastningen en usikret norsk investor oppnår i det internasjonale aksjemarkedet. Daglig utvikling i valuta siste to år 11 USD/NOK EUR/NOK 0 JPY/NOK GBP/NOK jul okt jan apr jul okt jan apr jul Importveid kronekurs P. 8 Date