HVA KAN VI LÆRE AV FINANSKRISEN? DE STORE LINJENE

Transkript

1 HVA KAN VI LÆRE AV FINANSKRISEN? DE STORE LINJENE Made in America Litt om forløpet av krisen i Europa Politisk bakteppe for innføring av monetær union Felles mynt som ikke fungerte etter planen Litt om Hellas Sammenligning med USA og Skandinavia Hva har vi lært? arne jon isachsen

2 2 Made in America Finanskrisen startet i USA. Men har rammet Europa hardere. Ville skjedd uansett. Hvorfor? Fordi Økonomisk og Monetære Union (ØMU) var et lite gjennomtenkt prosjekt.

3 3 made in America BNP (Sesongjustert. 2008=100) Arbeidsledighet (Sesongjustert, prosent, 2008=100) Kilde: Perspektivmeldingen 2013

4 4 made in America Vi skal her Se på forløpet av krisen i Europa Det politiske bakteppet for innføring av euro som felles mynt Nærmere om hva som gikk galt Nærmere om greske erfaringer Sammenligne med et par andre monetære unioner Noen lærdommer

5 5 Litt om forløpet av krisen i Europa 16. september 2008: Lehman Brothers, den fjerde største investeringsbanken i Amerika, må kaste inn håndkle. Mer om dette i min bok Finanskrisen og globale ubalanser (2012). Finanssektoren i USA har vokst fra 2-3 prosent av BNP til 7-8 prosent. Men ser ikke ut til å ha gjort amerikansk økonomi mye godt. Hvorfor? For komplisert og blir møtt med kompliserte reguleringer. Er det lurt? For mye omsetning i annenhåndsmarkedet som gjør bruk av mange smarte folk Mer nytte av dem i andre jobber enn det nullsumspillet finans ofte er En naiv tro på at mer likviditet alltid er av det gode

6 6 litt om forløpet av krisen i Europa Krisen i USA sprer seg til andre land. Men forholdene lå til rette for finanskrise i Euroland uansett. Felles mynt hadde gitt felles rente og enorm oppbygging av gjeld. På statens hånd i noen land På private hender i andre land Når lån ikke lar seg betjene, blir det krise

7 7 litt om forløpet av krisen i Europa Euro som felles mynt. Rente på 10-års statsobligasjoner. (Prosent) Kilde: Perspektivmeldingen 2012

8 Prosent 8 litt om forløpet av krisen i Europa års statsobligasjoner Germany Greece 5 0 Kilde: Eurostat

9 9 litt om forløpet av krisen i Europa Arbeidsløshet Mars 2014 Prosent. Kilde: The Economist

10 10 litt om forløpet av krisen i Europa Ungdomsarbeidsledighet Mars 2014 Prosent. Kilde: The Economist

11 11 Politisk bakteppe for innføring av monetær union 1946: Churchill ville ha «United States of Europe», dog uten Storbritannia. 1951: Europeisk Kull- og Stålunion (Frankrike, Tyskland, Italia, Be-Ne-Lux). Gjøre det henimot fysisk umulig å gå til krig mot hverandre igjen. 1957: Roma-traktaten (de samme landene) og EEC etablert. «Ever-closer union among the peoples of Europe» den noe vage målsetningen. 1960: Frihandelsområdet EFTA etableres der Norge er med

12 12 politisk bakteppe for innføring av monetær union 1992: Maastricht Treaty, og EU er et faktum. Felles mynt innen Generelt lettere med tett samarbeid på avgrensede, økonomiske områder. Verre på områder der fellesskapet er aktør, som forsvars- og sikkerhetspolitikk, og der overnasjonale organer trengs. Hvorfor? Fordi de fleste er franskmenn (eller hva land du kommer fra) først, og deretter europeere. Noen går enda lenger: «Skit i Norge leve Toten». Vanskelig ved institusjonelle grep å endre folks følelse av tilhørighet.

13 EU-land Eurosonen Valutakurs låst til euro Flytende valutakurs

14 14 politisk bakteppe for innføring av monetær union Hvem bestemmer? Intergovernmentalists, som mener at de enkelte lands regjering fører an. Functionalists, som mener at eliten og særlige interessegrupper driver europeisk integrasjon fremover. Med politisk union som mål. «Euro is a child of the functionalist method.» (Enrico Spolaore)

15 15 politisk bakteppe for innføring av monetær union Jeanne Monnet og Jaques Delors er to framifrå franskmenn i denne elite-gruppen. Euro som steg mot politisk union. Hvorfor? Trenger fiskal union for en vellykket monetær union. Og trenger politisk union for en vellykket fiskal union. Helmut Kohl: «It is absurd to expect in the long run that you can maintain economic and monetary union without a political union.»

16 16 politisk bakteppe for innføring av monetær union Starter med det man kan få til. Men ender opp med feil rekkefølge på tingene. Resultat: Demokratisk underskudd. Som velgerne til Europaparlamentet nylig sa klart fra om. Frankrike i det 19. århundre: «Turned peasants into Frechmen». Valget nå nylig: «Turned Frenchmen into eurosceptics». Delvis euroens skyld et lite gjennomtenkt prosjekt som europeere flest neppe var modne for.

17 Felles mynt som ikke fungerte etter planen 17 Felles mynt er det ultimate fastkurssystem. Vil ha frie kapitalbevegelser og fast valutakurs felles mynt er tingen Dessuten euro som ledd i å skape en europeiske identitet Konsekvenser av felles mynt Kan ikke bruke finanspolitikk fritt (øke offentlige utgifter) Kan ikke bruke pengepolitikk felles mynt og bare en sentralbank

18 18 felles mynt som ikke fungerte etter planen Forventer at euro vil presse fram strukturelle endringer. Bedre fungerende arbeidsmarked Orden i offentlige finanser og mer effektiv offentlig sektor Men det motsatte skjer. Hvorfor det? Fordi samme lave rente i alle land. Som gir full fart i økonomien, særlig fast eiendom. Nu går alt så meget bedre Og presset for god mer dyptpløyende endringer svekkes Sammenlign med u-hjelp som kan ha samme virkning.

19 Båseår felles mynt som ikke fungerte etter planen Billige penger og fast eiendom stiger i pris. Tar helt av i Spania Boligbygging i Spania og Norge Spania Norge Kilde: Eurostat

20 20 felles mynt som ikke fungerte etter planen Boligboble i mange Euroland men ikke i Tyskland Realboligpriser (1997=100) Kilde: OECD, House Prices database

21 21 felles mynt som ikke fungerte etter planen Stabilitets- og Vekstpakten overholdes ikke Budsjettunderskudd og offentlig gjeld som andel av BNP SGP limits Unhealthy Critical Unsustainable Kilde: Eurostat

22 22 felles mynt som ikke fungerte etter planen Selv Tyskland (og Frankrike) i 2003 holdt ikke SVP (3% og 60%). Meget dumt av tyskerne ikke å følge reglene. Ble fritt fram for de andre heller ikke å gjøre det. Gjelden stiger. Hva er problemet med det? Problemet er fordeling av tap ved mislighold. Hvorfor er egenkapital så fint? Gir robust system. Ikke noe mislighold. Eieren tar tapet selv.

23 23 felles mynt som ikke fungerte etter planen Hellas: Staten står for opplåningen Irland og Spania: Private står for opplåning boom i eiendom Alle glade så lenge alt stiger. Minner om jappetiden i Norge, fra midten av 1980-tallet. Hva hendte da? Liberalisering av kredittmarkedet, og låneiveren gikk helt av hengslene. Warren Buffet: «You never know who s swimming naked until the tide goes out.» 1991 «and the tide went out» i Norge. De største benkene ble overtatt av staten.

24 24 felles mynt som ikke fungerte etter planen Hvem skal ta hvilke tap og hvordan? Hvem har skylden? Hvem evner best å bære tap? Hva sier loven? Hvordan begrense skadevirkningene? Hvordan opprettholde løpende produksjon og sysselsetting best mulig? Hvordan se til bedre atferd framover dvs. at folk får en lærepenge? Hvordan unngå uheldige incentiver?

25 25 felles mynt som ikke fungerte etter planen Tyskland merket lite til euro. Hvorfor? Renten var lav i utgangspunktet. Og godt i gang med god strukturpolitikk Agenda 2010 Pluss bedre konkurranseevne når de andre landene har høyere lønnsvekst Men: Vanskelig for tyskerne etter hvert. Må ta tap i tyske banker Bidrag fra Tyskland med lån til Hellas og andre Veksten ned i Euroland og tysk eksport merker det Får mye kjeft fordi de stiller krav ved nye lån

26 26 Nærmere om Hellas Bra økonomisk vekst i perioden , med topp på nær 6% i 2003, året før Sommer-OL. Renten på statlig 10-åring, ned fra 22% i 1994 til 3.6% i Økonomisk vekst på grunn av demografi. Produktiviteten vokser ikke, men det gjør gjelden. Lånefinansiering i utlandet ved underskudd på statsbudsjettet i stor grad gjenspeiles som underskudd på driftsbalansen med utlandet.

27 % av BNP 27 nærmere om Hellas Driftsbalansen med utlandet Kilde: Eurostat, OECD

28 28 nærmere om Hellas Arbeidsproduktivitet per time arbeid (relativt til EU-27) Kilde: Eurostat

29 29 nærmere om Hellas Gresk gjeld og Eurosone-snittet Kilde: Eurostat

30 30 nærmere om Hellas Total eksponering mot Gresk gjeld (Privat og offentlig) Kilde: BIS Quarterly Review, March 2011

31 31 nærmere om Hellas Går utforbakke med strukturen. 2000: Nr. 35 på Transparency International 2010: Nr. 78 på Transparency International Meget alvorlige saker korrupsjonen florerer. To familier som veksler om å regjere. Gir seg selv fordeler hver gang anledningen byr seg.

32 32 nærmere om Hellas Beholder 95.7% av lønn ved pensjon. Pensjon i prosent av BNP Hellas OECD % 8% % 12%

33 33 nærmere om Hellas Fullstending uholdbart. Men en krise må til for å ta tak i sakene. Norge: Pensjonsreform basert på arbeidslinja, tar tak i sakene. Alle oljemilliardene til tross og Hellas nummer 72 på listen «Ease of Doing Business», etter blant annet Hviterussland.

34 34 nærmere om Hellas Hellas «an unreformed economy» Hjelper lite med negativ lønnsvekst og bedre konkurranseevne når Hellas har lite produksjon av det som folk i andre land etterspør. IMF, EU og Angela Merkel må gjøre noe med den økonomisk strukturen. Stille krav ved nye lån, til egnet strukturpolitikk Annen tilnærming: Delvis tyskere og andres skyld. Hellas fikk låne for mye for billig for lenge.

35 35 nærmere om Hellas

36 36 Sammenligning med USA og Skandinavia Felles mynt i USA. Sentralisert pengepolitikk med egen sentralbank i Da ble Federal Reserve system (Fed), med 12 lokalavdelinger, etablert. Politisk union kom før monetær union Fiscal transfers mellom stater form for forsikring Stor grad av mobilitet av arbeidskraft Stor grad av økonomisk integrasjon

37 37 sammenligning med USA og Skandinavia Optimum Currency Area Criteria: Eurozone versus the United States Kilde: O Rourke, Kevin H. and Taylor, Alan M. (2013). «Cross of Euros». Journal of Economic Perspectives. 27(3)

38 38 sammenligning med USA og Skandinavia Optimum Currency Area Criteria: Eurozone versus the United States Kilde: O Rourke, Kevin H. and Taylor, Alan M. (2013). «Cross of Euros». Journal of Economic Perspectives. 27(3)

39 39 sammenligning med USA og Skandinavia Skandinaviske Myntunion , mellom Norge, Sverige og Danmark. En krone var en krone uansett fra hvilket land. «Overlevde» 1905, da Norge gikk ut av union med Sverige. Beholdt hver sin sentralbank Mulig å pigge av Viss mobilitet av arbeidskraften Flere frihetsgrader og mer robust enn ØMU.

40 40 Hva har vi lært? Finansmarkedenes atferd helt sentralt for hvordan innføring av euro kom til å virke. Långivere trodde ikke at land ville gå konkurs. Teorien om optimale valutaområder, som det ble forsket intenst på, av langt mindre betydning for virkningen av felles mynt i EU. Oppbygging av stor gjeld fører før eller senere til problemer. Hvem skal ta tapene? Begrenset hva man kan vedta av politisk integrasjon

41 41 Hva har vi lært? Økonomisk politikk er mer enn stabiliseringspolitikk, dvs. lav inflasjon og full sysselsetting. Dette målet kan komme i konflikt med langsiktige mål. Strukturpolitikk er viktig. Være i forkant, kfr. pensjonssystem i Hellas. Finnes ingen «quick-fix» som kan erstatte jevnt og trutt arbeid for å sikre god virkemåte av økonomien.