Europeisk integrasjon

Transkript

1 Europeisk integrasjon Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011

2 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk integrasjon Fra kull og stål til atomer og tollunion Mot et indre marked og pengeunion EUs seneste utvikling

3 Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Krigens ødeleggelser og Tysklands totale nederlag USAs posisjon og frykt for kommunismen Formidabel økonomisk vekst De nye velferdsstatene

4 Drivkrefter bak europeisk integrasjon Økonomisk gevinst ved å fjerne grenser Vesteuropeiske staters ønske om å spille en stormaktrolle Troen på en føderasjon av uavhengige stater som framtidens styreform Lærdommen fra andre verdenskrig (hindre krig og etniske motsetninger i Europa) USAs press for et føderalt Vest-Europa

5 Hva bremset integrasjonsprosessen? Statens rolle i gjenoppbyggingen og i velferdsutviklingen Nasjonalstatens økende betydning i etterkrigstidens Europa Britenes utenomeuropeiske interesser Frankrikes frykt for Tyskland Tyskernes ønske om gjenforening

6 Kull- og stålunionen Bidra til økonomisk vekst gjennom et felles marked for kull og stål Tollunion, felles marked og overnasjonal myndighet Schumanplanen (1950) og Frankrikes helomvending Stor skepsis i Frankrike, Vest-Tyskland og USA, fullstendig avvisning i Storbritannia

7

8 EEC og Euratom Usikker fremtid for europeisk integrasjon på 1950-tallet Det europeiske forsvarsfellesskapet kom aldri i gang Romatraktaten (1957): en tollunion for industrivarer Visjoner og ideer om en samordning av medlemslandenes nærings- og finanspolitikk Overnasjonale institusjoner (kommisjon, ministerråd, parlamentarikerforsamling og domstol) Euratom Hvem var positive og hvem var skeptiske?

9 EEC og Euratom II EEC en suksess som tollunion (realisert i 1968), men det var ikke et fellesmarked Ufullstendig politisk integrasjon: de Gaulles rolle For ulike interesser og behov, for liten vilje til å overgi suverenitet Storbritannia, Irland og Danmark (1973), Hellas (1981), Spania og Portugal (1986)

10 Det indre marked og pengeunionen Visjoner om det indre marked og de fire friheter (fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital) på 1980-tallet Press fra næringslivet om større markeder Frankrikes snuoperasjon under Mitterand Vest-Tyskland støttet et fritt marked for sin konkurransedyktige økonomi Britene støttet frihandel og et åpnere finansmarked Helles, Spania, Portugal og Irland måtte kjøpes

11 Det indre marked og pengeunionen II Maastricht 1991: det indre marked og pengeunion vedtas Felles valuta og sentralbank, strenge krav til medlemslandene Betydelige summer å spare for næringslivet En del av opprettelsen av et indre marked Nytten av en egen valuta var mindre ettersom det økonomiske samarbeidet ble tettere Vest-Tysklands valg: europeisk integrasjon eller nasjonale interesser?

12 EUs seneste utvikling Stadig utvidelse og fordypning EUs rolle i verdensøkonomien Lisboaavtalen (2009): EUs tre søyler slås sammen (indre marked, utenriks- og sikkerhetspolitikk og politi- og juridisk samarbeid) Suksess eller fiasko?

13