i et norsk perspektiv

Transkript

1 EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel September 2011

2 Hovedtemaer Euro og Eurokrisen- forsvinner euroen? Finanskrisen Klarer Europa denne utfordringen? Globalisering og Europas fremtid Informasjonssamfunnet og Europas konkurranseevne Det indre marked fortsatt liberalisering EØS-avtalen: Har den noen fremtid? EUs utvikling de neste årene Konsekvenser for Norge og norsk næringsliv

3 Eurokrisen 17 av de 27 EU-landene har euro som felles valuta Høy statsgjeld, store underskudd på statsbudsjettene og lav eller negativ økonomisk vekst Den oppsto først i Hellas i januar 2010 kriselån på 110 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF)

4 Eurokrisen: Hva har skjedd? Januar 2010 Hellas kriselån på 110 milliarder euro fra EU og IMF November 2010 Il Irland d treårig kriselån på 85 milliarder euro fra EU/IMF Mars 2011 Portugal 78 milliarder euro i krisehjelp Juli 2011 Hellas nytt lån på 109 milliarder euro, avløser lånet fra i fjor og lettelser i gjeldsbyrden September 2011 Frykten stiger for at Italia og Spania er neste land ut (bare Hellas har større statsgjeld t en Italia) Italia har fremmet forslag om kostnadskutt og skatteøkninger for over 45 milliarder euro for å bremse veksten i underskuddet, til store protester

5 Bakgrunnen for Hellas Først og fremst, det er statsgjelden som er kjernen i problemet, ikke euroen Med euroen mangler stater muligheten til å devaluere valutaen De første 7 årene av 2000-tallet steg Hellas GDP med 4,2% per år, mange utenlandske investorer investerte t stort t i den greske økonomien Den sterke økonomien, og fallende kostnader på obligasjonsrenter tillot den greske regjeringen til å bruke mer enn skatte- og inntektsgrunnlaget I EU kan ikke budsjettunderskuddet være over 3%, mens total gjeld kan ikke overstige 60% Hellas har aldri holdt 60%-regelen Holdt seg innenfor 3%-grensen ved kreativ regnskapsføring, for eksempel store militærkostnader har vært utelatt I 2009 sank statens inntekter med 15% (jf den globale krisen), underskuddet kalkulert til12% Hellas situasjon har vært kritisk over lang tid, men kun synlig siste årene

6 Euroen og Hellas Stats- og regjeringssjefene i de 17 eurolandene vedtok 21. juli 2011 en ny lånepakke på 109 milliarder euro (850 mrd. Kr). Lånet kommer i tillegg til kriselånet på 110 milliarder euro gitt av EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) i mai i fjor Gjeldssletting. Banker, forsikringsselskaper og andre private långivere skal etter planen bidra for å lette den greske gjeldsbyrden. De skal bytte inn ca. 50 milliarder euro (390 mrd. kr) i løpende lån med nye greske statlige gjeldspapirer (statsobligasjoner) med lengre løpetid (inntil 30 år) Mislighold. Et slikt gjeldsbytte blir av kredittvurderingsbyråene regnet for å være mislighold av statsgjelden. De private långiverne blir påført et tap, men foreløpig vet ikke man ikke hvor store tapene blir. Anslagene varierer fra ca. 20 prosent og til 50 prosent av utestående lån Lavere rente. Renten på kriselån reduseres fra 4,5-5,8 prosent til 3,5 prosent. Gjelder for alle de tre eurolandene som har fått kriselån fra EU/IMF: Hellas, Portugal og Irland

7 Hellas status 2010 og 2011 Underskudd dd 2010: Offentlige budsjetter: 10,5% av samlet produksjon Offentlig gjeld 2010: 142,8% av samlet produksjon Økonomisk vekst 2. kvartal i år: minus 7,3% Siste sjanse nå - i denne uken - til å gjøre det som må til for å forbli i Eurosamarbeidet

8 Kan Hellas gå ut av Euroen Hellas er kanskje kj det landet som har størst t risiko ik for at de ikke kan betale sine forpliktelser Kan de da fortsette i euroen? Hellas må selv gå ut, ingen kan formelt sett tvinge dem ut Går de tilbake til drakmer vil valutaen ha lavere verdi enn Euroen, og dermed vil gjelden deres faktisk øke Grekere tar allerede ut penger av banken, rykter om en avskaffelse av euroen vil stresse denne situasjonen, og en bankkrise blir et faktum

9 Eurokrisen: Konsekvenser Ødelegges eurosamarbeidet? Blir alle fortsatt med i euroen? Vil dette føre til tettere samarbeid mellom eurolandene? Blir det også større finansiell koordinering? Blir det felles europeiske statsobligasjoner? Samtidig har EU-skepsisen i Tyskland og mange andre land økt, man er lei av å betale for andres tidligere glade dager

10 Finanskrisen: Årsaker Subprime låne krisen i USA Banker senket lånegrensen for ukvalifiserte kjøpere Fannie Mae og Freddy Mac var tatt over av staten Lehamn Brothers konkurs 14 september 2008 Bank of America kjøper Merrill Lynch Aig (American International Group) reddes av 85 millioner dollar fra den føderale regjeringen Nedgang i kreditt tilgjengelig, svekket investor tillit og spørsmål om bankenes solvens påvirket hele verdens børsmarkeder

11 Finanskrisen: Hva skjedde Regjeringer og sentralbanker reagerte med fiskal stimulans og en ekspansiv pengepolitikk samt støtte til bankene slik at de kunne overleve Det går imidlertid ikke som planlagt og massive kutt i bedrifter fører til høy arbeidsledighet I Amerika som senere sprer seg til Europa Kostnadene ved bailouten er noe av årsakene til eurokrisen Skaper konsekvenser for økonomien og arbeidsledigheten I hele Europa og hardest rammet er Belgia, Nederland, Hellas, Irland og Spania. g g,,, g p

12 Finanskrisen: Effekter ieu Den Europeiske Union: EU GDP falt med 4% i % av arbeidsstokken arbeidsløse I snitt 6.8% av GDP i underskudd i EU Snitt-gjelden ligger på 73.6% av GDP 1 trn Eurosone bailout program ( 500 bn Eurosonen, 250 bn IMF, 250 bn ECB) Finans regulatører på EU nivå

13 Finanskrisen i - Basel III Basel III krever at banker holder et høyere nivå av equity, fra 2% i Basel II til 4.5% Tier I kapital skal fra 4% til 6% av risiko veide eiendeler (RWA) Dette er på mange måter myndighetenes og regulatørenes globale svar på finanskrisen; et mer harmonisert regelverk og styrking av bankers kapital struktur

14 Globalisering Definisjon i Globalisering er en teknologisk og ideologisk drevet prosess der geografisk avstand blir stadig mindre viktig for sosio-kulturelle, politiske og økonomiske relasjoner Frihandel er den dominerende ideologien stort sett over hele verden Digitaliseringen og regional fordypning av frihandelen, for eksempel i EU, j l b li i k f i gjør globaliseringen mye kraftigere

15 Kjennetegn ved globaliseringsprosessen Tjenester, produksjon og distribusjon ib blir i økende grad globale l Barrierer mot investeringer og handel bygges ned Deregulering g og privatisering Globalisering av finansmarkedene Globale selskaper

16 Regional integrasjon som reaksjon på økonomisk globalisering Kraftig økning i regionalt økonomisk k samarbeide som gir økt regional økonomisk vekst Denne form for samarbeid er fordelaktig utelukkende for de som er medlemmer, men blir likevel akseptert av VHO Regionale samarbeid styrker konkurranseevnen, beskytter mot effekten av globalisering. Bidrar på sikt til ytterligere global liberalisering Inter-regionalt samarbeid forsterker dette

17 Informasjonssamfunnet Den nye økonomien Global Favoriserer immatetrielle ting (ideer, informasjon, nettverk) Skaper sterkt sammenbundne nettverksøkonomier Formidlingsteknologiene gjør at desto mer det er av en ting desto mer verdifullt er det

18 Informasjonssamfunnet forts. Informasjon blir billigere og billigere (ofte gratis) og stadig lettere åfåt tak ki. Forbrukerne forventer gratis eller nesten gratis tjenester Kostnadene ved produksjon er minimale sammenlignet med utviklingskostnadene Globale aktører Bedrifter blir digitale Ny internasjonal arbeidsdeling

19 Det indre marked - fortsatt liberalisering Mer fri flyt innen EU gjennom domstolens fortolkning ytterligere liberalisering (helse) Forskjell mellom store og små land Oppdatering av lovgivning finansielle tjenester, IKT og konkurranse Nye medlemsland l d hva klarer de? Nye metoder soft law gjør et vanskeligere for kommisjonen å tving medlemslandene

20 EØS avtalen: Har den noen fremtid? Ef Erfaringene med deøs Vellykket for norsk næringsliv Klart oss bra utenfor EU Lite kjent i EU og enda mindre i de nye medlemslandene Liten eller ingen innflytelse Deltakelse i andre deler av EUs politikk Kjøpt oss inn der det er mulig Utnyttet EU og nordisk passunion. Dette har klare begrensninger

21 Problemer med EØS Norsk Europautredning erfaringene med EØS Overvåkningsorganet ESA er det troverdig? Ny indre marked regler vilvihadeinnieøs-avtalen? inn i avtalen? Utvidelsen av EØS til nye medlemsland Utvidelse av det indre marked til nye områder Kan vi opprettholde EØS på lengre sikt

22 EUs utvfordringer de neste årene Følgene av eurokrisen ki budsjett reduksjon Lav vekst i vest spesielt med sparepakkene Høyere vekst i mange av landene i øst Få det indre marked til å fungere i de nye medlemslandene Få på plass en mer effektiv styringsstruktur Bli mer demokratisk og populær

23 EUs utfordringer forts. Sterkere interne konflikter (landbruks-, regional- og økonomisk politikk) Naboskapspolitikken Europas grenser (Tyrkia) Krise i velferdsstatene i Europa Global konkurranse og globale selskaper Inter-regionalt samarbeide med - Asia, Afrika og Latin Amerika

24 Konsekvenser for Norge og norsk næringsliv EU er mer viktig for Norge Vi er mindre viktige for dem Utvidet samarbeid innen EU på områder Norge ikke er med Ny EU politikk innen områder der Norge er med, men som Norge ikke kan delta i Norge er utenfor det interregionale samarbeidet mellom EU og resten av verden