INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20. Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet

Transkript

1 INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20 Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet

2 G20 EN POLITISK OVERBYGNING FOR EN NY INTERNASJONAL FINANSREGULERING? Hvem ville for 5 eller 2 år siden trodd statslederne fra verdens 20 ledende land to ganger på et halvår skulle diskutere tilsyn og finansreguleringer? Men det gjorde G20-lederne i Washington 20. november 2008 og i London 2.april Bakgrunnen er den største finanskrisen siden 30-årene, med nedgang i produksjon og sysselsetting i store deler av verden. Mangler i regulering og tilsyn er viktige årsaker til at kredittvekst og risiko løp løpsk og til krisens omfang. Internasjonale tilsynsorganer, Baselkomiteen (bank), IAIS (forsikring) og IOSCO (verdipapirer) har manglet en politisk overbygning for internasjonale reguleringer. Verken FN eller IMF har hittil gitt politisk tyngde til tiltak på området. G20-møtene gir håp, men det gjenstår å se om G20- rammen vil gi varig politisk forankring for nødvendige reguleringer av internasjonale finansmarkeder.

3 Den globale agenda (1) London-erklæringen uttrykker betydelig vilje til regulering og tilsyn med alle viktige deler av finansmarkedene: We have agreed that all systematically important financial institutions, markets and instruments should be subject to an appropriate degree of regulation and oversight. If an activity looks like a bank an sounds like a bank, we will regulate it like a bank Adair Turner, Chairman of FSA, UK. Dette betyr at huller skal tettes og bankliknende virksomhet reguleres som banker. Rating-selskaper og hedgefond vil for første gang bli regulert internasjonalt. Kapitalkravene skal reformeres, med krav til høyere buffer (NB etter krisen), bedre kvalitet for kapitalen og tiltak mot prosyklikalitet (dvs at kravene nå faktisk er lettere i oppgangstider og strengere i nedgangstider). Å framskaffe og betjene mer kapital vil over tid stille høyere krav til inntjening og lønnsomhet i finansnæringen.

4 Den globale agenda (2) For å oppnå sterkere, permanent global samordning av sentralbanker og tilsyn opprettes Financial Stability Board (FSB) med et sekretariat på etter hvert 20 ansatte i Basel. Første møte 25./26.juni. FSB skal samarbeide med IMF. Det er trukket opp retningslinjer med sikte på å hindre at bankenes belønningspolitikk (remuneration policies) stimulerer overdreven risikotaking. Foreløpig inneholder de mer om prosess enn om substans. Det skal arbeides for bedre regnskapsstandarder internasjonalt men signalene om innhold er uklare. I praksis har IASB vært utsatt for press med sikte på større fleksibilitet i bankenes verdsetting av eiendeler i forhold til fair value- (=markedspris) verdsetting, jf at regnskapsorganet FASB i USA har framstått som mer fleksibelt.

5 Den europeiske agenda (1) Krisen ble i Europa hovedsaklig møtt med nasjonale redningstiltak. De nasjonale finansdepartementer hadde pengene og var i førersetet med begrenset koordinering. EU-organene var i stor grad tilskuere. Det foregår en hektisk aktivitet for å gjenopprette EUs førende rolle når det gjelder regulering og tilsyn med finansmarkedene. Både Kommisjonen og de politiske organer (Rådet, Parlamentet) har et behov for å markere sin handlekraft. En gruppe ledet av den tidligere franske IMF- og sentralbanksjef Jacques de Larosière (f ENAutdannet) har fremmet en rekke forslag som EU- Kommisjonen nå i hovedsak følger opp. Kommisjonens meddelelser - siste av 27. mai Ecofin drøftet og besluttet hovedtrekk 9. juni.

6 Den europeiske agenda (2) Bedre organisert overvåking og tilsyn: European Systemic Risk Board (ESRB): Forbedret tilsyn med makro-risiko, i finansielle markeder og økonomien for øvrig. ECB-tilknytning. Ledelse og sekretariat i ECB. Sentralbanksjefer fra 27 medlemsland ledere fra tilsyns-myndighetene og observatører fra tilsyn + Uklart om deltakelse fra EFTA-EØS land som Norge. European System of Financial Supervision (ESFS): Forbedret mikrotilsyn bl.a. for grenskryssende virksomhet gjennom tre nye EU- Authorities. European Banking Authority (EBA), European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPOA), European Securities Authority (ESA). EFTA-EØS land observatører. Økt myndighet til regelsamordning og direkte deltakelse i tilsyn med grenseoverskridende foretak. Samordning gjennom Steering Committe (sammen med EU-Kommisjonen.)

7 Nye europeiske rammer for overvåking og tilsyn ESRB European Systemic Risk Board Steering Committee EBA European Banking Authority EIOPA European Insurance and Occupational Pensions Authority ESMA European Securities and Markets Authority ESFS European System of Financial Supervision

8 Den europeiske agenda (3) CRD II: Pågående forbedringer i kapitalreguleringene. Bedre kvalitet på kapitalen, særlig evt. hybridkapital. Mer presise krav til tilsyns- colleges. Vedtak før sommeren, med virkning fra Neppe vanskelig for Norge. CRD III: Første nye forslag i juni rammer for verdipapirisering. Retningslinjer for remuneration policies føres inn i reguleringene for finansinstitusjoner. Neppe store virkninger for Norge. CRD IV: Forslag til høsten: Tiltak mot prosyklikalitet: Counter-cyclical buffers og selve nivået for framtidige kapitalkrav antagelig vesentlig høyere kjernekapital. Til høsten ellers: Likviditet, innskuddsgarantiordninger.

9 Finans på resept (1)

10 Finans på resept (2) Forbrukerpolitisk: Det er avdekket at mange kunder ikke har forstått kostnader og risikoen i sammensatte produkter Må framtidige retail-produkter godkjennes av myndighetene? Systemmessig: Mange produkter, for eksempel kredittforsikring gjennom CDS (Credit Default Swaps), og verdipapirisering i flere ledd, har vært for kompliserte til at ledende aktører og kontrollorganer fullt ut har forstått risikoen. Må framtidige risikosystemer i engrosmarkedet godkjennes av myndighetene? MÅ VI VELGE MELLOM TRYGGHET PÅ DEN ENE SIDEN OG KREATIVITET OG INNOVASJON PÅ DEN ANDRE?

11 Oppsummering Vi må være forberedt på at en enda større del av finansreguleringene blir fastlagt internasjonalt foreløpige synes de konkrete forslag og tetting av huller ikke vanskelig fra norsk synspunkt. Kravene til kapitalens nivå og kvalitet vil øke vil dette svekke den økonomiske veksten? Vil forbrukere og næringsliv akseptere de økte krav til inntjening i bankene som det vil medføre? Skal krav til absolutt trygghet for forbrukere og for risikostyringen i det internasjonale finansmarked settes foran ønsker om fortsatt dynamikk, kreativitet og fleksibilitet?