Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU. Lars-Erik Østby, Finansråd

Transkript

1 Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU Lars-Erik Østby, Finansråd

2 Land innenfor valutaunion Ikke mulig å etablere gjeld i valuta som landet selv har full kontroll over Medfører kritisk sårbarhet hvis tilliten i finansmarkedene svikter Kan lett komme inn i selvoppfyllende spiral som leder til mislighold Oppstår låne- og likviditetskrise, som igjen lett kan føre til insolvenskrise med alvorlige utslag i realøkonomien

3 Land innenfor valutaunion Oppstår mistillit, investorer frykter mislighold: Vil kvitte seg med statsobligasjoner Lånerentene for landet stiger Egen sentralbank kan ikke tvinges til å kjøpe landets gjeld, og ECB har landet selv ikke kontroll over Investorene i finansmarkedene trekker seg ut Pengemengden (i euro) synker Likviditetskrise, også interbankmarkedene kan tørke helt inn Insolvenskrise, som raskt slår ut i realøkonomien

4 Land utenfor valutaunion Oppstår mistillit, investorer frykter mislighold: Vil kvitte seg med statsobligasjoner Lånerentene for landet stiger Investorene sitter fremdeles med verdier i landets egen valuta, og vil prøve å selge dette Prisen på denne valutaen synker i valutamarkedene, til den blir så billig at noen kjøper Pengemengden i landets valuta blir opprettholdt Vil skje reinvesteringer i både eiendeler og statspapirer i landet Likviditeten er til stede til også å finansiere statens gjeld, som i dette tilfellet ikke trenger skje til skyhøye renter

5 Hovedtrekk for land i valutaunioner Sårbare overfor flyktige, gjerne nervøse finansmarkeder hvor investeringer flyttes raskt ved mistillit Kan få plutselige stopp i egenfinansiering av statsgjeld Kan miste evnen og muligheten til å drive motsyklisk budsjettpolitikk, ettersom de akutte problemene da forsterkes Havner i dårlige likevektsituasjoner eller i utvikling som ikke konvergerer mot opprettholdbar likevekt Skaper kollektive problemer i unionen, sannsynlig at vil føre til finansielle bivirkninger i andre medlemsland Dette kan øke nervøsiteten i finansmarkedene og gjøre enkeltland mer utsatt for raskt skiftende markedsvurderinger Vanskeligere å la automatiske stabilisatorer få virke

6 (forts.) Unionen vil ha en tendens til å pålegge strenge krav til umiddelbare budsjettmessige og andre innstramminger, la de høye rentenivåene virke og ilegge andre straffeeksersiser Disse kan være til lite hjelp for å gjenopprette levedyktige budsjettbalanser Vil gjerne være nødvendig med tunge reformer og strukturelle endringer, hvor effektene kan ligge svært langt fram i tid Nødvendig med betydelig finansielle assistanse for å kjøpe seg tid, bidra til at (deler av ) banksystemet ikke kollapser, bistand for å få til strukturendringer, etablere bærekraftige pensjonssystemer og lignende

7 Men: Ideen om valutaunioner er god Lavere transaksjonskostnader i privat og offentlig virksomhet Lettere å sammenligne kostnader og priser i et felles indre marked Konkurransefremmende Ideelt sett også stabiliserende, i hvert fall i en union med noenlunde homogene land

8 Hvorfor er eurosonen i vansker? Stort politisk prestisjeprosjekt, hvor omfang og antall deltakere har vært viktig drivkraft Ikke tatt inn over seg den iboende sårbarheten i valutaunioner Er ikke samtidig en finansiell/budsjettmessig union, som ville vært den andre stabiliserende pilaren Og selv om det tas grep for å få på plass felles prosessuelle regler og finansielle målsettinger og benchmarks, vil det ta tid å realisere dette - selv hvis det er vilje og evne i alle landene Hadde jevnt over vært dårlig budsjettdisiplin opp til finanskrisen i 2008/2009, også i de store toneangivende landene Dette ble ytterligere forsterket i de nåværende kriselandene underveis i finanskrisen. Opplåningen fortsatte i stor stil for å kunne videreføre ubalansene i budsjettene og stimulere den skrantende realøkonomien ytterligere

9 (forts.) Var derfor bare et tidsspørsmål når tillitskrisen og reaksjonene i finansmarkedene ville komme med ny styrke Krisen nå så dyp at oppstår sosial uro - jf. bl.a. katastrofale og stadig forverrete arbeidsmarkeder, særlig for mange årskull av unge Landene er svært forskjellige, både vedr. Økonomisk vekst og vekstpotensialer Produktivitetsutvikling i realøkonomien Budsjettering Administrative systemer og institusjoner Effektivitet i forvaltningen

10 Budsjettbalanse, pst. av BNP (Kilde: Eurostat april 2012) Hellas -9,8-10,3-9,1 Spania -4,5-9,3-8,5 Italia -2,7-4,6-3,9 Irland -7,3-31,2-13,1 Portugal -3,6-9,8-4,2 Tyskland -0,1-4,3-1,0 Frankrike -3,3-7,5-5,2 Belgia -1,0-3,8-3,7 Sverige 2,2 0,3 0,3 Danmark 3,2-2,5-1,8 UK -5,0-10,2-8,3

11 Offentlig gjeld, pst. av BNP (Kilde: Eurostat april 2012) Hellas 113,0 145,0 165,3 Spania 40,2 61,2 68,5 Italia 105,7 118,6 120,1 Irland 44,2 92,5 108,2 Portugal 71,6 93,3 107,8 Tyskland 66,7 83,0 81,2 Frankrike 68,2 82,3 85,8 Belgia 89,3 96,0 98,0 Sverige 38,8 39,4 38,4 Danmark 33,4 42,9 46,5 UK 54,8 79,6 85,7

12 Tiltakene på mellomlang/lang sikt Knyttet til programmer/avtaler/strategier som : Stabilitets- og vekstpakten (SGP) Europa 2020 Euro Pluss- pakten The European Semester Six pack -lovgivningen Fiscal compact Fellesnevneren for alt dette: Felles målsettinger og budsjettregler, budsjettdisiplin, prosedyreregler for budsjettprosessene, harmonisering, styrking av overvåking og tilsyn, transparens, sanksjonsmuligheter, nødvendig institusjonsbygging

13 De kortsiktige tiltakene etter toppmøtene i oktober 2011 Nytt program for Hellas innen årsskiftet. Inkl. gjeldsnedskriving hvor kreditorer som sitter med greske statsobligasjoner må tåle nedskriving på 50 pst. EFSF: Ingen nye garantier fra medlemslandene. Fondets effekt skal økes på to måter: - Gjennom å tilby risikoforsikring til private investorer som kjøper statsobligasjoner i førstehåndsmarkedet. - Gjennom å etablere en spesiell ordning (Special purpose vehicle) der en skal forsøke å kombinere EFSFs ressurser med ressurser fra private og offentlige institusjoner og investorer. Banksektoren: Rekapitalisering og restrukturering for raskt å nå et andelskrav for høyeste kvalitets egenkapital på 9 pst. Anslått å innebære tilførsel av drøyt 100 mrd. euro

14 Kommisjonens utspill 23.november Green paper (høringsnotat) om felles utstedelse av statsobligasjoner i eurosonen (eurobonds, stability bonds ) 3 hovedalternativer, med underliggende varianter Formelt forslag om ytterligere utvidet overvåking av eurolandenes budsjetter og budsjettprosesser (ut over det som allerede er vedtatt ifm. European semester)

15 ESBs rolle Kjøpte statsobligasjoner fra de mest kriseutsatte landene i annenhåndsmarkedet i betydelig omfang i 2011, for å holde rentene nede Men innenfor klart annonserte begrensninger Likviditetslån til banksektoren med opp til 3 års løpetid i stort omfang (LTRO) Opptrer (til nå) ikke som lender of last resort i eurosonen. Ville pr. nå være traktatstridig (?)

16 Finansielle tjenester Pågår mange prosesser med tidshorisont ut over det helt kortsiktige. Også her er hoved-formålene overvåking, harmonisering, transparents, stabilisering, tilsyn. Eksempler: Skjerpete kapitalkrav for kredittinstitusjonene (CRD), for bedret soliditet og likviditetsstyring

17 Styrket tilsynsstruktur (forts.) - European Systematic Risk Board (ESRB), for makroovervåking - 3 nye tilsynsbyråer for mikroovervåking Rammeverk for krisehåndtering i finanssektoren Skjerpet regelverk for shorthandel, kreditt-bytteavtaler (CDS) og derivatmarkeder Regler for mer effektive, solide og gjennom-siktige finansmarkeder (en rekke enkeltforslag og prosesser)

18 Noen fortsatte hovedutfordringer Etablert svært firkantet og lite fleksibelt budsjettregelverk, både over tid og mellom land. Mulig å praktisere? Kraftige innstramminger på kort sikt kan ikke bare kvele vekstinitiativer, men også vekstpotensialer på lengre sikt. Mulig med myk landing etter ESBs Long Term Refinancing Operations (LTRO)? Fortsatt store problemer i flere av de mest kriseutsatte landene, særlig i Hellas og Spania

19 Hovedutfordringer (forts.) Problemene i banksektoren i mange av landene ikke løst Ikke tegn til at tilliten i finansmarkedene er i ferd med å gjenopprettes Flere av landene er i en situasjon hvor staten driver bail-out overfor bankene, samtidig som bankene kjøper statsobligasjoner (J. Stiglitz: Voodoo-økonomi) Økt politisk usikkerhet? Mulig å stimulere til fornyet varig vekst?

20 Møtet i Det europeiske råd juni, med vekst og sysselsetting som hovedtema Forberedende runder: EU-kommisjonens tiltakspakke for vekst og sysselsetting fra april 2012 Uformelt DER-møte 23. mai Kommisjonens rapport med landspesifikke tilrådinger 30. mai 2012 Kommisjonens visjoner omkring europeisk bankunion (lagt fram samtidig med direktivforslag om krisehåndtering i banksektoren 6. juni)

21 Norge midt opp i dette? Liten, åpen økonomi med stor utenrikshandel, og hvor EU er vår største handelspartner De realøkonomiske virkningene vil først og fremst komme gjennom stagnerende økonomisk utvikling i Europa og ellers, særlig dersom det blir langvarig og går over i bred resesjon Lite direkte eksponert overfor Hellas alene og også andre av kriselandene Dette gjelder både realøkonomisk og vedrørende norske bankers utlånsvirksomhet Men oljefondet har investeringer også i søreuropeiske land, og vil for øvrig selvsagt kunne tape stort på en bred finansiell krise Og for bankene kan det være vanskeligere å ha oversikt over mulige annenhånds -effekter Den norske kronen kan bli styrket i urolige tider internasjonalt, med ytterligere uheldige virkninger for norske eksportnæringer Olje- og gassprisene?