Den Nye Normalen. Juni 2010

Transkript

1 Den Nye Normalen Juni 2010

2 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om en ny økonomisk realitet i kjølvannet av den overdrevne veksten verden har hatt de siste årene.

3 Effekten av den nye normalen Skift i trendvekst Mindre tilgang på Kredittvekst Billige råvarer Ugunstig demografi

4 Den nye normalen Den nye normalen vil gi en lavere trendvekst enn tidligere Svak utvikling i aksjer Lave realrenter Høy inflasjon sannsynlig på sikt

5 NORCAPS Allokering Full undervekt aksjer Ringvirkningene av de uunngåelige innstramningene på diverse statsbudsjetter virker ikke til å være priset inn i aksjemarkedet Overvekt renter Liten oppside, men unngår tap Mer fokus på lengre rentebinding da rentene ser ut til å holde seg lave lenge Overvekt eiendom Norsk yield eiendom Lave renter + mulighet for høy innenlandsk inflasjon Nøytral kreditt Fortsatt mer attraktivt priset enn aksjer Men svært utsatt i en bankkrise

6 Allokering Juni 25 % 20 % Renter Pengemarked Renter Obligasjoner 15 % Renter Kredittobligasjoner Aksjer/aksjefond 20 % 15 % 5 % Alternative inv. Eiendom

7 Finanskrisens tidslinje Gjeldsdrevet vekst Hjelpepakker Høyt forbruk Nullrente Privat gjeldsoppbygging Off. gjeldsoppbygging BANK FORBRUKER ? 3. Budsjettinnstramminger Skatteøkninger Inflasjon REGJERING

8 Keynsiansk endepunkt Keynsiansk teori handler om at staten skal erstatte privat etterspørsel når privat etterspørsel faller Underskuddsbudsjettere i dårlige tider Overskuddsbudsjettere i gode tider Innstramninger er politisk upopulært For å sikre gjenvalg har regjeringer verden over unnlatt å overskuddsbudsjettere i gode tider Statsgjelden har nå nådd et så høyt punkt at stimulanse ikke lenger vil la seg gjennomføre Empirien viser at BNP faller når statsgjeld overstiger 90% av BNP

9 Få steder å gjemme seg

10 En ny normal for off. forbruk Alternativ 1 for å fikse statsgjelden: spare Nødvendig overskudd på primærbalansen* for å oppnå 2007-nivå på Gjeld/BNP** 2011-balanse over 5 år over 10 år over 20 år Gjeld/BNP Østerrike -0,9 5, ,5 Frankrike -5,1 7,3 4,3 2,8 79,7 Tyskland -2 5,5 3,5 2,4 77,2 Hellas -5,3 5,4 2,8 1,5 115 Irland -9,2 11,8 5,4 2,2 63,7 Italia 0 5,1 3,4 2,5 115,8 Japan -8 10,1 6,4 4,5 192 Nederland -3,4 6,7 3,7 2,3 62,2 Portugal -4,4 5,7 3,1 1,8 75,2 Spania -6,6 6,1 2,9 1,3 50 Storbritannia -9 10,6 5,8 3,5 68,5 USA -7,1 8,1 4,3 2,4 92 *Budsjettbalanse unntatt renter på eksisterende gjeld **i prosent av BNP Kilde: Bank of International Settlements

11 Løsninger for gjelden Alternative løsninger for å komme seg ut av statsgjelden: Mislighold ( konkurs ) Kan føre til kollaps i bankvesenet Inflasjon ( trykke penger ) Hvilket alternativ er et politisk valg Like gold, U.S. dollars have value only to the extent that they are strictly limited in supply. But the U.S. government has a technology, called a printing press, that allows it to produce as many U.S. dollars as it wishes at essentially no cost. Ben Bernanke

12 Det letteste valget

13 Off-Balancesheet Den største gjelden til ulike stater er ikke den som fremgår av de offisielle tallene Utgifter knyttet til sosiale goder som allerede er utlovet Pensjoner, helsetjenester, mm. Godene har stort sett vært utlovet når demografien tillot det Stort sett ingen avsetninger gjort, men vært tatt direkte over budsjettet Normal retirement age Employed, Country Austria % 7 % Belgium % 12 % Denmark % 35 % France % 12 % Germany % 23 % Greece % 31 % Italy % 12 % Netherlands % 22 % Spain % 22 % Sweden % 58 % Switzerland % 46 % UK % 40 % USA % 43 % Employed, Kutt i sosiale goder uunngåelig

14 Privat konsum I USA/Europa har husholdningenes formue falt Eiendomspriser Aksjekurser Fallende formue gir høy gjeldsgrad Ønske om nedbetaling Høyere arbeidsledighet og lavere optimisme reduserer ønske om gjeld Akkumulert sparing gjennom livet Lånefase Oppbyggingsfase Tærefase nullformue

15 Privat sparing Spareratene har steget betydelig Men er ikke spesielt høye i historisk perspektiv Høy sparerate motstykket for nedbetaling av gjeld

16 Hvor skal pengene komme fra? Offentlig netto sparing + privat netto sparing = netto eksport Dersom både offentlig og privat sektor ønsker å spare ( overskuddsbudsjettere ) må utlendingene finansiere det Alle kan ikke verken låne eller spare samtidig, men alle vil Kappløp om å øke sin konkurransekraft Valutadevaluering (dersom man har egen valuta) Lav lønnsvekst Effektivitetsforbedringer

17 Effekten på aksjemarkedet Utestående kreditt er indikator på effektiv pengemengde Mer kreditt driver BNP Mer kreditt pr verdiskapningsenhet (BNP) driver aksjekurs Konvergens over tid mellom BNP og lån

18 Effekten på rentemarkedet Rentenivået vil avhenge av politiske valg Styringsrenten (og dermed bankrenten) vil uansett være lav Inflasjonsalternativet vil gi høyere renter Men lav styringsrente Mislighold vil gi høy utlånsrente, via høyt kredittmargin Innstramnings-alternativet vil gi lave renter

19 Spådommene og resultatet Resultat pr. 18.juni S&P 500 : +0,2% FTSE All World: -4,5% FTSE Emerging: -0,4% OSEBX: -2,6% ST1X: +1% NORCAP Aksjefondsportefølje: +3,1% DnbNOR Obligasjon: +3,2% Alfred Berg Høyrente: +5,7% Holberg likviditet:+1,2%

20 Fagfolk innebygd Bullish dn.no 6. mai: e24.no 14. juni: