Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår?

Transkript

1 Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår? KOMØK 24. mai 2012, Thon hotell Oslo Airport Viseadm. dir. Siv Galligani.

2 Seksjon 1 Fra finanskrise til gjeldskrise - årsak og virkning Seksjon 2 Finans- /gjeldskrisen og det kommunale lånemarkedet Seksjon 3 Oppsummering Seksjon 4

3 Internasjonalisering av finansmarkedene skulle spre risiko mer effektivt Hva gikk galt? Stigende boligpriser, høy gjeldsøkning, lave renter og strukturerte boliglånspakker For mange lånte for mye for raskt og for billig Låntagere i USA begynte å misligholde sine lån SUBPRIME boligboblen i USA sprakk 3

4 Fra finanskrise til gjeldskrise i EU Globalisering av finansmarkedene skulle spre risiko effektiv Høsten Likviditeten tørker inn i mange markeder samtidig - Likviditetsskvis Bankene begynner å kreve høyere risikopremier av hverandre for å låne ut penger 15. september 2008 Lehman brothers går overende Finanskrisen er et faktum > BANKENE Det er sjelden tap, men som oftest mangel på likviditet som knekker en bank Betydelige statlige hjelpepakker for å sikre tilstrekkelig likviditet og redde bankene Mai 2010 eurokrisen eksploderer og Hellas ber om nødhjelp Gjeldskrisen er et faktum -> LANDENE 4

5 % Europa samlet har akkumulert budsjettunderskudd i mange år, EU e har satt nedre grense på underskudd til 3 % tid Har blitt brutt systematisk av Hellas og Italia 25 Nasjonalbudsjettet som % av GDP ,2 6,3 7,6 3,3 6,0 15,4 13,3 9,2 7,3 11,1 15,1 18,5 17,7 19,3 10,7 10,8 13,7 11, e Norway Euro area OECD Total OECD Germany 5

6 drevet av negativ driftsbalanse, men det er store forskjeller Store ubalanser bygger seg opp Lånefinansiert forbruksvekst i Sør-Europa både privat og land Økte konkurransekraft og eksport i Nord-Europa Negativ driftsbalanse forsterkes av sviktende inntekter og kostbare stimulansepakke Kilder: IMF og Norges Bank 6

7 Underskuddene øker statsgjelden Forsterket av kostbare redningspakker til bankene 200% 175% 150% 125% 100% 75% 50% 25% 0% Kilder: Eurostat 7

8 Finanspolitiske innstramninger og økonomisk stagnasjon Rekordhøy arbeidsledighet i Europa 10,2 % men også her store forskjeller 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kilder: Eurostat 8

9 Tung vei ut av finans- og gjeldskrisen Myndigheten reddet bankene fra finanskrisen Statsgjelden vokser Finanspolitiske innstramninger Økonomisk stagnasjon - rekordhøy arbeidsledighet Vaklende banker i Europa, tungt investert statsobligasjoner Høyere finansieringskostnader Svak politisk ledelse politisk splittelse Nervøse markeder, økte statsrenter Den økonomiske krisen har svekket de offentlige finansene for mange år fremover i Europa 9

10 Redningspakkene positive skritt i riktig retning EUs finanspakt regler for budsjettdisiplin og økonomisk/politisk koordinering Forpliktet til budsjettbalanse, underskudd > 3 % av BNP, automatiske økonomiske sanksjoner ECB likviditetstiltak, ubegrenset tilgang på 3 års lån Økt kjøp av statsobligasjoner Initielt; lavere kortrenter for Italia og Spania EUs og IMFs brannmur - hindre spredning til flere land Spania, Italia EUs krisefond på 800 mrd EUR (mars 2012) 500 mrd EUR til det permanente krisefondet (ESM), 200 mrd EUR til det midl krisefondet (EFSF) 53 milliarder euro i bilaterale lån, 49 milliarder euro fra et tredje krisefond (EFSM) IMF styrker krisefondet med ekstra 430 milliarder euro (april 2012) 10

11 ECBs likviditetstiltak en kortvarig glede for Sør-Europa? 8 Renter på 10 års statsgjeld mai 2012 LTRO 1 LTRO Spania Italia Frankrike Tyskland Norge 11

12 ECBs likviditetstiltak en kortvarig glede for Spania? Effekten fra ECBs likviditetslån brukt opp Spania nå høyere renter enn Italia - Eiendomsboblen har sprukket Skyhøy ledighet, ny resesjon Økt frykt for manglende kontroll/tap i regionene Større mislighold i bankene enn tidligere kjent Bankia nasjonalisert, flere banker trenger kapitaltilførsel Massenedgradering av spanske banker Ny bankkrise? + Langt lavere statsgjeld enn Italia Halvparten av årets lånebehov allerede dekket inn Fortsatt mindre gjeld enn Tyskland - kan tåle noen år med gjeldsoppbygging Fått lengre tid til å få budsjettunderskuddet redusert enn opprinnelige avtalen med EU I bytte mot restrukturering av banksektoren og mer fiskal kontroll med de spanske regioner 12

13 Hvorfor ser vi ikke enn større effekt av tiltakene? Bankene brukte ECBs likviditetslån til å finansiere andre banker og land - ikke til utlån som gir økonomisk vekst Europeiske banker bygger ned balansen pga strengere kapital krav og frykt for tap IMF frykter den nødvendige oppkapitaliseringen av europeiske banker vil skape kredittskvis EU, pengepolitisk union uten finanspolitisk bindinger.. Behov for større integrasjon og samordning av EU lands økonomiske politikk Vanskelig politisk å avstå deler av nasjonal selvråderett, felles finanspolitikk uønsket Valg i viktige EU-land som Frankrike (2012) og Tyskland (2013) skaper usikkerhet rundt retningen på Europa-politikken fremover Skaper innstramningene og finanspakt et hinder for økonomisk vekst framfor å fremme det? Drastiske for land som allerede har svake vekstutsikter Utfordringen for tilsynsmyndighetene i EU blir å finne balansepunktet som bidrar både til styrke bankenes soliditet og som samtidig stimulerer til økonomisk vekst 13

14 Hva må til? Budsjettunderskuddene må reduseres gradvis gjennom upoulære tiltak Helst kutt av fremtidige kostnader som ikke rammer dagens økonomi Brannmuren må økes Ryker Spania er beløpet kritisk lavt «Eurobonds» - felles innlånsprogram solidarisk garanti Gir likere og mer stabil lånekostnad for landene ->Vil redusere finansieringskostnaden Ro og tillit i finansmarkedene alfa omega Finanspolitisk disiplin -> Økt troverdighet og lavere rente -> Fungerende innlånsmarkeder Investeringer og andre veksttiltak i EU Ikke nok med realøkonomisk innstramning i SØR alene, må kombineres med ekspansiv politikk i NORD Alle EU landene må ta ansvar, reformer og vekst politikk -> Vekstpakt? -> Finansiell union? 14

15 Laver BNP vekst i EU 15

16 Økonomisk krise = politisk uroligheter Hellas, Spania og Italia fikk teknokratregjeringer for å rydde opp Regjeringskrise i Nederland pga innstramningstiltak Presidentsskifte i Frankrike alternative løsninger i kombinasjon med finanspakten Ekspansiv finanspolitikk som skal gi økonomisk vekst Ny politisk krise i Hellas protest mot pålagt budsjettinnstramninger og Tyskland Hellas ut av eurosamarbeidet?? Økonomiske kriser trekker folk mot ekstreme politiske ytterpunkter Skattebetalerne vil ikke ta mer av byrden Nord-Europa, stor motvilje til å bidra mer til kriselandene i Sør-Europa Finanskrisen -> Gjeldskrisen -> Ledighetskrise med sosial uro og usikkerhet om politisk handlekraft 16

17 Seksjon 1 Fra finanskrise til gjeldskrise - årsak og virkning Seksjon 2 Finans- /gjeldskrisen og det kommunale lånemarkedet Seksjon 3 Oppsummering Seksjon 4

18 Norge - bedre rustet til å stå imot finanskrisens virkninger Solide statsfinanser Stor handlefrihet Oljefondet brukt til å stimulere den økonomiske aktiviteten Målrettet tiltak fra myndighetens side Finanspolitiske virkemidler Ekspansivt budsjett Pengepolitiske virkemidler Likviditets tiltak fra sentralbanken og store rentekutt Dempet virkningen av finanskrisen på norsk økonomi og arbeidsplasser Begrenset og kortvarig tilbakeslag 18

19 Finanskrisens konsekvenser for kommunal sektor 2008/2009 Realøkonomiske konsekvenser Tilbakegang i økonomien; Økt arbeidsledighet, reduserte skatteinntekter, økte sosiale kostnader, aksjetap Svak kommuneøkonomi og kutt i tjeneste tilbudet Motkonjunktur politikk i 2009 tiltakspakke rettet mot kommunal sektor 6,4 mrd NOK rettet mot kommune-norge - økt aktivitet i kommunal sektor Økt lånebehov i Endret markedsforhold for kommunale kreditter Redusert lånetilbud og økte utlånskostnader 19

20 Gjeldskrisens konsekvenser for norsk økonomi Den verste følgen av krisen er massearbeidsledigheten som brer seg i Europa Oppsigelser og nedleggelser kan spre seg til konkurranseutsatt næring i Norge 1/3 av arbeidstakere i Norge ansatt i offentlig sektor Norge har velferdstjenester som land i Sør Europa bare kan drømme om, arbeidsledigheten lav og lønningene øker med 4 % hvert år Men, Norge har en liten, åpen økonomi, endringer ute har stor betydning Norge er avhengig av at andre land har råd til å kjøpe våre varer og tjenester Lavere etterspørsel/prisfall i norsk eksport Rammer stor del av norsk næringsliv Sviktende innlånsmarkeder ute Høyere lånekostnader hjemme Uro og pessimisme ute smitter Reduserte investeringer/økt sparing Todelt økonomi - skjermet virksomhet ekspanderer, konkurranseutsatt bygges ned 20

21 Todelt industri Todelt industri - sterk utvikling i petroleumssektoren, optimisme og investeringsvilje gjør det vanskeligere å få øye på situasjonen i annen konkurranseutsatt industri 21

22 Stemningen i norsk industri var dårlig rundt årsskiftet nå meldes det om vekst Norsk eksport til deler av verden som går bedre enn Europa, og i tillegg til stor oljeleverandørindustri Tegn til oppgang og stabilisering i USA og Asia, global etterspørsel vil gi Norge et løft 22

23 Norsk økonomi avhengig av oljeprisutvikling og Asia Høye priser grunnet høy etterspørsel POSITIVT Høye priser grunnet geopolitiske sjokk - NEGATIVT 23

24 Trygg havn og rekordlave renter - ikke nødvendigvis positivt for Norge Norsk økonomi for sterk for den lave renten Uheldig økonomisk stimulans -> bobler i økonomien Pensjonsutfordringer (garantert minsteavkastning) 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, mnd Nibor NOK3Y NOK5Y NOK10Y 24

25 Etter overraskende rentenedgang i mars holdt Norges Bank renten uendret i mai Mars 2012 Stigende boligpriser, lav arbeidsledighet og sterk krone hjemme Økonomisk krise og lav rente internasjonalt -> Renten senkes med 25 bps - laveste styringsrente på 10 år (bortsett fra 3 mnd høsten 2009) Begrunnelsen; Den sterke kronen er en utfordring for norsk eksportindustri, behov for svekket krone Kritikken; Sentralbanken legger for liten vekt på sterke forbrukstall Mai 2012 økende aktivitet i norsk industri, boligprisvekst, høyeste indeksverdier siden 2007 Økonomisk uro internasjonalt tiltar i styrke Økt boligprisvekst og gode norske makro tall hjemme -> Renten holdes uendret Begrunnelsen; Aktiviteten i norsk økonomi er høyere enn ventet, særlig stor bekymring for boligpris- og boliglånsveksten 25

26 Forventinger om høyere renter..men ikke før i 2014 og stort utfalls rom fremover Avveiningen mellom høy innenlandsk aktivitet og økonomisk vekst, stigende boligpriser, økt privat forbruk høyere rente tiltakende uro i eurosonen, sterk krone, lav inflasjon uendret/lavere rente 26

27 Raskere oppgang enn rentebanen antar? Økt optimisme i næringslivet, nesten tilbake på nivåene under høykonjunkturen før finanskrisen, Med unntak av transportsektoren ligger forventningene i første kvartal også over det historiske snittet - Mens det er vanskelige tider ute, opplever vi at Norge går veldig godt Frykten for ny finanskrise sterkt redusert - Forbrukertilliten i Norge øker for fjerde måned på rad Tallene hele Europa misunner oss 27

28 Finansiell uro gir høyere og mer volatile rentepåslag Differansen mellom styringsrenten og Nibor = rentepåslag Før finanskrisen; lave og stabile påslag både i Norge og andre land 28

29 Finansiell uro gir høyere og mer volatile rentepåslag 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 NB Folio 3 mnd Nibor 29

30 Økt kredittmarginer ute 30

31 Bankene strammer inn kredittpraksisen, også i Norge Skjerpede kapitalkrav, strengere regulering og forverret finansieringssituasjon Strengere lånebetingelser og høyere kredittmarginer Høyere utlånsrenter 31

32 Gjeldskrisens effekt på norske kommuner Høy investeringsaktivitet og befolkningsvekst har bidratt til høy gjeldsvekst i kommunesektoren Kommunesektoren strammer inn redusert aktivitetsvekst Sysselsettingsveksten avtar Nedgang i investeringer og konsum etter vedvarende vekst siden slutten av 2005 Gjeldsveksten bremser opp 18,0 % 16,0 % Årsvekst K2 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 32

33 Gjeldskrisens effekt på norske kommuner forts. KS` budsjettundersøkelse viser fortsatt stor iver investerings- og lånelyst Over 1/2 av kommunene vil finansiere minst 3/4 av investeringene med låneopptak Forventninger om høyere styringsrenter, økte rentepåslag og kredittmarginer > økte innlånskostnader for bankene Økte finansieringskostnader også for kommunal sektor tross høy kredittverdighet Fortsatt høy gjeldsbelastning i kommunesektoren og lite rentebinding - utsatt for renteøkninger 33

34 Seksjon 1 Fra finanskrise til gjeldskrise - årsak og virkning Seksjon 2 Finans- /gjeldskrisen og det kommunale lånemarkedet Seksjon 3 Oppsummering Seksjon 4

35 Eskalering av den europeiske gjeldskrisen og annerledeslandet Norge Eurosonen: Fokus er nok en gang rettet mot Hellas, regjeringskrise med ny valg i juni, et valg mellom innstramninger og exit fra euro-samarbeidet? Rekordhøy arbeidsledighet Italienske, portugisiske og spanske statsrenter stiger igjen, ny bankkrise i Spania? Økt uro og høyere finansieringskostnader Hva vil en Grexit bety for EU? Norge: Lav arbeidsledighet, god lønnsvekst, sterk offentlig sektor Høy vekst i oljesektoren, stigende boligpriser og høy optimisme Gode utsikter for norsk økonomi 35

36 Demografiske utfordringer kan forverre problemene fremover Driftsbalansen og fødselsrate Kilder: IMF, OECD, World Bank and Norges Bank 36

37 Finanskrisen i et historisk perspektiv Finanskrisen var ille, men ikke den verste nedturen 37

38 Kommunenes finansieringsvilkår fremover en oppsummering Fortsatt historisk lave korte og lange renter Lave renter ikke nødvendigvis bra, tegn på krise Norsk økonomi går så det suser, vil styringsrenten stige raskere enn antatt? Finansiell uro internasjonalt og økte kapitalkrav gir økte utlånsrenter tross høy kredittverdighet Fremdeles høy gjeldsbelastning i kommunesektoren og lite rentebinding - utsatt for renteøkninger -> tid for rentebinding? 38

39 Økonomisk utvikling i Europa, har den noen innvirkning.. Takk for oppmerksomheten! 39