RENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER Figurer og bakgrunn
|
|
|
- Kjell Antonsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER 2013 Figurer og bakgrunn
2 Hovedpunkter 24. oktober: Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Ingen ny pengepolitisk rapport eller rentebane på dette møtet. Neste rapport blir offentliggjort 5. desember. Tilbakeblikk til 18. september: Styret vedtok å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og at den bør ligge i intervallet 1-2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 5. desember 2013, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser
3 Rentebanen fra PPR 3/13 fra 18. september (Rød stiplet linje) Første renteøkning anslått til sommeren 2014
4 SITUASJONEN INTERNASJONALT
5 IMFs vekstanslag for 2013 og 2014 Fremvoksende økonomier USA Euroområdet Verden ,1 4,5 3,6 2,6 2,9 1,6 1-0,4 Kilde: IMF WEO 8. okt.
6 Lave styringsrenter internasjonalt
7 OG: Ekstraordinære tiltak i pengepolitikken (QE etc.) Den europeiske sentralbanken (ECB) Auksjoner der banker etc. får låne ubegrenset til styringsrenten opptil 3 år OMT-programmet: Åpner for ubegrenset kjøp av statsobligasjoner, med krav om tiltak i landene Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) Store oppkjøp av boliglånsobligasjoner og statsobligasjoner Også kvantitative lettelser i Storbritannia og Japan
8 Ekstraordinære tiltak i pengepolitikken (forts.) Fordeler med kvantitative lettelser: Stabiliserer forholdene i finansmarkedene Gir positiv etterspørselsstimulans Motvirker faren for deflasjon Økt vekst gir positive ringvirkninger til andre land Fare for uønskede bivirkinger: Tiltakende inflasjon Sterk og uholdbar økning i gjeld Ulønnsomme prosjekter videreføres Kan svekke sentralbankens uavhengighet Sårbarhet for andre land, særlig fremvoksende økonomier
9 Forventninger om nedtrapping av QE har gitt renteoppgang OG skift i kapitalstrømmene internasjonalt
10 Vekstoppgang i USA Bedring i finansmarkedene Ekspansiv pengepolitikk Konsolideringen i husholdningene unnagjort Bedring i boligmarkedet Kredittveksten på vei opp
11 MEN: Mange utenfor arbeidsmarkedet Arbeidsdeltakelse Utvidet arbeidledighetsrate
12 Kortsiktig løsning på budsjettkrisen i USA Negative økonomiske konsekvenser fra krisen Svekket økonomisk vekst Unødvendig uro i finansmarkedene Økonomiske vanskeligheter for statsansatte Liten tid å vilje til å finne langsiktige løsninger OG: allerede om noen få måneder må forhandlinger om neste heving starte (frist jan/feb) 78 hevinger av gjeldstaket siden 1960 Valgår i 2014 kan komplisere prosessen
13 Den akutte eurokrisen er over Statsrenter 10 år, % BNP-vekst Euroområdet (EA17)
14 Positive signaler Sterk ZEW-indeks i Tyskland Hopp i bilsalget i Europa
15 Vesentlig bedring av utenriksøkonomien i periferilandene
16 Men fortsatt store utfordringer Arbeidsledighet totalt Arbeidsledighet unge (<25 år)
17 Hva med Kina? Lavere vekst de siste par årene (veksten i 2012 var laveste på 13 år) svak vekst i etterspørselen etter kinesiske eksportvarer Mer dempet vekst i investeringer og konsum Risiko for hard landing Sterk boligprisvekst Høy og tiltagende kredittvekst i gråmarkedet Mål om mer balansert vekst Mer privat forbruk, mindre investeringsdrevet vekst
18 Svak korttidsstatistikk
19 På lengre sikt skal veksten uansett ned Anslått bidrag til årlig vekst i BNP i Kina. Prosent Kilde: Nasjonalbudsjett 2014
20 UTVIKLINGEN I NORSK ØKONOMI
21 Nasjonalbudsjettet 2014 Høy oljepengebruk og moderat ekspansivt budsjett Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd ,2 % 5,0 % 5,0 % 4,7 % 5,5 % 6,0 % 5,0 % Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 124,1 mrd. i 2013 og 135,1 mrd. i ,8 % 33,9 3,0 % 57,3 3,4 % 3,5 % 3,4 % 65,3 69,6 70,9 3,0 % 2,9 % 3,2 % 63,6 62,1 69,3 111,6 113,6 4,2 % 97,5 109,3 124,1 135,1 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Ekspansiv impuls på 0,5 pst. og 0,3 pst. i hhv og 2014 Norges Bank la til grunn en oljepengebruk på 136 mrd. i PPR 3/ ,0 % Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i faste 2014-priser. Mrd. NOK (v.a.) Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i pst. av fastlands trend-bnp (h.a.) Kilde: Finansdepartementet
22 Nasjonalbudsjett is the new 4? Kilde: Nasjonalbudsjett 2014, egne beregninger
23 Nå bremser det litt i norsk økonomi BNP, kvartalsvekst, sesongjustert Prognoser BNP- vekst (Fastlands-Norge) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 FIN NB DNB 1 0,
24 Litt svakere arbeidsmarked Prognoser arbeidsledighet, % 4 Prognoser sysselsettingsvekst 2,5 3,8 3,6 2 3,4 3,2 1,5 3 FIN NB FIN NB 2,8 DNB 1 DNB 2,6 2,4 0,5 2,
25 Men vi må ikke glemme
26 Litt fremtidsutsikter i næringslivet
27 Kun midlertidig hopp i inflasjon
28 Oljeprisen relativt stabil på høyt nivå Oljepris særlig avhengig av utvikling i Kina
29 Fortsatt svak NOK
30 jan. 04 jun. 04 nov. 04 apr. 05 sep. 05 feb. 06 jul. 06 des. 06 mai. 07 okt. 07 mar. 08 aug. 08 jan. 09 jun. 09 nov. 09 apr. 10 sep. 10 feb. 11 jul. 11 des. 11 mai. 12 okt. 12 mar. 13 aug. 13 Litt lavere vekst i boligprisene 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Boligpris m kroner. Januar september ,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Fallende trend så langt i år, med laveste 12m-vekst i september (2,6%) Mulige årsaker: Boliglånsmarginer opp med 30 bps i 1H 2013 Nokså moderate lønnsoppgjør i vår, og litt økt arbeidsledighet Prisene har kommet opp på et høyt nivå 5,0 % 5,0 0,0 % - -5,0 % (5,0) -10,0 % (10,0) -15,0 % (15,0) Kilde: EFF, Finn.no, Eiendomsverdi Pris m2 (høyre akse) 12m vekst
31 Boliginvesteringene som andel av BNP nær historisk snitt
32 Kredittvekst i husholdningene
33 1980:01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: :03: :01: Percent Fundamentale forhold 190 Bytteforholdet mot utlandet, 2000= K1-2013K2 Husholdningenes gjeldsbelastning. Gjeld som andel av disponibel inntekt, %. 1990Q1-2012Q4 250, Eksportpriser/ Importpriser 200,00 150,00 Husholdningenes gjeld/ disp. inntekt , , ,00 Kilde: Reuters EcoWin Kilde: Norges Bank Høy oljepris Lønnsvekst Boligprisvekst Økt gjeldsbelastning
34 Utlånsundersøkelsen: Husholdninger Etterspørsel etter lån fra husholdninger. Nettotall 1) 2). % Kilde: Norges Bank 1) Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen. De blå søylene viser utviklingen det siste kvartalet. De røde punktene viser forventet utvikling for neste kvartal. De røde punktene er forflyttet ett kvartal fram i tid. 2) Negative nettotall betyr fallende etterspørsel. 3) Nedbetalingslån med pant i bolig
35 Utlånsundersøkelsen: Husholdninger Endring i kredittpraksis overfor husholdninger. Faktorer som påvirker kredittpraksisen. Nettotall 1). % Kilde: Norges Bank 1) Nettotall fremkommer ved å veie sammen svarene i undersøkelsen 2) Negative tall innebærer innstramming i kredittpraksis
36 Bankenes fundingkostnad og boliglånsrente Basispunkter jan.02 mai.02 sep.02 jan.03 mai.03 sep.03 jan.04 mai.04 sep.04 jan.05 mai.05 sep.05 jan.06 mai.06 sep.06 jan.07 mai.07 sep.07 jan.08 mai.08 sep.08 jan.09 mai.09 sep.09 jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep Boliglånsrente, obligasjonsrenter, innskuddsrente og pengemarkedsrente Månedsgjennomsnitt jan okt Marginskvis i store deler av 2011 Bankene øker boliglånsrente med 30 bps Fallende påslag og rentenivå 3m NIBOR 5 år senior bank 5 år OMF Boliglånsrente, Bank og kredittforetak Innskuddsrente Kilder: DNB Markets, Statistisk sentralbyrå, Thomson Reuters Datastream
37 Utlånsundersøkelsen: Foretakene 20,0 Foretakslån - Kredittpraksis. 2010K1-2013K4* 30,0 Bidrag til endringer i kredittpraksis. 2010K1-2013K4* 15,0 20,0 10,0 10,0 5,0 0,0 0,0-10,0-5,0-20,0-10,0-30,0-15,0-40,0-50,0-20,0-25,0-30,0 Makroøkonomiske utsikter Bankens risikovilje Finansieringssituasjonen Mislighold Næringsspesifikke utsikter Mål for markedsandel Kapitaldekning
38 Prosent Lav utlånsvekst til bedriftene fra bank, fortsatt høy aktivitet i obligasjonsmarkedet 30,0 % K2 - Kreditt til ikke-finansielle foretak*. 2010M M07 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Banker og kredittforetak Obligasjons- og sertifikatgjeld 0,0 % -5,0 % -10,0 %
39 RENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER 2013 Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk
HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014
HOVEDSTYRET. OKTOBER Anslag på BNP-vekst Norges handelspartnere (5 HP) 5 PPR / PMI industri Industriland og fremvoksende økonomier blant 5 HP. Jan. sep. 55 55 5 Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergen, 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for internasjonal
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018
Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse [email protected] BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania
NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI
NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal
Hovedstyremøte. 15. oktober 2008
Hovedstyremøte. oktober 8 Pris på sikring mot kredittrisiko Store internasjonale banker. -årige CDS-priser. Basispunkter.. juli. oktober 8 Morgan Stanley 8 UBS 8 DnB NOR Bank of America Goldman Sachs Europeisk
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
De økonomiske utsiktene og pengepolitikken
De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk
Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående
Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA
Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
Hovedstyremøte. 31. oktober 2007. Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst 1) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 september 2007
Hovedstyremøte. oktober 7 Inflasjon og intervall for underliggende prisvekst ) Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar september 7 KPI Høyeste indikator Laveste indikator - 7 ) Høyeste og laveste indikator
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
Makrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
Makrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
Makrokommentar. November 2018
Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere
Konsumpriser og pengemengde Årlig vekst i prosent. 3-års glidende gjennomsnitt
Konsumpriser og pengemengde Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt Pengemengde Konsumpriser - - 9 9 9 96 98 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank JB Terra Kapitalmarkedsdager, Gardermoen.
Makrokommentar. Mai 2018
Makrokommentar Mai 2018 Italiensk uro preget markedene i mai Den politiske uroen i Italia påvirket de europeiske finansmarkedene negativt i mai, og det italienske aksjemarkedet falt hele 9 prosent i løpet
Norges Bank Norges Bank
Hovedstyremøte. august 7 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før 9 8 7 7 8 9 anslag juni 8 anslag juni anslag juli Asia uten Japan 7 anslag juli Asia uten Japan Verden Nord-
Makrokommentar. April 2018
Makrokommentar April 2018 April-oppgang på Oslo Børs I første del av april var det fortsatt fokus på mulig handelskrig mellom USA og Kina, men mot slutten av måneden avtok bekymringene noe. Det fremstår
Makrokommentar. Mars 2016
Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en
Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009
Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,
Makrokommentar. April 2014
Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.
Makrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
