Gjeldskrise og politikkens muligheter og begrensninger. Valutaseminaret, Oslo Øystein Thøgersen, Professor, NHH
|
|
- Laurits Enoksen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gjeldskrise og politikkens muligheter og begrensninger Valutaseminaret, Oslo Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1
2 Krisen og økonomiske modeller for fall Lærdom fra finanskrisens første fase Laissez-faire tilnærming til finansmarkedet sviktet Jfr. «subprime» markedet. Applaudert av eksempelvis Allan Greenspan og mange politikere. Lærdom fra finanskrisens senere faser Den underskuddsdrevne velferdsstat svikter Ingen statsfinansielle muskler til konjunkturell stimulansepolitikk. Store incentivproblemer knyttet til arbeidstilbud og pensjonsalder. Tilliten til statene forsvinner og rullering av lån stopper opp 2
3 Politikkens grenser «How much politics can the economy take?» Assar Lindbeck, 1986 Utsagnet var relatert til betraktninger om den svenske velferdsstaten Et usedvanlig godt spørsmål med bred relevans for de fleste land og regioner i dagens situasjon! I hvilken grad innhentes politiske valg og prioriteringer av økonomiske tyngdelover? 3
4 Noen eksempler hvor perspektivet er relevant 1. Er offentlig gjeld et problem? Er velferdsstaten opprettholdbar gitt demografi, vekst, incentiver og skattesystem? Symmetri mellom keynesianske ekspansjoner og innstramminger? Troverdighet, tidskonsistens og institusjoner Er Euro-sonen noe i nærheten av lærebokens idé om et optimalt valutaområde? - Synkroniserte konjunktursykler - God mobilitet av arbeidskraft 3. Støtter næringspolitikk, arbeidsmarkedspolitikk m.m. opp under evne til effektive sektorvise omstillinger? Kvalifiserende merknad: Ikke bare et spørsmål om for mye eller for lite politikk men også god eller dårlig politikk... 4
5 Offentlig gjeld Var lenge et krigsfenomen Fra 1970, Overføringssystemet skyter fart «Public Choice» Politisk-strategiske avveininger Regler og «krittstreker» som ofte ikke fungerer Offentlig gjeld i G7, % av BNP Kilde: Norges Bank, IMF Global Financial Stability Report 5
6 Hvorfor gjelds- bias? Hva forklarer politisk gjelds- bias i mange land? Politisk polarisering Politisk ustabilitet Kvalitet på institusjoner Hvilken finanspolitikk trenger kriserammede land nå? Miks kortsiktig stimulans og troverdig, langsiktig innstramming. Men, demokratier har store problemer med langsiktige «commitments»!!! 6
7 Størrelsen på problemet øker... Jfr. Alesina og Drazen (1991), Why are stabilization delayed?, AER. 7
8 Memo.: Men norske politikere leverer varene... Vakkert (i) Vakkert (ii) 8
9 Er offentlig gjeld et problem? (i) Økonomisk teori: Utgangspunkt i klassiske arbeider av Diamond (1965) og videreføringen i Persson (1985)? Budsjettunderskudd omfordeler skattebyrder og velferd fra fremtidige generasjoner til dagens generasjon Effekten avhenger av r g, gapet mellom realrente og vekstrate. 9
10 Virkning på r 10
11 Virkning på r 11
12 Virkning på g og på inflasjon (i) «Advanced Economies» Source: Reinhart og Rogoff,
13 Virkning på g og på inflasjon (ii) USA «Emerging markets» Source: Reinhart og Rogoff,
14 Underliggende megadriver for offentlig utgifter: Aldring - som varierer i styrke mellom land 14
15 Varierende grad av tidligpensjonering 15
16 Demografi store forskjeller 16
17 Fiscal discipline in Scandinavia 17
18 IMPLIKASJONER FOR FREMTIDSUTSIKTENE 18
19 Spørsmål i sentrum 1. Vil veksten i mange av landene i Eurosonen forbli lav i lengre tid? 2. Vil Euroen forsvinne? 3. Vil noen land forsvinne ut av Eurosonen? 4. Gjør ECBs generøse lån til banksektoren en forskjell? 5. Kan verdensøkonomien utvikle seg solid selv om Eurosonen stagnerer? 6. Vil verdens aksjemarkeder klare seg bra i 2012? 7. Klarer Norge seg rimelig bra? 19
20 Er svarene klare...? Et scenario 1. Vil veksten i mange av landene i Eurosonen forbli lav i lengre tid? JA 2. Vil Euroen forsvinne? NEI 3. Vil noen land forsvinne ut av Eurosonen? JA, Hellas 4. Gjør ECBs generøse lån til banksektoren en forskjell? JA 5. Kan verdensøkonomien utvikle seg solid selv om Eurosonen stagnerer? JA 6. Vil verdens aksjemarkeder klare seg bra i 2012? JA 7. Klarer Norge seg rimelig bra? JA 20
21 Bounce back eller persistente tap? IMF, R&R: Persistente tap vanlig etter store resesjoner med finanskrise
22 Hvorfor persistente tap? Strukturelle årsaker Konsolidering av finansielle balanser tar tid Privat sektor og offentlig sektor Bank- og finanssektoren fungerer ikke effektivt Feilallokering av kapital, kredittrasjonering Hystereseeffekter av høy ledighet Grupper av arbeidstagere faller ut av arbeidsstyrken Lavere produktivitetsvekst P.g.a. høyere skatter?, ikke-effektive reguleringer? Økonomisk politikk påvirker alle disse faktorene Ikke robust pre-krise situasjon? Svak evne til strukturpolitiske tiltak? Samfunnsinstitusjonenes legitimitet svak? Politisk ustabilitet, polarisering? Alt dette kan bidra til manglende omstillingsevne overfor mega-driverne globalisering og demografisk forskyvning.
23 Eurosonen Fortsatt en sinke i året som kommer.. Lavere trendvekst i mange land konsistent med R&R analyser. Tyskland en viktig unntagelse så langt. Velfortjent, de har tatt besk medisin! (reform av arbeidsmarkedet spesielt, jfr. Hartz I-IV reformene) Stor glede av Europrosjektet Kilde: First Securities 23
24 Fremtiden for Euro-området (i) Robust påstand: Tyskland og Frankrike vil alltid stå sammen om Euroen. Da vil land som Be-Ne-Lux og Østerrike slutte opp. Konsekvens: Full Euro-kollaps er ikke et relevant scenario Redningspakker og bail-outs gir moral hazard! Lett å skjønne at Angela Merkel og Tyskland ikke er softe med hensyn til forslag om eurobonds etc. ECB må ha guarden oppe!! For å motvirke moral hazard kreves omfattende politikkkoordinering, utvikling mot fiskal-union. Vil, effektivt sett, tyske politikere få ta kontroll over politikken i PIIGS landene? En ting er et strengt regelverk, neste steg er hvordan det skal håndheves. 24
25 Scenarier Scenario 0: Tilbake til start Fiskal uavhengighet i hvert land, og hvert land må ta konsekvenser av sin politikk Dette virker usannsynlig p.g.a. for sterke spill-over effekter mellom land skapt av linken mellom statsgjeld og bankers situasjon. Scenario 1: Omfattende politikk-koordinering lykkes mot fiskal union. Betingelse for at dette lykkes er regler som er strenge og effektive nok for Tyskland samtidig som de godtas i de ulike kriselandene. Scenario 3: Stop-and-go, seigpining,... og til slutt avskalling av land som Hellas og kanskje Portugal. Uansett scenario: ECB vil spille nøkkelrolle, eventuelt sammen med IMF Italias fiskale utgangspunkt er ikke så verst... Italia klarer seg! 25
26 USA «Ferdigsprukket» boligboble. God finansiell konsolidering i privat sektor. Men: Sterk politisk polarisering gir tragisk budsjettpolitikk 26
27 Hva diskonteres inn i obligasjonsmarkedet? 27
28 Emerging markets fortsatt redningen? Offentlig gjeld som andel av BNP Kilde: Skagen 28
29 EMs Noe mer blandede utsikter i gruppen av EMs nå enn for et par år siden. Hovedscenario: Tendens til overoppheting ender «mykt» slik at råvarepriser holdes oppe. Politisk forklaring på sterk tro på et slikt scenario: Politikere med dype lommer må generere sterk vekst for å unngå betydelige sosiale spenninger! Kilde: First Securities 29
30 Og, hva med Norge... Norge, Hva kan gå galt i annerledeslandet? Risikofaktorer Stagnasjon eller resesjon i Euroland (og i USA?) Handelskanalen Finansmarkedet og funding-situasjon for norske banker Stagnasjon i Kina og EMs Fallende råvarepriser gir bytteforholdsutvikling i revers? Høye boligpriser og stor gjeld i husholdningssektoren Alltid et faresignal: Rosenrøde prognoser og tro på at vi er så annerledes at økonomiens tyngdelover er opphevet. 30
31 Norsk økonomi annerledes? Husk: «Past performance is no guarantee of future results» 31
32 Renter og valuta 32
33 Gjeld og høye boligpriser Kilde: Norges Bank 33
Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien. Grow, Bergen 15.03.2012. Øystein Thøgersen, Professor, NHH
Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien Grow, Bergen 15.03.2012 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 Krisen og økonomiske modeller for fall Lærdom fra finanskrisens
DetaljerMakroøkonomien og finansmarkedene: Perspektiver på krisetidene
Makroøkonomien og finansmarkedene: Perspektiver på krisetidene NFF seminar, Oslo, 27.10.2011 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 Interaksjon finansielle markeder vs. realøkonomi Paul A. Samuelson, Newsweek
DetaljerMakrofaktorer og utsikter for avkastning
Forvaltning av pensjonsmidler i et makroøkonomisk perspektiv: Makrofaktorer og utsikter for avkastning Øystein Thøgersen, Professor NHH NFF seminar, Oslo, 03.09.2012 1 1. Point of departure Langsiktig
DetaljerFortsatt norsk idyll i en stormfull verden?
Fortsatt norsk idyll i en stormfull verden? Finansmøte Bergen Næringsråd, 18.01.2013 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 Fortsatt norsk idyll? Hovedscenario: JA! Risikofaktorer: Kinesisk vekst som er viktigste
DetaljerRNB 2013: Aspekter ved analysen av utsiktene for internasjonal økonomi
RNB 2013: Aspekter ved analysen av utsiktene for internasjonal økonomi Finansdepartementet, 03.06.2013 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 1. Hovedpunkter i vurderingene i RNBs 2.1 Utviklingen siden NB
DetaljerMAKROØKONOMISKE UTFODRINGER FOR SHIPPING
MAKROØKONOMISKE UTFODRINGER FOR SHIPPING SIØS/OR SHIPPING SEMINAR, OSLO, 4.04.2013 Gernot Doppelhofer, Professor, NHH 1 Makroøkonomiske utfordringer for shipping 1. BRICS 2. USA 3. Europa 4. Norge 5. Langsiktige
DetaljerØkende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?
Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerInternasjonal finans, gjeldskrise og euroens fremtid. Universitetet i Oslo 20. mars 2012 Ida Wolden Bache
Internasjonal finans, gjeldskrise og euroens fremtid Universitetet i Oslo 20. mars 2012 Ida Wolden Bache Agenda 1. Gjeldskrisen i eurosonen Kronologi Hva er et bærekraftig nivå på offentlig gjeld? En varslet
DetaljerSynkronisert nedgang heterogen oppgang
Økonomiske utsikter: Synkronisert nedgang heterogen oppgang Bulkforum, Oslo, 08.12.2009 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 ... Why did nobody notice it?... 2 Usikre makroøkonomer: Dybden i resesjonen
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerOm statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011
Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen
DetaljerGjeldskrisen i Europa
Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerKonjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011
Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerFinansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011
Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha
DetaljerSentrale økonomiske og finansielle saker i EU. Lars-Erik Østby, Finansråd
Sentrale økonomiske og finansielle saker i EU Lars-Erik Østby, Finansråd Land innenfor valutaunion Ikke mulig å etablere gjeld i valuta som landet selv har full kontroll over Medfører kritisk sårbarhet
DetaljerHVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2015
HVORFOR ER RENTENE LAVE? DIREKTØR BIRGER VIKØREN VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 15 Lave renter i Norge Prosent 1 1 1 Rente 1-års statsobligasjoner Styringsrenten 1 8 8 6 6 1991 1995 1999 3 7 11 15 Kilde: Norges
DetaljerGjeldskrisen myter og reelle problemer
Gjeldskrisen myter og reelle problemer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Krise og fordeling 19. januar 2012 Noen myter om gjeldskrisen Eurosamarbeidet vanskelig fordi
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerEuropa og Norge etter den store resesjonen
Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige
DetaljerHvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011
Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerNorge - en oljenasjon i solnedgang?
Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen
DetaljerØkonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi
Økonomisk politikk når verden er i krise. Utfordringer for en liten, åpen økonomi HILDE C. BJØRNLAND HANDELSHØYSKOLEN BI Valutaseminaret, 7.-8. februar 2011 Plan for foredraget 1. Globale faktorer nasjonale
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015
Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,
DetaljerHvordan bør lavere oljepris møtes i den økonomiske politikken?
Hvordan bør lavere oljepris møtes i den økonomiske politikken? Perspektivmeldingsseminar, NHH 13.09.2016 Øystein Thøgersen, Professor ved NHH 1 Dagens situasjon «Oljebremsen» gir regionale førsterundeeffekter
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
DetaljerNorsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars
Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier
DetaljerVERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?
VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE? 1. LÅNEKARUSELLEN 2. HÅNDTERING AV FINANSKRISEN I AMERIKA 3. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 4. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 5. BANKUNION OG FELLES FINANSPOLITIKK
DetaljerMakrokommentar. Mai 2019
Makrokommentar Mai 2019 Fallende markeder i mai Finansmarkedene hadde en svak måned i mai, og aksjemarkedene falt 6-7 prosent både i USA, Europa og Kina. I Italia var børsfallet på over 9 prosent, mens
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi i lys av den internasjonale uroen. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Regionalt Nettverk, Ålesund 15.
Utsiktene for norsk økonomi i lys av den internasjonale uroen Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Regionalt Nettverk, Ålesund. august Vekst i verdensøkonomien BNP-vekst. Firekvartalersvekst.. kv.. kv.
DetaljerKRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA
KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA DISPOSISJON HVA KRISEN SKYLDES HVA KRISEN BESTOD AV HVILKE TABBER SOM BLE GJORT EN ENKEL FORMEL HVOR SKAL ETTERSPØRSELEN KOMME FRA? KINAS MULIGHETER
DetaljerHovedstyret. 10. august 2011
Hovedstyret. august Budsjettunderskudd, offentlig gjeld, driftsbalanse, bankenes balanser og kostnadsnivå i I prosent av landets BNP. Anslag fra EU-kommisjonen BNP Gj.sn - Budsjettbalanse Statsgjeld )
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerGLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN
BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?
DetaljerKRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?
KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? 5. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen
DetaljerUTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge
UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerAutumn Economic Forecast fra Europakommisjonen
Brussel/Paris 5. november 2013 Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Felles rapport fra EU-delegasjonen og OECD-delegasjonen Utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen i Brussel
DetaljerNedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011
Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Finanskrisen i 2008 svekket mange land 2 Fornyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt i Hellas?
DetaljerPerspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
DetaljerFremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik
Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske
DetaljerDet finanspolitiske rammeverket i usikre tider vurderinger i lys av NOU 2015:9. Oslo, 10. desember 2015 Øystein Thøgersen, professor ved NHH
Det finanspolitiske rammeverket i usikre tider vurderinger i lys av NOU 15:9 Oslo, 1. desember 15 Øystein Thøgersen, professor ved NHH Finanspolitikken: Kilder til usikkerhet og risikovurderinger Vekstrater
DetaljerGodt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11
Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerDen norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?
Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401
DetaljerFra finanskrise til gjeldskrise
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av
DetaljerOversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld
Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerTrender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
Detaljeri et norsk perspektiv
EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer
DetaljerNorsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom
Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede
DetaljerIntroduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. august 2015 Veikart Om faget Om kurset Om finanskrisen og Hellas
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerManaging Director Harald Espedal
Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre
DetaljerSkal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet?
Skal pengepolitikken ta hensyn til finansiell stabilitet? Erfaringer med inflasjonsmål for pengepolitikken Finansdepartementet 16 januar 2017 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro og petroleumsøkonomi
DetaljerØkonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår?
Økonomisk krise i Europa, har den noen innvirkning på kommunenes finansieringsvilkår? KOMØK 24. mai 2012, Thon hotell Oslo Airport Viseadm. dir. Siv Galligani. Seksjon 1 Fra finanskrise til gjeldskrise
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerSOLVENSPROBLEMER I EUROLAND
SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerVIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI
Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 18 Figur 1 Økonomisk vekst etter finanskrisen. BNP per innbygger. Indeks. Verdi i året resesjonene
DetaljerPerspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.
Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode
DetaljerPå vei inn i, eller ut av skogen? Bergen 23. oktober 2002
På vei inn i, eller ut av skogen? Bergen 23. oktober 2002 Harald Magnus Andreassen Går det galt i 2013? Det norske aksjemarkedet krasjer hvert 5. år. Faller 40 70% - Sist gang var i 2008 Hvorfor trenger
DetaljerMakrokommentar. Februar 2019
Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,
DetaljerKonjunkturbunnen passert men i krabbegir
Norge og omverdenen Noen betraktninger rundt nedsiderisiko relatert til den internasjonale konjuktursituasjonen Foredrag forberedt for Oslo Vest Rotary Roger Hammersland 1 Konjunkturbunnen passert men
DetaljerMakrokommentar. Juni 2018
Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt
DetaljerAvkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012
Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Birkenes kommune 31-12-2011 31-08-2012 18-09-2012 P. 1 Date 18.09.2012 Avkastningsrapport 2. tertial 2012 Innhold Markedsrapport Porteføljesammendrag.. 3 9 Aktivaallokering
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerInvesteringsåret 2011: Status halvveis
Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER
DetaljerGjeldskrise i Europa Hva skjedde, og hva er konsekvensen for norske bedrifter? Drammen Næringsråd, 23. februar 2012
Gjeldskrise i Europa Hva skjedde, og hva er konsekvensen for norske bedrifter? Drammen Næringsråd, 23. februar 2012 Agenda Sparebanken Øst Hva skjedde med Europa? Situasjonen nå Hva med oss? Sparebanken
DetaljerEurokrisen et drama fra virkelighetens verden
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerLAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER
Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle
DetaljerVi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke. - en hurtig og tabloid fremstilling. Hallgeir Isdahl
Vi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke - en hurtig og tabloid fremstilling Hallgeir Isdahl 14.09.10 2 3 Gjeninnhentingen blir annerledes Kina og sør-øst Asia blir mer dominant Kina er nå verdens
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerSteinar Holden Økonomisk institutt, UiO
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerStrukturelle aspekter ved budsjettpolitikken. Oslo, 12.10.2006 Øystein Thøgersen, Professor, Norges Handelshøyskole
Strukturelle aspekter ved budsjettpolitikken Oslo, 12.10.2006 Øystein Thøgersen, Professor, Norges Handelshøyskole 1 Handlingsregelen og Statens pensjonsfond Utl. Budsjettpolitisk strategi ut i fra mål
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerPerspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
DetaljerEurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014
Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen
Pengepolitikk etter finanskrisen Anders Grøn Kjelsrud 14.3.2017 Pensum og oversikt Kapittel 9 og 10 i læreboka Pengepolitisk Rapport 4/16 Oppsummering fra sist Pengepolitikk etter finanskrisen IS-kurven:
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerSvakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom
Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerMakrokommentar. Desember 2016
Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. Statssekretær Roger Schjerva UiB 28.10
Statsbudsjettet t tt t 212 Makroøkonomiske utsikter Statssekretær Roger Schjerva UiB 28.1 The National Debt Clock in midtown Manhattan 2 Renten på statslån kraftig opp Rente på 1-års statsobligasjoner
DetaljerLav rente for evig? Svein Gjedrem 11. januar 2017
Lav rente for evig? Svein Gjedrem 11. januar 2017 1 Tidsperioder 1950 og -60 årene: Friere varehandel. «Financial Repression». 1970 og inn på -80 årene: «The Great Inflation». 1980 årene: Disinflasjon
DetaljerFinansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011
Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig
DetaljerMens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011
Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men
Detaljer